Så med Guds rike i tankene

1. Hva sa en skolepike da landets regent spurte henne hvilket rike hun mente han tilhørte, og hva kan sies om det svaret hun gav?

Regenten i et land i Mellom-Europa var på inspeksjon på en offentlig skole i landet. Han stilte skoleklassen en rekke spørsmål. Historien forteller at han blant annet spurte en liten pike om «planteriket» og «dyreriket» og var tilfreds med de svarene hun gav. «Hvilket rike hører jeg til?» spurte han henne så. Han hadde ventet at hun skulle si: «Dyreriket», og fikk tårer i øynene da den lille piken svarte: «Guds rike.» Selv om den kirken regenten tilhørte, mente at pikens svar ikke bare var ærbødig, men også riktig, kan en spørre: Tilhørte denne regenten virkelig Guds rike? Hadde denne politiske herskeren i en verdslig regjering virkelig fått adgang til «Guds rike»? Dette er tankevekkende spørsmål!

2. a) Hva kan sies om Guds rike i forhold til andre regjeringer? b) Hvordan viste jødene på Jesu tid at de ikke sådde med dette riket i tankene?

² Å få adgang til Guds rike er den største ære som kan bli et menneske til del. Guds rike er det største av alle riker. Det er den regjering som kristendommens grunnlegger forkynte om i Midtøsten. Beretningen sier om Jesus Kristus: «Etter at [døperen] Johannes var kastet i fengsel [i år 30 e. Kr.], kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: ’Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!’» (Markus’ beretning, kapittel 1, versene 14 og 15) Men det store flertall av det jødiske folk vendte ikke om og viste ikke tro. Den rystende kjensgjerning er at de lot Jesus bli henrettet som en fiende av den romerske keiser. De sådde ikke, symbolsk talt, med Guds rike i tankene. Men hvem av oss i dag gjør det? Hvordan kan vi avgjøre det? Vi skal se litt nærmere på dette.

3. Hvilken lignelse som Jesus fortalte ved stranden av en sjø, stilte hans disipler spørsmål om, og hva sa han om det å høre?

³ De fleste av oss liker illustrasjoner. Jesus Kristus ble berømt på grunn av sine illustrasjoner eller de lignelser han fortalte. Som forkynner drog han rundt fra sted til sted, og store skarer lyttet til ham. En gang talte han fra en båt på Galilea-sjøen til en skare mennesker som hadde samlet seg på stranden. Han fortalte en lignelse om fire slags sædejord. Hans nærmeste disipler spurte ham privat om hva han mente med denne lignelsen. Etter at han hadde forklart den og kommet med noen ytterligere kommentarer, sa han til disse sine nære medarbeidere: «Den som har ører å høre med, hør!» (Mark. 4: 1—23) Hvor mange av tilhørerne på stranden som hadde slike ører, vet vi ikke. Men Jesus ventet at hans disipler, som han forklarte lignelsen for, skulle ha hørende ører. Hvis de hadde slike ører, kunne det de hadde hørt av ham, bli bevart i deres sinn og opplyse dem. Hvem av oss i dag har slike hørende ører? Hvis vi har slike ører, vil det hjelpe oss til å så på rette måte — med Guds rike i tankene.

4. Hvorfor er det viktig å ha «ører å høre med», og hvorfor ønsker vi ikke å være lik jorden ved veien?

⁴ Hvis vi ikke har «ører å høre med», vil vi ikke legge merke til hva det var Jesus lærte. Men dette er viktig, for bibelskribenten Markus sier: «Og han sa til dem: ’Legg merke til det dere hører!’» (Mark. 4: 24) Vi bør ikke være lik den første slags jord i Jesu lignelse. Det var jorden ved veien. Den var så hardtrampet at sæden ikke kunne synke ned i den, men ble liggende slik at fuglene kunne få tak i den og spise den opp. (Mark. 4: 4, 15) Vi ønsker ikke at Satan Djevelen ved hjelp av sine redskaper skal ta den kristne sannhet fra oss på grunn av at vi har vært uoppmerksomme. En slik uoppmerksomhet ville vitne om mangel på respekt for den store Lærers, Jesu Kristi, plass i Guds ordning den gangen og i dag.

5. Hva sa Jesus til disiplene om det mål de selv brukte, og det som skulle måles opp for dem?

⁵ En sier ofte at det en får ut av noe, står i forhold til innsatsen. Jesus påpekte hvilke velsignelser vi ville få del i ved å vie det han sa, den nødvendige oppmerksomhet. Han gjorde det ved å tilføye: «Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere. For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» — Mark. 4: 24, 25.

6. Hva lovte Jesus i denne forbindelse?

⁶ Hvis vi måler lite opp til Jesus ved å vise ham liten interesse og oppmerksomhet, kan vi følgelig ikke vente å få mye ut av det han sa, som kan være til veiledning og gagn for oss. Men hvis vi viser at vi setter pris på ham som vår Lærer, og hvis vi i fullt mål vier ham vår oppmerksomhet, vil han belønne oss ved å gi oss opplysninger og forståelse som står i forhold til dette. Han er imidlertid ikke bare interessert i at vi skal få igjen nøyaktig i forhold til det vi yter. Nei, han er i besittelse av en enestående gavmildhet og kan gi oss langt mer enn det vi venter. På den måten blir vi belønnet og bedre i stand til å gi andre av vår overflod og la dem få del i den forståelse som vi har fått.

7, 8. Hvordan viste Jesu ord seg å være sanne i forbindelse med hans nærmeste disipler, og hvorfor?

⁷ En begunstiget elev må være i besittelse av ydmykhet og villighet til å lære. Ja, han må ha virkelig respekt for sin Lærer og sette pris på den undervisning han får. Hvis han har en slik innstilling, vil mer bli gitt ham. Dette fremgår av det eksempel Jesu nærmeste disipler satte. Etter at Jesus var ferdig med å tale fra båten, glemte de ikke det hele som noe som bare var av forbigående interesse. Nei, de bevarte denne lignelsen i sitt sinn. Senere bad de ham om å forklare den for dem. Fordi de gjorde seg ekstra anstrengelser for å forstå hva han mente med det han lærte, ble det gitt dem mer enn de andre tilhørerne på stranden. De hadde ikke mistet motet på grunn av det Jesus tidligere hadde sagt: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan kan dere da i det hele forstå noen lignelse?» (Mark. 4: 13) Det var den tilstand de fleste av tilhørerne på stranden fortsatte å være i. Men Jesu apostler var interessert i å lære og forstå. Derfor bad de om å få mer enn de grunnleggende opplysninger. Og resultatet ble at de fikk mer enn de hadde ventet. Disse ordene av Jesus viste seg å få sin oppfyllelse på dem:

⁸ «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser.» — Mark. 4: 11.

9, 10. Hvordan gikk det med dem som var utenfor, og hvorfor?

⁹ De andre var tilfreds med bare å høre selve lignelsene. De følte seg ikke tilskyndt til å lære hvilke kjensgjerninger lignelsene kastet lys over. De fikk derfor ikke noen forståelse av lignelsene. De ønsket ikke å handle i samsvar med det lignelsene viste. De ville ikke påta seg det økte ansvar som følger med økt forståelse. De var ikke interessert i å søke Guds rike først. De satte større pris på materielle ting enn på åndelige ting, på «hemmeligheten om Guds rike».

¹⁰ Fordi de ikke var interessert i å benytte den mulighet som Jesu lignelser åpnet for dem, mistet de i virkeligheten alt. Den forståelse de kan ha hatt av Jesu illustrasjoner eller lignelser, ble tatt fra dem. Ved hjelp av menneskelige redskaper eller ved hjelp av okkulte kunster fratok Satan Djevelen dem det de hadde hatt. Det lys de kan ha hatt som følge av at de hadde lyttet til Jesu lignelser, ble erstattet av mørke. De fikk ikke sannhetens lys, som innebar noe mer enn den forståelse de kan ha hatt av Jesu lignelser, og de ble værende i en tilstand av relativt mørke, hvor de bare hadde en ufullstendig kunnskap om bibelske ting. De famlet derfor omkring som blinde.

LIGNELSEN OM EN MANN SOM SÅDDE KORN

11. Hvilken lignelse kom Jesus så med?

¹¹ Det foregående blir illustrert av det som sies i Markus 4: 26—29: «Han [Jesus] sa: ’Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.’»a

12. Hva mener enkelte som studerer Bibelen at denne lignelsen lærer oss i forbindelse med Guds rike?

¹² I den lignelsen Jesus hadde kommet med tidligere, da han talte fra en båt, beskrev han en såmann hvis sæd falt i fire slags jord. (Mark. 4: 1—9) Er denne såmannen og den såmannen han snakket om i den lignelsen han fortalte senere, et bilde på en og samme person? Mange som studerer Bibelen, tror det. De tror at den sistnevnte mannen som hadde sådd korn, også er et bilde på den fremste forkynneren av Guds rike, nemlig Jesus Kristus. Dette får dem videre til å tro at ’kornet’ eller sæden er et bilde på medlemmene av den himmelske klasse, Rikets klasse. De tror dessuten at hele lignelsen er et bilde på den vekst Rikets klasse har erfart fra de 3000 på pinsedagen i år 33 e. Kr. til det endelige, fullstendige antall på 144 000. (Åp. 14: 1) Det må derfor nå være «høsten», den tid da de siste medlemmene av Guds rikes arvinger blir samlet inn, mener de. Hvis en gir en slik forklaring på Jesu lignelse, blir en imidlertid stilt overfor en rekke uløselige problemer. Hva kan de bestå i?

13. Når begynte Jesus å bygge sin åndsavlede menighet, og hvilken tilstand var han i på den tiden?

¹³ Jo, for det første sier lignelsen at mannen som har sådd kornet, «sover og står opp». Hvordan kan en slik beskrivelse passe på den herliggjorte Jesus Kristus etter at han begynte å bygge sin åndsavlede menighet på pinsedagen? Den passer ikke i det hele tatt! Første Peter 3: 18 (EN) sier at Jesus «led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden», slik at han ikke lenger er det fullkomne menneske som han var da han var på jorden. Helt siden Gud, den Allmektige, oppreiste Jesus fra de døde, søndagen den 16. nisan i år 33 e. Kr., er den opphøyde Guds Sønn «en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen». — Hebr. 1: 3.

14. Hva er det som viser at mannen som sådde korn i jorden, ikke kan være et bilde på den herliggjorte Jesus Kristus?

¹⁴ Hva viser så dette? Salme 121: 1—4 sier: «Min hjelp kommer fra [Jehova], han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.» (Se også Jeremia 1: 12.) Hvordan skulle så den herliggjorte Jesus Kristus ved Guds høyre hånd kunne legge seg til å sove når solen gikk ned i Midtøsten, lik et menneske på jorden? Han trenger ikke lenger en jordisk natts søvn for å kunne ta fatt på arbeidet i løpet av de timene da det er lyst. Det som er 1000 år for menneskene, er bare som en dag for den gudlignende Jesus Kristus! (Sal. 90: 4; 2. Pet. 3: 8) Alene av denne grunn kan mannen som hadde sådd korn i jorden, umulig være et bilde på den herliggjorte, udødelige Jesus Kristus.b

15. Hva er det som viser hvorvidt Guds Sønn i sin førmenneskelige tilværelse hadde kjennskap til hvordan kornet vokser, og hvordan jorden gir grøde av seg selv?

¹⁵ Vi bør også merke oss at det sies videre i Jesu lignelse: «Kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv gir jorden grøde [bærer jorden frukt gradvis, NW].» (Mark. 4: 27, 28) Hvis nå kornet som spirer og vokser opp, er et bilde på den kristne menighet som vokser fra et lite antall medlemmer til et stort antall, betyr det at han som har sådd sæden, ikke vet hvordan menigheten vokser seg sterk, slik at den kommer til å omfatte 144 000. Men Jesus Kristus samarbeidet i sin førmenneskelige tilværelse med Jehova Gud på den tredje skapelsesdag, da «jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag». (1. Mos. 1: 12) Guds Sønn hadde således i sin førmenneskelige tilværelse full kjennskap til hvordan plantene vokser, og hvordan jorden av seg selv gradvis bærer grøde.

16. Hvilket syn i den siste boken i Bibelen viser hvorvidt den herliggjorte Jesus Kristus slumrer eller sover hva de kristne menigheters vekst angår?

¹⁶ Når det gjelder menighetens vekst, er det interessant å merke seg at Bibelens siste bok, Åpenbaringen, som ble skrevet 63 år etter at Jesus fór opp til himmelen, torsdag den 25. ijar i år 33 e. Kr. (den 12. mai i år 33 e. Kr.), fremstiller Jesus Kristus gående blant de sju lysestaker, som symboliserer sju menigheter i Lilleasia. Siden han har øyne som «flammende ild», er han tydeligvis fullt våken idet han inspiserer disse sju fremtredende menighetenes åndelige tilstand. Han blir således ikke fremstilt som en som slumrer eller sover, slik at han ikke kan iaktta menighetenes vekst. Han må ha hatt kjennskap til hvordan disse menighetene hadde vokst til den åndelige tilstand som de befant seg i, og som han beskriver. — Åp. 1: 14; 2: 18.

17. Hvordan viser synet i Åpenbaringen 5: 6 at mannen som hadde sådd korn i jorden, og som sov om natten, ikke kan være et bilde på den herliggjorte Jesus Kristus?

¹⁷ Etter at Jesus for opp til himmelen og trådte fram for Guds åsyn, blir han beskrevet som et lam som nettopp er blitt slaktet, men som igjen er levende, og som har «sju øyne», og det sies videre at «øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden». (Åp. 5: 6) En slik fremstilling av Guds Lam kan på ingen måte sikte til at han befinner seg i en slumrende eller sovende tilstand, men er i stedet et passende bilde på at han er i en lys våken tilstand, en tilstand av vedvarende aktpågivenhet. Det er derfor tydelig at den herliggjorte Jesus Kristus ikke kan være billedlig fremstilt ved mannen som har sådd korn i jorden, og som sover om natten og ikke vet hvordan det han har plantet, vokser.

18. Hva er det da logisk å tro at mannen i lignelsen er et bilde på?

¹⁸ Hvem er så mannen i lignelsen et bilde på? Evangelieskribenten Markus henleder vår oppmerksomhet på denne bonden like etter at han har fortalt om hvordan Jesus har oppfordret sine nærmeste disipler til å legge merke til det de hører. De som la merke til hva som ble sagt, ville bli belønnet i forhold til den oppmerksomhet de viste. Ja, de ville få enda mer. Det er derfor rimelig å trekke den slutning at mannen i lignelsen er et bilde på enhver som hevder at han er en disippel av Jesus Kristus, den fremste forkynneren av Guds rike.

FORSKJELLIGE TREKK VED LIGNELSEN

19, 20. Hvilke to viktige ting blir omtalt i lignelsen, og hva er hensikten med dem? Er det kvantitet eller kvalitet det blir lagt vekt på?

¹⁹ Jesus begynte lignelsen med å si: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden.» — Mark. 4: 26.

²⁰ Vi legger merke til to viktige ting i denne lignelsen. For det første fortelles det om at det ble sådd korn i forbindelse med Guds rike, og for det annet fortelles det om en innhøstning av den avling som er en følge av at kornet ble sådd. Poenget er således at like sikkert som såingen har funnet sted, vil det finne sted en innhøstning. Det ene er en uunngåelig følge av det andre. Det en person sår i forbindelse med Guds rike, har direkte innvirkning på det han vil høste. Dette er en viktig sannhet. Og det er ikke mengden, men kvaliteten av det han høster, som er av betydning.

21. Fortalte Jesus hva slags korn som ble sådd, eller hva slags jord kornet ble sådd i? Hvilket spørsmål oppstår likevel med hensyn til kornet?

²¹ Jesus sa ikke noe om hva slags jord kornet ble sådd i. Han sa: «Så snart grøden er moden, svinger han sigden [et lite håndredskap]; for høsten er kommet.» (Mark. 4: 29) Jødene, som Jesus fortalte denne lignelsen for, høstet tre ganger i året. Den første høsten fant sted om våren, like etter påskehøytiden. Den 16. nisan ble et kornband av bygghøsten frembåret av øverstepresten i templet i Jerusalem. Femti dager deretter frembar øverstepresten førstegrøden av hvetehøsten i templet, og deretter fortsatte denne høsten. Den tredje høsten fant sted mot slutten av sommeren og ble feiret ved innsamlingens høytid eller løvhyttefesten, som begynte den 15. dag i den sjuende månemåned, tisjri. (2. Mos. 23: 14—17) Hvilken av disse tre høsttidene Jesus siktet til i lignelsen, sies det ikke noe om. Men hva slags korn det nå enn var, oppstår spørsmålet: Hva var kornet et bilde på?

22. Hva er kornet et bilde på, ettersom det ikke er et bilde på medlemmene av den kristne menighet, og er det mulig å kontrollere dette ’kornets’ vekst?

²² Jesu lignelse sier at det kornet som ble sådd, spirte og vokste opp og fikk modent korn i akset. Vi har merket oss at det kornet som ble sådd, ikke er et bilde på medlemmene av Kristi menighet. Som den neste artikkelen vil vise, er kornet som blir sådd i jorden, et bilde på såmannens personlige egenskaper, hans holdninger til tjenesten i forbindelse med Guds rike og de evner han kan bruke i denne tjenesten. Dette er ting som må få næring fra jorden. Disse personlige egenskapenes vekst, en vekst som fører til modenhet og resulterer i en høst, foregår gradvis. Dette er noe vi bør overvåke, for denne veksten kan kontrolleres.

[Fotnoter]

[Bilde på side 13]

«Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser.» — Mark. 4: 26, 27.

[Bilde på side 15]

Enhver som hevder at han er en Jesu Kristi disippel, sår det korn eller den sæd som hans personlige egenskaper, hans evner og hans holdninger til tjenesten i forbindelse med Guds rike utgjør.