Bygg opp disipler som er utholdende
«La oss juble når vi er i trengsler, for vi vet at trengsel bevirker utholdenhet og utholdenhet en godkjent tilstand og den godkjente tilstand håp, og håpet fører ikke til skuffelse.» — Rom. 5: 3—5, NW.
1. Hvorfor er mammuttrærne i California av interesse for de kristne?
EN AV de ting som folk i vår tid blir forundret over, er hvor utholdende eller seiglivete de kaliforniske mammuttrærne er. De er praktisk talt fri for sykdom, og årringene hos noen viser at de er flere tusen år gamle. Det eldste tre som noen gang er blitt hogd ned og brukt til tømmer, oppgis å ha vært 3148 år gammelt. De er virkelig utholdende! Det er Jehova som har skapt disse trærne og gitt dem evnen til å leve så lenge, og det er også han som gjør det mulig for mennesker å vise utholdenhet, noe som vil føre til evige velsignelser for dem.
2. Nevn en av de egenskaper en må ha for å få overleve Harmageddon.
2 Menneskeheten nærmer seg nå den mest kritiske tid i historien, og det er derfor av største betydning å framelske de egenskaper som en må ha for å få overleve. Det har allerede gått 55 år av den tid Bibelen kaller «endens tid» for denne tingenes ordning, og verden står like overfor en ’stor trengsel’, som vil kulminere i Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpb. 16: 14, 16; 19: 11—21) En trenger utholdenhet for å få overleve denne tingenes ordning og Harmageddon-krigen.
3. Hvilken annen ting må de kristne ta i betraktning, og hvorfor?
3 En annen faktor som de kristne må ta i betraktning, er det oppdrag de har fått. Etter at Jesus Kristus var blitt oppreist fra de døde, ga han dem følgende befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Dette betyr at de kristne må gi disiplene grundig undervisning. De må fortelle dem hva de kan vente seg når de blir vitner for den sanne Gud, Jehova. De må gjøre dem oppmerksom på at veien til frelse er smal og vanskelig å gå på, og at vi kan vente å bli utsatt for større motstand og forfølgelse fra Satan og hans onde organisasjon etter hvert som vi kommer nærmere den ’store trengsel’. (Matt. 24: 21, 22) Det kommer ikke til å bli lett å holde ut under stadig tiltagende motstand. Men når en på forhånd vet hva som vil skje, kan en også treffe de nødvendige forholdsregler. Bibelen formaner: «Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av eder i fengsel, for at I skal prøves . . . Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone!» (Åpb. 2: 10) Det er altså de som trofast holder ut, som vil få livsens krone.
4. Hva ellers er det som tilskynder de kristne til å framelske egenskapen utholdenhet, og hvilket mål er det de har for øye?
4 Guds tjenere ønsker også å framelske utholdenhet av en annen grunn. De ønsker å etterligne Kristus og bli godkjent av Gud. Jehova sa til Kristus: ‹Jeg har godkjent deg.» (Luk. 3: 22, NW) De som er disipler, ønsker også å bli godkjent av Gud. Apostelen Paulus sier at «trengsel bevirker utholdenhet og utholdenhet en godkjent tilstand». (Rom. 5: 3, 4, NW) Disippelen Jakob skrev noe lignende: «Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» (Jak. 1: 12) Det at disipler er utholdende, er derfor et bevis for at de elsker Gud, noe som igjen fører til at de oppnår Guds godkjennelse og evig liv. — Rom. 5: 5.
Behov for lærekunst
5. a) Hvilke ting må en ha klart for seg når en skal gjøre disipler? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv, og hvorfor?
5 Når vi skal bygge opp mennesker som studerer Bibelen, til å bli innvigde, døpte, utholdende disipler av Kristus, er det ikke nok å ha de rette byggematerialer. Vi må også anvende «all . . . lærekunst». (2 Tim. 4: 2, NW) Ettersom de som tilhører den kristne menighet, er «Guds medarbeidere» og de som de studerer Bibelen med, er i ferd med å bli «Guds akerland, Guds bygning», er det nødvendig å bygge på en forstandig måte. De som er opptatt i dette arbeidet, må gi nøye akt på hva slags kristne de bygger, og gjøre sitt ytterste for å bygge opp mennesker som er utholdende. Det betyr at de om og om igjen må stille seg selv ransakende spørsmål, for eksempel: Hva slags disipler er det jeg bygger opp? Bygger jeg virkelig opp kristne mennesker som vil holde ut? Hvordan skrider mitt byggearbeid fram? Anvender jeg lærekunst? Når jeg menneskene med Bibelens sannheter? Tror de på det de lærer? Godtar de det? Legger de tro for dagen? Når jeg deres hjerte? Bygger jeg dem opp slik at de ikke bare forstår forskjellige læresetninger og bibelske prinsipper, men også verdsetter dem? Hjelper jeg dem slik at de ikke bare forstår betydningen av å være ulastelig, men også får et sterkt ønske om selv å være ulastelige? Framelsker jeg hos dem kjærlighet til Gud og hans hensikter? Sørger jeg for at de forstår hva det vil si å være en tjener for Gud? Alle kristne egenskaper må understrekes på en slik måte at disiplene forstår hvorfor de er nødvendige, og hvordan de må komme til uttrykk i det daglige liv. Bygger du på denne måten? — 1 Kor. 3: 9.
Himmelsk visdom
6. Hvilke egenskaper må Kristi disipler ha, og hvordan kan vi hjelpe dem vi studerer med, til å forstå det? Nevn et eksempel.
6 Det finnes en rekke egenskaper som disipler må framelske, og øverst på listen kommer de guddommelige egenskaper som himmelsk visdom omfatter. Det er åtte forskjellige trekk ved denne visdom som en må framelske før en fullt ut forstår hva det vil si å være en Kristi disippel. Vi finner disse i Jakob 3: 17 (NW): «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å lyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk.» Hjelp den du underviser, til å forstå hva disse guddommelige egenskapene står for, og hvordan han kan legge dem for dagen i sitt liv. Du kan for eksempel spørre ham om han vet hva Bibelen mener med ordet «ren». Dette gjelder både moralsk og åndelig renhet. Forklar det. Hvis vi holder oss rene i moralsk og åndelig henseende fordi vi vet at det er Guds vilje, kan det sies at vi lar oss lede av Guds visdom, av Guds hellige ånd.
7. Hvordan kan vedkommende tilegne seg andre egenskaper som himmelsk visdom omfatter, for eksempel a) fredsommelighet? b) rimelighet? og c) det å være rede til å lyde?
7 Disippelen Jakob sier videre at himmelsk visdom er fredsommelig, rimelig og rede til å lyde. Still den du studerer med, forskjellige spørsmål for å se om han forstår hva det betyr å være «fredsommelig». En som er fredsommelig, er ikke sta, kranglevoren eller dømmesyk. Han er ikke en som stadig går omkring og småskjeller eller farer med sladder. Hjelp vedkommende til å forstå hvordan dette får sin anvendelse i familien, blant sønner og døtre, ektemenn og hustruer. Understrek Guds Ords kraft. «For Guds ord er levende og kraftig.» (Heb. 4: 12) I løpet av den tid du leder studiet, vil du se om den du studerer med, er rimelig. Du vil se om han er måteholden i sine vaner, om han er fornuftig, mottagelig for argumenter og ikke altfor krevende. Er han rede til å lyde Guds bud? Alt dette gjelder forhold både i og utenfor menigheten og både barn og voksne.
8. Hvilke andre trekk ved himmelsk visdom bør vedkommende få lære, og hvordan kan de bli innplantet i ham?
8 Vi får videre vite at himmelsk visdom er «full av barmhjertighet og gode frukter» og «ikke partisk, ikke hyklersk». Legg vekt på punkter som appellerer til hjertet. La den du studerer med, granske seg selv for å se om han er full av barmhjertighet og gode frukter. Partiskhet skaper splittelse, og hykleri er usmakelig. La Guds kraft granske hjertet og om nødvendig kløve det. En slik selvransakelse vil hjelpe vedkommende til å se seg selv slik Gud ser ham. En må imidlertid ta én ting om gangen. Ta deg også tid til å undersøke om vedkommende virkelig forstår hva Bibelen sier. På denne måten vil vi inngi disiplene verdsettelse av de guddommelige egenskaper som himmelsk visdom består av. — Rom. 2: 6, 11.
Framelsk utholdenhet
9. a) Hvorfor er det som regel vanskelig å hjelpe andre til å framelske åndelighet? b) Hva er nøkkelen til utholdenhet, og hvordan kan en forklare det for interesserte mennesker?
9 Det er ingen lett oppgave å hjelpe andre til å få åndelig skjelneevne og til å forstå og tenke på egen hånd. De fleste mennesker i vår tid er ikke åndeligsinnete. De skjelner ikke åndelige ting. Åndelig skjelneevne, forstand og tenkeevne vil ikke desto mindre hjelpe en til å framelske utholdenhet. Også når det gjelder dette, er det viktig at opplysningene synker ned i vedkommendes hjerte. Vi kan bidra til det ved å understreke at en alltid bør ha dyp verdsettelse av disse egenskapene og den verdi de har for den enkelte. Jesus hadde en slik verdsettelse. Han tilegnet seg regelmessig kunnskap fra Guds Ord for å stimulere og bevare sin verdsettelse av disse egenskapene. Dette førte til at han fullt ut forsto Jehovas prinsipper. Han forsto også tydelig hvilken handlemåte han måtte følge til pris for Jehova og til evig gagn for menneskene.
10. a) Hva ellers kan det være nødvendig at vi gjør i forbindelse med vårt undervisningsarbeid? Nevn et eksempel på hvordan det kan gjøres. b) Hva oppnår en ved å undervise på denne måten?
10 Det kan være nødvendig at vi lærer dem vi studerer Bibelen med, hvordan de kan få tak i poenget i forskjellige skriftsteder. I Markus 12: 29 står det for eksempel: «Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.» Spør vedkommende: «Hvor mange personer er Herren eller Jehova?» La ham svare. Svaret er naturligvis at han er én. Når den interesserte forstår det, har du fått ham til å trekke en slutning som han ellers kanskje ikke ville ha kommet fram til. Hjelp ham til ytterligere å forstå hva dette betyr for ham. Resonner med ham, kanskje ved å si: «Når Herren er én, kan han da være tre guder, Gud Fader, Gud Sønn og Gud den Hellige Ånd, slik treenighetslærens tilhengere hevder?» La ham svare. «Nei, Herren kan ikke være tre guder, for Bibelen sier rett ut at han er én Gud.» Du har fått ham til å tenke på en grunnleggende bibelsk sannhet og forstå at Jehova bare er én Gud. Du har også avslørt en grunnleggende falsk lære, treenighetslæren. Uansett hvilket emne vi studerer, vil det være gagnlig å følge denne framgangsmåten. Da vil vi kunne avgjøre om vedkommende virkelig lærer, om han forstår sannheten i Guds Ord, om han forstår poengene, og om han tenker på en åndelig måte. Når vi underviser på denne måten, vil den vi studerer med, forstå at åndelig skjelneevne, forstand og tenkeevne overgår alle materielle skatter i verdi, for disse egenskapene gir lykke og liv. — Ordspr. 2: 4, 5, 9—11; 3: 16—18.
En prøvd tro
11. a) Hvorfor er tro nødvendig? b) Hva må en forstå med hensyn til tro? c) Hva er det som er kosteligere enn gull og sølv?
11 Når vi leder bibelstudier, må vi alltid ha troen i tankene, for «uten tro er det umulig å tekkes Gud». (Heb. 11: 6) Bibelen sier også at de kristne ’skal leve ved tro’. (Rom. 1: 17) Men det trengs mer enn bare tro. Den som studerer, må forstå at hans tro må bli prøvd, at den må bli renset i likhet med sølv og gull. Alle urenheter må fjernes, og det blir gjort ved at troen blir underkastet forskjellige prøver. Apostelen Peter beskrev denne renselsesprosessen da han sa: «[Nå har I] sorg en liten stund ved allehånde fristelser, for at eders prøvde tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» (1 Pet. 1: 6, 7) Den tro som virkelig har verdi, er følgelig den tro som er blitt prøvd, og som har bestått prøven. En slik prøvd tro er mer verd enn sølv og gull.
12. Hvorfor bør en advare dem en studerer med, om at de vil møte vanskeligheter på grunn av sin tro, og hvis eksempel følger vi når vi gjør det?
12 Når den som studerer, på forhånd vet at han vil møte vanskeligheter på grunn av den handlemåte han har valgt å følge, vil ikke de prøver og fristelser han kommer ut for på grunn av sin tro, komme som noen overraskelse. Det vil være ting som han har ventet. Jesus advarte sine disipler. Hvorfor skulle ikke også vi advare dem vi underviser? I Matteus 10: 22, 36—38 viste Jesus at de kristne ville bli utsatt for vanskeligheter fra mange hold. Han sa at de skulle «hates av alle for [hans] navns skyld», og at de ville møte motstand fra sin familie. Ja, han sa at «en manns husfolk skal bli hans fiender». Forbered den du studerer med, på dette. — Joh. 15: 20; 16: 33; Mark. 13: 9; Åpb. 2: 10; Luk. 6: 22, 23; 2 Kor. 11: 21—28.
Ulastelighet
13. a) Er det nok å hjelpe den en studerer med, til å være ulastelig? Begrunn svaret. b) Hvilken overbevisning og beslutning må han ledes til?
13 Det er imidlertid ikke nok å si til vedkommende at verden vil hate ham, og at han vil lide meget fordi han er en kristen. Han må vite og forstå hvorfor han må lide, og hvorfor han må være standhaftig. Det er derfor ikke nok å lære ham at han må være ulastelig overfor rette prinsipper. Han må også lære hvorfor han må være ulastelig. Vi må hjelpe ham til å forstå og verdsette betydningen av ulastelighet. Vi må hjelpe ham til å forstå at en ikke bare må bevare sin ulastelighet for å sette et godt eksempel for andre eller for å få god omtale. Den viktigste grunnen til at vi må være ulastelige, er at vår handlemåte berører Guds navn. Vi må derfor understreke at det er et storslagent privilegium å få være med på å opphøye Jehovas navn ved å stå fast for det som er rett, for guddommelige prinsipper, og aldri bli grepet av menneskefrykt. (Matt. 10: 28; Ap. gj. 2: 31, 32) I likhet med patriarken Job må en være villig til å dø framfor å gi avkall på sin ulastelighet overfor Gud. Job sa: «Inntil jeg utånder, vil jeg ikke gi avkall på min ulastelighet!» (Job 27: 5, NW) Vi må hjelpe den vi studerer med, til å fatte en lignende beslutning. — Jak. 5: 11.
Hengivenhet for bibelske prinsipper
14. Nevn et eksempel på hvorfor en må framelske hengivenhet for bibelske prinsipper hos dem en studerer med.
14 Det er naturligvis viktig at de som studerer Bibelen, blir kjent med dens prinsipper, men det er ikke nok. Vi må framelske hengivenhet for Bibelens prinsipper hos dem. En slik hengivenhet vil hindre dem i å følge en handlemåte som bare tjener deres egne interesser. Det som skjedde med Josef, Jakobs sønn, illustrerer dette. Da Potifars hustru fristet ham til å inngå en umoralsk forbindelse med henne, ga ikke Josef etter for fristelsen. Han var trofast mot rette prinsipper. Han svarte: «Du er hans hustru. Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» (1 Mos. 39: 9) Han visste at det er galt å ha omgang med en annen manns hustru. Det er ensbetydende med å «synde mot Gud». Det er en slik moralsk sans en må innprente den en studerer med. Det at Josef trofast sto fast for gudgitte prinsipper, førte først til at han måtte lide urettferdig, men senere ble han rikt velsignet av Jehova på grunn av sin hengivenhet for det som var rett.
Respekt for lover og krav
15. Hvordan gir salmisten uttrykk for den rette innstilling til Guds lover og bud?
15 Vi kan ikke handle i samsvar med Jehovas vilje og hensikter hvis vi ikke holder hans lover og oppfyller hans krav. Vi må ikke bare kjenne hans lover og krav, men også ha dyp respekt for dem. En slik respekt må være den drivkraft som får de kristne til å vandre på rettferdighetens veier. Salmisten ga uttrykk for den rette respekt da han sa: «Lær meg god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud. Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunner jeg på den.» (Sl. 119: 66, 97) Hvis vi ønsker å vandre på den rette vei, må vi grunne på Guds lover. Vi må respektere dem. Vi må framelske en slik verdsettelse hos den vi studerer med, for at han skal kunne være utholdende.
Overbevist om at Bibelen er Guds Ord
16. Hvilken verdsettelse av Bibelen må en framelske hos den en studerer med, og hvordan viste tessalonikerne at de hadde en slik verdsettelse?
16 Tro på og tillit til Guds skrevne Ord er også nødvendig. Den vi studerer med, må lære å gjøre Guds Ord til sin sikre veileder. Han må ledes til å trekke den samme slutning som salmisten, som sa: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» «Summen av ditt ord er sannhet.» (Sl. 119: 105, 160) Er det mulig å få en slik overbevisning? Ja, det er det. Apostelen Paulus skrev at tessalonikerne var en kilde til pris for Gud fordi de da de hørte Paulus forkynne Guds Ord, tok «imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord». (1 Tess. 2: 13) Vi må hjelpe den vi studerer med, til å få en slik overbevisning hvis han skal kunne holde ut.
Lojalitet mot Guds synlige organisasjon
17. Hvilken rolle må lojalitet mot Jehovas organisasjon spille i hans liv, og hvordan viste apostelen Peter dette?
17 Han må også lære å verdsette Jehovas folks teokratiske organisasjon. Hvis han er lojal mot den, vil han ikke ta anstøt på grunn av en forklaring av Guds Ord som det kanskje er vanskelig for ham å forstå. I det første århundre var det mange som gikk glipp av det storslåtte privilegium å bli en del av Guds menighet fordi de trakk seg tilbake da Jesus gjorde dem oppmerksom på en sannhet som det var vanskelig for dem å forstå. Men hvordan reagerte apostlene, som hadde fått en god opplæring, da Jesus spurte: «Vil også I gå bort?» Apostelen Peter svarte: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh. 6: 67, 68) Vi ønsker å framelske sann lojalitet hos dem vi studerer Guds Ord med, en slik lojalitet som Peter viste. Da vil de til enhver tid holde seg nær til Guds organisasjon, noe som vil være til velsignelse for dem.
Inderlig kjærlighet til brødrene
18. Hvilken innstilling må han framelske til brødrene, og hvordan viste Jesus dette?
18 I 1 Korintierne, kapittel 13, viser apostelen Paulus at hvis en kristen ikke har kjærlighet, er han intet, uansett hvilke gjerninger han kan vise til. «Kjærligheten svikter aldri,» sier han. (1 Kor. 13: 8, NW) Den vi studerer med, må imidlertid lære mer enn å elske brødrene. Han må lære å vise dem inderlig kjærlighet, å elske dem av hele sitt hjerte. Paulus skrev: «Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet!» (Rom. 12: 10) Apostelen Peter skrev: «Elsk hverandre inderlig av hjertet.» (1 Pet. 1: 22) En slik inderlig kjærlighet vil være en kilde til sann glede for den interesserte og gjøre ham i stand til å holde ut mange prøver. Den vil bevirke at han blir nær knyttet til Jehovas organisasjon, for kjærligheten «er et fullkomment enhetens bånd». (Kol. 3: 12—14, NW) Jesus satte et fullkomment eksempel når det gjaldt å elske sine medmennesker inderlig av hjertet. La oss etterligne ham. (Joh. 10: 11—15; 1 Joh. 3: 18) Den interesserte må framelske en slik kjærlighet hvis han skal kunne holde ut og bli frelst.
Forkynn Guds rike
19. Hvilke viktige ting må han lære om Guds rike, og hvordan vil det være til hjelp for ham?
19 Vi må hjelpe den vi studerer med, til å forstå at vi allerede er undersåtter av Guds opprettede rike, og at vi derfor må være knyttet til det med ubrytelige bånd og fryktløst og villig forkynne om det. (Matt. 24: 14) Ettersom vi er ambassadører eller sendebud for Guds rike, kan vi ikke være representanter for denne verdens politiske regjeringer. (2 Kor. 5: 20) Vi arbeider utelukkende for å fremme interessene til Guds opprettede rike, hans himmelske regjering. Vi må fryktløst forkynne at Riket er opprettet. Når vi gjør det, følger vi det eksempel Jesus og hans apostler modig satte. (Joh. 18: 36; Ap. gj. 4: 20) Vi må ikke være delt i vår lojalitet. Når en slik verdsettelse av Riket er blitt framelsket hos den vi studerer med, vil han være en standhaftig forkynner av Riket. Han vil ikke vike tilbake eller unndra seg den plikt han har til å forkynne det gode budskap om Riket, som han representerer.
20. a) Hvilke ting bør en ifølge det Paulus sa, ha klart for seg? b) Hvordan kan vi bygge på en forstandig måte, og hva er vårt mål?
20 I vårt arbeid med å gjøre disipler vil det derfor alltid være bra å ha følgende ord av apostelen Paulus i tankene: «Vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning. Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner [gode egenskaper som er som brannsikre materialer], tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve.» (1 Kor. 3: 9—13) Bygg derfor på en forstandig måte. Hjelp dem du studerer med, til å forstå hvilke guddommelige egenskaper himmelsk visdom omfatter, og til å verdsette dem. Hjelp dem til å forstå betydningen av å ha åndelig skjelneevne, forstand og tenkeevne. Hjelp dem til å verne om sin ulastelighet, sin hengivenhet mot bibelske prinsipper og sin dype respekt for Guds lover og bud. Hjelp dem til å godta Bibelen som Guds Ord, og til å forstå nødvendigheten av å holde seg nær til Jehovas organisasjon og framelske en inderlig kjærlighet til brødrene. Hjelp dem til å innse at Riket er menneskenes eneste håp. Vis dem at de må føle seg fast knyttet til det og alltid være villige til å forkynne om det. Hvis du gjør dette, har du all grunn til å vente at ditt verk vil bli stående, til Guds ære og pris, for det har Jehova Gud lovt.
[Bilde på side 371]
Når en lærer den en studerer med, å stole på Guds Ords veiledning, hjelper en ham til å framelske utholdenhet