men ga bare uttrykk for at han tvilte litt. Han sa: «Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.» Sakarias unnlot her å vise tilbørlig respekt for en person med teokratisk myndighet. På grunn av denne forsømmelse ble han slått med stumhet, og han fikk ikke talens bruk igjen før Johannes ble født. Hans opplevelse ble skrevet ned til veiledning for oss i vår tid. — Luk. 1: 18—20.

23. a) Er det mindre viktig å anerkjenne jordiske tilsynsmenn i den teokratiske organisasjon? b) Hvordan ser vi på veiledning fra organisasjonen?

²³ Det finnes sikkert ingen som ville betvile engelen Gabriels myndighet når han taler som en Guds tjener. Ved å vise lydighet mot og respekt for en slik teokratisk representant, ville en også vise lydighet mot og respekt for den han representerer, nemlig Jehova Gud. Jordiske tilsynsmenn representerer Jehova i sine tildelte verv likså vel som himmelske tilsynsmenn. En eller annen gang har kanskje en av tjenerne i menigheten henvendt seg til deg og kommet med forskjellige forslag angående hvordan du kan forbedre eller øke dine privilegier i tjenesten på feltet. Hvordan bør vi reagere på det han sier? Hvordan ville vi reagere hvis Jehova selv åpnet himmelen og rettet de samme veiledende ord til oss? Etter som vi elsker vår himmelske Far, ville vi med glede gjøre som han sa! (Sl. 40: 9) Men Jehova har jo åpnet himlene og opplyst oss om hva vi skal gjøre. Ved å sende ut sin hellige ånd fra det høye har han latt opptegne i sitt Ord den formaning som vi forkynner offentlig og fra hus til hus, og som vi før fårene med ved å gå tilbake til alle som viste interesse da de fikk høre Ordet. Nå i denne tiden har han satt den «tro og kloke slave» til å overvåke arbeidet med å forkynne Riket. Denne «slave»-klassen har han betrodd alt det han eier som har tilknytning til den sanne tilbedelse på jorden. Denne klassen utfører det oppdrag Jehova har gitt den, blant annet ved å gi oss forslag om hvordan vi skal fullføre vår bibelske oppgave å forkynne, og den benytter de teokratisk utnevnte tjenere på de forskjellige steder til å henlede vår oppmerksomhet på disse forslagene og hjelpe oss til å sette dem ut i livet. «Slaven» og andre utnevnte tilsynsmenn er selvfølgelig ikke inspirert slik som de menn som ble benyttet til å skrive Bibelen, men de enkelte i menigheten viser likevel tilbørlig respekt for deres stilling ved å handle i samsvar med den veiledning de gir, for de vet at det er på denne måten Jehova underviser sitt folk i denne tiden. — Heb. 13: 7, 17.

Engang frelst, alltid frelst?

● Enkelte religiøse mennesker sier ofte: «Engang frelst, alltid frelst.» Med dette mener de at en som har gitt uttrykk for at de tror på Kristus, ikke kan falle fra eller unngå å bli frelst. Men det er ikke tilfelle. Hvis det hadde vært slik, ville ikke apostelen Paulus ha skrevet følgende til brødrene i Korint: «Men jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel.» — 2 Kor. 11: 3, 14.

● Hvis det ikke var mulig å falle fra, ville han heller ikke ha sagt dette til menigheten i Efesus: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» Hvis det ikke hadde vært mulig å gå glipp av frelsen, ville han heller ikke ha oppfordret de åndeligsinnede blant galaterne til å gi akt på seg selv «at ikke du og blir fristet». — Ap. gj. 20: 29, 30; Gal. 6: 1.

● Hva innebærer dette for de kristne? Jo, at de stadig må granske sin tro og passe på at den er nøyaktig og stemmer overens med Guds Ord. De må også leve i overensstemmelse med Guds krav og kjempe for troen så de ikke blir som fortidens israelitter som Gud frelste ut fra Egypt, men senere ødela fordi de «ikke trodde». — Jud. 5.