’Streb etter det som tjener til fred’

«La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» — Rom. 14: 19.

 1. a) Hvorfor mener mange at det nå er helt nødvendig å skape fred? b) Hvilke spørsmål må vi stille?

DET er mange i vår tid som søker fred. De mener at fred er en nødvendighet for at menneskeslekten skal kunne overleve. Men har nasjonene og folkene et så sterkt ønske om fred at de er villige til å betale det freden koster? Er menneskene villige til å legge om sin livsførsel, sette seg nye mål og følge nye prinsipper? Det er de neppe, hvis en skal dømme etter de bestrebelser nasjonene gjør seg. Tenk over de faktiske forhold:

 2. a) Hvordan søker verdens nasjoner fred, og hva er resultatet blitt? b) Hvordan mener en fransk vitenskapsmann at en må gå fram for å opprette fred?

² Verdens nasjoner søker fred ved å fremme selviske interesser, ved hjelp av en maktbalanse, pakter og internasjonale allianser. De prøver å manøvrere tingene slik at det ikke blir krig. Med fred mener de i virkeligheten en tilstand av væpnet beredskap. De håper at frykten vil holde stridigheter og voldshandlinger tilbake. En slik fred er flyktig og overfladisk. Den er på ingen måte et resultat av en søken etter virkelig fred. Som den franske vitenskapsmannen Lecomte du Noüy sa: «Den tid har kommet da nasjoner og enkeltpersoner må vite hva de vil. Hvis siviliserte land vil ha fred, må de forstå at de må nærme seg problemet fra grunnen. Det gamle stillaset som tidligere generasjoner har testamentert oss, bryter sammen på alle kanter. Det kan ikke repareres ved provisoriske tiltak, ved hjelp av hyssingstumper, limpotter og pakter som blir høytidelig undertegnet av ærverdige og fornemme herrer. Reparasjoner er dessuten ikke tilstrekkelig. Freden må opprettes ved at menneskene forandres innenfra, og ikke ved utvendige konstruksjoner.»

 3. a) Hva sier profeten Esaias om fredens opprinnelse? b) Hvorfor kan ikke nasjonene hevde at de har høstet en slik fred som Esaias talte om, men hvem kan det, og hvorfor?

³ En fred som er et resultat av en slik forvandlende kraft, kommer imidlertid ikke ved menneskers politiske manipulasjoner, men ved Jehova Guds rettferdighet. Legg merke til hva Jehovas profet Esaias skrev om denne fred 700 år før vår tidsregning. Han sier først at det ikke blir virkelig fred på jorden før «Ånden [Jehovas ånd] blir utøst over oss fra det høye». Han sier så videre: «Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.» (Es. 32: 15—17) Hvilke av verdens nasjoner kan hevde at de først og fremst har tenkt på Guds rettferdighet, når de har rådslått om fred? De har aldri siktet så høyt. De har derfor aldri høstet den fred som Guds profet talte om. Men Guds folk, Guds vitner, har vist at de virkelig er interessert i Guds rettferdighet. Jehova er fredens Gud; fred er en frukt av hans ånd. (2 Kor. 13: 11; Gal. 5: 22) Hans vitner har høstet Guds fred, som overgår all forstand, og den har ’bevart deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus’. (Fil. 4: 7) Det er denne fred alle som elsker rettferdighet, og som ønsker å leve evig, nå må vende oppmerksomheten mot.

Høst gagn av den fred Jehova gir sin organisasjon

 4. Hva kjennetegner Jehovas organisasjon, og hvordan ble denne tilstand forutsagt?

⁴ Jehova har gitt sin organisasjon stor fred, fordi den har holdt seg til rettferdigheten. Denne fred kommer til uttrykk ved den ro og harmoni som rår blant Jehovas vitner. De krangler ikke på grunn av den måten Jehova styrer sin organisasjon på. Denne fredelige tilstand ble forutsagt i Esaias 60: 17: «Jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.» Uten Guds rettferdighet kan det ikke finnes sann eller varig fred.

 5. Hvordan blir freden og enheten i Jehovas organisasjon bevart?

⁵ Når Jehova gir oss klarere innsikt i noe som har med lærespørsmål å gjøre, eller gjør oss oppmerksom på en ny handlemåte som vi må følge, blir det på en ordnet måte sendt ut instrukser gjennom organisasjonens forskjellige avdelingskontorer. Hele organisasjonen begynner så på en harmonisk måte å følge en korrigert kurs, som er mer i samsvar med Jehovas åpenbarte vilje. Korrigeringen blir foretatt på en fredelig måte, uten at det oppstår strid i organisasjonen. På denne måten går organisasjonen framover og får Jehovas gjerning gjort.

6, 7. a) Hva vet vi med hensyn til freden i Jehovas organisasjon? b) Hva er hvert enkelt medlem forpliktet til å gjøre for å bevare freden, og hvordan viste Peter og Johannes det?

⁶ Ut fra Bibelen og vår personlige erfaring vet vi at freden i Jehovas vitners organisasjon ikke bare er teoretisk; den er en realitet; den er et produkt av Guds vilje, en frukt av Guds hellige ånd. Det er ikke en fred som mennesker har fått i stand. Den har kommet fra Gud. Selv om dette er tilfelle, kan en spørre: Hvordan bidrar hver enkelt til å bevare freden i organisasjonen?

⁷ Fred i sinnet er ikke noe en oppnår automatisk, bare fordi en har kommet inn i Jehovas fredelige organisasjon. Hver enkelt må gjøre seg personlige anstrengelser. Som apostelen Peter sa: «Den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage etter den!» (1 Pet. 3: 10, 11) Disse ordene, som Peter kom med under inspirasjon, viser tydelig at vi må ha fred på det personlige plan for å kunne nyte godt av freden i Jehovas organisasjon. Det er ikke nok at det er fred i organisasjonen som et hele. Apostelen Johannes understreker dette når han sier: «Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!» (1 Joh. 3: 18) Ord alene er ikke nok; gjerninger og sannhet må også til.

 8. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv for å finne ut om vi bevarer freden i det daglige liv?

⁸ Streber vi etter det som tjener til fred, i vårt forhold til andre i menigheten? Vi kan avgjøre det ved å spørre oss selv om vår oppførsel eller den måten vi bruker vår tunge på, skaper et spent forhold mellom oss og andre eller forårsaker trette, eller om vi går omkring og bærer nag til noen. Og hvordan er situasjonen i vår egen familie? Er det et unaturlig og spent forhold der? Er det stadig noen som småkjekler der? Finner de forskjellige medlemmene av familien stadig feil ved hverandre? Er det en skarp tone mellom dem? Vi har sannsynligvis alle svakheter på slike punkter fra tid til annen. Vi bør imidlertid være fast besluttet på å følge en fredelig handlemåte. Vi kan uten tvil alle forbedre oss hva dette angår.

 9. Hvilke kjensgjerninger i forbindelse med fred henleder apostelen Paulus og disippelen Jakob vår oppmerksomhet på?

⁹ Det er fred i Jehovas organisasjon, og alle som tilhører den, må arbeide utrettelig for å bevare freden. Apostelen Paulus nevnte dette som et direkte påbud: «La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» (Rom. 14: 19) Freden kan ikke tas for gitt. Den er et vitnesbyrd om at mennesker som er hengitt til Gud, legger guddommelig visdom for dagen. Disippelen Jakob viste dette tydelig da han sa: «Den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig . . . Men rettferdighets frukt sås i fred for dem som holder fred.» (Jak. 3: 17, 18) Også når det gjelder dette, blir oppmerksomheten rettet mot det personlige plan.

Anledninger til å skape fred

10, 11. a) Når blir vår evne til å bevare freden satt på prøve? b) Hvordan gir dagligdagse hendelser oss anledning til å arbeide for å bevare freden?

¹⁰ Det å være virkelig fredsommelig er noe langt mer enn bare å være hyggelig når alt går slik en selv vil eller ønsker. Under slike forhold blir ikke vår evne til å bevare freden satt på prøve. Men hva gjør vi når vi blir utsatt for en eller annen form for press? Streber vi da etter det som tjener til fred? Bevarer vi en fredelig holdning når vi blir satt på prøve?

¹¹ Vanlige forbindelser som vi har med mennesker i og utenfor menigheten, gir oss mange anledninger til å arbeide for å skape fred. Men når vi stadig har kontakt med andre, oppstår det på grunn av vår ufullkommenhet av og til situasjoner som holder på å forstyrre freden. Slike situasjoner er en utfordring til oss. De gir oss anledning til å vise at vi virkelig søker fred. Det er for eksempel mange ting i vår tid som får folk til å begynne å krangle, og som oftest dreier det seg om bagateller. Når du merker at det brygger opp til en trette mellom deg og en annen, hva gjør du da for å avverge den? Hvis vi viser selvkontroll og bevarer freden i slike små, daglige krisesituasjoner, legger vi virkelig et grunnlag for å bevare freden i alvorligere situasjoner. Jesus Kristus sa: «Den som er tro i smått, er også tro i stort.» (Luk. 16: 10) Vi kan ikke avverge en alvorlig trusel mot freden hvis vi gjør det til en vane å krangle om bagateller.

12. Nevn noen situasjoner som kan forstyrre freden.

¹² Hvilke situasjoner er det som kan forstyrre freden i familiekretsen og i menigheten? Når en menighet bygger egen Rikets sal, faller det kanskje noen uvennlige ord fordi noen er uenige om en eller annen detalj i forbindelse med byggingen. Barn føler seg noen ganger provosert når foreldrene leende forteller andre om noe de har gjort, og uten å ville det får dem til å føle seg dumme. En hustru kommer kanskje av og til med vittigheter om sin manns småfeil og svake sider når de er ute sammen, og stiller derved mannen i forlegenhet. Og noe som virkelig skaper et spent forhold, er at ektemannen ikke holder styr på barna eller lar være å komme sin hustru til unnsetning når hun er stresset.

13. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

¹³ Har du opplevd slike eller andre, lignende ting? Hva gjør du for fredens sak? Mener du alltid at det er motpartens feil, når freden blir forstyrret? Venter du alltid på at motparten skal ta det første skritt for å gjenopprette og bevare freden? Hvis vi kan mestre slike små, daglige situasjoner, vil det være lettere for oss å leve et fredelig liv og utføre et gledebringende arbeid innenfor Jehovas organisasjon.

14, 15. a) Hva må vi ha for å kunne bevare freden? b) Hvilket prinsipp framholdt apostelen Johannes i denne forbindelse, og hvordan understreker Jesus betydningen av at det er fred mellom oss og våre brødre?

¹⁴ Husk at fred er et resultat av guddommelig visdom, og det å ha guddommelig visdom vil si å leve i samsvar med Guds prinsipper og øve rettferdighet. Det er derfor tydelig at det å legge sann, kristen fred for dagen ikke bare er å være elskverdig og imøtekommende på de rette tidspunkter og opptre diplomatisk for å unngå problemer. Nei, den fred Jehova gir, gjenspeiler noe som stikker langt dypere enn som så.

¹⁵ Dette prinsippet blir understreket i 1 Johannes 4: 20, 21, hvor det står: «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror.» Hovedprinsippet her er: Hvis vi ønsker å stå i et fredelig forhold til Gud, må vi stå i et fredelig forhold til våre medmennesker. Jesus viste dette tydelig da han sa i Bergprekenen: «Derfor, når du bærer ditt offer fram til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær ditt offer fram!» (Matt. 5: 23, 24) Med andre ord: Hvorvidt Jehova skal godta vår tilbedelse, avhenger av hvorvidt det er fred mellom oss og vår bror.

16. a) Hvorfor er det ikke alltid lett å strebe etter det som tjener til fred? b) Hvordan viste Jesus at han var en fredsstifter?

¹⁶ Det er imidlertid ikke alltid lett å strebe etter det som tjener til fred; noen ganger kan det være svært vanskelig. Ofte er det et spørsmål om hvem som bør ta det første skritt, og hvordan. Jesus sa: «Derfor, når du bærer ditt offer fram til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg,» må du ta det første skritt for å få i stand en forsoning. Paulus uttalte seg også om dette. Han sa: «Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse! For Kristus levde heller ikke seg selv til behag.» (Rom. 15: 1—3) Det er derfor den som er åndelig sterk, som bør ta initiativet. Hvem var det som tok det første skritt for å gjenopprette freden da Peter viste seg svak og fornektet Kristus? Det var Kristus, og for en vennlig måte han gjorde det på! (Joh. 21: 15—17) Da Tomas tvilte, behaget Kristus Tomas, ikke seg selv, ved å gå bort til ham og hjelpe ham til å gjenvinne troen, noe som førte til at Tomas igjen kom i et fredelig forhold til Kristus. (Joh. 20: 21 29) For et godt eksempel Kristus satte for oss alle! Dette var kjærlighet i praksis. — Luk. 22: 24—27.

17. Hvor iherdig bør en være når det gjelder å skape fred?

¹⁷ Hvor iherdig bør en være i sine forsøk på å gjenopprette et fredelig forhold til sin bror? Paulus sier: «Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!» (Rom. 12: 18) Han sier også: «La oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» (Gal. 6: 9, 10) Men hvis vår bror ikke vil ta imot vår kjærlighet og godta våre oppriktige bestrebelser for å skape fred, må han selv bære ansvaret for det

Et fredelig forhold til Jehova må være drivkraften

18. På hvilken grunnvoll må vi bygge et fredelig forhold til andre?

¹⁸ Det bør være vårt ønske om å stå i et fredelig forhold til Jehova som driver oss til å bygge opp et fredelig forhold til andre mennesker. Hva vil vi kunne oppnå med våre bestrebelser hvis ikke vi har den grunnvoll som et fredelig forhold til Jehova utgjør, å bygge på? Ingenting. Hvis vi oppdager at vi har vanskelig for å komme overens med andre, at vi alltid har noe å utsette på både den ene og den andre, at vi stadig har små sammenstøt med andre og er utilnærmelige, bør vi begynne å lete etter løsningen på problemet i vårt forhold til Jehova. Bjelken som vekker anstøt, kan være i vårt eget øye, mens splinten er i vår brors øye. — Matt. 7: 1—5.

19. Hva bør vi alle huske, og hvordan understreker apostelen dette?

¹⁹ Vi har alle vår individuelle personlighet, som er preget av vår ufullkommenhet. Men trass i våre ulikheter og særpreg elsker vi Jehova og hans rettferdighet, og det er det som teller! Paulus skrev: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig om noen har grunn til klagemål mot en annen. Som Jehova villig har tilgitt dere, må også dere tilgi. Og la Kristi fred råde i deres hjerte, for dere ble i virkeligheten kalt til den i ett legeme.» (Kol. 3: 13, 15, NW) Paulus innrømmet her at det kan oppstå situasjoner som gir grunn til klagemål. Men i motsetning til menneskeheten i sin alminnelighet er vi blitt forlikt med Gud. Han har villig tilgitt oss. I og med vår innvielse og dåp har Jehova gitt oss en god samvittighet og en fredelig start. Når den rettferdige Gud kan være så villig til å tilgi og glemme, hvorfor skulle ikke da vi være det i enda større utstrekning overfor hverandre?

20. Hva er nøkkelen til et fredelig forhold til våre brødre?

²⁰ Nøkkelen til et fredelig forhold til våre brødre er den fred med Jehova som vi har gjennom Kristus, for den gjør det mulig for oss å ha kontroll over våre tilbøyeligheter og følelser, slik at også vi kan tilgi og glemme. Da vil vi ikke gå omkring og bære nag i vårt hjerte på grunn av et eller annet som vi ikke kan glemme, og innta en kjølig holdning til en bror som vi mener har handlet urett. Hvis vi bevarer vår fred med Gud, vil vi ikke la oss provosere. Vi vil heller ikke gjengjelde ondt med ondt eller uten å si noe reise en mur i vårt sinn mellom oss selv og vår bror.

Vær ydmyk og dra ikke andres motiver i tvil

21. Hvorfor er det så viktig å være ydmyk når en streber etter det som tjener til fred?

²¹ Som oftest er det i forbindelse med småting uoverensstemmelser oppstår og gradvis antar større dimensjoner. La oss illustrere dette: Har du noen gang ment at din oppfatning av hvordan noe burde gjøres, var bedre enn din venns oppfatning, og er du blitt opphisset når du har prøvd å bevise det? Hvorfor var du så fast besluttet på å gjennomtvinge det du foretrakk, at freden kom i fare? Bibelen sier at vi ikke må tenke høyere om oss selv enn vi bør tenke, ’men tenke slik at vi har et sunt sinn’. (Rom. 12: 3, NW) Hvis vi er mennesker som prøver å få Jehovas gjerning gjort, må vi huske at det som oftest er flere tilfredsstillende måter å gjøre et arbeid på. Når et teokratisk arbeid skal utføres, er en fredelig ånd hos dem som deltar i det, av større betydning enn graden av effektivitet.

22. Hvordan kan vi komme til å dra andres motiver i tvil, og hvorfor er det farlig å gjøre det?

²² Vi kan være tilbøyelige til å dra andres motiver i tvil bare fordi de ikke reagerer på den måten vi synes de burde. Det kan for eksempel være at en bror ikke hilste på oss i Rikets sal en gang vi syntes han burde ha gjort det. Vi hilste på ham, men han svarte ikke. Begynner vi å gruble over dette? Føler vi oss litt såret? Begynner vi å tro at han sikkert har noe imot oss eller ikke liker oss? Tillater vi at det får danne seg en mur av reserverthet og kulde? Hvis vi ikke vokter våre egne motiver, kan vi komme til å avsi en dom over vår bror i all stillhet, nesten ubevisst, og begynne å tvile på at han virkelig er en kristen. Det ville være å dra hans motiv i tvil. Det er sant at din brors handlinger er ufullkomne, men ville du like at dine motiver ble vurdert ut fra dine ufullkomne handlinger? Med andre ord: Prøv å unnskylde din brors handling i stedet for å finne feil ved ham. Unngå derved å utvikle en dømmesyk ånd. — Matt. 7: 1, 2.

Jag etter fred ved å bevare Jehovas syn på livet

23. Hvorfor er det viktig å gi akt på det råd som blir gitt i Hebreerne 13: 17, når vi jager etter fred?

²³ Når vi jager etter fred, må vi følge rådet i Hebreerne 13: 17 og lyde og rette oss etter de eldste i menigheten. Vi har kanskje kjent en av de eldste i mange år, og vi har sett alle hans ufullkommenheter og små særegenheter. Men trass i alle hans feil behager det Jehova å bruke ham. Har vi tenkt å dra Jehovas dømmekraft i tvil? Ønsker vi å undergrave organisasjonen ved å legge en dømmesyk ånd for dagen? Hvor mye bedre er det ikke å samarbeide og glede seg over den ordning Jehova har truffet!

24. Hvorfor er det viktig at vi nå gjør det som 2 Korintierne 13: 11 oppfordrer oss til?

²⁴ I den nye ordning vil ikke stridsspørsmål få lov til å forstyrre freden. Hvorfor skulle vi da la slike spørsmål få gjøre det nå? Hva sier 2 Korintierne 13: 11? «Brødre, gled eder [nå], bli fullkomne [la dere bli korrigert, NW] [nå], la eder formane [nå], ha ett sinn [nå], hold fred med hverandre [nå], så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder.» Hvis vi følger dette gode rådet nå, vil vår tilbedelse være ren og antagelig for Gud.

25. Hvilket syn, som Jehova har, vil hjelpe oss til å bevare et fredelig forhold til våre brødre?

²⁵ Efeserne 4: 32 hjelper oss til å bevare Jehovas syn på livet. Det sies der: «Vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus!» Hvordan kan du bære nag til en bror som Jehova har vist kjærlighet? I en spent situasjon må du huske at enhver sak har to sider, og at også din ufullkommenhet i noen grad er en medvirkende årsak til situasjonen. For at et tau skal være stramt, må det stå noen og dra i begge ender. Din bror ønsker å leve like mye som du gjør. Du trenger hans støtte like mye som han trenger din.

26. Hva bør vi huske, og hva må vi gjøre for å stå i et fredelig forhold til vår Gud og til våre brødre?

²⁶ Husk de store og viktige ting når det holder på å oppstå en spent situasjon på grunn av småting. Spør deg selv: ’Hvorfor tjener vi Jehova? Hva er vårt mål? Hvilken hensikt har vårt liv?’ Ha alltid disse viktige spørsmålene klart for deg. Vit at Jehova elsker sine tjenere; alle sammen er dyrebare for ham. Gjør veien lettere for din bror; du ønsker jo at han skal gjøre veien lettere for deg. For å oppnå det evige livs belønning må du stå i et fredelig forhold til livets Kilde, Jehova. Men dette fredelige forhold vil du bare kunne oppnå hvis du står i et fredelig forhold til din bror. Streb derfor i alle ting etter det som tjener til fred, noe som vil være til ære for Jehova og bringe deg evig lykke.

[Bilde på side 444]

Gyter du olje på ilden når du ser at det brygger opp til en trette? Eller søker du fred ved å vise selvkontroll?