Gud leder på en kjærlig måte sitt folk mot livet
1. Hva er det som er så spesielt ved den nye verdens samfunn av Jehovas vitner?
OVER en million mennesker her på jorden utgjør i vår tid et folk som det hersker fullstendig enhet blant. De kan samarbeide om en hvilken som helst oppgave, uten at det oppstår stridigheter om hvem som skal ta ledelsen, og uten at det blir nødvendig med et spesielt utvalg som skal sørge for at de forskjellige grupper blant dem blir rettferdig behandlet. Dette er enda mer forbausende i betraktning av at disse menneskene kommer fra 199 forskjellige land, er av forskjellig hudfarge og nasjonalitet og taler forskjellige språk. Når noen av disse reiser til andre land, blir de tatt imot og anerkjent som et medlem av samfunnet. Alle betrakter hverandre som brødre og søstre. Dette samfunnet er den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. — Mark. 10: 29, 30.
2. a) I hvilken henseende er medlemmene av den nye verdens samfunn forskjellige, og i hvilken henseende er de forent? b) På hvilken måte skiller de seg ut fra andre?
2 Det er ikke slik å forstå at alle disse menneskene følger nøyaktig det samme atferdsmønster. De har forskjellige skikker, alt etter hvilket land de bor i. De har sine egne meninger om forskjellige ting, sin personlige smak, sine spesielle hobbyer og sin spesielle måte å søke atspredelser på. Men når en snakker med dem, vil en likevel finne at de taler i samsvar med den formaning apostelen Paulus ga den kristne menighet i Korint: «Jeg formaner eder . . . at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening.» (1 Kor. 1: 10) De er nemlig forent i tilbedelsen av Gud og forståelsen av hans Ord, Bibelen, dens moralnormer og dens lære. De skiller seg ikke ut fra andre ved en spesiell klesdrakt eller oppførsel i likhet med de såkalte beatniks, de som prøver å etterligne berømte personer i underholdningsverdenen, eller de som tilhører forskjellige religiøse ordener. De skiller seg imidlertid ut ved sitt rene språk og ved det de til stadighet taler om, nemlig Bibelen. De skiller seg også ut ved de gjerninger de gjør, i og med at de forkynner det gode budskap om Riket. Deres kjærlighet til Gud og hans Ord skaper enhet og et godt samarbeid blant dem.
3. Hvordan viser Bibelen at Guds folk skulle bli organisert i vår tid, og hvilken forskjell er det mellom Guds organisasjon og andre organisasjoner?
3 Når det er et nært samarbeid mellom en del mennesker, fører det gjerne til at de blir organisert, og Jehovas vitner, den nye verdens samfunn, er organisert. Jehova har lovt å samle sitt folk. (Es. 43: 5—7; 2: 2—4; Sl. 106: 47) Jesus sa at dette skulle finne sted i endens tid. (Matt. 24: 31) Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, er vitnenes ledere, og Bibelen er den bok som inneholder retningslinjene for deres organisasjon. Ordet organisasjon får mange mennesker til å tenke på ensretting og utilbørlig innskrenking av friheten, og de betrakter gjerne en organisasjon som en følelsesløs maskin og tror at den bare arbeider for å fremme sine egne interesser, uten å ta hensyn til de enkelte medlemmer. Slik er det ikke med Jehovas organisasjon.
Hvordan Jehova leder sitt folk
4. a) Hvordan er Jehovas normer, og på grunnlag av hva kan Jehova likevel handle med ufullkomne mennesker? b) Hvordan leder han dem?
4 Jehovas organisasjon er en organisasjon i framgang. For at det skal bli framgang, er det nødvendig med veiledning og undervisning, tillempninger og forandringer. Som den fullkomne Lærer gir Jehova veiledning med kjærlighet og forståelse. Jehovas normer er fullkomne. Det sies om ham: «Hellig, hellig, hellig er [Jehova].» (Es. 6: 3) «Du som er ren av øyne, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue på elendighet!» (Hab. 1: 13) Jehova kan ikke se på det som er ufullkomment, og godta det. Han kan ikke støtte det. Hvordan kan han da legge så stor kjærlighet for dagen overfor mennesker som er syndige og ufullkomne? Han kan gjøre det på grunnlag av det største uttrykk for kjærlighet, den kjærlighet han la for dagen da han ga sin Sønn som et gjenløsningsoffer som skulle dekke over den ufullkommenhet menneskene hadde arvet som følge av sin forfader Adams synd. (1 Joh. 2: 2) På grunnlag av dette offer kan han uten å krenke rettferdigheten vise menneskene barmhjertighet. Han beskriver den måten han leder dem på, med følgende ord: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.» (Es. 40: 11) Han venter ikke at de på det nåværende tidspunkt skal nå opp til målet for fullkommenhet, men det er det som er hans endelige hensikt med dem. Han overvelder dem ikke med sin kunnskap og stiller ikke for store krav til dem, for han vet at de trenger opplæring.
5. Hvordan går medlemmene av Jehovas organisasjon framover i forening, og hvordan viser Jehova at organisasjonen skal komme i en stadig bedre tilstand?
5 Det er ikke bare noen få medlemmer i ledende stillinger som gjør framskritt, nei, alle gir villig akt på den veiledning de får, og fyller sin plass. (1 Kor. 12: 14—26) Alle går framover i forening. Fra tid til annen ser vi at visse forandringer finner sted innen organisasjonen for at den hele tiden skal bli renere og i større utstrekning være i samsvar med Guds skrevne Ord og i stand til å representere ham. Han sier: «I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for stein jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.» På denne måten beskriver han hvordan han sørger for at hans organisasjon kommer i en stadig bedre tilstand. Han er ikke ubarmhjertig og benytter seg ikke av tvang, men leder den i fred og rettferdighet. — Es. 60: 17.
6. På hvilken måte er Jehova som en far for sitt folk?
6 Jehova er på denne måten som en far for sitt folk, og som en far underviser og leder han dem med mildhet. Han venter ikke mer av dem enn de kan klare. Hvilken far ville for eksempel plassere et spebarn foran et stort stykke biff og be det om å spise det? Barnet ville ikke engang forstå hva faren sa. Det ville ikke ha tenner til å tygge kjøttet med, og det ville heller ikke klare å fordøye det. Etter hvert som barnet blir eldre, vil det imidlertid bli i stand til å spise fast føde. Det kan få undervisning og lære å utføre vanskelige oppgaver. Hvis det er lydig, vil det gjøre framskritt. Noen ganger vil det kanskje komme opp i en ny og ukjent situasjon og gjøre feil, men hvis det adlyder den kjærlige tilrettevisning det får, vil det foreta en forandring og fra da av fortsette på rette måte. Slik er det også med Jehovas folk, hans organisasjon. — Heb. 5: 12—14.
Eksempler på Jehovas ledelse
7. Hvordan har Jehovas folk bevist at de ikke er «falske profeter»?
7 Noen har kalt Jehovas vitner for «falske profeter» fordi de en gang har hatt et spesielt syn på enkelte ting og så senere har gitt uttrykk for et nytt syn gjennom sine offisielle publikasjoner. Det kan også være at noen av organisasjonens medlemmer i en tid har fått praktisere visse ting fordi vitnene ikke har hatt kunnskap om hva de burde gjøre, men at vitnene senere ut fra Guds Ord har fått forståelse av hva som er Guds vilje, og har foretatt de nødvendige forandringer. Falske profeter retter ikke på det gale de gjør. Guds folk gjør det. De menneskene som Jehovas vitner besøker, legger også merke til at de utgjør en organisasjon som vokser framover mot modenhet, og at de stadig blir vennligere, kjærligere, mer taktfulle og mer effektive i sin forkynnelse.
8. Hvilken undervisningsmetode benytter Jehovas vitner seg av?
8 Jehovas vitner husker hvordan Gud har hjulpet dem, og de benytter den samme kjærlige, omsorgsfulle undervisningsmetode som sine lærere, Jehova og Jesus Kristus, når de leder hjemmebibelstudier med interesserte mennesker, med dem som er «klar over sitt åndelige behov». (Matt. 5: 3, NW) Disse menneskene må først lære hvem Gud er, hva hans hensikter er, og hvilke foranstaltninger han har truffet til gagn for menneskene gjennom Kristi gjenløsningsoffer og Riket. Deretter må de lære hvilke krav Gud stiller til dem som ønsker å behage ham. De må gjøre framskritt, vokse i åndelig forstand og bringe sitt liv i samsvar med Guds vilje.
9. Hvorfor må det fra tid til annen finne sted visse forandringer hva organisasjonsmessig oppbygning og forståelse av sannheten angår?
9 Selv når de kommer så langt at de innvier seg til Gud, er de bare spebarn i åndelig henseende. Men de må ikke fortsette å være spebarn. De har mye mer å lære — det er langt igjen før de blir fullkomne. Alle, enten de er nye eller har vært tilknyttet organisasjonen i flere år, må foreta visse forandringer etter hvert som de blir i stand til å forstå, «fordøye», dypere sannheter, og de må anvende disse sannhetene og stadig bestrebe seg på å nå en høyere standard hva moral og organisasjon angår. Dette forklarer hvorfor det har funnet sted forandringer med hensyn til tenkemåte, organisasjonsmessig oppbygning og virksomhet innen Guds organisasjon, for dens medlemmer bestreber seg hele tiden på å bli mer lik sin fullkomne Gud. — Matt. 5: 48.
Teokratiske framskritt
10. Hvilken stor forandring inntraff i 1919?
10 Et blikk på Jehovas vitners historie vil vise hvordan organisasjonen stadig har gått framover. I 1918 kom vitnene i en uvirksom tilstand fordi de hadde en uklar forståelse av sin stilling som kristne. Men året etter, 1919, var et merkeår. Det året forsto de at Jesus Kristus hadde fått herskermakt i himmelen, og at deres oppgave nå gikk ut på fryktløst å forkynne et nytt budskap, budskapet om at Kongen var blitt innsatt på tronen. De ble oppvekt og reorganisert. Dette betydde ikke at deres organisasjon nå var fullkommen. De hadde mye å lære. Fra den tid av gjorde de imidlertid raskere framskritt enn tidligere.
11. Hva var det som skjedde i 1932, og som styrket organisasjonen?
11 I 1932 kom en stor forandring. Før den tid hadde de hatt den forståelse at det bibelske ordet «eldste» siktet til en stilling som en person kunne bli valgt til av menigheten. Men i 1932 forsto de at det å være en «eldste» betyr å være i en tilstand av åndelig modenhet, en tilstand som en ikke kan bli valgt til, men som en må vokse til, akkurat som et lite barn må vokse for å bli en mann. En må være en «eldste» eller en moden kristen før en kan bli utnevnt av det styrende organ til å tjene som tilsynsmann. Denne forståelsen bidro i høy grad til å styrke og forene organisasjonen.
12. Hvordan kan det sies at organisasjonen i 1938 ble gjort fullt ut teokratisk i sin oppbygning?
12 I 1938 ble det gjort et annet fint framskritt, idet organisasjonen da ble fullt ut teokratisk i sin oppbygning. Fram til den tid hadde det fremdeles hendt at medlemmer av menighetsutvalget ble valgt til sine stillinger av menigheten. Et studium av den apostoliske styreform i den første kristne menighet viste at det på den tid var et styrende organ som utnevnte brødre som oppfylte de krav som ble stilt i 1 Timoteus 3: 1—13 og Titus 1: 5—9, til å tjene i ansvarsfulle stillinger i menigheten. Organisasjonen kunne nå sies å være teokratisk, ikke demokratisk. Den ble ikke styrt på en politisk måte av klikker i menighetene, men den ble styrt av Jehova Gud og Kristus Jesus gjennom et synlig styrende organ i samsvar med de bibelske retningslinjer.
13. Hvorfor har ikke alle forandringer kommet på en gang?
13 Siden 1938 er det blitt foretatt ytterligere forandringer etter hvert som den teokratiske organisasjonen har fortsatt å vokse framover mot fullkommenhet. Alt dette viser at selv om Jehova har til hensikt å bringe sin organisasjon fram til fullkommenhet, forsøker han ikke å rette på alle ting på en gang. Etter hvert som hans folk har kunnet tåle det og har hatt behov for det, etter hvert som deres hjerter er blitt bløtgjort ved hans kjærlighet, har Jehova på sin milde, kjærlige måte brakt dem i et nærere forhold til ham. — Matt. 19: 8; Mark. 10: 5.
14. Hva har skjedd innen organisasjonen etter den annen verdenskrig, og hvorfor er det ingen fare for tilbakegang?
14 Før 1938 ga ikke Jehova stor økning ved å føre mange nye medlemmer inn i sin organisasjon, for den var på det tidspunkt ikke rede til å ta hånd om dem på rette måte. Organisasjonen måtte først bli brakt helt og fullt i samsvar med Bibelens prinsipper, slik at den kunne bli i stand til å løse alle de problemer som ville oppstå på grunn av alle de diktatoriske styreformer og ensrettingen under den annen verdenskrig. Det er derfor først etter den annen verdenskrig at organisasjonen har hatt en verdensomfattende økning, ja, så stor økning at den en tid ble kalt «verdens hurtigst voksende religionssamfunn». Samtidig som organisasjonen har hatt en slik enorm økning, har den bevart sin renhet og styrke. Den har vokst i teokratisk henseende. Den er en Guds skapning, og den vokser i samsvar med de samme prinsipper for vekst som vi finner i naturen. Akkurat som et tre vokser sakte, men sikkert og til og med kan løfte opp betongblokker som er i veien for det, vokser Jehovas organisasjon, som har fått liv fra Jehova, sakte, men sikkert ved hjelp av hans ånds uimotståelige kraft.
15. Hvordan har Gud hindret sitt folk i å følge en handlemåte som ville være til skade for dem selv eller for andre?
15 Siden Jehova Gud i 1919 utfridde sitt folk fra trelldommen under Babylon den store, den falske religions verdensrike, har han gitt dem større og større lys eller forståelse av ham og hans hensikter, og han har sørget for at de ikke har fulgt en handlemåte som har kunnet være til skade for dem. De ble ført trygt gjennom alle prøvelsene under den annen verdenskrig, og de er blitt styrket til å utholde nasjonenes hat, presteskapets og andre fienders bakvaskelser og den mest omfattende forfølgelse som noen gang har funnet sted. Av og til har de gjort feil fordi de har prøvd å løse visse problemer på sin egen måte, men på grunnlag av deres tro på Kristi gjenløsning har Jehova tilgitt dem. Han har hindret dem i å følge en handlemåte som han ikke har behag i. Han har til enhver tid sørget for at de har fått den kunnskap de trenger. (Matt. 24: 45—47) Ja, han har til og med gitt opplysning om kritiske situasjoner før de har oppstått, slik at de har vært rustet til å møte dem. Han sier: «De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nå forkynner jeg nye ting; før de spirer fram, lar jeg eder høre om dem.» — Es. 42: 9.
16. a) Nevn et eksempel på hvordan Jehova leder sin organisasjon framover til en bedre forståelse av sannheten, samtidig som han forhindrer at den snubler eller synder. b) Hvordan har forståelsen av hvem de «foresatte øvrigheter» er, vært betimelig?
16 Et eksempel på dette har vi i forbindelse med den holdning Jehovas vitner har inntatt til denne verdens myndigheter. Ved å studere den handlemåte som Jesu Kristi apostler fulgte, forsto de at Guds befaling om at de skal forkynne det gode budskap om Riket, må adlydes, uansett hva nasjonene prøver å gjøre for å stanse forkynnelsen. Jehovas vitner har fulgt det eksempel som ble satt av apostlene, som svarte følgende da jødenes høye råd befalte dem å slutte å forkynne: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 27—29) I en spesiell tidsperiode, nemlig fra 1929 til 1962, forsto imidlertid vitnene det slik at det var Jehova Gud og Kristus Jesus apostelen Paulus siktet til da han i Romerne 13: 1 talte om de «foresatte øvrigheter» og sa at de måtte adlydes. Men i 1962 ble det vist at de foresatte øvrigheter som Paulus her taler om, virkelig er denne verdens politiske herskere. Hvilken virkning hadde så denne klarere forståelsen på Guds folk? Jehova hadde forberedt dem på dette. De forsto at de ikke skulle vise de politiske herskere ubetinget lydighet, slik at de forlot det arbeid som Jehova gjennom Kristus hadde befalt dem å utføre, men at det bare var i relativ forstand de skulle være lydige. De hadde alltid respektert herskerne, ettersom de hadde adlydt Jesu ord: «Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud [som den høyeste øvrighet] hva Guds er!», men nå forsto de dette prinsippet bedre enn før. Denne forståelsen førte til at de ble mer likevektige og fikk enda større respekt for verdens herskere, og den tjente som en betimelig formaning og beskyttelse nå i denne vanskelige tiden, da det blir vist så stor mangel på respekt for enhver myndighet, og da revolusjoner og opptøyer hører til dagens orden. — Matt. 22: 21.
Jesu kjærlige måte å undervise på
17. Vis hvordan Jesus benyttet den samme undervisningsmetode som Jehova.
17 Jesus var den største lærer som noensinne har vært her på jorden, og han benyttet den samme undervisningsmetoden som Jehova. Da han begynte å samle sine disipler, fortalte han dem ikke at han skulle dø etter tre og et halvt år. De ville ikke ha vært i stand til å forstå dette da, og de ville heller ikke ha vært sterke nok til å tåle denne harde sannheten. Da han senere fortalte dem det, sa Peter først: «Gud fri deg, Herre! dette må ingenlunde vederfares deg!» (Matt. 16: 22) Jesus refset ham. På dette tidspunkt forsto ikke Peter fullt ut at Jesus skulle gi sitt liv som et offer, men Jesus visste at Peter kunne tåle denne sannheten, og at han snart ville få full forståelse av den. (Joh. 16: 12) En gang sa han noe som sjokkerte noen av disiplene: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.» (Joh. 6: 53) På grunn av dette var det mange som forlot ham. Kom Jesus med denne forbausende uttalelsen før de hadde mulighet for å forstå den? Nei! De som oppriktig hadde lyttet til Jesus, de som hadde vært lydige og hadde fulgt med i det han hadde lært dem, tok ikke anstøt. De ble hos ham. Peter sa: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh. 6: 68) Jesus visste at noen av disiplene bare ville være med ham i gode dager, og at disse ikke hadde en rett hjertetilstand. Tiden var nå inne til at han skulle komme med denne uttalelsen, slik at de kunne vise sitt sanne jeg. Han ønsket å danne en organisasjon som besto av mennesker som ville holde seg til sannheten, også etter at han var borte. — Luk. 22: 28.
Organisasjonsmessige framskritt på apostlenes tid
18, 19. Er slike forandringer noe Jehovas folk bare har erfart i vår tid? Begrunn svaret.
18 Senere, etter at den hellige ånd var blitt utgytt, åpenbarte Jehova heller ikke hele sannheten for sin organisasjon på en gang. Om lag 13 år etter at Peter hadde forkynt for hedningen Kornelius og Gud hadde godtatt denne uomskårne hedningen og hans hus, holdt det styrende organ i Jerusalem et møte for å drøfte spørsmålet om omskjærelse. Guds Ord og ånd viste at det ikke var nødvendig å bli omskåret for å bli godtatt i den kristne menighet. (Ap. gj. 15: 28, 29) Senere oppsto det visse spørsmål blant de kristne i menigheten i Korint som måtte avgjøres av et medlem av det styrende organ, nemlig Paulus. De forsto ikke hvor langt en kristen kunne bruke sin frihet når det gjaldt å spise kjøtt som en gang hadde vært ofret til avguder, og de var ikke klar over i hvilken utstrekning den moralske frihet ble innskrenket av organisasjonen, noe som framgår av et tilfelle av umoral i menigheten. (1 Kor. 8: 1—13; 5: 1—5) De forskjellige brevene i de kristne greske skrifter behandlet i virkeligheten mange slike problemer.
19 Når vi leser Apostlenes gjerninger, ser vi også at sannheten stadig ble klarere. Etter hvert fikk Guds folk forståelse av at når Kristus kom annen gang, skulle han ikke komme til en jordisk trone, men til en himmelsk trone som en mektig, usynlig åndeskapning (1 Pet. 3: 18; Fil. 2: 9, 10; se til sammenligning Apostlenes gjerninger 1: 6), og at det skulle finne sted et frafall etter apostlenes død. (Ap. gj. 20: 29, 30) Det var først omkring år 96, da Johannes fikk Åpenbaringen, at tallet på dem som skulle bli kalt til å herske i himmelen sammen med Kristus, på dem som skulle utgjøre «kvinnens» ætt og Abrahams ætt, ble gjort kjent. — Åpb. 7: 4; 14: 1.
Enhet trass i variasjon
20. Hvordan kan disse forandringene være en prøve for oss?
20 Disse forandringene kan være en prøve for oss. Er vi villige til å ydmyke oss og bli formet for liv av Skaperen, Jehova Gud, eller ønsker vi å legge en egenrådig ånd for dagen og ta avstand fra ham og hans Ord? Det er ikke ensretting i Jehovas organisasjon, men det må være enhet, for mennesket ble ikke skapt til å leve alene. Hvis det skal kunne bli rettferdige forhold på jorden, må menneskene leve i fred i verden.
21. Hvorfor er det nødvendig med samarbeid og enhet i organisasjonen?
21 I ethvert samfunn er det nødvendig med samarbeid, orden og enhet. For at organisasjonen skal kunne utføre et bestemt arbeid og gjøre noe til gagn for alle som tilhører den, må alle dens medlemmer være villige til å bruke de evner og anlegg de har. Gud gjør ikke alle nøyaktig like. De er like bare når det gjelder deres hengivenhet overfor ham, deres kjærlighet, deres forståelse av hans Ord, prinsipper og sannheter og deres tjeneste for ham. Ikke alle har de samme evner. Gud sørger for variasjon. Allerede på et tidlig tidspunkt i menneskenes historie var det tydelig at Gud hadde nedlagt i det første menneskepar evnen til å gi sine etterkommere forskjellige egenskaper og anlegg, slik at de ville kunne utføre forskjellig slags arbeid. I en familie finner vi tre barn som hvert var spesielt dyktig på et bestemt område og foregangsmann for sitt yrke eller sin kunst. Den ene var ekspert på fedrift, den andre var en fremragende musiker, og den tredje var en dyktig verktøymaker. — 1 Mos. 4: 19—22.
22. Mot hva leder Jehova sitt folk?
22 Jehova skaffer sitt folk alle de nødvendige ting etter hvert som han leder dem mot liv i fullkommen lykke i en ny tingenes ordning. Da nybyggerne i Nord-Amerika dro vestover, kunne de etter hvert danne seg et uklart bilde av det som først hadde sett ut som skyer i horisonten, og senere kunne de se fjellenes skarpe konturer. Da de kom enda nærmere, kunne de se trær, steiner og andre detaljer i det vakre landskapet. En kan si at det forholder seg på lignende måte med Guds folk. De vet at det skal komme en ny ordning, en rettferdig tingenes ordning hvor det hverken skal være tårer, sorg eller død. (Åpb. 21: 3, 4) Etter hvert som de kommer nærmere, blir hovedtrekkene klarere. Det blir derfor nødvendig for dem å foreta visse tillempninger, men de er lykkelige over å kunne gjøre det, for de får derved større kunnskap om sin store Gud, Jehova, og bedre forståelse av hans hensikter. De blir i stadig større utstrekning formet i hans lignelse. I hans nye tingenes ordning skal de nå fram til fullkommenhet og få glede seg over livet i all evighet. De vil da bli i stand til å motta enda kraftigere sannheter om ham, deres kjærlige Hyrde og Leder, når han utøser velsignelser over dem gjennom sin Sønns, Jesu Kristi, rike. — Es. 9: 6, 7.