Bibelens levende billedspråk

KAN du forestille deg hvordan det hadde vært å leve hvis det ikke fantes ord? Ord formidler opplysninger, fanger vår oppmerksomhet, vekker våre følelser og setter fantasien i sving. Ord har påvirket historiens gang.

Alt dette er særlig tilfellet med Bibelen — historiens beste eksempel på hvor virkningsfullt det skrevne ord kan være. Hvorfor er Bibelen så virkningsfull? Fordi den er Guds skrevne Ord, og fordi den fremstiller Guds tanker på en levende måte. Og det skyldes blant annet at den bruker et levende billedspråk.

«Lik et tre»

Den enkleste form for billedspråk er sammenligning. Men selv om den er enkel, er den svært virkningsfull. Vi bruker sammenligninger når vi sier at en mann er «sterk som en bjørn», eller at han er «sta som et esel». Ved hjelp av ordene «som» eller «lik» sammenligner vi to ting som egentlig er helt forskjellige, men som har en bestemt egenskap felles, for eksempel styrke eller stahet.

Bibelen sier for eksempel at en som elsker Guds lov, er lik et tre. På hvilken måte? «Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.» (Salme 1: 3) Et menneske og et tre er riktignok helt forskjellige. Men et tre som er plantet ved en rik vannkilde, er frodig, og det minnet salmisten om den åndelige velstand en lever i hvis en «har sin glede i [Jehovas] lov». — Salme 1: 2.

«Jordens salt»

Metaforene kan minne litt om sammenligningene. De fremhever også en likhet mellom to helt forskjellige ting. Ved sammenligning blir det brukt slike ord som «lik» eller «som», men når det brukes en metafor, er det som om det ene er det andre.

Jesus brukte en metafor da han sa til disiplene: «Dere er jordens salt!» (Matteus 5: 13) Disiplene var naturligvis ikke salt i bokstavelig forstand. Men salt er et bevarende middel, og disiplene kom med et budskap som ville bevare mange mennesker. Ved at Jesus sa: «Dere er jordens salt» (en metafor), understreket han poenget mye bedre enn om han bare hadde sagt: «Dere er lik salt» (en sammenligning).

Bibelen er full at metaforer. Vi har noen flere eksempler i disse ordene av Jesus: «Jeg er døren.» ’Dere er verdens lys! . . . La deres lys skinne.’ — Johannes 10: 7—9, 11; Matteus 5: 14—16.

’Ikke et hår på hodet’

En annen form for billedspråk er hyperbol. En hyperbol er en sterk overdrivelse som ikke er ment å skulle oppfattes bokstavelig. Når en mor sier til barnet sitt: «Jeg har sagt tusen ganger at du ikke skal gjøre det!», bruker hun en hyperbol.

Jesus brukte en hyperbol da han sa: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?» (Matteus 7: 3) Blunker du ikke uvilkårlig når du leser dette? For en kraftfull uttrykksmåte han brukte for å få fram at vi ikke må kritisere andres små feil når vi har så mange store feil selv! Vi har også eksemplet med de fariseerne som ’avsilte myggen, men slukte kamelen’. — Matteus 23: 24.

Husk også på hvilken uforglemmelig måte Jesus beskrev Jehovas omsorg for sine tjenere: «Dere skal ikke miste et hår på hodet.» (Lukas 21: 18) Det er ikke slik å forstå at en kristens hår er hellig på noen måte. Men ved sin hyperbolske uttalelse levnet Jesus ingen tvil om at hans etterfølgere skulle bli beskyttet, selv om de skulle «hates av alle». — Lukas 21: 17.

’Døden hersket som konge’

Personifikasjon er en annen form for billedspråk. Vi bruker det når vi snakker om noe livløst som om det var levende. Bibelen sier for eksempel at ’døden hersket som konge fra Adam til Moses’, at «sorg og sukk må rømme», og at «visdommen roper høyt på gaten». (Romerne 5: 14, NW; Jesaja 35: 10; Ordspråkene 1: 20) I virkeligheten kan ikke døden herske som konge, sorg og sukk rømme eller visdommen rope. Men ved at Bibelen omtaler disse tingene som om de kunne det, maler den levende bilder som en lett kan se for seg, slik at de også blir lettere å huske.

Billedspråk som blir misforstått

Disse og mange andre former for billedspråk gjør Bibelen levende. Men det kan også gjøre det litt vanskelig å forstå den. Hvis en ikke er klar over når det er brukt billedspråk, kan det oppstå misforståelser.

Kan du for eksempel se noe billedspråk i Jesu ord: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå»? (Matteus 24: 35) Det er mange som ikke kan det. De mener at Jesus her antydet at jorden en dag kommer til å bli ødelagt. Men fikk de han snakket til, det inntrykket?

Det er tvilsomt. Ut fra det de hadde lest i de hebraiske skrifter, visste de at jorden skal stå i all evighet. (Salme 104: 5; Forkynneren 1: 4, EN; Jesaja 45: 18) De forstod at Jesus på en levende måte understreket hvor varige hans ord er. Når Jesu ord blir stående lenger enn himmel og jord — og himmel og jord står i all evighet — blir de virkelig stående lenge! Og selv om det umulige skulle skje, at himmel og jord skulle forgå, skulle Jesu ord bli stående. En virkningsfull hyperbol! — Jevnfør Matteus 5: 18.

Se også om du kan finne noe billedspråk i disse ordene: «Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Johannes 14: 26) Enkelte mener at dette betyr at den hellige ånd er en person. Men den blir nevnt sammen med andre upersonlige krefter eller ting så ofte at det ikke kan være tilfellet. (Matteus 3: 11; Efeserne 5: 18; Apostlenes gjerninger 6: 3, 5; 13: 52; 2. Korinter 6: 4—8) Det er tydelig at Jesus brukte den form for billedspråk som vi kaller personifikasjon.

Ja, Bibelens billedspråk er et effektivt virkemiddel for undervisning og motivasjon. Det gjør Guds Ord levende. Det å gjøre bruk av et slikt billedspråk er også et godt eksempel på hvordan en kan undervise på en effektiv måte.