Høst frukt som harmonerer med Guds rike

1. Hva henleder Jehova oppmerksomheten på i Jeremia 4: 3, 4?

I Jeremia 4: 3, 4 sier Jehova: «Bryt dere nytt land, og så ikke mer blant torner! Omskjær dere for [Jehova] og ta bort hjertets forhud, dere menn i Juda og folk i Jerusalem. Ellers flammer min harme opp som ild og brenner uten at noen slokker, fordi dere har gjort det onde.» Jehova gjorde sitt paktsfolk oppmerksom på deres dårlige hjertetilstand.

2. Hvordan viser det Jesus sa i sin lignelse om det som ble sådd blant torner, at vi må være nøye med det miljø vi sår i i åndelig henseende?

² I en lignelse pekte Jesus Kristus på lignende måte på de skuffende resultater det bringer å så blant torner. Både i Matteus 13: 1—9 og Markus 4: 1—9 pekte han på hvordan noe av det som ble sådd, falt blant torner. Det som ble sådd der, gav ingen avkastning, for tornene vokste opp og kvalte kornplantene, og det ble ikke noe korn å høste. (Luk. 8: 4—8) Dette viser at vi må være forsiktige med hvilket miljø vi sår i åndelig talt.

3. Hva er kornet i Markus 4: 26—29 et bilde på, og hva må de kristne i vår tid i likhet med de kristne i det første århundre framelske?

³ I lignelsen om såkornet, som vi finner i Markus 4: 26—29, er kornet eller sæden et bilde på personlige egenskaper. Til de jøder som forkastet denne lignelsen og andre lignelser, sa Jesus: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 43, 45, 46) Det er følgelig på sin plass å tale om Guds rikes «frukter». (Luk. 3: 8) Nær knyttet til disse Rikets frukter er det som blir omtalt som «åndens frukt», nemlig «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Gal. 5: 22, 23, NW) De kristne som apostelen Paulus skrev til den gang i det første århundre, måtte så «korn» eller sæd i form av kristne egenskaper som trengte næring, akkurat som de kristne i vår tid må så i tilknytning til Guds rike. Disse personlige egenskapene må utvikles fullt ut; de må modnes. — Sak. 8: 12; Jak. 3: 18.

4. Hva slags næring trenger den sæd våre kristne egenskaper utgjør?

⁴ Når de fullt ut var blitt modne, ville tiden være inne til å høste dem. Men hvor bør en kristen som sår slik sæd, velge å så for til slutt å høste det han håper på? Han ønsker at det han høster, skal ha Guds godkjennelse, at han skal bli godkjent i tilknytning til Guds rike. Akkurat som bokstavelig sæd trenger jord, trenger den sæd som består i kristne egenskaper, «åndens frukt», et miljø. — Ordsp. 18: 1.

5. Hva må vi være nøye med hvis vi skal høste det vi håper på, slik det blir understreket i Lukas 8: 14?

⁵ Vi husker Jesu lignelse om de fire slags jord som sæden falt i. (Mark. 4: 3—20; Luk. 8: 5—15) Denne lignelsen viser hvor viktig det er å vise omhu og så i det rette miljø hvis en skal få den høst en håper på. Dette fremgår av det Jesus sa om det som ble sådd blant torner: «Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt.» — Luk. 8: 14.

6. Hvordan henledet Paulus i Galaterne 5: 7—9 oppmerksomheten på den virkning et dårlig miljø har?

⁶ I tråd med dette gjorde apostelen Paulus en iakttagelse i forbindelse med de kristne i Galatia, som han skrev til om «åndens frukt» for å advare dem om at de ble utsatt for uheldig påvirkning av et dårlig miljø. Han sa: «Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. Litt surdeig syrer hele deigen!» (Gal. 5: 7—9; Matt. 13: 33) Disse kristne i Galatia var blitt påvirket av tilhengere av jødedommen som hadde en hjertetilstand som gjorde at de ikke fullt ut godtok kristendommen. Dette var mennesker som hørte tungt med ørene og hadde lukket øynene til. (Matt. 13: 14, 15; Gal. 5: 10) En må unngå, ja, sky omgang som har en slik hemmende virkning.

7. Hvordan gav Paulus uttrykk for en lignende bekymring med hensyn til den virkning dårlig omgang kunne ha på de kristne i Korint?

⁷ Apostelen Paulus fryktet også for at de som tilhørte menigheten i Korint, ikke skulle framelske «åndens frukt», for han skrev til dem: «Jeg er redd at jeg ikke skal finne dere slik jeg vil, når jeg kommer, og at dere finner meg slik dere ikke vil. Jeg er redd jeg skal finne strid, rivalisering, hissighet, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmot og rot.» (2. Kor. 12: 20) Etter at Paulus hadde sitert dem som sier: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi», kunne han med god grunn komme med denne advarselen: «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» — 1. Kor. 15: 32, 33.

8. Hvorfor vil en kristens egenskaper utvikle seg selv om han sover, og hvorfor kan han ikke være sikker på resultatet når han ser det som først begynner å spire?

⁸ Akkurat som jorden, som sæden faller i, har den gudgitte evne til å gi næring til enten korn eller torner, vil det miljø en kristen velger å framelske sine egenskaper i, påvirke ham enten i god eller i dårlig retning. Selv om han sover når han befinner seg i et slikt miljø, vil dette miljø uvegerlig virke på ham til hans personlige høsttid er kommet, den tid da han kan svinge sigden. Jesus sa i denne forbindelse: «Av seg selv gir jorden grøde [bærer jorden frukt gradvis, NW]: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.» (Mark. 4: 28) For den som sår, er det praktisk talt umulig å se hvordan det som er blitt sådd, vokser, og han kan ikke forstå hvordan det går til. Veksten vil, enten den foregår i den ene eller i den andre retning, foregå gradvis; først kommer det strå, så dannes det aks, og til slutt blir det modent korn i akset.

9. Hvordan viser lignelsen om ugresset blant hveten at en ikke kan være sikker på hva det endelige resultat blir?

⁹ Når kornet først spirer og det dannes et strå, kan den som har sådd, ikke være helt sikker på hva han vil høste, i hvert fall ikke ut fra det han ser. På et slikt tidlig stadium av utviklingen er han kanskje ikke helt sikker på hva som er i ferd med å komme opp. Han husker bare hva det var han sådde. Et eksempel på dette har vi i Jesu lignelse om hveten og ugresset, som vi finner i Matteus 13: 26—30. Vi leser der:

Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra? Det har en fiende gjort, svarte han. Tjenerne spurte ham: Vil du vi skal gå og luke det bort? Nei, svarte han, for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.

10. Når vil vi få se det endelige resultat uansett hvor vi har sådd?

¹⁰ Etter at vi har sådd den sæd som de forskjellige trekk ved vår personlighet utgjør, vil vi til å begynne med kanskje ikke være i stand til å se hva slags «strå» det er «jorden» har frembrakt. Først senere, når planten er blitt utvokst og bærer frukt, kan en være helt sikker på hva jorden har gitt den som har sådd der.

11. Hvilke faktorer må tas i betraktning i tillegg til jordens fysiske beskaffenhet?

¹¹ Jorden er en viktig faktor når det gjelder hva som blir frembrakt. Jesus sa: «Av seg selv gir jorden [ikke Gud] grøde [bærer jorden frukt gradvis, NW]: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.» (Mark. 4: 28) I lignelsen om de fire slags sædejord beskrev Jesus bare jordsmonnets fysiske beskaffenhet. Men dets kjemiske egenskaper er også av betydning for kvaliteten og avlingen. Det er for eksempel av betydning om jorden er sur, om den er syre- eller saltholdig, eller om det er blitt gjort bruk av uorganisk eller organisk gjødsel.

12. Hva er derfor jorden et bilde på?

¹² Ettersom jorden spiller en så viktig rolle for veksten og avlingens kvalitet, er den et godt bilde på det sosiale, moralske og religiøse miljø hvor våre personlige egenskapers sæd får næring, og den har således med mennesker å gjøre.a Dette er noe som krever at en er nøye med sitt valg av omgang.

DET MILJØ HVOR VÅRE EGENSKAPER FRAMELSKES

13. Kan det selv i en kristen menighet finnes et miljø som ikke er heldig for den kristne vekst?

¹³ Selv i den kristne menighet kan det være noen som ikke utgjør god omgang, slik at de utgjør et miljø som ikke er virkelig åndelig oppbyggende. Noen som nylig har kommet ut av verden og symbolisert sin innvielse til Gud ved vanndåpen, har kanskje en tendens til å føre noe som fremdeles henger ved dem, inn i menigheten. Det kan være et visst mål av verdslighet. La oss huske at det var til en kristen menighet apostelen Paulus skrev: «Jeg skrev i brevet [et tidligere brev] til dere at dere ikke skulle ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med.» — 1. Kor. 5: 9—11.

14. Hvordan advarer Paulus i Galaterne 6: 7, 8 de kristne mot å så på en gal måte?

¹⁴ Til menighetene i den romerske provinsen Galatia i Lilleasia skrev den samme apostelen også: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.» (Gal. 6: 7, 8) En som hevder at han er en kristen, kan så i sin syndige natur ved å utvikle sine personlige egenskaper i et verdslig miljø som appellerer til hans falne kjød.

15. Hvilke spørsmål oppstår derfor med hensyn til det miljø vi søker i den kristne menighet?

¹⁵ Hvordan er det med oss i dag? Føler vi oss tiltrukket av medlemmer av menigheten som fremdeles er preget av verdslighet? De gir kanskje stadig etter for verdslige tendenser og ønsker kanskje å være sammen med andre medlemmer av menigheten fordi de føler at deres egen verdslighet da til en viss grad kan rettferdiggjøres. Lar vi vårt miljø eller den omgang vi har i menigheten, hindre oss i å løpe på rette måte i løpet for å oppnå evig liv? Lar vi medlemmer av menigheten som fremdeles har verdslige tendenser, få overtale oss til å følge dem fordi det er så tilfredsstillende for vårt falne kjød?

16. Hva må vi tenke over i forbindelse med det miljø vi er i, hvis vi ønsker å bestå på regnskapets dag?

¹⁶ Til å begynne med vil kanskje ikke virkningene av en slik ettergivende handlemåte vise hva slags kristne vi til slutt vil komme til å bli. Det er slik fordi «jorden» eller det miljø vi velger å være i, vil bære frukt gradvis. ’Strået’ ser uskyldig ut. Det synes ikke å være særlig skadelig. Vi sover og står opp, og våre personlige egenskaper tar ubønnhørlig form, uten at vi vet hvordan det går til. Hvis vi fortsetter å følge en slik lettvint, liberal handlemåte vil det uvegerlig resultere i at egenskaper framelskes og modnes på grunn av det miljø vi har tillatt oss å bli næret av. Vil det vi høster når vi svinger sigden, gjøre det mulig for oss å holde stand på regnskapets dag?

17. Hva bør vi ikke glemme med hensyn til det miljø hvor vi sår våre egenskapers sæd?

¹⁷ La oss ikke glemme at akkurat som «jorden» eller jordsmonnet er av betydning for det som blir sådd, vil det miljø våre personlige egenskapers sæd blir sådd i og tar til seg næring fra, berøre vår utvikling. Resultatet kan bli at vi blir en dårlig varietet av det vi ønsket å bli da vi begynte å så.

18. Hvilket eksempel på dårlig omgang finner vi i 4. Mosebok 11: 4—34?

¹⁸ Et historisk eksempel på den virkning dårlig omgang har på Jehovas folk, har vi i tilfellet med Israels folk i Sinai-ørkenen på Moses’ tid. Vi husker at en «stor flokk av alle slags folk» drog med israelittene ut av Egypt og gjennom Rødehavet. (2. Mos. 12: 38) Angående dette ikke-israelittiske elementet forteller profeten Moses:

Flokken av fremmede som hadde sluttet seg til dem [israelittene], fikk veldig lyst på mat. Da begynte også israelittene å jamre seg igjen. ’Å, om vi kunne få spise kjøtt!’ sa de. ’Vi minnes fisken som vi spiste i Egypt, og som vi fikk for ingenting. Vi minnes agurkene, melonene og purren, rødløken og hvitløken. Nå svir det i brystet, for vi mangler alt. Vi ser ikke annet enn manna.’. . . Dette stedet kalte de Kibrot-Hatta’ava [som betyr lystenhetsgraver eller lengselsgraver]. — 4. Mos. 11: 4—34; se også 1. Korinter 10: 1—6, 10, 11.

19. Hvordan viser den erfaring israelittene hadde med den ’store flokk av alle slags folk’, at vi ikke kan gjøre Gud ansvarlig for de dårlige virkningene av det miljø vi selv velger?

¹⁹ Denne ’store flokk av alle slags folk’ skapte således røre blant israelittene. I stedet for å være tilfreds med Jehovas foranstaltning, med «himmelbrød», vendte de i sitt hjerte tilbake til Egypt, fylt av selvisk lengsel etter det de en gang hadde kunnet spise i dette avgudsdyrkende landet. (Sal. 105: 40) De gjorde buken til sin gud, for de så med lengsel tilbake på de materielle godene i Egypt, som stod under demoners kontroll. (Fil. 3: 19) Deres innstilling påvirket israelittene. De viste seg å være dårlig omgang for Israel, Jehovas utvalgte folk. Dette historiske eksemplet tjener som en advarsel for oss. Vi kan ikke gjøre Gud ansvarlig for de dårlige virkninger vi høster hvis vi velger et dårlig miljø.

20. Hva er i stedet årsaken til det vi høster på grunn av den handlemåte vi velger å følge?

²⁰ Hvis ikke Gud kommer inn i bildet i forbindelse med lignelsene om de fire slags sædejord og om ugresset blant hveten, er det da logisk å hevde at Gud personlig har noe med oppfyllelsen av Markus 4: 26—29 å gjøre? Vi vet at «jorden lar spirene vokse», at «en hage lar vekstene gro». (Jes. 61: 11) Valmuer som dyrkes for fremstilling av opium, og planter som dyrkes for fremstilling av marihuana, hasjisj og tobakk, vil således vokse opp av den dyrkede jorden på samme måte som korn. Avlingen avhenger derfor i første rekke av hva som blir sådd, og hva slags jord det blir sådd i.

21. Hvilket eksempel fra Nederland viser at jordsmonnet er av betydning?

²¹ Det er av avgjørende betydning hvilket miljø sæden befinner seg i. La oss ikke glemme at forskjellige slags jord ikke har den samme kjemiske beskaffenhet. Én er sur, en annen syre- eller saltholdig, også videre. La oss ta et eksempel. Da nederlenderne ønsket å gjenvinne en del land fra Zuidersjøen, bygde de diker og pumpet deretter vekk sjøvannet innenfor, slik at de fikk et lavtliggende landområde. Men dette landområdet var gjennomtrengt av havsalt. Det gikk ikke an straks å så korn der for å produsere mat. En måtte først så sivgress, som trives godt i saltholdig jord. Dette bidrog til å foredle jorden. Siden kunne en dyrke korn der og få gode avlinger.

22. Hva kan sies om det miljø hvor vi sår våre personlige egenskapers sæd, og hvordan vil miljøet påvirke det vi høster?

²² Det forholder seg på lignende måte med våre egenskapers sæd. Vi må så den et eller annet sted, og vanligvis velger vi miljøet selv. Det vil også komme en tid da vi høster. Vil det vi høster, være av en slik karakter at vi står i et godkjent forhold til Guds rike? Det miljø vi vanligvis er i, eller den omgang vi vanligvis har, vil være av stor betydning i denne forbindelse. Selv innen den kristne menighet kan vi søke omgang med døpte personer som fremdeles er opptatt av verdslige ting, og som ikke har noen betenkeligheter med å forsøke å føre slike ting inn i menigheten. Vår kristne personlighet og vår oppførsel kan ikke unngå å bli påvirket av slike skadelige ting.

23. Hva er det som vil avgjøre om vi til slutt vil oppnå lykke?

²³ En slik infisert kristens vekst i verdslig retning vil foregå gradvis. Til å begynne med avviker han kanskje så lite fra den kristne vei at det ikke er merkbart. Det er som når et strå kommer til syne. Men når høsttiden kommer, om ikke før, vil det tydelig vise seg hva vi er blitt til, for vi kan ikke unngå å høste følgene av vår handlemåte. Når den tid kommer da bare de som har utøvd sann kristendom, vil kunne bestå prøven, vil hver enkelt måtte svinge sin sigd og samle inn det han er blitt til. Vil det han høster, gjøre at han mister alt håp, ettersom han er blitt avslørt som en som ikke har levd opp til det han har gitt seg ut for å være? Lykkelige er de som har bibelske grunner til å være tilfreds med det de høster når de svinger sin sigd. — Jevnfør Salme 126: 5, 6.

24. Vil det at vi er hellige, motvirke påvirkningen fra det miljø vi til stadighet er i?

²⁴ Vi vokser hele tiden i en eller annen retning, enten i en verdslig eller i en åndelig retning. Det kommer aldri til å gå oss godt hvis vi bedrar oss selv eller lar andre bedra oss, slik at vi tror at vi kan pleie dårlig omgang uten at våre gode kristne vaner blir ødelagt. (1. Kor. 15: 33) Vi kan ikke spotte Gud ved å forsøke å ignorere hans uforanderlige lov, som går ut på at når en sår noe, vil en også komme til å høste, og at det en sår, vil være bestemmende for hva en høster. Han advarer oss og viser at vår hellighet ikke automatisk vil smitte av på andre og gjøre dem hellige. Hvis vi ikke er på vakt, men stadig har kontakt med urene, verdslige mennesker, vil det i stedet føre til at vi også blir urene. — Hag. 2: 10—14.

25. Hva vil ifølge Galaterne 5: 19—24 hjelpe oss til å stå i et rett forhold til Guds rike?

²⁵ Hvis vi viser bibelsk omtanke, kan vi på forhånd bestemme hva vår handlemåte vil føre til. Ønsker vi å oppnå et varig fredelig forhold til Guds rike? «Kjødets gjerninger» vil aldri kunne hjelpe oss til å oppnå det. Vi må i stedet framelske «åndens frukt», og når vi gjør det, vil vi ikke gi etter for våre lidenskaper og kjødets gjerninger. Når vi følger en slik handlemåte og utviser forsiktighet, vil det bringe velsignelser og føre til at vi høster frukter som harmonerer med Guds rike med Kristus som konge. — Gal. 5: 19—24, NW.

26. Hvilken kurs bør vi følge for å kunne høste egenskaper som har Guds godkjennelse?

²⁶ Guds rike, som Kristi disipler lenge har bedt om, vil snart gå til handling overfor alle fiendtlig innstilte regjeringer for på den måten å opphøye Guds universelle overherredømme. Samtidig vil det bli en høsttid for hver enkelt av oss i forbindelse med dette rike. Vi må være ytterst nøye med hvilken «jord» eller hvilket miljø vi sår våre personlige egenskapers sæd i. Når vi kommer sammen til selskapelig samvær, når vi kobler av, og når vi deltar i religiøs virksomhet, bør vi alltid søke omgang med mennesker som til enhver tid setter Guds rike med Kristus som konge på førsteplassen. Når vi tenker alvorlig over hva vi sår, og hvor vi sår, og når vi alltid har Guds rike i tankene, vil vi høste rikelig med frukt i form av en moden, aktiv, kristuslignende personlighet. Det er noe som i høy grad vil behage Jehova Gud. Han vil vise oss sin gunst og la oss få del i alle de velsignelser som det å ha hans gunst bringer.

27. Hvilken formaning bør vi gi akt på for at lignelsen i Markus 4: 26—29 for vårt vedkommende skal få en oppfyllelse som bringer velsignelser?

²⁷ I denne alvorlige tiden gjør vi derfor vel i å gi akt på denne betimelige formaningen: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hebr. 10: 24, 25) Det vil føre til at den korte, men betydningsfulle lignelsen om såkornet i Markus 4: 26—29 i vårt tilfelle vil få en oppfyllelse som bringer velsignelser. Vi vil da kunne glede oss «som en gleder seg i kornhøsten». Og vi vil fullt ut erfare sannheten i disse ordene: «Den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.» — Gal. 6: 8; Jes. 9: 3.

[Fotnote]

[Bilde på side 19]

Akkurat som jordtypen har betydning for sæden som faller i den, vil det miljø en kristen velger å utvikle sine personlige egenskaper i, påvirke ham enten i god eller i dårlig retning

[Bilde på side 21]

«Av seg selv gir jorden grøde [bærer jorden frukt gradvis, NW] . . . Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.» — Mark. 4: 28, 29.