Hvordan lyset har vokst i nyere tid

«Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» — Ordspråkene 4: 18.

1. Hvilke kjensgjerninger har vi allerede vært inne på med hensyn til oppfyllelsen av Ordspråkene 4: 18?

DEN bibelske beretning fra 1. Mosebok til og med Åpenbaringen viser at den sti Jehovas tjenere har vandret på, virkelig har vært som et lysskjær som hele tiden vokser. (Ordspråkene 4: 18) På Jesu og hans apostlers tid ble det kastet lys over mange av profetiene om Messias, noe som blir bekreftet av Matteus og de andre evangelieskribentene. Og da Guds ånd ble utgytt på pinsedagen og det gode budskap ble brakt ut til hedningene, ble det kastet ytterligere lys over Guds Ord. — Apostlenes gjerninger 2: 14—36; 10: 34—43; 15: 6—21.

2. a) Hva er årsaken til at et mørke senket seg over dem som hevdet at de var Jesu Kristi etterfølgere? b) Hva har spilt en viktig rolle når det gjelder atskillelsen i høsttiden?

² Men etter apostlenes død senket en periode med mørke seg gradvis over dem som hevdet at de var Jesu Kristi etterfølgere. «Glupske ulver» tok over. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Det gikk slik som Jesus hadde forutsagt i en av sine lignelser. Han sammenlignet himmelriket med «en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin». Så kom en «fiende og sådde ugress blant hveten». Resultatet ble at ugresset dominerte over hveten i dette verdensomfattende, religiøse åkerlandet i mange, mange århundrer. Men når høsttiden kom, skulle det finne sted en atskillelse. Denne høsttiden er nå kommet, for «høsten er en avslutning på en tingenes ordning» (NW). Det er imidlertid gledelig at en «hvete»-klasse av sanne kristne er blitt samlet inn. Kjensgjerningene viser at det stadig voksende lyset på disse kristnes sti, spiller en viktig rolle i forbindelse med deres atskillelse fra det lovløse «ugresset», som vil bli tilintetgjort. — Matteus 13: 24—30, 36—43.a

Lys over Jehova Gud og hans Ord

3, 4. Hvilke kjensgjerninger i forbindelse med Skaperen, Jehova Gud, fikk de første bibelstudenter forståelse av?

³ Omkring 1870 begynte en gruppe oppriktige bibelstudenter å komme sammen for å studere Guds Ord på en fordomsfri måte. I stedet for å la seg lede av kristenhetens trosbekjennelser lot de de inspirerte skrifter være sin veileder. Den visdom, logikk, harmoni og kraft som preger Bibelens budskap, skinte i deres hjerte. Bibelens budskap, som står i sterk kontrast til de populære ateistiske og evolusjonistiske oppfatninger, overbeviste dem om at det virkelig finnes en fornuftutstyrt Skaper. De innså at «virkninger må frembringes av tilstrekkelige årsaker», og at «skapningens uendelighet, dens symmetri, skjønnhet, orden, harmoni og mangfoldighet» vitner om at han er den store Konstruktør.b (Romerne 1: 20) De fikk også en klar forståelse av Skaperens personlighet. De forstod at han har fire viktige, grunnleggende egenskaper, nemlig uendelig visdom, grenseløs makt, fullkommen rettferdighet og uforlignelig kjærlighet. — 5. Mosebok 32: 4; Salme 62: 12; Ordspråkene 2: 6, 7; 1. Johannes 4: 8.

⁴ De lærte dessuten å forstå at Gud er «fra evighet til evighet», og at hans navn er Jehova. (Salme 83: 19, NW; se også King James Version; Salme 90: 2.) De ble klar over at kristenhetens viktigste dogme — treenighetslæren — er både ufornuftig og ubibelsk. Bibelens sannhetslys viste dem at Gud, Jehova, «er én», at Jesus er Guds Sønn (noe han selv bekreftet ved å si at hans Far ’er større enn han’), og at Guds hellige ånd slett ikke er den tredje person i treenigheten, men er ’Guds kraft, som han bruker for å bringe forskjellige resultater’.c — Markus 12: 29; Johannes 14: 28; Apostlenes gjerninger 2: 17, 18.

5. Hvilket standpunkt inntok disse sannhetselskende menneskene til Bibelen?

⁵ Med frimodighet og overbevisning forkynte de at Bibelen er Guds inspirerte Ord, at det i betraktning av Guds egenskaper er rimelig å vente at Skaperen skulle skaffe til veie en guddommelig åpenbaring til veiledning for menneskene. De beskrev Bibelen som «sivilisasjonens og frihetens fakkel». Den er «den eldste bok som finnes; den har overlevd 30 århundrers stormer». De pekte dessuten på at «alle andre bøker til sammen [ikke har] kunnet bringe den sukkende skapning den glede, fred og velsignelse som Bibelen har brakt».d Disse oppriktige menneskene så i bibelskribentenes uselviske, selvoppofrende liv tydelige beviser for at de hadde rette motiver. Det de ble klar over, kan oppsummeres slik: ’Bibelen er en fornuftig og harmonisk fremstilling av årsakene til det onde, den forteller om legemidlet og det endelige resultat, og den tjener til å opprettholde og styrke Jehova Guds tjenere.’

Jesus Kristus og Riket

6. Hvilke sannheter angående Jesus Kristus ble disse bibelskribentene klar over?

⁶ Helt fra begynnelsen forstod disse oppriktige bibelstudentene, som de kalte seg selv, klart og tydelig de grunnleggende sannheter angående Jesus Kristus. Han er Guds «Sønn, den enbårne». Han hadde en førmenneskelig tilværelse. Han gav sitt liv som en «løsepenge for alle». Han ble oppreist som en ånd og steg opp til himmelen som en ånd, og han skulle komme igjen som en ånd — som den usynlige messianske konge i Guds rike. Et emne som er av stor betydning, er det som har med Kristi annet komme å gjøre. Hvorfor, hvordan og når skulle Kristus komme igjen? — Johannes 3: 16; 17: 5; 1. Timoteus 2: 5, 6; 1. Peter 3: 18, EN.

7. Hva åpenbarte det økende lys angående Guds rike og dets velsignelser?

⁷ Lyset, som stadig vokste, gjorde at disse kristne ble klar over betydningen av Jehovas rike som det eneste ’legemiddel’ eller botemiddel mot menneskehetens plager. Dette rike består av Jesus Kristus og hans 144 000, som er løskjøpt fra menneskene, og som skal herske som konger og prester med ham i 1000 år. På grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer oppreiser Kongen alle de gjenløste som befinner seg i gravene, og som har håp om evig liv på en paradisisk jord. Bibelen holder således fram to håp for de mennesker som blir frelst — et himmelsk håp for en ’liten hjord’, som utgjør Rikets arvinger, og liv på jorden for Jesu «andre sauer», som innbefatter ’en stor skare’ som vil få overleve den største «trengsel» i jordens historie, og også alle de millioner som befinner seg i gravene, og som vil komme fram for å glede seg over livet på den paradisiske jord. — Lukas 12: 32; Johannes 5: 28, 29; 10: 16; Åpenbaringen 7: 9, 14; 14: 1, 4; 20: 6.

8. Hvilken forståelse fikk en når det gjaldt menneskesjelen og de dødes tilstand?

⁸ Noe det voksende lys også åpenbarte for disse fordomsfrie bibelstudentene, var at det kristenheten lærer om menneskesjelens natur og de dødes tilstand, er fullstendig galt. De så klart og tydelig at Adam «ble til en levende sjel» da han ble skapt, og at han døde som en sjel da han vendte tilbake til jorden på grunn av sin ulydighet. Han opphørte ganske enkelt å være til. Ja, han vendte tilbake til jorden, som han var tatt av. I dødstilstanden finnes det ingen bevissthet og ingen virksomhet. (1. Mosebok 2: 7, EN; 3: 19; Forkynneren 9: 5, 10) «Syndens lønn er døden», ikke evig pine. Et brennende helvete og en skjærsild eksisterer bare i sinnet til religiøse mennesker som er feilaktig informert. Det er fordi mennesket virkelig slutter å være til når det dør, at det er behov for en oppstandelse, slik at det kan høste gagn av Kristi offer. — Romerne 6: 23.

Kristne forpliktelser

9. Hvilken holdning inntok disse opplyste kristne til hellighet?

⁹ Disse kristne tok også det Bibelen har å si om sann hellighet, alvorlig. En slik hellighet må ikke forveksles med påtatt fromhet eller skinnhellighet. De innså at de måtte leve i samsvar med slike prinsipper som dem som kommer til uttrykk i følgende skriftsted: «Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor [utukt, NTM] eller bryter ekteskapet.» (Hebreerne 13: 4) De forstod at de ikke kunne se gjennom fingrene med eller tolerere slike ting som utukt, ekteskapsbrudd og homoseksualitet blant seg — ting som Bibelen fordømmer. (1. Korinter 6: 9, 10) De kristne må heller ikke bryte loven på noen måte, men «gi keiseren hva keiserens er», og også «Gud hva Guds er». De må være ærlige i alt når de har med andre mennesker å gjøre, og leve i samsvar med den kristne regelen: «Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» — Matteus 22: 21; Lukas 6: 31.

10. Hvilken sannhet ble disse kristne klar over med hensyn til det kristne oppdrag?

¹⁰ Disse bibelstudentene var tydeligvis først og fremst opptatt av å framelske en kristen personlighet. De innså også nødvendigheten av å bære vitnesbyrd om Gud og Jesus. De forstod at enhver kristen, som har fått sannhetens lys, er forpliktet til å la dette lyset skinne for andre. De forstod hvor nødvendig det er å være en tjener for Gud og la sitt lys skinne både ved sin gode, kristne oppførsel og ved det en sier med sin munn. (Matteus 5: 14—16) Ja, på et nokså tidlig tidspunkt lød faktisk følgende kunngjøring: «Vi etterlyser 1000 forkynnere.» Det ble rettet en spesiell appell til dem som ikke hadde familieforpliktelser, og som kunne bruke halvdelen eller mer av sin tid til å spre det gode budskap ved hjelp av det trykte ord.

11. Hvilke skritt måtte en ta for å bli en kristen Ordets tjener, og hvorfor tok en avstand fra en inndeling i presteskap og lekfolk?

¹¹ Enhver som ønsker å bli en kristen Ordets tjener, må være overbevist om at Bibelen er Guds Ord, angre, bli omvendt og vise tro på Gud og på Jesus Kristus som menneskehetens Gjenløser. Han må innvie seg til Gud for å gjøre hans vilje og bli døpt ved å bli fullstendig nedsenket i vann. (Apostlenes gjerninger 3: 19; Matteus 28: 19, 20) Ettersom disse kristne alle var Ordets tjenere, tok de avstand fra skillet mellom presteskap og lekfolk. Ut fra sitt studium av Guds Ord innså de imidlertid at det var nødvendig å utnevne kvalifiserte menn til «eldste» og «diakoner» for at de skulle dekke hver menighets behov. — Filipperne 1: 1; 1. Timoteus 3: 1—10, 12, 13.

12. Hvilken sannhet angående organisasjoner ble disse klar over, og hva kunne de følgelig ikke delta i?

¹² Etter hvert som lyset vokste, ble de mer og mer klar over betydningen av å forkynne Jehovas navn og hans rike som menneskehetens eneste håp. De forstod også at det egentlig bare finnes to organisasjoner i universet, og at enhver tilhører enten Guds organisasjon eller Satans organisasjon, som her på jorden består av handelsvesen, politikk og falsk religion. Guds himmelske organisasjon av lojale åndeskapninger er representert på jorden ved hans organiserte vitner. (Galaterne 4: 26; 2. Korinter 4: 4) De kristne tar følgelig ikke del i politikk og blander seg ikke opp i nasjonenes voldshandlinger. De er ikke engang med på å utføre nasjonalistiske handlinger. Jehova Guds tjenere støtter hans rike og kjemper for det, men ikke med kjødelige våpen. — Matteus 26: 52; Johannes 15: 19; 18: 36; 2. Korinter 10: 4; Jakob 1: 27; 4: 4.

13. Hva var det som fikk disse bibelstudentene til å anta navnet «Jehovas vitner», og hvorfor var det så passende?

¹³ Med tiden ble disse trofaste tjenere for Jehova klar over at opphøyelsen av Jehovas navn er det store stridsspørsmål hele menneskeheten er stilt overfor, og at det er langt viktigere enn menneskenes frelse. Dette var virkelig et kraftig lys. Aldri hadde noe de tidligere hadde forstått, framstått så klart. Denne tydelige sannhet gjorde skillet mellom den sanne og den falske kristendom enda mer åpenbart. Når disse kristne først var blitt klar over denne vektige sannhet, tok det ikke lang tid før de innså at betegnelsen bibelstudenter ikke skilte dem tydelig nok ut, selv om det ikke var en feilaktig betegnelse. For det første var deres viktigste oppdrag og hensikt i livet ikke bare å studere Bibelen, men også å være vitner for Jehova. Navnet bibelstudenter skilte dem heller ikke ut fra alle de millioner som hevdet at de studerte Bibelen, men som ikke desto mindre bekjente seg til en falsk tro. Ved Guds hellige ånds opplysende kraft forstod de derfor at den betegnelse som ville være passende på dem, og som ville skille dem ut på rette måte, var den som var å finne i Jesaja 43: 10—12, nemlig «Jehovas vitner». I 1931 antok de med glede dette navnet. — Se American Standard Version.

Lys over profetier og lignelser

14. Hvilken forståelse åpenbarte det økte lys angående profetiene om en gjenopprettelse?

¹⁴ Fram til da hadde mange vært av den oppfatning at det at jødene vendte tilbake til sitt hjemland, var en oppfyllelse av Bibelens profetier. Men disse vakre og oppmuntrende profetiene om en gjenopprettelse hadde fått sin første oppfyllelse i det sjette århundre før Kristus, da jødene vendte tilbake fra Babylon, og de får sin større oppfyllelse i vår tid på det åndelige Israel. Vi ser hvordan de blir oppfylt på det åndelige paradis som de som utgjør vår tids «Guds Israel», og deres lojale medarbeidere befinner seg i. — 2. Korinter 12: 3, 4; Galaterne 6: 16.

15, 16. Hvilket lys fikk de over to av Jesu lignelser?

¹⁵ En mer nøyaktig forståelse av Jesu lignelser ble også resultatet. Et bemerkelsesverdig eksempel på dette er lignelsen om sauene og geitene, som vi finner i Matteus 25: 31—46. En hadde lenge trodd at denne lignelsen ville få sin oppfyllelse i løpet av Kristi tusenårige styre. Men så forstod Jehovas vitner at den ganske enkelt ikke kunne få sin anvendelse på den tiden. En av de mange grunnene til det var at Kristi «brødre» ikke ville være på jorden under Kristi tusenårige styre. De ville heller ikke da kunne lide nød eller mangel på grunn av sykdom eller forfølgelse. Denne profetiske lignelsen må derfor få sin oppfyllelse nå, mens Jesus, som sitter på tronen i himmelen, samler nasjonene for å holde dom, og dette blir bekreftet av kjensgjerninger som kan iakttas.

¹⁶ Det ble på lignende måte kastet lys over lignelsen om den rike mann og Lasarus. Det ble klart at den rike mann ikke representerte det jødiske folk som et hele, men de hyklerske, rike religiøse lederne på Jesu tid, som har sin motsvarighet i kristenhetens presteskap i dag. — Lukas 16: 19—31.

17. Hvilken bemerkelsesverdig forståelse fikk de av Åpenbaringsboken?

¹⁷ Det økte lys fikk på lignende måte Jehovas tjenere til å forstå at Åpenbaringsboken får sin storslagne oppfyllelse fra og med begynnelsen på «Herrens dag», det vil si fra og med 1914, og ikke i løpet av hele den kristne menighets historie fra apostlenes tid og fram til nå, slik en en gang trodde. (Åpenbaringen 1: 10) De fikk forståelse av at begynnelsen på «Herrens dag» var blitt avmerket ved en krig i himmelen da Mikael (den regjerende Jesus Kristus) og hans engler kastet Satan og hans engler ut av himmelen. (Åpenbaringen 12: 1—12) Jehovas folk gledet seg i høy grad over å se at deres Rikets gjerning var blitt forutsagt, spesielt i Åpenbaringen, kapitlene 2, 3, 6—11.

Teokratisk orden

18. Hva lærte de med hensyn til teokratisk orden i de kristne menigheter, og hva førte det til?

¹⁸ Det kunne gis mange flere eksempler på hvordan lyset har vokst i nyere tid, men plassen tillater ikke at vi nevner mer enn ett eksempel til. Dette har med den teokratiske lov eller den fremgangsmåte som Gud foreskriver, å gjøre. I slutten av det 19. århundre ble bibelstudentenes menigheter styrt på en demokratisk måte. De ønsket å komme bort fra en autokratisk, hierarkisk ordning. Men i 1938 ble de klar over at denne demokratiske ordningen ikke hadde noen støtte i Bibelen. Den var ikke i samsvar med teokratisk orden, som er et styre fra Gud og nedover, ikke fra mennesker og oppover. (Jesaja 60: 1, 17—19) I nyere tid har således den «tro og kloke tjener»e under den hellige ånds ledelse utnevnt menn i menighetene til å tjene som eldste og menighetstjenere. (Apostlenes gjerninger 20: 28, NW) Disse må ha de bibelske kvalifikasjoner som er nevnt i 1. Timoteus 3: 1—3 og Titus 1: 5—9.

19. Hvorfor var det ikke å vente at de skulle få en fullstendig forståelse på en gang?

¹⁹ Alt det vi her har vært inne på, viser tydelig at Jehovas folks sti har vært og er som et lysskjær som stadig vokser. (Ordspråkene 4: 18) Da de kom ut av det store mørke som omgir «Babylon den store», den falske religions verdensrike, var det ikke å vente at de straks skulle se alt i det rette lys. (Åpenbaringen 17: 5) Den klare, åpenbarte sannhet kunne ha hatt en blindende, ja, til og med forvirrende virkning på dem åndelig sett. Dette kan sammenlignes med en person som kommer fra et fullstendig mørkt rom og ut i sterkt sollys. Det vil ta tid før øynene hans venner seg til det kraftige sollyset de plutselig blir utsatt for.

20. a) Hvilket omfattende område er blitt dekket av det fremadskridende lys? b) Hvilke spørsmål gjenstår?

²⁰ Som vi har sett, dekker det fremadskridende sannhetens lys et stort område. Det innbefatter en bedre forståelse av læresetninger og profetier, kristen oppførsel og de kristnes oppdrag, betydningen av Jesu lignelser og hvordan menighetsorganisasjonen skal være oppbygd, og så videre. Alt dette er klart nok. Men noen spør kanskje: Hvorfor ser det ut som om de sanne kristnes sti ikke alltid går rett framover? Hva er forklaringen på det? Vi vil oppfordre deg til å lese den neste artikkelen, hvor disse spørsmålene vil bli tatt opp.

[Fotnoter]

[Ramme på side 23]

Jehovas tjenere i nyere tid forstod tidlig at:

Jehova er den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus er hans enbårne Sønn.

Den hellige ånd er Guds virksomme kraft.

Sjelen er dødelig, og håpet for de døde ligger i en oppstandelse.

Kristus vil ha 144 000 medarvinger i himmelen, mens resten av den lydige menneskehet vil oppnå evig liv på en paradisisk jord.

Med tiden forstod de også:

At Gud tillot det onde på grunn av det universelle stridsspørsmål.

At profetiene om en gjenopprettelse får sin anvendelse på det åndelige Israel.

At Åpenbaringen får sin oppfyllelse på «Herrens dag».

[Bilde på side 22]

Forståelsen av Jehovas hensikter, slik den er blitt gjort kjent gjennom Vakttårnet, er blitt tydeligere i årenes løp