Bergprekenen — langvarig vrede kan være dødbringende

ETTER å ha gjort det klart at han var kommet, ikke for å oppheve, men for å oppfylle Guds lov, viste Jesus at det er en forbindelse mellom langvarig vrede og mord. Han sa først: «Dere har hørt at det ble sagt til dem i gammel tid: ’Du skal ikke myrde; men enhver som begår et mord, skal være skyldig for domstolen.’» — Matt. 5: 21, NW.

Ordene «dere har hørt at det ble sagt» kan sikte både til uttalelser i de inspirerte hebraiske skrifter og til lærdommer i den jødiske tradisjonen. (Matt. 5: 21, 27, 33, 38, 43; Joh. 12: 34) De som levde «i gammel tid», det vil si mennesker som levde før Jesu tid, var godt kjent med en lov som foreskrev dødsstraff for mord. En slik lov kan i virkeligheten spores helt tilbake til Noahs tid. — 1 Mos. 9: 5, 6; 2 Mos. 20: 13; 21: 12; 3 Mos. 24: 17.

Å være «skyldig for domstolen» betydde at en ville bli dømt av en av «de lokale domstolene» (gresk, synedria, «mindre sanhedriner») som fantes i hele landet Palestina. (Matt. 10: 17, NW; 5 Mos. 16: 18) Ifølge den jødiske tradisjon var det 23 dommere ved disse domstolene i byer som hadde en befolkning som innbefattet 120 eller flere voksne menn.a Når det ble bevist at noen hadde begått et mord, ble de idømt dødsstraff. På Jesu tid måtte jødiske domstoler imidlertid søke romerske embetsmenn om tillatelse til å eksekvere en dødsdom. — Joh. 18: 31.

Jesus gjorde oppmerksom på at en person i Guds øyne kan fortjene dødsstraff, selv om han i virkeligheten ikke har begått et mord. Han talte med den myndighet han hadde som Guds direkte utsending, da han sa: «Men jeg sier til dere at enhver som fortsetter å være vred på sin bror, skal være skyldig for domstolen.» — Matt. 5: 22a, NW.

«Enhver som fortsetter å være vred på sin bror,» har ifølge Jesus like stor skyld overfor Gud som en som er erklært skyldig i mord. Grunnen til dette er at en som lar vreden ulme i sitt indre, i virkeligheten hater sin neste, og «hver den som hater sin bror, er en manndraper». (1 Joh. 3: 15) En kan med rette bli sint eller indignert i enkelte situasjoner, men en vedvarende vrede mot ens bror eller neste kan være dødbringende for begge. — Mark. 3: 5; Ef. 4: 26; Jak. 1: 19, 20.

«Hver den som tiltaler sin bror med et usigelig nedverdigende ord,» fortsatte Jesus, «skal være skyldig for den høyeste domstol.» (Matt. 5: 22b, NW) «Et usigelig nedverdigende ord» er oversatt fra det greske ordet raca, som kommer fra hebraisk og betyr «tomhjernet», «idiot», «tosk», «dumskalle». Hvordan ser Gud på en person som ikke bare nærer morderisk hat og sinne i sitt hjerte, men som lar det få fritt løp i foraktelig tale?

Ifølge Jesus har en slik person like stor skyld som en som var dømt til døden av jødenes «høyeste domstol». «Den høyeste domstol» var hovedsanhedrinet i Jerusalem, som besto av «overprestene [de som førte tilsyn med prestenes oppgaver i templet] . . . de eldste og de skriftlærde». (Mark. 15: 1, NTN) Dette rådet, som sies å ha bestått av 71 dommere, tok bare hånd om eksepsjonelt alvorlige eller kompliserte saker og behandlet ankesaker fra lavere domstoler.b

Jesus gikk så et skritt videre, idet han sa: «Den som sier: ’Du foraktelige dåre!’ skal være skyldig til det brennende Gehenna.» (Matt. 5: 22c, NW) Det greske ordet som her er gjengitt med «du foraktelige dåre», er mōré. Et lignende hebraisk uttrykk (moreh) betyr «opprørsk», «oppsetsig». Mens raca innebærer tanken om intellektuell stupiditet, betegner mōré en som moralsk verdiløs, en frafallen og en opprører mot Gud. I sin bok Hebrew and Talmudical Exercitations påpeker John Lightfoot: «’Raka’ betegner ’tverrhet og en overfladisk livsførsel og måte å være på’, men ’dåre’ fordømmer bittert den åndelige og evige tilstand og dømmer et menneske til den visse tilintetgjørelse.»

Mennesker som fordømte sine medmennesker på en slik måte, ville være «skyldig til det brennende Gehenna». Her sikter Jesus til Hinnoms dal (hebraisk: Gei Hinnom) i nærheten av Jerusalem, som ble en søppelplass, hvor en ild ustanselig brant for å fortære avfall og døde dyreskrotter som ble kastet dit. Ifølge Liddell og Scotts greske ordbok «ble likene etter de verste forbryterne brent» i den dalen. Hvis Gehennas ild ikke fullstendig fortærte disse likene og dyreskrottene, ville ormer og mark som formerte seg der, fullføre prosessen. — Es. 66: 24; Mark. 9: 47, 48.

Jesus benyttet Gehenna som et passende symbol på evig tilintetgjørelse. En person som fordømte et medmenneske som en ’foraktelig dåre’ som fortjente å komme i Gehenna, ønsket egentlig evig ødeleggelse over vedkommende. Fra Guds synspunkt ville derfor en som kom med en slik fordømmelse, utsette seg selv for denne alvorlige dommen. — Jevnfør 5 Mosebok 19: 17—19.

[Fotnoter]