Jerusalem på apostlenes tid

I DET første århundre etter Kristus var Jerusalem allerede en gammel by. Historiske beretninger om byen går tilbake til omkring 1943 f. Kr. At denne byen (som også ble kalt Sion) var en levende by på Jesu Kristi apostlers tid, var ingen tilfeldighet. Den var av vesentlig betydning for at profetiene om Messias skulle bli oppfylt. — Jesaja 28: 16; 52: 7; Sakarja 9: 9.

Selv om byen Jerusalem ligger cirka 800 meter over havet, rager den ikke opp over det omkringliggende kuperte terrenget. Først når en kommer nokså nær, får en et fullstendig overblikk over den.

Fordi Jerusalem ligger på Israels sentrale fjellkjede, har den et behagelig klima. Nettene er kjølige, og gjennomsnittstemperaturen er 17 grader. Stort sett mellom november og april kommer det drøyt 600 millimeter nedbør i Jerusalem.

På apostlenes tid hadde selve byen Jerusalem en utstrekning på omkring 2,5 kvadratkilometer. De bratte dalskråningene i øst, i sør og i vest tjente sammen med murene som en del av byens forsvarssystem. Bare på nordsiden manglet den et naturlig vern, men der var muren bygd ekstra solid.

Templet

Den viktigste bygningen i Jerusalem var templet, som var blitt gjenoppbygd av Herodes den store. Tempelområdet med alle forgårdene omfattet mellom seks og åtte hektar (mellom 60 og 80 mål). En kunne komme inn på dette området gjennom en av åtte eller ti porter. Det var fire eller fem porter på vestsiden, to eller tre på sørsiden, en på østsiden og en på nordsiden. Den porten som var på østsiden, kan ha vært den samme som «Fagerporten», hvor Peter helbredet en mann som hadde vært lam hele sitt liv. — Apostlenes gjerninger 3: 1—10.

Langs kanten rundt tempelområdet var det bueganger eller søyleganger. Den mest imponerende av disse var den kongelige buegang, som gikk langs sørsiden. Den bestod av 162 kjempesøyler med korintiske kapitéler. Det måtte tre mann med utstrakte armer til for å nå rundt en av dem. Søylene var ordnet i fire rader, slik at det var tre midtganger. Oppå søylene hvilte det et tretak. De to ytre buegangene var omkring 15 meter høye, men den midterste buegangen var høyere, for taket gikk opp i et møne på midten. Buegangene på østsiden, nordsiden og vestsiden bestod av to rader av marmorsøyler. Også oppå disse var det et tak. Det var i ly av Salomos buegang, på østsiden, at Jesus og disiplene hans ved forskjellige anledninger gjorde kjent sannheten om Gud. — Johannes 10: 22—24; Apostlenes gjerninger 3: 11; 5: 12.

Området rett innenfor buegangene var hedningenes forgård. Fordi det var lett tilgjengelig gjennom en rekke porter, ble det et gjennomgangsområde. I stedet for å gå rundt tempelområdet gikk folk gjennom hedningenes forgård når de var opptatt med sine daglige gjøremål. Og det var i denne forgården eller i den kongelige buegang at pengevekslere satte opp sine bord, og at andre solgte offerdyr. Men Jesus Kristus godkjente ikke at noen del av tempelområdet ble brukt som gjennomgangsvei eller forretningsområde. Ved to anledninger gjorde han slutt på slik virksomhet. — Matteus 21: 12, 13; Markus 11: 15—17; Johannes 2: 13—16.

Når en kom fra sør og gikk gjennom hedningenes forgård, kom en til en murvegg som hadde enkelte åpninger på forskjellige steder med ulik innbyrdes avstand. Denne muren var cirka en og en halv meter høy. Oppå muren var det noen store steiner med innskrifter på gresk og latin. Disse innskriftene advarte hedninger mot å passere muren og opplyste at det var dødsstraff for å overtre forbudet. Derved utgjorde denne muren et slags gjerde mellom jøder og hedninger. — Jevnfør Efeserne 2: 14.

Den neste forgården, kvinnenes forgård, lå 14 trinn høyere enn hedningenes forgård. Jødiske kvinner kunne gå inn i denne forgården for å tilbe. Her stod tempelkistene, hvor det ble lagt bidrag til helligdommen. — Lukas 21: 1—4, jevnfør NW.

Fra kvinnenes forgård gikk seremonielt rene israelittiske menn inn i israelittenes forgård. Det var 15 store, halvsirkelformede trinn som førte opp til denne forgården. Inntil den ytre muren i denne forgården var det lagerrom.

Den helligste forgården var prestenes forgård, som omsluttet selve tempelhelligdommen. I denne forgården stod det støpte hav og brennofferalteret.

Selve helligdommen lå 12 trinn over prestenes forgård. Inngangsdørene var laget av gull. De var cirka 24 meter høye og omkring sju meter brede. Bygningens forreste del var bredere enn den bakerste delen, for den hadde to sidefløyer som strakte seg omtrent ni meter ut på hver side. Det var bygd rom på sidene av denne bygningen, og det var et rom over både Det hellige og Det aller helligste. Innvendig var Det hellige om lag 17 meter langt og cirka ni meter bredt. Det aller helligste målte omkring ni meter i lengden, i bredden og i høyden. Hele bygningen var bygd av hvit stein, og den var utsmykket med paneler av gull.

Antonia-borgen

Nær tempelområdets nordvestre hjørne lå Antonia-borgen. Den var plassert på en om lag 22 meter høy fjellknaus. Veggene av stein var over 17 meter høye. Det var et tårn i hvert av borgens fire hjørner. Tre av disse var om lag 22 meter høye. Det fjerde tårnet, i det sørøstre hjørnet, strakte seg over 30 meter i høyden. Derfra hadde en utsikt over hele tempelområdet. Det var i Antonia-borgen den romerske garnison var stasjonert.

En gangvei forbandt borgen med tempelområdet. Dette gjorde det mulig for romerske soldater å slå raskt ned på uro som oppstod der. Det forklarer tydeligvis hvordan Claudius Lysias og en gruppe av soldatene hans var i stand til å redde apostelen Paulus fra en opphisset menneskemengde rett «utenfor templet». — Apostlenes gjerninger 21: 30—32, EN.

Enkelte mener at Jesus Kristus stod til doms for Pilatus i en sentral domstol i Antonia-borgen. En helleplass som ligger i dette området, kan ha vært Gabbata, som er omtalt i Johannes 19: 13. Men det er også mulig at en åpen plass foran Herodes’ palass, vest for tempelområdet, var det stedet der Jesus ble dømt.

Betesda-dammen

I nærheten av Saueporten, sannsynligvis nord for tempelområdet, lå Betesda-dammen og dens fem bueganger. Det var der Jesus Kristus helbredet en mann som hadde vært syk i 38 år. (Johannes 5: 2—9) På grunn av arkeologers arbeid fikk en i 1888 beviser for at det har eksistert en slik dam. Arkeologer fant da en dam som var delt i to av en klippe, og som målte cirka 45 x 90 meter. De avdekket også et falmet freskomaleri med en fremstilling av en engel som rører opp vannet. Dessuten fant de rester etter fem søyleganger.

Siloa-dammen

Sør for tempelområdet lå Siloa-dammen, der Jesus Kristus fikk en blind mann til å vaske seg for at han skulle få synet tilbake. (Johannes 9: 6, 7, 11) Gihon-kilden, som har sitt utspring i en naturlig hule i Kedron-dalen, forsynte denne dammen med vann via en tunnel som ble hogd ut i fjellet.

Oljeberget og Getsemane

Langs østsiden av Jerusalem ligger det en kjede av runde kalksteinsfjell. I gammel tid vokste det oljetrær på dette høydedraget, og det ble derfor kjent som Oljeberget. Deler av det ligger mer enn 120 meter over Jerusalems generelle høydenivå. Derfor er det mulig å se hele tempelområdet derfra. — Markus 13: 3.

Et eller annet sted på eller i nærheten av Oljeberget var Getsemane hage. Jesus Kristus kom ofte sammen med sine disipler i denne hagen. (Johannes 18: 1, 2) Det var der Judas Iskariot forrådte Jesus med et kyss påskenatten i år 33 e. Kr. — Matteus 26: 36, 48, 49.

Golgata, graven i hagen og pottemakerens åker

Det stedet der Jesus ble pælfestet, var Golgata eller «Hodeskallen». Dets beliggenhet kan ha vært nord for Antonia-borgen. Drøyt 200 meter nordøst for Damaskusporten ligger en fjellknaus med tydelige hull som gjør at den ligner en hodeskalle. Ikke langt fra denne knausen er det en stor hage, som er avgrenset i nord av en bergvegg. Et gravkammer med en fullført grav er hogd ut av en svær knaus som rager ut fra bergveggen. Dette stedet passer til den beskrivelsen Bibelen gir av det stedet der Jesus ble pælfestet og begravd. (Matteus 27: 57—60; Markus 15: 22—24; Lukas 23: 33; Johannes 19: 38—42) Hvorvidt det virkelig var der det skjedde, kan ikke avgjøres i dag.

Ifølge tradisjonen skal «pottemakerens åker» ha ligget på sørsiden av Hinnom-dalen, like i nærheten av der hvor den møter Kedron-dalen. I dette området er det mange graver. «Pottemakerens åker» var det jordstykket som ble kjøpt for de «tretti sølvpengene» som Judas Iskariot fikk for å forråde Jesus. Den ble kjent som Hakeldama, «Blodåkeren». — Matteus 27: 5—8; Apostlenes gjerninger 1: 18, 19.

Ikke spesielt hellig i dag

I dag er mange av de steder som var knyttet til Jesu og hans apostlers offentlige tjeneste, ikke nøyaktig kjent. Dette er tydeligvis i samsvar med Guds hensikt, for den sanne tilbedelse er ikke avhengig av bestemte geografiske steder. (Johannes 4: 21—24) Det er det budskap som Jesus og apostlene hans forkynte, som er av størst betydning. Dette budskapet har overlevd i form av Bibelen, og det arbeidet som Jesus og apostlene hans påbegynte i det første århundre, har nådd ut over hele jorden.

[Kart på side 30]

(Se den trykte publikasjonen)

JERUSALEM PÅ DEN TID JESUS OG APOSTLENE HANS TJENTE DER

Golgata (?)

Betesda-dammen

Antonia-borgen

Israelittenes forgård

Prestenes forgård

Templet

Kvinnenes forgård

Hedningenes forgård

Bueganger

Herodes’ palass

Siloa-dammen

Getsemane (?)

OLJEBERGET

KEDRON-DALEN

HINNOM-DALEN ELLER GEHENNA

Hakeldama (?)