Annen del

 1. Hva var Gehenna på Jesu tid, og hvilken straff ble det brukt som et bilde på?

GEHENNA eller Hinnoms dal er nevnt 12 ganger i de kristne greske skrifter. Da Jesus Kristus var på jorden, var Gehenna et sted med ild, og ettersom det var en dal utenfor Jerusalems murer, var det på jorden. Det ble et symbol på den verste straff en person kunne få. Jesus sa for eksempel i Bergprekenen, i Matteus 5: 22: «Hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes [Gehennas] ild.» Jesus nevner her Gehennas ild som det tredje og verste. Hvorfor? Jo, for den som kalte en annen en dåre og ble dømt til Gehennas ild, ble drept og ble ikke begravd. Hans lik ble brent opp i Gehennas ild, og asken ble aldri samlet og bevart i en urne. Det ble derved billedlig vist at han ikke kom til hades.

 2, 3. Hva viser Matteus 5: 29, 30 angående en synders lik?

² Noen få vers lenger ute i Bergprekenen viser Jesus at synderens lik blir kastet i Gehenna som i et krematorium. I Matteus 5: 29, 30 sier Jesus:

³ «Om ditt høyre øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete [Gehenna]. Og dersom din høyre hånd frister deg, da hogg den av og kast den fra deg [ikke: pin den]! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvete [Gehenna].»

 4. I hvilken betydning brukte Jesus Gehenna her, og hvordan blir det vist?

⁴ Av denne uttalelsen skjønner vi at Jesus brukte det gamle Gehenna, som lå utenfor Jerusalems murer, på en symbolsk måte. Jesus mente ikke at hans etterfølgere skulle rive ut et bokstavelig øye eller bokstavelig talt hogge av sin høyre hånd. Nei, han talte om noe ettertraktet som får oss til å synde med det høyre øyet eller med den høyre hånden. Ettersom øyet og den høyre hånd ble omtalt på en symbolsk måte, må også Gehenna ha blitt omtalt på en symbolsk måte og ikke på en bokstavelig måte.

 5. Hva stiller Jesus det symbolske Gehenna opp som en motsetning til i Matteus 18: 8, 9?

⁵ Legg merke til at Jesus stiller det å bli kastet i Gehenna opp som en motsetning til det å gå inn til livet. Dette viser at det symbolske Gehenna er et sted hvor det ikke er noe liv. I Matteus 18: 8, 9 sa Jesus: «Men om din hånd eller din fot frister deg, da hogg den av og kast den fra deg! det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg [ikke: pin det]! det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes [Gehennas] ild.» Det er i dette Gehenna at «den evige ild» brenner symbolsk talt.

 6, 7. a) Hvilke ødeleggende ting foruten ild fantes i Gehenna utenfor Jerusalem? b) Hvordan påpekte Jesus dette i Markus 9: 43—48?

⁶ Jesus minner oss om at det var ormer eller mark i Gehenna utenfor Jerusalem, ikke i ilden, naturligvis, men i de råtnende organiske stoffer i nærheten av ilden. De var naturligvis ikke meitemarker som kryper i jorden og spiser menneskelegemer som ligger i gravene. De var lik de ormene som kong Herodes Agrippa I ifølge Apostlenes gjerninger 12: 23 døde av: «Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren, og han ble fortært av ormer og oppga ånden.» Jesus brukte det samme greske ordet (skólex) da han sa:

⁷ «Om din hånd frister deg, da hogg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvete [Gehenna] i den uslokkelige ild, . . . Og om din fot frister deg, da hogg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvete [Gehenna], . . . Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! det er bedre at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og kastes i helvete [Gehenna], hvor deres orm [skólex] ikke dør, og ilden ikke slokkes.» — Mark. 9: 43—48; Es. 66: 24.

 8. Hva slags sted var Gehenna, og hva sier M’Clintock og Strongs Cyclopædia om Gehenna?

⁸ Hvis de døde legemene som ble kastet i Gehenna utenfor Jerusalem, ikke havnet i ilden som var tilsatt svovel, ble de likevel fortært. Hvordan? Jo, de ble fortært av mark fra egg som fluer la i det råtnende liket. Gehenna var derfor et sted hvor alt ble fullstendig ødelagt eller fortært, og det var der liket av de mennesker som ble betraktet som uverdige til å bli begravd i en minnegrav, ble kastet. Cyclopædia av M’Clintock og Strong sier på side 764 i bind 3:

Som følge av disse vederstyggelighetene ble dalen gjort uren av Josias (2 Kongebok 23: 10); den ble følgelig byens alminnelige avfallsplass, hvor forbryteres døde legemer, døde dyreskrotter og all slags søppel ble kastet, og hvor de brennbare deler ifølge senere og noe tvilsomme autoriteter ble fortært av ild. Som følge av at kløften var så dyp og trang, og kanskje som følge av at det stadig brant en ild der, og av at det var det stedet hvor en kastet alle slags stoffer som gikk i forråtnelse, og alt som besmittet den hellige by, ble den i senere tider bildet på stedet med evig straff, «hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slokkes»; hvor Talmuds tilhengere anbrakte helvetes munn: «Det er to palmetrær i Hinnoms dal, og mellom dem stiger det opp en røyk . . . og dette er Gehennas dør.»a

Hva det er et bilde på

 9. a) Hva sa Jesus om Gehenna i Matteus 10: 28 og Lukas 12: 4, 5? b) Hva skjer når Gud ødelegger både legeme og sjel?

⁹ De forskjellige autoriteter har altså mange ting å si om Gehenna, men hva sa Jesus Kristus, Guds Sønn, om det? Hva ville det bety for et menneske som av den allmektige Gud ble dømt til det symbolske Gehenna? Jesus besvarte dette spørsmålet klart og tydelig da han sendte sine 12 apostler ut i misjonærarbeidet. Han sa: «Og frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna]!» (Matt. 10: 28) Ved en annen anledning sa Jesus til en skare på tusener av mennesker: «Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer; men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete [Gehenna]! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte.» (Luk. 12: 4, 5) Hva er tilbake når Gud har ødelagt både et menneskes legeme og sjel? Det er en fullstendig ødeleggelse, og ettersom denne ødeleggelsen er evig, er det en ødeleggelse som er en evig straff. Det kommer ikke til å finne sted noen oppstandelse fra en slik ødeleggelse.

10. Hva betyr det at det symbolske Gehennas «ild» er en ’evig ild’?

¹⁰ Jesus brukte således Gehenna som et bilde på fullstendig, evigvarende ødeleggelse, akkurat som ild er noe som ødelegger. Ettersom ødeleggelsen er evig, blir det sagt at det symbolske Gehennas ild er «den evige ild». Dette betyr at dette Gehenna alltid kommer til å eksistere. Det kommer aldri til å gi tilbake dem som er i det. Det kommer aldri til å bli tømt, og det kommer aldri til å bli utslettet i likhet med den adamittiske død og hades. (Åpb. 20: 13) Det symbolske Gehenna kommer figurlig talt alltid til å brenne, og det vil alltid, gjennom alle tider, gjennom hele evigheten kunne brukes til å henrette enhver som gjør opprør mot Gud.

11. Hvorfor er det ikke noen oppstandelse fra det symbolske Gehenna?

¹¹ Ettersom det symbolske Gehenna er et sted med evig ødeleggelse, satte Jesus med rette det å komme til Gehenna opp som en motsetning til det å gå inn til livet. Hvis noen kommer til det symbolske Gehenna, hvor Gud ødelegger både legeme og sjel, hvordan kan han da få en oppstandelse og anledning til å vinne evig liv i Guds himmelske rike eller i det gjenopprettede paradis her på jorden under Guds rike? Det kommer ikke til å finne sted noen oppstandelse fra det symbolske Gehenna.

12, 13. a) Hvor mange kan en ukontrollert tunge sette i brann, og hva kan den besmitte? b) Hva kan den volde i likhet med Gehenna?

¹² På grunn av at det brennende Gehenna er ødeleggende, knytter disippelen Jakob det sammen med den ukontrollerte menneskelige tunge idet han sier: «Også tungen er en ild [i likhet med en liten ild som setter en stor skog i brann]; som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brann, og settes selv i brann av helvete [Gehenna].» — Jak. 3: 6.

¹³ Hele menneskeverdenen, ikke bare en bestemt person, må følgelig være på vakt mot tungen, for hele verden er født i urettferdighet. Ved sin propaganda som går fra tunge til tunge, kan tungen sette hele verdenen av mennesker i brann og tilskynde dem til urettferdighet. Den besmitter ikke bare munnen som den beveger seg i, men hele det menneskelige legeme. Hvis en har et vakkert legeme, men en ukontrollert tunge, ødelegger den derfor det gode inntrykk som det tiltrekkende legemet har gjort. Dette er spesielt tilfelle i Guds øyne, for Jesus sa at etter våre ord skal vi kjennes rettferdig, og etter våre ord skal vi fordømmes. (Matt. 12: 37) I likhet med Gehenna kan tungen volde en ødeleggelse som er uopprettelig.

14. Hva kan tungen forårsake at en blir dømt til når den ’settes i brann av Gehenna’?

¹⁴ Hele ens livsløp kan bli påvirket av de brennende ord som besmitter legemet til den som taler dem, og oppegger det til ødeleggende handlinger. Jakob 3: 8 sier treffende: «Men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift.» Når tungen blir ’satt i brann av Gehenna’, kan den forårsake at Gud dømmer den som bruker den, til det symbolske Gehenna, for den røper en dårlig hjertetilstand. — Se Salme 5: 10; Romerne 3: 13.

«Landet som ingen kommer tilbake fra»

15. a) Hvordan blir det som Gehenna står for, symbolsk framstilt i Åpenbaringen? b) Hvilken virkning hadde ild og svovel fra himmelen på Sodoma og Gomorra?

¹⁵ I Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, forekommer ikke ordet «Gehenna». Det som Gehenna står for, er imidlertid symbolsk framstilt som «ildsjøen som brenner med svovel» eller «sjøen med ild og svovel», «ildsjøen», «sjøen som brenner med ild og svovel». (Åpb. 19: 20; 20: 10, 14, 15; 21: 8) Vi vet hvilken virkning ild og svovel har på brennbare ting. I 1 Mosebok 19: 24 fortelles det at på Abrahams og hans nevø Lots tid «lot [Jehova] det regne svovel og ild — fra [Jehova], fra himmelen — ned over Sodoma og Gomorra». Jesus forteller hvilken virkning dette hadde på Sodoma og Gomorra: «Den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen.» — Luk. 17: 29.

16. a) Hvordan var en sjø forbundet med ild og svovel i tilfellet med Sodoma? b) Hva var den midlertidige virkning og den endelige virkning av ilden og svovelet som regnet ned over folket?

¹⁶ Sodoma lå i nærheten av Dødehavet eller Salthavet. Det er en stor innsjø hvor det ikke finnes noe levende. Dette faktum styrker den tanke at den bokstavelige ilden og det bokstavelige svovelet som regnet ned over byene i dette distriktet, forårsaket en fullstendig død. Akkurat som i Åpenbaringen har vi også her en dødbringende sjø som er forbundet med ild-og svovel. Det kan være at de menneskene som ild og svovel regnet ned over, ble pint så lenge de var ved bevissthet, men den endelige virkning av ilden og svovelet var at de ble ødelagt.b Det er en slik ødeleggelse med forutgående pine det siktes til i Åpenbaringen 14: 10, 11 og i Salme 11: 5, 6 hvor ild og svovel blir omtalt, tydeligvis i en symbolsk betydning.

17. Hva kommer til å regne ned over Gogs hær, og hvilken virkning vil dette ha?

¹⁷ Blant de ødeleggende midler som Gud ifølge Esekiel 38: 22 vil la regne ned over hæren til Gog i Magogs land når den angriper Jehovas gjenreiste folk, er «ild og svovel». Det er nok så at disse midlene kan pine Gogs hær en stund, men de kommer til slutt til å ødelegge den fiendtlige hæren og drepe dem den består av. At den kommer til å gjøre det, blir vist i det neste kapittel, i Esekiel 39: 11—20, som beskriver hvordan de døde legemer fra hæren til Gog i Magogs land blir fjernet helt til det ikke er et eneste bein igjen.

18. Hvordan blir det i Åpenbaringen 20: 14 vist at hades eller sheol er forskjellig fra sjøen med ild og svovel?

¹⁸ Av det foregående er det helt tydelig at hades eller sheol er forskjellig fra Gehenna og «sjøen som brenner med ild og svovel». Hvordan kunne ellers Åpenbaringen 20: 14 si at «døden og dødsriket [hades] ble kastet i ildsjøen»? Dette verset viser også hva «ildsjøen» er, for det sier: «Dette er den annen død: ildsjøen.»

19. a) Gir «den annen død» («ildsjøen») tilbake dem som blir kastet i den? b) Hva er følgelig Gehenna eller sjøen med ild og svovel et symbol på?

¹⁹ Døden som spredte seg fra Adam til alle mennesker ved at de ble født som hans etterkommere, vil følgelig bli tilintetgjort i den «annen død». Døden vil bli ødelagt i den «annen død» og kommer ikke til å bli pint i all evighet. Hades kommer heller ikke til å bli pint i den «annen død», men det vil bli ødelagt for evig i den symbolske «ildsjøen». Denne «ildsjøen» eller den «annen død» gir aldri tilbake «døden og dødsriket [hades]» som blir kastet i den. Gehenna eller sjøen som brenner med ild og svovel, er derfor et bibelsk bilde på evig eller fullstendig ødeleggelse som det ikke er noen oppstandelse fra. Av den grunn kan mennesker som har fått en oppstandelse, og som den nedarvede død og hades har gitt tilbake, senere bli «kastet i ildsjøen» og lide den «annen død» fordi de ikke får sitt navn oppskrevet i livsens bok. — Åpb. 20: 15.

20. a) Hva blir «dyret» og den «falske profet» kastet i, når blir de kastet der, og for hvor lang tid? b) Hva blir billedlig vist ved at de blir kastet dit?

²⁰ Ifølge Åpenbaringen 19: 20 blir det symbolske «dyret» og den falske profet» kastet «i ildsjøen som brenner med svovel», i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Dette vil finne sted like før Djevelen, Satan, og hans demoner blir bundet og kastet i avgrunnen, hvor de skal være under Kristi tusenårige styre. Når de tusen år er til ende, er det symbolske «dyret» og den falske profet» fortsatt i den symbolske «sjøen med ild og svovel», og de blir ikke engang løslatt fra den når Satan og hans demoner blir løslatt fra avgrunnen for å forsøke å forføre menneskeheten. Det symbolske «dyret» og den falske profet» blir aldri løslatt fra dette ødeleggelsens sted, «den annen død», men de er fremdeles der når alle de andre som blir kastet i «ildsjøen», kommer dit. (Åpb. 20: 10, 15) I den kommende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon skal følgelig det symbolske «dyret» og den falske profet» bli ødelagt for bestandig uten noe håp om en oppstandelse.

21. a) Hvor blir Satan Djevelen kastet etter at han har vært løslatt fra avgrunnen en kort stund, og hvordan blir Hebreerne 2: 14 da fullstendig oppfylt? b) Hvordan blir dette stedet med evig straff billedlig framstilt i Matteus 25: 41?

²¹ Når Kristi velsignelsesrike tusenårige styre over den gjenløste menneskehet er til ende, skal Satan og hans demoner bli løslatt fra avgrunnen. Når de ikke lenger er der, vil denne avgrunnen i virkeligheten ikke lenger være til. I den korte tiden de har friheten, forsøker de å forføre så mange av Guds rikes jordiske undersåtter som de kan, for å få dem til å gå ned i ødeleggelsen. Deretter blir de kastet i den «annen død», hvor «dyret» og den falske profet» har vært hele den tiden. (Åpb. 20: 1—3, 7—10) På den måten gjennomfører Jehova Gud sin herlige hensikt ved sin Sønn, Jesus Kristus, som ga sitt liv som et offer, for at han ved sin død kunne gjøre til intet den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen». (Heb. 2: 14, NW) Denne straffen som består i «evig ødeleggelse», blir symbolsk framstilt ved den «evige ild som er beredt Djevelen og hans engler», og som også de geit-lignende mennesker på jorden blir sendt til i Harmageddon ifølge Jesu ord i Matteus 25: 31—33, 41, 46 (NW).

Slike som ikke fortjener en oppstandelse

22, 23. a) Med hvilke ord advarte Jesus de jødiske religiøse ledere, men hvilken virkning hadde det? b) Hvordan viste Stefanus’ ord til rådet i Jerusalem hvorvidt disse dommerne hadde gitt akt på Jesu advarsel?

²² For 1900 år siden da Jesus Kristus var på jorden som et menneske, advarte han jødene i den generasjon som levde da, om faren for at de kunne komme til å lide den evige ødeleggelse som blir symbolsk framstilt ved Gehenna. Han sa til jødenes hyklerske religiøse ledere at de gjorde hedenske mennesker som de omvendte, til et «helvetes [Gehennas] barn, to ganger verre enn I selv er». Han kalte de hyklerske skriftlærde og fariseere slanger og ormeyngel og identifiserte dem derved som barn av Satan Djevelen, den «gamle slange». Deretter spurte han om hvordan de kunne «unnfly helvetes [Gehennas] dom» når de med overlegg fortsatte å motarbeide Guds rike og dets forkynnere. (Matt. 23: 13—15, 29—36) De fortsatte å gjøre sin fars, Djevelens; løgnaktige, morderiske gjerninger. (Joh. 8: 44) Og like før de drepte Stefanus, «en mann full av tro og den Hellige Ånd», sa han til de jødiske dommerne i rettssalen:

²³ «I harde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I. Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulle komme, han som I nå har forrådt og myrdet, I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den!» — Ap. gj. 6: 5; 7: 51—60.

24. a) Hvor kom de jødiske religiøse ledere som ikke angret da de døde, og hvilken mulighet er det for at de kan få en oppstandelse? b) Hvem kom dit sammen med dem ifølge Matteus 15: 12—14?

²⁴ Ingen av disse jødiske religiøse ledere som ikke angret sin handlemåte som besto i å motstå den hellige ånd og motarbeide Guds messianske rike og forfølge Rikets forkynnere, kunne «unnfly helvetes [Gehennas] dom». Ved sin død, uansett når den inntraff, kom de til Gehenna. Av den grunn kommer de ikke til å bli oppreist til liv på jorden under Guds rike. Det kan være at de ble æret med høytidelige begravelsesseremonier, men de kom ikke til hades eller sheol. Gud lot dem bli rammet av «helvetes [Gehennas] dom». De var «blinde veiledere», og de religiøst forblindede jøder og proselytter som fulgte disse hyklerske blinde veilederes handlemåte, kom sammen med dem til Gehenna. Både disse veilederne og de som lot seg lede av dem, falt «begge i grøften», sa Jesus i Matteus 15: 12—14. De kom i den «annen død», og de får ingen oppstandelse fra de døde på grunnlag av Kristi offer. Han døde ikke for dem som kommer til Gehenna. — Matt. 23: 16, 17, 19, 24, 26.

25, 26. a) Hvilket spørsmål oppstår med hensyn til hele den jødiske generasjon som var spredt ut over jorden på den tiden? b) Hvem skulle ifølge Jesu ord i Matteus 12: 39—42 fordømme denne generasjon?

²⁵ Men hvordan forholder det seg med hele den generasjon av jøder som levde i det første århundre og var spredt over hele den bebodde jord som da var kjent? Betydde den omstendighet at de ikke ble kristne med et himmelsk håp, at de alle kom under en jødisk samfunnsansvarlighet som dømte dem til Gehenna da de døde, og stemplet dem som slike som ikke fortjener å få en oppstandelse? For å hjelpe oss til å finne det rette svaret på dette spørsmålet trakk Jesus en sammenligning mellom denne jødiske generasjon og andre og henviste til profeten Jonas og dronningen av Saba. Han sa:

²⁶ «En ond og utro generasjon fortsetter å søke etter et tegn, men intet tegn skal bli gitt den uten profeten Jonas’ tegn. For liksom Jonas var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens indre i tre dager og tre netter. Ninives menn skal stå opp [anastesontai] i dommen [krisis] sammen med denne generasjon og skal fordømme den; for de angret ved det Jonas forkynte, men se! her er noe mer enn Jonas. Sydens dronning skal bli oppreist i dommen sammen med denne generasjon og skal fordømme den; for hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom, men se! her er noe mer enn Salomo.» — Matt. 12: 39—42; NW; Luk. 11: 29—32.

27. Hva må de assyriske ninivittene i harmoni med andre skriftsteder bli for at de kan gjøre dette?

²⁷ For at «Ninives menn» skal kunne stå opp eller komme fram i dommen som vitner, er det nødvendig at de blir oppreist fra de døde. Ninive var den kongelige hovedstad i det gamle Assyria. Vi husker at Esekiel 32: 21, 22 (NW) sier at det er i sheol eller hades «Assyria og hele dets forsamling er. Hans gravsteder er rundt omkring ham». Ettersom hades eller sheol skal gi tilbake de døde i det på dommens dag (Åpb. 20: 11—15), forstår vi at dette betyr at de døde ninivittene kommer til å få en oppstandelse fra sine gravsteder på jorden under Jesu Kristi tusenårige styre.

28. Kommer ninivittene til å fordømme denne generasjon av jøder uten at de får mulighet til å bli oppreist, og hvordan vil de fordømme dem?

²⁸ Når vi undersøker Jesu uttalelse nærmere, legger vi merke til at han sa at Ninives menn skal stå opp i dommen «sammen med denne generasjon», ikke imot denne generasjon. Dette viser at ikke alle jødene i den generasjon som levde på Jesu og hans apostlers tid, ble dømt til å bli rammet av «helvetes [Gehennas] dom» da de døde. Som følge av Guds barmhjertighet kom de til hades eller sheol til tross for at de ikke døde som omvendte kristne. De kommer til å bli oppreist akkurat som assyrerne og ninivittene og stå side om side med dem i dommen foran den ’store hvite trone’. Ved den handlemåte disse ninivittene la for dagen for lang tid siden, på Jonas’ tid i det åttende århundre før Kristus, vil de fordømme disse jødene på Jesu tid. Hvorfor? Jo, fordi de assyriske ninivittene angret da Jehovas profet Jonas forkynte for dem, selv om de ikke ble jødiske proselytter, men jødene angret ikke da Jesus Kristus, som var langt større og mer betydningsfull enn Jonas, forkynte for dem.

29. a) Er det at ninivittene fordømmer jødene, ensbetydende med at de avsier dommen over dem? b) Hvordan vil det bli bevist hvorvidt de kom fram til en ugunstig dommens oppstandelse eller ikke?

²⁹ Ninivittene vil således fordømme jødene av den generasjon for deres vantro og hardhjertethet, men de vil ikke dømme disse jødene til Gehenna. Det er bare den himmelske dommer, Jehova Gud, og hans representant Jesus Kristus som kan gjøre det. Ved sin handlemåte på jorden i løpet av de årene som da er igjen av Kristi tusenårige styre, vil jødene av den generasjon bevise en av to ting. Hva er det? Jo, de vil bevise hvorvidt de fortjener å bli dømt til Gehenna, «ildsjøen», «den annen død», eller å få sitt navn oppskrevet i «livsens bok». De må følgelig bevise hvorvidt de kom fram fra hades eller sheol til en livets oppstandelse eller til en ugunstig dommens oppstandelse. — Joh. 5: 28, 29.

30. a) Hvem foruten ninivittene vil fordømme den jødiske generasjon? b) Hva må dronningen av Saba få for å kunne gjøre det?

³⁰ En lignende fordømmelse av disse jødene på Jesu tid vil komme fra en annen kant enn fra Ninives assyriske menn, nemlig fra «Sydens dronning». Ifølge 1 Kongebok 10: 1—10 og 2 Krønikebok 9: 1—9 var hun dronningen av Saba. Hennes land, Saba eller sabéernes land, lå over 1600 kilometer sør for Jerusalem i det sørvestlige Arabia, muligens i det østlige område av det landet som i dag kalles Jemen. Hennes land eller folk er ikke nevnt i Esekiel, kapitlene 31 og 32, blant de folk hvis døde sies å være i sheol eller hades, men hennes land lå i det området som blir nevnt der. Denne dronningen av syden eller av Saba skal «bli oppreist i dommen sammen med [ikke imot] denne generasjon». Dette betyr at hun må få en oppstandelse, og det er ikke rimelig å tro at hun kommer til å bli den eneste av sitt folk som skal stå opp i dommen foran den ’store hvite trone’ under Kristi tusenårige styre. I likhet med de andre som Esekiel nevnte, er sydens dronning og hennes folk i sheol eller hades, og de kommer derfor til å få en oppstandelse.

31. a) Hvorfor utgjør sydens dronnings oppførsel en fordømmelse av den jødiske generasjon på Jesu tid? b) Hvilken virkning bør dette ha på dem på dommens dag?

³¹ Av dette oppreiste folk er det særlig dronningen som kommer til å fordømme den jødiske generasjon på Jesu tid ved den handlemåte hun fulgte om lag tusen år før Jesu tid. Hun kom hele den lange veien med den tids befordringsmidler for å høre kong Salomos visdom og se hans byggearbeider i Jerusalem, og som følge av det anerkjente hun kong Salomos Gud. Men Jesus Kristus var langt større og mer betydningsfull enn kong Salomo, og likevel ville de fleste av den generasjon som levde på Jesu tid, ikke høre på hans himmelske visdom. På dommens dag under Kristi styre kommer motsetningen mellom dem og sydens dronning ytterligere til å ydmyke dem. Dette bør hjelpe dem til å være lydige mot den større Salomos tusenårige styre.

32. Hvilket spørsmål oppstår i forbindelse med kong Salomo, og hvordan kaster 1 Kongebok 11: 43 og 2 Krønikebok 9: 31 lys over dette spørsmålet?

³² Dronningen av Saba kommer til å bli begunstiget med en oppstandelse fra sheol eller hades, men hvordan forholder det seg med kong Salomo, som hun besøkte? I Hebreerne 11: 32 blir hans far, David, omtalt som en av de godkjente vitner for Jehova i fortiden, men Salomo, som var den viseste kongen i gammel tid, og som skrev tre av Bibelens bøker, er ikke omtalt der. En tid etter at dronningen av Saba hadde besøkt ham, ga han etter for sine mange hundre hustruers og medhustruers innflytelse og antok den dåraktige tilbedelsen av hedenske guder. (1 Kong. 11: 1—8; Neh. 13: 25, 26; Rom. 1: 25) Både 1 Kongebok 11: 43 og 2 Krønikebok 9: 31 sier imidlertid at «så la Salomo seg til hvile hos sine fedre og ble begravd i sin far Davids stad». Ettersom Salomo la seg til å sove i døden hos sine fedre, David innbefattet, betyr det at han er i sheol eller hades og har utsikt til å bli ført ut derfra under den større Salomos rike. — Se til sammenligning 5 Mosebok 31: 16; 2 Samuels-bok. 7: 12; 1 Kongebok 1: 21; 2 Kongebok 20: 21.

[Fotnoter]

«GEHENNA, det greske ordet som blir oversatt med helvete i den vanlige oversettelsen, forekommer 12 ganger. Det er den greske stavemåte av de hebraiske ordene som blir oversatt «Hinnoms da.». Denne dalen ble også kalt Tofet, en avskyelighet, en vederstyggelighet. På dette stedet ble det kastet all slags søppel, døde dyreskrotter og de ubegravde lik av forbrytere som var blitt henrettet. Det ble stadig holdt ved like en ild for å fortære dem. . . . Gehenna, slik det forekommer i det nye testamente, er derfor et bilde på død og fullstendig ødeleggelse, og det betegner ikke på noe sted et sted med evig pine.»

Under HINNOM sier Cyclopædia av M’Clintock og Strong:

«Vi får vite av Josephus at den siste, fryktelige kampen mellom jødene og romerne fant sted her (Krig, VI, 8, 5), og det ser også ut til at det var her de døde legemene ble kastet ut fra byen etter beleiringen (V, 12, 7). . . . De fleste kommentatorer slutter seg til Buxtorf, Lightfoot og andre og hevder at det stadig ble holdt ved like en ild der for å fortære likene av forbrytere, døde dyrekropper og alt annet som var brennbart, men de samlede vitnesbyrd som vanligvis trekkes fram til støtte for denne tanken, ser ut til å være utilstrekkelige. . . .» — Bind 4 (utgaven av 1891), side 266.

Dr. Wilton Krogman, som er professor i fysisk antropologi ved Pennsylvania universitet i Philadelphia i Pennsylvania, har sagt at han iakttok et lik som i et krematorium brant i over åtte timer i en varme på 1000 grader celsius. Det brant under de best mulige forhold hva varme og forbrenning angår, og alt var underlagt kontroll. Men etter den tiden var det knapt et bein som ikke fremdeles var igjen og kunne gjenkjennes som et menneskebein. Det var riktignok brent, men det var ennå ikke blitt til aske eller pulver. Det var først da temperaturen kom opp i over 1600 grader celsius, at han så et bein ble flytende og rant og ble flyktig. — Se Allan W. Eckerts artikkel «Den usikre brennende død» i bladet med tittelen «True The Man’s Magazine» for mai 1964, sidene 33, 105—112.