Spørsmål fra leserne

● Betyr uttrykket «brødre» i Matteus 13: 55 Jesu åndelige brødre, kjødelige brødre eller hans fettere? — J. P. T., Spania.

Jesus var kommet til sitt hjemsted og overrasket sine kjente med sin visdom og sine kraftige gjerninger, og de spurte forundret: «Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss?» (Matt. 13: 54—56) Selve sammenhengen viser at de som var fra byen der, talte om et kjødelig slektskapsforhold i en familie. De hadde kjent Jesus i årevis, og hadde kjent hans mor og hans brødre og søstre, så hvordan var han plutselig blitt så forandret? De nevner til og med hans brødre ved navn. Omstendighetene gjør det utelukket at de kunne ha åndelige brødre i tankene. (Mark. 6: 1—4) Apostelen Johannes skiller mellom Jesu kjødelige brødre og hans disipler eller åndelige brødre, når han sier: «Deretter dro han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler.» (Joh. 2: 12) Johannes 7: 3—5 skiller også mellom dem på denne måten, og går enda lengre ved å si: «Heller ikke hans brødre trodde på ham.» Det er klart at slike vantro ikke kunne være åndelige brødre; det må ha vært brødre etter kjødet. Etter Jesu død og oppstandelse ble imidlertid også hans kjødelige brødre troende, som flere skriftsteder viser. (Ap. gj. 1: 13, 14; Gal. 1: 19; Jud. 1) Enda flere beviser får vi når vi leser: «Mens han ennå talte til folket, se, da sto hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale. Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få deg i tale. Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.» (Matt. 12: 46—50; Mark. 3: 31—35; Luk. 8: 19—21) Jesus sammenlignet her det kjødelige slektskap med det åndelige slektskap, og viste at det åndelige var sterkere og av større betydning. Hvis de brødre som sto utenfor sammen med hans mor, ikke hadde vært hans kjødelige brødre, ville hans ord vært meningsløse og uten noe poeng.

Denne situasjonen antyder også at disse brødre ikke var fettere. Hadde de vært det, ville det ha betydd at Jesus hadde svart: «Hvem er mine fettere?» Og da ville han sagt, idet han rakte sin hånd ut mot sine disipler: «Se, det er mine fettere!» Nei, Jesus talte om brødre, ikke om fettere eller noen andre slags slektninger. Det er velkjent at Jesus lærte at han og hans disipler var åndelige brødre, ikke fettere eller noen enda fjernere slektninger. Det er de greske ordene adelphós og adelphé som blir oversatt «brødre» og «søstre», og de blir brukt både om kjødelig og åndelig slektskap. Når det er et fjernere slektskap, som tilfelle er med fettere, blir det greske ordet syngenés brukt. Det er det som blir brukt i hunkjønn i Lukas 1: 36, der det står at Guds engel sa til Maria: «Se, din kusine Elisabet.» (Dy) Men dette greske ordet for fetter og kusine eller slektning blir aldri brukt i forbindelse med Jesu brødre Jakob, Josef, Simon og Judas, men alltid det greske ordet adelphós, som betyr brødre. At Maria fikk andre barn etter Jesu fødsel, antydes av Lukas 2: 7, som kaller Jesus for Marias «førstefødte». Dermed er det underforstått at hun fødte andre senere. Og Matteus 1: 25 sier om Josef og Maria: «Og han holdt seg ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.» Dette viser tydelig at han «holdt seg» til henne senere, og at han ble far til hennes andre barn.