«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens 41. bok — Markus
Skribent: Markus
Sted skrevet: Roma
Fullført: ca. 60—65 e. Kr.
Omspenner: 29—33 e. Kr.
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
1. Hva vet en om Markus og hans familie?
DA JESUS ble arrestert i Getsemane og apostlene flyktet, var det «en ung mann [som] fulgte ham med et linklede kastet om sitt bare legeme». Da folket forsøkte å gripe ham også, «slapp [han] linkledet og flydde naken bort». Det blir vanligvis antatt at denne mannen var Markus. I Apostlenes gjerninger blir Markus omtalt som «Johannes som kaltes med tilnavnet Markus», og han må ha kommet fra en velstående familie i Jerusalem, for den hadde eget hus og egne tjenere. Hans mor, som het Maria, var også kristen, og den første kristne menighet brukte hennes hjem som møtested. Da Peter ved en anledning ble utfridd av fengslet av en engel, gikk han til dette huset og fant brødrene samlet der. — Mark. 14: 51, 52; Ap. gj. 12: 12, 13.
2, 3. a) Hva var det uten tvil som tilskyndte Markus til å ta opp tjenesten som misjonær? b) Hvilket samkvem hadde han med andre misjonærer, særlig Peter og Paulus?
2 Misjonæren Barnabas, en levitt fra Kypros, var Markus’ søskenbarn. (Ap. gj. 4: 36; Kol. 4: 10) Da Barnabas sammen med Paulus kom til Jerusalem i forbindelse med hjelpearbeidet på grunn av en hungersnød, lærte også Markus Paulus å kjenne. Det at Markus søkte samfunn med menigheten og med disse nidkjære reisende forkynnerne, vakte uten tvil et ønske i ham om å ta opp tjenesten som misjonær. Vi finner således at han reiste sammen med Paulus og Barnabas på deres første misjonsreise og gikk dem til hånde. Av en eller annen grunn skilte han seg imidlertid fra dem i Perge i Pamfylia og vendte tilbake til Jerusalem. Ap. gj. 11: 29, 30; 12: 25; 13: 5, 13) På grunn av dette ville ikke Paulus ta Markus med på den annen misjonsreise, og dette førte til et brudd mellom Paulus og Barnabas. Paulus tok Silas med seg, mens Barnabas tok sitt søskenbarn Markus med seg og seilte sammen med ham av sted til Kypros. — Ap. gj. 15: 36—41.
3 Markus viste seg å være trofast i tjenesten og ble en verdifull hjelp, ikke bare for Barnabas, men senere også for apostlene Peter og Paulus. Da Paulus første gang var fengslet i Roma, omkring år 60 e. Kr., var Markus sammen med ham. (Filem. 1, 24) Deretter finner vi Markus sammen med Peter i Babylon mellom årene 62 og 64 e. Kr. (1 Pet. 5: 13) Antagelig i år 65 er Paulus igjen i fengsel i Roma, og i et brev ber han Timoteus om å ta Markus med seg, «for han er meg nyttig til tjeneste». (2 Tim. 1: 8; 4: 11) Dette er siste gang Markus blir nevnt i den bibelske beretning.
4—6. a) Hvordan kunne Markus få kjennskap til de detaljerte opplysninger som hans evangelium inneholder? b) Hva er det som viser at han var nær knyttet til Peter? c) Nevn eksempler på hvordan Peters særtrekk gjenspeiler seg i evangeliet.
4 En mener at det er denne Markus som har skrevet Markus’ evangelium, som er det korteste av evangeliene. Han var en som samarbeidet med Jesu apostler, og som brukte hele sitt liv i tjenesten for det gode budskap. Men han var ikke en av de 12 apostler og ikke en av Jesu nære følgesvenner. Hvordan fikk han så kjennskap til de detaljerte opplysninger som gjør hans beretning om Jesu tjeneste så levende fra begynnelse til slutt? Ifølge gammel tradisjon som skriver seg fra Papias, Irenaeus, Origenes og Tertullianus, fikk Markus disse opplysningene fra Peter, som han var nær knyttet til. Kalte ikke Peter ham «min sønn»? (1 Pet. 5: 13) Peter var øyenvitne til praktisk talt alt det som Markus skrev om, og Peter kunne derfor ha gjort Markus kjent med mange av de beskrivende detaljer som mangler i de andre evangelier. Markus taler for eksempel om «leiefolkene» som arbeidet for Sebedeus, om en spedalsk som «falt på kne» for Jesus og ba ham om noe, om den demonbesatte mannen som «slo seg selv med steiner», og om at Jesus satt på Oljeberget «rett imot templet» da han kom med sin profeti om verdens ende. — Mark. 1: 20, 40; 5: 5; 13: 3.
5 Peter var en mann med sterke følelser, og han kunne derfor godt forstå Jesu følelser og sinnsbevegelser og beskrive dem for Markus. Dette forklarer hvorfor Markus ofte beretter om hvordan Jesus følte og reagerte, for eksempel at Jesus «så omkring på dem med harme, full av sorg», at han «sukket [sukket dypt, NW]», og at han «sukket [stønnet dypt, NW] i sin ånd». (3: 5; 7: 34; 8: 12) Det er Markus som forteller oss om Jesu følelser overfor den rike unge rådsherren, for han sier at Jesus «fikk ham kjær». (10: 21) Og hvilken varme blir vi ikke fylt av når vi leser om at Jesus ikke bare stilte et lite barn midt iblant dem, men også «tok det i favn», og at han ved en annen anledning «tok dem [barna] i favn»! — 9: 36; 10: 13—16.
6 Noen av Peters særtrekk gjenspeiler seg i Markus’ stil, som er impulsiv, levende, kraftig og beskrivende. Det ser ut som om Markus ikke kan få fortalt det han skal, fort nok. Ordet «straks» forekommer for eksempel om og om igjen og gir beretningen et dramatisk preg.
7. Hva er det som gjør Markus’ evangelium forskjellig fra Matteus’ evangelium?
7 Selv om Markus hadde adgang til Matteus’ evangelium og det bare er sju prosent av hans beretning som de andre evangeliene ikke inneholder, vil det være uriktig å tro at Markus bare laget et sammendrag av Matteus’ evangelium og tilføyde noen få spesielle detaljer. Matteus hadde skildret Jesus som den lovte Messias og Konge, men Markus betrakter nå hans liv og gjerninger fra en annen synsvinkel. Han skildrer Jesus som Guds Sønn som gjør mirakler, og som den seirende Frelser. Markus legger større vekt på Kristi gjerninger enn på hans prekener og lære. Det er bare en liten del av Jesu lignelser og bare én av hans lengre taler som er tatt med i beretningen. Bergprekenen er ikke tatt med i det hele tatt. Det er grunnen til at Markus’ evangelium er kortere enn de andre evangeliene, til tross for at det beretter om like mange av hans gjerninger. Det er minst 19 mirakler som blir spesielt omtalt.
8. Hvilke trekk viser at Markus’ evangelium ble skrevet for romerne?
8 Mens Matteus skrev sitt evangelium for jødene, skrev Markus sitt evangelium hovedsakelig for romerne. Hvordan vet vi det? Moseloven blir bare omtalt når beretningen gjengir samtaler hvor det blir henvist til loven, og Jesu slekttavle er utelatt. Det blir vist at evangeliet om Kristus er av universell betydning. Markus kommer med forklarende opplysninger i forbindelse med jødiske skikker og lærespørsmål som det kan være at ikkejødiske lesere ikke er fortrolig med. (2: 18; 7: 3, 4; 14: 12; 15: 42) Arameiske uttrykk blir oversatt. (3: 17; 5: 41; 7: 11, 34; 14: 36; 15: 22, 34) Han tilføyer forskjellige opplysninger om geografiske navn og om plantelivet i Palestina. (1: 5, 13; 11: 13; 13: 3) Verdien av jødiske mynter blir oppgitt i romerske penger. (12: 42, NW, fotnote, 1950-utgaven) Han benytter flere latinske uttrykk enn de andre evangelieskribentene, for eksempel slike uttrykk som speculator (livvakt), praetorium (borg) og centurion (høvedsmann). — Mark. 6: 27; 15: 16, 39.
9. Hvor og når ble Markus’ evangelium skrevet, og hva er det som bekrefter at det er autentisk?
9 Ettersom Markus hovedsakelig skrev sitt evangelium for romerne, er det meget sannsynlig at han skrev det i Roma. Både gammel tradisjon og bokens innhold gjør det berettiget å trekke den slutning at det ble skrevet i Roma i løpet av første eller andre gangen apostelen Paulus satt fengslet der, det vil si omkring år 60 eller 65. I disse årene var Markus i Roma. Alle de fremste autoriteter fra det annet og tredje århundre bekrefter at evangeliet ble skrevet av Markus. Det var i sirkulasjon blant kristne allerede i midten av det annet århundre. Det at Markus’ evangelium er tatt med i de eldste fortegnelser over de kristne greske skrifter, bekrefter at det er autentisk.
10. Hvordan bør en betrakte de såkalte avslutninger på Markus’ evangelium, og hvorfor?
10 Den lange og den korte avslutning som undertiden blir føyd til etter kapittel 16, vers 8, må imidlertid ikke betraktes som autentiske. Begge disse avslutningene mangler i de fleste av de eldste manuskripter, for eksempel Det sinaittiske manuskript og Det vatikanske manuskript nr. 1209. Evsebios og Hieronymus, som begge var lærde menn i det fjerde århundre, er enige om at den autentiske beretning slutter med ordene «de fryktet». De andre avslutningene ble sannsynligvis tilføyd for å bøte på det faktum at evangeliet slutter så brått.
11. a) Hva er det som viser at Markus’ evangelium er nøyaktig, og hvilken makt og myndighet blir understreket? b) Hvordan kan det sies at Markus’ evangelium inneholder et ’godt budskap’ og hvilken tidsperiode omspenner det?
11 At Markus’ beretning er nøyaktig, framgår av den kjensgjerning at hans evangelium ikke bare er i full overensstemmelse med de andre evangeliene, men også med hele Bibelen for øvrig, fra 1 Mosebok til åpenbaringen. Gang på gang blir det dessuten vist at Jesus var en mann som ikke bare talte med myndighet, men som også hadde makt over naturkreftene, over Satan og de onde ånder, over sykdom og skrøpelighet, ja, selv over døden. Markus innleder derfor sin beretning med de megetsigende ordene: «Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium [det gode budskap om Jesus Kristus, NW»] Hans komme og virksomhet betydde et ’godt budskap’, og en undersøkelse av Markus’ evangelium vil derfor være til stor nytte for oss alle. De begivenheter som Markus beretter om, omspenner tidsperioden fra våren 29 til våren 33.
INNHOLDET AV MARKUS’ EVANGELIUM
12. Hva berettes det om i de 13 første versene i Markus’ evangelium?
12 Jesus blir døpt og fristet (1: 1—13). Markus begynner det gode budskap med å vise hvem døperen Johannes er. Han er det forutsagte bud, utsendt for å forkynne: «Rydd Herrens [Jehovas, NW] vei, gjør hans stier jevne!» Døperen sier om ham som snart skal komme: ’Han er sterkere enn jeg.’ Ja, han skal døpe, ikke med vann, men med hellig ånd. Jesus kommer nå fra Nasaret i Galilea, og Johannes døper ham. Ånden kommer ned over Jesus som en due, og en røst fra himmelen sier: «Du er min Sønn, den elskede; i deg har jeg velbehag.» (1: 3, 7, 11) Jesus blir fristet av Satan i ørkenen, og engler tjener ham. Alle disse dramatiske begivenhetene er det berettet om i de 13 første versene i Markus’ evangelium.
13. I hvilke henseender viser Jesus på et tidlig tidspunkt den makt han har som «Guds hellige»?
13 Jesus begynner sin virksomhet i Galilea (1: 14—6: 6). Etter at Johannes er blitt kastet i fengsel, drar Jesus til Galilea for å forkynne Guds gode budskap der. For et oppsiktsvekkende budskap han har! «Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!» (1: 15) Han kaller Simon, Andreas, Jakob og Johannes fra deres fiskegarn til å bli hans disipler. På sabbaten begynner han å lære i synagogen i Kapernaum. Folket blir slått av forundring, for ’han lærer dem som en som har myndighet, og ikke som de skriftlærde’. Han viser sin makt som «Guds hellige» ved å drive en uren ånd ut av en besatt mann og ved å helbrede Simons svigermor, som var syk og hadde feber. Nyheten om dette sprer seg som ild i tørt gress’ og da det blir aften, samler «hele byen» seg foran Simons hus. Jesus helbreder mange syke og driver ut mange onde ånder. — 1: 22, 24, 33.
14. Hvordan viser Jesus sin makt til å forlate synder?
14 Jesus forklarer hva som er hensikten med hans oppdrag: «For at jeg kan forkynne ordet.» (1: 38) Han forkynner over hele Galilea. Overalt hvor han drar, driver han ut onde ånder og helbreder de syke, deriblant en spedalsk og en verkbrudden, som han sier følgende til: «Dine synder er deg forlatt.» ’Dette er gudsbespottelse. Hvem andre enn Gud kan forlate synder?’ tenker noen av de skriftlærde. Jesus, som er klar over hva de tenker, viser «at Menneskesønnen har makt . . . til å forlate synder», ved å si til den verkbrudne at han skal stå opp og gå hjem til sitt hus. Folket priser Gud. Da tolleren Levi (Matteus) blir Jesu etterfølger, sier Jesus til de skriftlærde: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» Han viser seg å være «herre også over sabbaten». — 2: 5, 7, 10, 17, 28.
15. Hva sier Jesus om dem som nekter å tro på hans mirakler, og hva sier han om familiebåndene?
15 Jesus utvelger nå en gruppe på 12 apostler. Hans slektninger motstår hans budskap, og deretter beskylder noen skriftlærde fra Jerusalem ham for å drive ut onde ånder ved de onde ånders fyrste. Jesus spør dem: «Hvorledes kan Satan drive Satan ut?» og advarer dem: «Den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd.» I samtalens løp kommer hans mor og brødre for å tale med ham, og Jesus blir tilskyndt til å erklære: «Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.» — 3: 23, 29, 35.
16. Hva lærer Jesus ved hjelp av lignelser angående Riket, særlig med hensyn til dets vekst?
16 Jesus begynner å lære om «Guds rikes hemmelighet» ved hjelp av lignelser. Han taler om såmannen som sådde sæd som falt i forskjellige slags jord (som var et bilde på forskjellige slags mennesker som hører ordet), og om lyset som skinner fra sin stake. Han sammenligner Riket med en mann som sår sæd: «Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset» (4: 11, 28) Han sammenligner også Guds rike med et sennepskorn, som, selv om det er mindre enn alt annet frø, vokser seg stort og skyter store greiner som gir ly for fuglene.
17. Hvordan viser Jesus hvor omfattende hans myndighet er?
17 Da Jesus sammen med sine disipler drar over Gennesaret-sjøen, får han på mirakuløst vis en sterk stormvind til å legge seg, og det stormpiskede havet blir stille på hans befaling: «Ti, vær stille!» (4: 39) Over i gerasenernes bygd driver Jesus en «legion» onde ånder ut av en mann og gir dem lov til å fare i en hjord på om lag 2000 svin, som styrter seg ut over et stup og drukner i sjøen. (5: 8—13) Deretter drar Jesus over til den andre siden igjen. En kvinne som har hatt blodsott i 12 år, blir helbredet ved bare å røre ved Jesu kledebon da han er underveis til Jairus’ hus for å vekke hans 12 år gamle datter til live igjen. Ja, Menneskesønnen har i sannhet makt både over livet og døden! Folket på Jesu hjemsted drar imidlertid Jesu makt i tvil. Han undrer seg over deres vantro, men fortsetter å ’gå omkring i byene og lære’. — 6: 6.
18. a) Hvordan blir Jesu forkynnelsesarbeid utvidet? b) Hva er det som får Jesus til å undervise og utføre mirakler?
18 Forkynnelsesarbeidet i Galilea utvides (6: 7—9: 50). De 12 blir sendt ut, to og to, med instrukser om og myndighet til å forkynne og undervise, til å helbrede mennesker og utdrive onde ånder. Jesu navn blir godt kjent, og noen tror at han er døperen Johannes som er blitt oppreist fra de døde. Denne muligheten bekymrer Herodes, som på sin fødselsdag hadde latt Johannes halshogge. Apostlene vender tilbake fra sin reise og avlegger rapport til Jesus om sin forkynnervirksomhet. Mange mennesker følger Jesus rundt omkring i Galilea, og han ’ynkes inderlig over dem; for de er lik får som ikke har hyrde’. Han begynner derfor å lære dem meget. (6: 34) I sin kjærlighet skaffer han også til veie materiell føde ved at han bespiser 5000 menn med fem brød og to fisker. Da disiplene kort tid senere befinner seg i nød i sin båt på grunn av en storm de må kjempe imot mens de er på vei over til Betsaida, kommer han vandrende mot dem på sjøen og får vinden til å legge seg. Det er ikke så underlig at til og med hans disipler blir «ute av seg selv av forundring». — 6: 51.
19, 20. a) Hvordan irettesetter Jesus de skriftlærde og fariseerne? b) Hva er det som fører til at også Peter blir irettesatt?
19 I Gennesarets land kommer det til et ordskifte mellom Jesus og de skriftlærde og fariseerne fra Jerusalem angående det å spise med uvaskede hender, og Jesus irettesetter disse fordi de «forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt». Han sier at det er ikke noe utenfra som gjør et menneske urent, men at det er det som utgår innenfra, fra hjertet, nemlig «onde tanker». (7: 8, 21) Han drar nordover til Tyrus’ og Sidons landemerker, hvor han utfører et mirakel for en hedning, en syrofønikisk kvinne, ved å drive en ond ånd ut av hennes datter.
20 Jesus drar så tilbake til Galilea igjen. Han ynkes igjen inderlig over folket som følger ham, og bespiser 4000 menn med sju brød og noen få fisker. Han advarer sine disipler mot fariseernes og Herodes’ surdeig, men på dette tidspunkt skjønner de ikke hva han mener. Han utfører nå et nytt mirakel ved å helbrede en blind mann i Betsaida. I en samtale som følger mellom Jesus og hans disipler mens de er på vei til byene omkring Cesarea Filippi, viser Peter på en overbevisende måte at Jesus er «Messias», men han kommer med kraftige innvendinger da Jesus taler om Menneskesønnens forestående lidelser og død. Jesus refser ham for dette: «Vik bak meg, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (8: 29, 33) Jesus formaner sine disipler til stadig å følge ham for evangeliets skyld. Hvis de skammer seg ved ham, skal han skamme seg ved dem når han kommer i sin Fars herlighet.
21. a) Hvem får se at «Guds rike er kommet med kraft», og hvordan? b) Hvordan legger Jesus vekt på det å la Guds rike komme på førsteplassen?
21 Seks dager senere, da Peter, Jakob og Johannes er på et meget høyt fjell, får de det privilegium å se at «Guds rike er kommet med kraft», ved at de får se Jesus forklaret i herlighet. Jesus viser igjen sin makt ved å drive en målløs ånd ut av en gutt, og for annen gang taler han om sine forestående lidelser og sin død. Han råder sine disipler til ikke å la noe få hindre dem i å komme inn til livet. Frister din hånd deg? Da hogg den av! Frister din fot deg? Da hogg den av! Frister ditt øye deg? Da riv det ut! Det er langt bedre at en går vanfør inn i Guds rike, enn at en med alle sine lemmer i behold blir kastet i Gehenna.
22. Hvilken veiledning gir Jesus under sin tjeneste i Perea?
22 Tjeneste i Perea (10: 1—52). Jesus kommer til Judeas landemerker og «landet på hin side Jordan» (inn i Perea). Fariseerne stiller ham et spørsmål angående skilsmisse, og han benytter anledningen til å framholde Guds prinsipper for ekteskapet. En rik, ung mann spør ham om hva han må gjøre for å arve evig liv, men han blir bedrøvet da han får høre at han for å få en skatt i himmelen må selge sine eiendeler og bli Jesu etterfølger. Jesus sier til sine disipler: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike.» Han oppmuntrer dem som har forlatt alt for evangeliets skyld, og lover dem at de skal «få hundrefold igjen, nå . . . under forfølgelser, og i den kommende verden [tingenes ordning, NW] evig liv». — 10: 25, 30.
23. Hvilken samtale utspinner seg, og hvilket mirakel blir utført da Jesus er på vei til Jerusalem?
23 De begir seg nå av sted til Jerusalem. For tredje gang forteller Jesus de 12 om de lidelser som ligger foran ham, og også om sin oppstandelse. Han spør dem om de kan drikke den kalk han drikker, og sier til dem: «Den som vil bli den første blant eder, han skal være alles trell.» Da de går ut fra Jeriko, roper en blind tigger fra veikanten: «Jesus, du Davids sønn! miskunn deg over meg!» Jesus lar den blinde mannen få synet igjen, og dette er den siste av de mirakuløse helbredelser som Markus beretter om. — 10: 44, 47, 48.
24, 25. a) Ved hvilke gjerninger bekrefter Jesus sin myndighet? b) Hvilke argumenter framholder han i sitt svar til sine motstandere? c) Hvilken advarsel gir Jesus folket, og hvem taler han anerkjennende om til sine disipler?
24 Jesu virksomhet i og omkring Jerusalem (11: 1—15: 47). Beretningen skrider hurtig framover! Jesus rir på en fole inn i byen, og folket hyller ham som Konge. Dagen etter renser han templet. Yppersteprestene og de skriftlærde begynner å frykte ham og forsøker å få ham ryddet av veien. «Med hva myndighet gjør du dette?» spør de. (11: 28) Jesus vender på en dyktig måte deres spørsmål mot dem selv, og han forteller lignelsen om vingårdsmennene som drepte arvingen til vingården. De skjønner hva han mener, og forlater ham.
25 Så sender de noen av fariseerne for at de skal fange ham i et spørsmål som har med skatt å gjøre. Han ber om å få se en penning og spør: «Hvis bilde og påskrift er dette?» De svarer: «Keiserens.» Jesus sier da: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Det er ganske naturlig at de undrer seg storlig over ham. (12: 16, 17) Sadduseerne, som ikke tror på oppstandelsen, forsøker nå å fange ham ved å stille følgende spørsmål: ’Hvis en kvinne hadde sju ektemenn etter hverandre, hvem av dem skal da ha henne til hustru i oppstandelsen?’ Jesus svarer raskt og sier at de som står opp fra de døde, «er som englene i himmelen», for de skal ikke gifte seg. (12: 25) «Hvilket bud er det første av alle?» spør en av de skriftlærde. Jesus svarer: «Det første er dette: Hør, Israel! Herren [Jehova, NW] vår Gud, Herren [Jehova, NW] er én og du skal elske Herren [Jehova, NW] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv.» (12: 28—31) Fra da av våger ingen mer å spørre ham. Jesu myndighet i egenskap av fullkommen lærer er fastslått. Den store mengde hører ham gjerne, og han advarer dem mot de pralende skriftlærde. Deretter taler han til disiplene anerkjennende om den fattige enken som la mer i tempelkisten enn alle de andre, for hennes to skjerver var ’alt det hun eide, hele hennes livsopphold’. — 12: 44.
26. Hvilken av Jesu lange taler er den eneste som Markus gjengir, og med hvilken formaning ender den?
26 Mens Jesus sitter på Oljeberget rett imot templet, sier han i enrom til sine disipler hva som skal være «tegnet» når alt dette skal fullbyrdes. (Dette er den eneste lange talen som blir gjengitt av Markus, og den svarer til den som blir gjengitt i Matteus, kapitlene 24 og 25.) Den slutter med Jesu formaning: «Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!» — 13: 32, 37.
27. Beskriv de begivenheter som fører fram til at Jesus blir forrådt i Getsemane.
27 I Betania salver en kvinne Jesus med kostbar nardussalve. Noen sier at det er å ødsle med salven å bruke den på denne måten, men Jesus sier at det er en god gjerning, en beredelse av hans legeme til hans jordeferd. Til fastsatt tid kommer Jesus og de 12 sammen i byen for å feire påske. Han viser hvem det er som skal forråde ham, og innstifter minnemåltidet med sine trofaste disipler. Sammen går de så ut til Oljeberget. På veien dit ut sier Jesus til disiplene at de alle skal ta anstøt. ’Jeg vil dog ikke gjøre det,’ utbryter Peter. Men Jesus sier til ham: «I denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Da de kommer til et sted som heter Getsemane, trekker Jesus seg tilbake for å be etter at han har sagt til disiplene at de skal våke. Hans bønn når sitt høydepunkt med ordene: «Abba, Fader! alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg! Dog, ikke hva jeg vil, men hva du vil!» Tre ganger vender Jesus tilbake til sine disipler, og hver gang finner han dem sovende, selv «på en slik tid som denne»! (14: 29, 30, 36, 41, NW) Men timen er kommet! Se forræderen kommer!
28. Nevn begivenhetene i forbindelse med at Jesus blir grepet og ført fram for ypperstepresten.
28 Judas kommer og kysser Jesus. Det er tegnet til yppersteprestenes bevæpnede menn på at de skal gripe ham. De fører ham til yppersteprestens gård, hvor mange vitner falsk mot ham, men deres vitnesbyrd stemmer ikke overens. Jesus selv tier. Til slutt spør ypperstepresten ham: «Er du Messias den Velsignedes Sønn?» Jesus svarer: «Jeg er det.» Ypperstepresten roper: ’Gudsbespottelse!’ og de dømmer ham alle å være skyldig til døden. (14: 61—64) Nede i gårdsrommet har Peter fornektet Jesus tre ganger. En hane galer annen gang, og Peter, som kommer Jesu ord i hu, tar det til hjerte og gråter.
29. Hva beretter Markus om Jesu siste møte for retten og hans henrettelse, og hvordan blir det vist at stridsspørsmålet gjaldt Riket?
29 Straks om morgenen holder Sanhedrinet samråd og sender Jesus bundet til Pilatus. Han blir snart klar over at Jesus ikke er noen forbryter, og forsøker å gi ham fri. Etter inntrengende oppfordring fra folket, som er under påvirkning av yppersteprestene, overgir han imidlertid til slutt Jesus til å pelfestes. Jesus blir ført til Golgata (som betyr «hodeskallestedet») og pelfestet, og over ham er det en innskrift med følgende klagemål imot ham: «Jødenes konge.» De som går forbi, håner ham: «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse!» Ved middagstid (den sjette time) blir det mørke over hele landet like til kl. 3 på ettermiddagen. Så roper Jesus med høy røst: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» og utånder. Da en høvedsmann får se dette, sier han: «Sannelig, denne mann var Guds Sønn!» Josef av Arimatea, et medlem av Sanhedrinet, men en som tror på Guds rike, ber Pilatus om Jesu legeme og legger det i en grav som er uthogd i en klippe. — 15: 26, 31, 34, 39.
30. Hva skjer ved graven på den første dag i uken?
30 Begivenheter etter Jesu død (16: 1—8). Meget tidlig på den første dag i uken går tre kvinner til graven. Til sin overraskelse finner de at den store steinen ved inngangen er veltet bort. «En ung mann», som sitter inne i graven, sier til dem at Jesus er blitt oppreist fra de døde. Han er ikke lenger der, men han har gått i forveien for dem til Galilea. De flyr bort fra graven, forferdet og fryktsomme.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
31. Hvordan vitner Markus om at Jesus er Messias? b) Hva er det som viser at Jesus har den myndighet som skulle kjennetegne Menneskesønnen, og hva la han vekt på?
31 Helt fra den første kristne tid og fram til vår tid har de som har lest Markus’ evangelium, ved hjelp av denne malende beretning om Jesus Kristus kunnet se hvordan mange profetier i de hebraiske skrifter angående Messias er blitt oppfylt. Fra det innledende sitatet, «Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn», og til Jesu kvalfylte ord på pelen, «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?», er hele beretningen om hans nidkjære virksomhet, slik den er nedskrevet av Markus, i samsvar med det som ble forutsagt i de hebraiske skrifter. (Mark. 1: 2; 15: 34; Mal. 3: 1; Sl. 22: 2) Hans mirakler og vidunderlige gjerninger, hans sunne lære og mesterlige gjendrivelser, hans fullstendige tillit til Jehovas Ord og Ånd og hans ømme omsorg for fårene viser alt sammen at han hadde den myndighet som skulle kjennetegne Menneskesønnen. Han lærte «som en som hadde myndighet», en myndighet som han hadde fått fra Jehova, og «forkynte Guds evangelium», nemlig at «Guds rike er kommet nær», en gjerning som han gjorde til sin hovedoppgave her på jorden. Hans lære har vist seg å være til uvurderlig nytte for alle som har gitt akt på den. — Mark. 1: 22, 14, 15.
32. Hvor mange ganger bruker Markus uttrykket «Guds rike», og hvilke prinsipper framholder han til veiledning for dem som ønsker å oppnå liv gjennom Riket?
32 Jesus sa til sine disipler: «Eder er Guds rikes hemmelighet gitt.» Markus bruker uttrykket «Guds rike» 15 ganger og framholder mange prinsipper til veiledning for dem som ønsker å oppnå liv gjennom Riket. Jesus sa: «Den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.» En må fjerne alt som kan hindre en i å oppnå liv: «Det er bedre at du går énøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og kastes i helvete [Gehenna, NW].» Jesus erklærte videre: «Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det» og: «Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!» Han sa at den som er klar over at det å holde de to store bud er mer verdt enn alle brennoffer og slaktoffer, «ikke [er] langt borte fra Guds rike». Disse og andre lærespørsmål angående Riket som finnes i Markus’ evangelium, inneholder mange gode råd som vi kan følge i det daglige liv. — Mark. 4: 11; 8: 35; 9: 43—48; 10: 13—15, 23—25; 12: 28—34.
33. a) Hvordan kan vi ha nytte av Markus’ evangelium? b) Hvilken handlemåte skulle Markus’ evangelium få oss til å følge, og hvorfor?
33 Ved å lese hele Markus’ evangelium — noe en vil kunne gjøre i løpet av en time eller to — vil en få et fengslende, kortfattet og kraftfullt sammendrag av Jesu tjeneste. En slik fortløpende lesning av denne inspirerte beretning såvel som det å studere den grundig og meditere over den vil alltid vise seg å være til stor nytte. Markus’ evangelium er like nyttig for forfulgte kristne i dag som det var i det første århundre, for vår tids sanne kristne opplever «vanskelige tider» og har behov for en slik inspirert veiledning som den som finnes i denne beretning om vårt Forbilde, Jesus Kristus. Les den, la deg rive med av dens dramatiske handling og bli oppmuntret til å følge i vår tros Hovedformidlers og Fullenders, Jesu, fotspor med den samme uforanderlige glede som han hadde. (2 Tim. 3: 1; Heb. 12: 2, NW) Ja, se ham for deg som en handlingens mann, bli fylt av den samme iver som den han la for dagen, og vis en like ubrytelig troskap og et like stort mot under prøvelser og motstand som han viste. Bli trøstet av denne verdifulle del av de inspirerte skrifter. La den være til nytte for deg i dine bestrebelser for å oppnå evig liv!