Guds rike og Kristi forklarelse

Hvorfor fant forklarelsens mirakel sted? Hvilken betydning har det for oss som lever i dag?

MENNESKENE har forsøkt mange forskjellige slags regjeringer. Noen av disse regjeringene har forsøkt å fremme interesser som er til beste for menneskene, men hvis vi betrakter dem på en upartisk måte, må vi innrømme at alle former for menneskelige regjeringer har sine mangler. Menneskene kan imidlertid fatte mot, for Skaperen, Jehova Gud, har en rettferdig regjering i beredskap for menneskeheten. Denne regjering er det rike som de kristne har bedt om i omkring 1900 år. — Matt. 6: 10.

Da Jesus Kristus, Guds Sønn, var på jorden, begynte han sin tjenestegjerning med å forkynne: «Himlenes rike er kommet nær!» Etter å ha lært opp sine disipler i en tid sendte han dem ut med det samme budskapet, og senere sendte han ut 70 evangelister for at de også skulle forkynne det samme. Jesus gjorde i virkeligheten denne regjering eller dette rike til temaet for sin tjenestegjerning. — Matt. 4: 17; 10: 7; 13: 24; Luk. 10: 9.

Jesus redegjorde gjentatte ganger for hvor meget bedre enn de menneskelige regjeringer hans regjering skulle være. Den skulle fjerne all legemlig sykdom, og Jesus, som var salvet til konge, beviste dette ved at han gikk omkring og «helbredet all sykdom og all skrøpelighet blant folket». Da han ved minst to anledninger på mirakuløst vis mettet tusenvis av mennesker med bare noen få brød og fisker, viste han at i hans rike skulle menneskeheten aldri lide matmangel. Han fortalte også om mange andre velsignelser, blant annet at de døde skulle bli oppreist, slik at også de ville få nyte godt av hans styre, noe han viste ved å reise mennesker opp fra de døde. — Matt. 4: 23; 14: 14—20; Joh. 11: 43, 44.

Da Jesus i over to år hadde forkynt om Guds rike og utført mirakler for å vise hvilke velsignelser dette rike skulle bringe, begynte han «å gi sine disipler til kjenne at han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slås i hjel, og oppstå på den tredje dag». Dette var i sannhet uventet. Det var ikke rart at Peter kom med sterke innvendinger. Han og de andre av Jesu disipler så fram til at en jordisk, synlig regjering skulle bli opprettet i nær framtid. — Matt. 16: 21—23; Ap. gj. 1: 6.

I denne forbindelse sa Jesus videre til disiplene: «Sannelig sier jeg eder: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» Det skulle tydeligvis finne sted noe som ville gjøre dem som så det, enda mer forvisset om at det rike som Jesus og de selv hadde forkynt om, var virkelig. Hvordan ble disse ordene oppfylt? — Matt. 16: 28.

Forklarelsen

Jesus tenkte utvilsomt på forklarelsens mirakel som skulle finne sted omkring en uke senere, for både Matteus, Markus og Lukas beretter i detalj er om denne hendelsen like etter at de har gjengitt disse ordene av Jesus. Ja, apostelen Peter antyder det samme i sin omtale av det som skjedde. (2 Pet. 1: 16—19) Matteus’ beretning om dette lyder:

«Seks dager deretter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides opp på et høyt fjell. Og han ble forklareta for deres øyne, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Mens han ennå talte; se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og ble meget forferdet. Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp, og frykt ikke! Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.» — Matt. 17: 1—8.

Dette var i sannhet en uvanlig hendelse, men var ikke Jesu tjenestegjering preget av uvanlige hendelser? Dette var ikke noen drøm, noe som framgår av den kjensgjerning at tre menn var vitne til hendelsen. Beretningen om den passer fullstendig inn i den sammenheng den står i, både når vi tenker på det som står i teksten foran og i teksten etter den. De detaljerte trekk ved beretningen stempler den også som sannferdig. Og vi har dessuten den inspirerte beretning om den fra hele tre evangelieskribenter, nemlig Matteus, Markus og Lukas, og apostelen Peter omtaler den også. — Mark. 9: 1—8; Luk. 9: 28—36; 2 Pet. 1: 16—19.

Hvor fant forklarelsen sted? Selv om beretningen ikke navngir stedet, er det sannsynlig at den fant sted på en av Hermons fjellrygger, for Hermon var et høyt fjell i nærheten av det sted hvor Jesus og hans apostler befant seg på den tiden. Det ser også ut til at forklarelsen fant sted om natten, noe som er en fornuftig slutning når en tar i betraktning hva evangelieskribenten Lukas forteller oss: «Peter og de som var med ham, var tunge av søvn.» Han sier også at de kom ned fra fjellet dagen etter. Dette ville gjøre forklarelsen av Kristus mer virkningsfull og minneverdig, for dette skulle være noe virkelig bemerkelsesverdig. — Luk. 9: 32, 37.

Var det virkelig Moses og Elias som var der, slik noen i kristenheten lærer? b Hvordan kunne de ha vært der når Bibelen sier at Jesus Kristus er «den førstefødte blant de døde»? Fortalte ikke Peter jødene at ikke engang den gudfryktige David var blitt oppreist fra de døde, men at «hans grav er iblant oss den dag i dag»? Hvis David fremdeles sov i døden, gjorde også Moses og Elias det. — Åpb. 1: 5; Ap. gj. 2: 29.

Hvordan skal vi da kunne forklare det at Moses og Elias viste seg der på fjellet? Jesus forklarte det ved det han sa til sine tre apostler: «I skal ikke fortelle noen om dette syn før Menneskesønnen er oppstanden fra de døde.» Det at Moses og Elias viste seg, var altså et «syn»! Hva var hensikten med dette synet? — Matt. 17: 9.

Hensikten med forklarelsen

Hensikten med forklarelsen var tydeligvis at de som var vitne til den, skulle bli styrket i troen på at Jesus Kristus virkelig var Guds Sønn, at han var konge i Guds rike, og at dette rike skulle være et herlig rike. Den tjente også til å styrke deres tillit til alt det de hebraiske skrifter hadde fortalt om disse mennene, og til å gjøre det inspirerte profetiske Ord enda sikrere. Som apostelen Peter så treffende uttrykte det:

«For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg. Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter.» — 2 Pet. 1: 16—19.

Jehova Gud hadde kommet med en lignende erklæring da Jesus ble døpt, men denne gangen var det tre vitner til den i stedet for bare ett (døperen Johannes), og de fikk følgende befaling: «Hør ham!» Denne storslagne anledning da Jesus ble forklaret og hans ansikt skinte som solen og hans klær var blendende hvite, så hvite at «ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite», og da Jehova kom med en erklæring om sin Sønn — hans røst må ha vært meget kraftig — styrket uten tvil disse tre apostlenes tro meget. — Mark. 9: 3.

Hvorfor Moses og Elias?

Men hvorfor var det Moses og Elias som ble sett sammen med Jesus? Moses var den største profet som Israel noen gang hadde hatt. Han var også deres befrier, deres lovgiver, deres mellommann for den lovpakt som ble inngått mellom Jehova og Israels folk, deres hærfører (israelittene utkjempet flere slag under hans ledelse) og deres leder i 40 år under ørkenvandringen. Jehova brukte også i stor utstrekning Moses til å gjøre seg et navn overfor Israel, Farao, egypterne og andre. — 2 Mos. 9: 16, 17; 1 Sam. 6: 6.

Ved å la Moses vise seg i et syn sammen med Jesus Kristus henledet Jehova Gud oppmerksomheten på det faktum at når Jesus Kristus hersket i sitt himmelske rike, skulle han tjene i de samme stillinger som Moses hadde hatt, noe Gud også hadde forutsagt gjennom sin profet Moses. Han skulle imidlertid gjøre det i langt større utstrekning og på en enda mer storslagen måte, noe som ble vist ved at Jesus ble forklaret. Gjennom Moses hadde Jehova forutsagt: «En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte, liksom deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham.» Apostelen Peters ord levner ingen tvil om at denne profetien siktet til Jesus Kristus. — 5 Mos. 18: 18; Ap. gj. 3: 20—23.

Det kan også nevnes andre likhetspunkter mellom Moses og den profet som var større enn Moses: De var begge utsatt for livsfare mens de var små, men deres liv ble spart på en enestående måte. Begge fastet i 40 dager ved begynnelsen av den gjerning de utførte som Jehovas spesielle tjenere. Begge møtte sterk motstand fra ledere for falsk religion. Begge ble brukt av Jehova til å mette hans folk på en mirakuløs måte, og begge viste seg med overnaturlig herlighet.

Hvorfor ble så profeten Elias sett i dette synet? For det første utførte Elias et stort arbeid for å gjenopprette den sanne tilbedelse og forsvare Jehovas navn overfor hans folk Israel, akkurat som Jesus Kristus gjorde da han var på jorden, og også skal gjøre ved hjelp av sitt rike. Det arbeid Elias utførte, var dessuten et forbilde på et arbeid som skulle utføres i framtiden, noe profeten Malakias påpeker: «Se, jeg sender eder Elias, profeten, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige; og han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.» — Mal. 4: 5, 6.

Denne profetien fikk sin oppfyllelse på den gjerning som døperen Johannes utførte, noe Jesus påpekte like etter forklarelsen, for som svar på disiplenes spørsmål om hvorfor de skriftlærde sa at Elias først måtte komme, sa Jesus: «Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk; men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hva de ville. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem. Da forsto disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.» — Matt. 17: 10—13.

Ettersom det ved hjelp av døperen Johannes ble utført et arbeid som lignet det arbeid Elias hadde utført, og som besto i å rydde veien for Kristus Jesus, var det rimelig at Elias viste seg sammen med Jesus i dette synet. Den gjerning som døperen Johannes utførte, var imidlertid bare en oppfyllelse i liten målestokk av Malakias’ profeti. Hvordan det? Jo, denne profetien sa at dette arbeidet skulle utføres før «[Jehovas] dag. . . , den store og forferdelige», en dag som kommer med stor hast, og som innbefatter «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. Den kjensgjerning at Elias ble sett i samtale med Jesus etter døperen Johannes’ død, antyder dessuten at det også i framtiden skulle utføres en gjerning som lignet den gjerning Elias hadde utført. Dette betydde at det i tiden før Guds rike ved Kristus Jesus ble opprettet, en hendelse som den gang var framtidig, skulle komme en forløper som var lik Elias, og at det i forbindelse med Guds Sønns rike skulle utføres en gjerning som ville tilsvare den gjerning Elias og hans etterfølger, Elisa, utførte. Kjensgjerningene viser at i de siste 80 år har Jehovas kristne vitner utført et arbeid som består i å gjenopprette den sanne tilbedelse av Jehova og opphøye hans navn. — Matt. 24: 14; Åpb. 16: 14, 16.

Den storslagne forklarelsen av Jesus framstilte hans nærvær i Riket med kongemakt og viste at han skulle utføre en gjerning som var lik både den som Moses og den som Elias hadde utført. Den framhevde på en virkningsfull måte for dem som var vitne til den, det vitnesbyrd som Jesus ved sin forkynnelse og sine mirakler hadde gitt med hensyn til sitt rike og sin kongeverdighet. Forklarelsen fant også sted på nøyaktig det rette tidspunkt, slik at disiplene kunne bli styrket i troen nå like etter at Jesus hadde begynt å fortelle dem at han skulle lide og dø. De hadde jo ventet at Guds rike straks skulle bli opprettet på jorden. Det at Jesus ble forklaret slik at hans ansikt skinte som solen og hans klær ble skinnende hvite, og det at Jehova selv kom med en erklæring om at Jesus var hans elskede Sønn som de skulle høre på, hadde utvilsomt den rette virkning på dem.

Ettersom synet i forbindelse med forklarelsen gjorde Guds profetiske Ord enda sikrere, som apostelen Peter skrev, er det virkelig forstandig å gi akt på dette Ord som på en lampe som skinner i denne verdens mørke. Det som Guds Ord sier om Kristi rikes regjering og de velsignelser som dette rike vil bringe, kommer helt sikkert til å bli til virkelighet. Det er derfor forstandig av deg å ta til deg mer kunnskap om Kongen Kristus og hans rike; å være lydig mot hans rike og å la det komme på førsteplassen i ditt liv. Gi akt på Jesu Kristi oppfordring: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» Da vil ikke menneskelige regjeringers mangler gjøre deg foruroliget, men verdensforholdene, som stadig blir verre, vil gi deg beviser for at Guds rikes styre er nær. — Matt. 6: 33; Luk. 21: 25—28.

[Fotnoter]