-
Bør navnet brukes?Vakttårnet – 1984 | 15. mai
-
-
respektert. Det ble brukt ved navngiving av steder og til og med ved navngiving av mennesker. Abraham kalte det stedet han gikk til for å ofre Isak, «[Jehova] ser». (1. Mosebok 22: 14) Betydningen av følgende velkjente bibelske navn har også en betydning som innbefatter navnet Jehova eller Jah, den forkortede, poetiske formen av Jehovas navn: Hiskia, Jesaja, Josjia, Nehemja, Obadja, Sakarja og Sefanja. Folk bruker til og med Guds navn i dag når de skal navngi barn. Det kan hende at Guds enestående navn er knyttet til ditt eget navn! Kjenner du noen som heter Joel? Dette navnet betyr «Jehova er Gud». Hva med Jonatan? Det betyr «Jehova har gitt». Josva betyr «Jehova er frelse». Og de som heter Johannes, har et navn som betyr «Jehova har vært nådig».
Til tross for at noen mener at Guds navn er for hellig til å bli uttalt, og at andre mener at det bør ignoreres, kan det ikke på noen måte utelukkes fra Bibelen. Det er en del av alle de bibelske navnene som er nevnt ovenfor, og som ble brukt i alle de århundrer da folk ikke bare kjente Guds hellige navn, JEHOVA, men også brukte det i bønn, tilbedelse og vanlig samtale.
Men hva med de kristne greske skrifter, som ofte kalles Det nye testamente? Jehovas navn er innbefattet i navnene Jesus og Johannes og i ordet «halleluja», men hvorfor forekommer det ikke oftere? Dette viktige spørsmålet blir drøftet i den neste artikkelen.
-
-
Guds navn i de kristne greske skrifterVakttårnet – 1984 | 15. mai
-
-
Guds navn i de kristne greske skrifter
NÅR Jesus kalte Gud sin Far, visste hans jødiske tilhørere hvem det var han snakket om. De så Guds navn i de hebraiske bokruller som var tilgjengelige i deres synagoger. Det var en slik bokrull som ble rakt Jesus i synagogen i hans hjemby, Nasaret. Han leste et stykke fra Jesajas bok hvor Jehovas navn forekom to ganger. — Lukas 4: 16—21.
Jesu første disipler så også Guds navn i Septuaginta — den oversettelse av de hebraiske skrifter til gresk som de første kristne brukte i sin undervisning og i sine skrifter. Det er sant at noen en gang mente at Guds navn ikke forekommer i Septuaginta, men det er nå blitt fastslått at dette navnet var gjenstand for så stor respekt at tetragrammet (det uttrykk de lærde bruker om de fire bokstavene som Guds navn blir skrevet med på hebraisk) ble skrevet med hebraiske bokstaver i den greske tekst.
Aquila skrev Guds navn med hebraiske bokstaver i sin greske tekst så sent som i det annet århundre. I det tredje århundre skrev Origenes at «i de mest pålitelige håndskrifter blir NAVNET skrevet med hebraiske bokstaver». I det fjerde århundre skrev bibeloversetteren Hieronymus: «Vi finner Guds firebokstavers navn (d.e. יהוה) gjengitt med de gamle bokstaver i visse greske bøker helt fram til denne dag.»
-