Nyheter som gir grunn til ettertanke

Dårlig trøst for de gjenlevende

● Det jordskjelvet som rammet det sørlige Italia i november i fjor, var det kraftigste jordskjelvet som har vært i Europa i den senere tid. Over 3000 døde. En stor gruppe omkom i landsbyen Balvano da kirken deres styrtet sammen mot slutten av en messe en søndag kveld. Hva slags trøst hadde sognepresten å gi sine sognebarn? «Jeg vet ikke hva jeg skal si,» beklaget han seg. «Hvordan kan jeg forklare disse menneskene at Gud bestemte seg for å ta deres kjære til seg under en messe?»

Men det som skjedde, kan forklares og det på en måte som bringer stor trøst. Bibelen kan fortelle oss hva «den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst» har å si til dem som har mistet noen av sine kjære i slike ulykker. Det som skjedde, var ikke at Gud tok «deres kjære til seg». Nei, «tid og hendelse møter dem alle. . . . Lik fugl som har gått i snaren, slik blir menneskene fanget i en ond tid, når ulykken brått kommer over dem». Sørgende slektninger og venner som er klar over dette, kan bli ytterligere trøstet av Jesu oppmuntrende løfte: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram» og få mulighet til å oppleve en lykkelig framtid. — 2. Kor. 1: 3, 4; Fork. 9: 11, 12, vers 11 fra EN; Joh. 5: 28, 29.

Kristi fødselsdag ajourføres

● Minst ti planetarier i Vest-Tyskland, Hellas og De forente stater foretok nylig en forandring i sine vinterforestillinger. Grunnen til dette var at de ønsker å framholde det de mener er et mer korrekt årstall for Kristi fødsel. I flere hundre år var det en alminnelig utbredt oppfatning blant forskere at Jesus ble født i år 5 f. Kr. eller enda tidligere. Denne slutning var basert på en uttalelse av den jødiske historieskriveren Josefus om en formørkelse som skal ha forekommet før Herodes den stores død. Nå sier John Mosley ved Griffith-observatoriet (Los Angeles) at den senere tids forskning har gitt oss «tydelige beviser for at den måneformørkelsen som Josefus omtalte, . . . ikke kunne ha vært den formørkelse som inntraff i år 4 f. Kr.»

Den formørkelsen Josefus hadde i tankene, må ha vært en av de to formørkelser som inntraff i år 1 f. Kr. Derfor sier en melding fra UPI: «Herodes døde i virkeligheten i år 1 f. Kr. og ikke i år 4 f. Kr., slik det har vært vanlig å tro. Dette spørsmålet er av stor betydning, for Det nye testamente gjør det helt klart at Herodes var i live da Jesus ble født.» Det samme nyhetsbyrået sier at i stedet for de årstall som tidligere har vært framholdt som det år da Jesus ble født, «viser forskningen nå at Jesus ble født om sommeren eller tidlig på høsten i år 3 f. Kr. eller år 2 f. Kr.»

Igjen bringer bevisene autoritetene i harmoni med Bibelens historiske opptegnelser. Lukas’ evangelieberetning sier at «Jesus var omkring tretti år gammel» da han ble døpt av Johannes. Johannes begynte sin gjerning seks måneder tidligere, «i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering». Ifølge den verdslige historie var dette år 29 e. Kr. Den oppfatning at Jesus muligens ble født «tidlig på høsten i år . . . 2 f. Kr.», stemmer derfor med at Jesus var «omkring tretti år gammel» da han ble døpt. — Luk. 1: 34—36, 60; 3: 1, 2, 23.

Kjemp for å avverge voldtekt!

● «Den oppfatning at det er mer sannsynlig at en kvinne som gjør motstand mot [en som forsøker å voldta henne], kommer til å bli skadd eller drept, er bare eventyr,» sa en av toppsjefene i politiet i Detroit, James Bannon. «Det har aldri vært noe som har kunnet bevise det.» Dr. Mary Lystad, som er direktør for et amerikansk senter som er opprettet for å forhindre og begrense voldtekt, har imidlertid beviser for det motsatte. Ifølge henne viser nyere undersøkelser at «kvinner som har gjort motstand ved hjelp av en rekke forskjellige fysiske og psykologiske midler, for eksempel ved å skrike, slå, bite, sparke og gjøre forsøk på å stikke av, oftere har klart å avverge voldtekt».

Men kvinner som bare gråt eller forsøkte å snakke seg ut av situasjonen, ble oftere voldtatt. Det var også mer sannsynlig at de som forholdt seg passive, ville bli alvorlig skadd, enn at de som gjorde aktiv motstand, ville bli det. «Det en ikke må gjøre, er å opptre fullstendig passivt,» advarte Lystad. «En kvinne som oppfører seg som om hun er svak og forsvarsløs, er mer utsatt for å bli voldtatt.»

De som leser Bibelen, har lenge vært klar over lignende råd. I det gamle Israel krevde loven at en kvinne som ble overfalt av en som forsøkte å voldta henne, skulle rope. På den måten skulle hun yte aktiv motstand. — 5. Mos. 22: 23—27.