La oss yte hellig tjeneste natt og dag

«Gud, som jeg yter hellig tjeneste med min ånd i forbindelse med det gode budskap om hans Sønn.» — Rom 1: 9, NW.

1, 2. Hvordan viser Bibelen at frambæring av offer er en del av vår ’hellige tjeneste’?

DET kreves ikke at de som tjener Gud i vår tid, skal frambære offer i samsvar med lovpakten. Kristus Jesus oppfylte lovpakten, og Gud satte den derfor ut av kraft. Men det finnes offer som er en viktig del av vår ’hellige tjeneste’. Hvilke offer er det?

² Paulus, Kristi Jesu apostel, viser oss det i Hebreerne 13: 15, 16. Etter å ha talt om den ’hellige tjeneste’ som prestene i Israel utførte i tabernaklet, og om hvordan Jesus oppfylte dette profetiske forbildet, sier Paulus: «La oss da ved ham alltid frambære lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn!»

 3. Hva betyr Paulus’ inspirerte ord i Hebreerne 13: 15 for oss?

³ Hva betyr det for oss? Det betyr at vi bør ønske å snakke om sannheten om Jehova Gud og om det gode budskap om hans rike. Og dette bør vi ikke bare gjøre nå og da, en gang iblant, i week-endene og på møtene, men, som apostelen sier, «alltid» — hver dag, natt og dag. Vi må alltid være våken for de anledninger vi har til å gjøre dette.

 4. Utfører vi «hellig tjeneste» bare med leppene? (1 Joh. 3: 18)

⁴ Betyr så dette at vår ’hellige tjeneste’ bare består i å snakke? Nei, for etter at apostelen har talt om disse «lovoffer», beskriver han andre offer som Gud vil at vi skal frambære. Han sier i vers 16: «Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud.» Ja, vår ’hellige tjeneste’ må være likevektig. Det må være likevekt mellom våre ord og våre gjerninger. Det må være likevekt mellom de lovoffer vi frambærer, og de offer vi frambærer ved å «gjøre godt og å dele med andre».

 5. a) Hvordan kan hele vårt liv være et vitnesbyrd om sannheten? b) Hvilken virkning vil det ha på folk i vårt nabolag?

⁵ I likhet med Jesus vil vi at hele vårt liv skal være et vitnesbyrd om sannheten. Vi kan naturligvis ikke utføre mirakler, slik Jesus gjorde for å hjelpe folk, men vår gode oppførsel, vår ærlighet og oppriktighet og vår villighet til å hjelpe folk når vi kan, og med det vi har, er like antagelig. Vi kan følge oppfordringen i Galaterne 6: 10: «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» På denne måten kan vi skape et grunnlag for at folk åpner sine ører for sannheten. Vi må deretter ikke vike tilbake fra å forkynne det gode budskap for alle på en frimodig måte. Vi må tale ’det hjertet flyter over av’. Hvordan skal folk som ser våre gode gjerninger og vår gode oppførsel, ellers kunne bli hjulpet? Vi må gjøre folk kjent med at det er Guds gode budskap som har fått oss til å gjøre slike gode gjerninger. (Matt. 5: 16; 12: 34, 35) Da vil de forstå at de kan bli som oss, hvis de lærer det gode budskap å kjenne. Vi må både ha god oppførsel, være vennlige og hjelpsomme og frambære «lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn». Hvis noe av dette mangler, kan vi ikke si at vi fullt ut yter Gud «hellig tjeneste». — Heb. 13: 15.

 6. Hva er nødvendig for at vår ’hellige tjeneste’ skal være fullstendig?

⁶ Jesu og apostlenes eksempel viser altså tydelig at vår ’hellige tjeneste’ ikke bare består i å forandre personlighet og gjøre gode gjerninger. Dette er bare en del av vår tjeneste, selve grunnlaget for den, og til dette må vi så føye lovoffer. (Sl. 106: 12) Vår ’hellige tjeneste’ blir ikke fullstendig med mindre vi både lever i harmoni med det gode budskap og forkynner det.

 7. Hvem er det som avgjør hvor mye tid vi skal bruke til å frambære de forskjellige offer som utgjør vår ’hellige tjeneste’?

⁷ Vi kan alle vise at vi er blant dem som yter Gud «hellig tjeneste» dag og natt. Jehova Gud har ikke fastsatt noen lov som sier hvor mye tid vi må bruke til å frambære lovoffer (bortsett fra at han sier «alltid»), og hvor mye tid vi skal bruke til å frambære de andre offer som han har behag i. Vi må selv sørge for at det blir likevekt her. Men alle disse offerne — frukten av våre lepper som lover hans navn, og det at vi gjør godt og deler med andre — må ha en plass i vårt liv, både om dagen og om natten. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 26: 7, NW.

 8. Hvilket eksempel satte Jesus med hensyn til å tjene «natt og dag»? (Mark. 1: 35; Luk. 6: 12)

⁸ Jesu hjerte var fylt av det gode budskap. Han mediterte over det og tenkte på hvordan han kunne overbringe det til andre. Han var alltid, «natt og dag», rede til å forkynne det gode budskap, selv når han var svært trett. Han var nidkjær når det gjaldt å forkynne sannheten. (Joh. 2: 17) Husk også den samtalen han hadde med en kvinne, en av samaritanene, som jødene mente sto på et så lavt nivå at de ikke kunne verdsette hellige ting. (Joh. 4: 7—26) Men Jesus dømte ikke kvinnen, trass i at han også visste at hun levde et umoralsk liv. Det vitnesbyrd han avla for henne, førte til at Guds navn og hensikter ble gjort kjent blant mange. — Joh. 4: 39—42.

Hele vårt liv må være en «hellig tjeneste»

 9. Hvor omfattende er vår ’hellige tjeneste’, og hvordan framgår dette av det Paulus skrev? (Kol 3: 17)

⁹ Vår ’hellige tjeneste’ er derfor ikke noe som bare opptar en del av vårt liv. Den er ikke begrenset til én bestemt virksomhet eller til noen bestemte former for virksomhet, men den berører hvert eneste trekk ved det daglige liv. Den innebærer kort sagt at vi må ’gjøre alt til Guds ære, enten vi spiser eller drikker, eller hva vi gjør’. (1 Kor. 10: 31) Apostelen viser hvor altomfattende denne tjeneste bør være, når han sier i Romerne 12: 1, 2 (NW): «Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds barmhjertighet, til å framstille deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med deres forstand. Og slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning.»a

10. a) Hva er det som avgjør hvorvidt en spesiell form for virksomhet er en del av vår ’hellige tjeneste’? b) Hvordan oppfordrer Guds Ord foreldre til å tjene «natt og dag», og hvordan bør de se på denne oppgaven?

¹⁰ Det er mye som kommer inn i bildet. Men ditt mål og ditt hjertes motiver er faktorer som i høy grad avgjør hvorvidt det du gjør, virkelig er «hellig tjeneste». Det er for eksempel mange foreldre blant oss. En del, ja, en stor del av dere foreldres ’hellige tjeneste’ for Gud har med deres barn å gjøre. Salme 127: 3 sier at «barn er [Jehovas] gave». Tar du vare på denne gaven som for ham og på en måte som bringer ære til ham? Dette er også et trekk ved den tjeneste som du yter «natt og dag», for Guds Ord sier at foreldrene skal innprente Guds gode prinsipper i barna fra de står opp, og til de legger seg. (5 Mos. 6: 4—9) For å kunne gjøre dette er det viktig at foreldrene studerer Bibelen med barna. Men foreldrene må ikke tenke som så: ’Nå leder vi et bibelstudium en gang i uken med barna, akkurat som med andre. Det er tilstrekkelig til at de får vite hva som er rett, og kan følge bibelske prinsipper.’ Det er ikke en riktig tankegang. Husk at Bibelen sier at barn av en troende far eller mor er «hellige» i Guds øyne. (1 Kor. 7: 14) Hvordan ville du behandle noe som var blitt overlatt i din varetekt, hvis du visste at det var hellig i Guds øyne? Ville du ikke passe nøye på det hver dag, dag og natt?

11. Hvorfor er det så viktig at foreldrene ikke ignorerer dette trekk ved «hellig tjeneste»?

¹¹ Den opplæring og tukt dere nå gir barna deres, kan redde barnas liv. Hvis dere på den annen side er slappe nå, kan dere miste dem. Da vil det plutselig — før dere vet ordet av det — komme en tid da de vender det døve øre til det dere sier. Verden vil øve større innflytelse på dem enn dere gjør. Hvordan vil da Gud betrakte den måten dere har behandlet hans hellige eiendom på?

12, 13. a) Hvordan kan foreldre gå fram for å følge formaningen i 5 Mosebok 6: 4—9? b) Hvorfor vil kristne foreldre gjøre mer enn bare å prøve å få «kjekke barn» fra et verdslig synspunkt? (Ordspr 3: 1—4)

¹² Å innprente Guds Ord i barna hele dagen er ikke ensbetydende med å forkynne for dem hele tiden. Det krever at dere ved deres daglige livsførsel og det dere snakker om, viser hva Guds sannhet egentlig dreier seg om. Ved alle anledninger, både når dere har fortrolige samtaler med dem, og ellers, kan dere hjelpe dem til å elske Jehova Gud og verdsette hans visdom, hans kjærlighet og hans rettferdige veier. Hør på dem og resonner med dem. Når dere gir dem oppgaver eller tukter dem, bør dere vise hvorfor dere gjør det. Forklar dem hvilke gode resultater det fører til at de adlyder dere foreldre og følgelig også Gud, som står over alle.

¹³ Dere kan ikke bare prøve å få «kjekke barn» i verdens betydning av uttrykket. Dere vil naturligvis at barna skal være veloppdragne, respektfulle og ærlige og hensynsfulle overfor andre. Men dere vil at de framfor alt skal være slik fordi de har lært Jehova Gud å kjenne og elsker ham. For at den oppdragelse dere gir deres barn, skal være annerledes enn den oppdragelse verdslige foreldre gir sine barn, og for at den virkelig skal kunne sies å være «hellig tjeneste», må dere vende barnas sinn og hjerte mot Jehova, slik at de blir lovprisere av ham. — Sl. 148: 12, 13.

14. Hvordan kan ektemenn og hustruer yte «hellig tjeneste» i ekteskapet?

¹⁴ Ektemenn og hustruer kan yte «hellig tjeneste» ved å sørge for at deres ekteskap er lykkelig og bringer ære til Gud, som har innstiftet ekteskapet. En mann eller en kvinne kan være svært vennlig overfor andre og tålmodig overse feil og finne seg i krenkelser uten å gjøre gjengjeld. Men overfor ektefellen er vedkommende kanskje snar til vrede, til å «lese mellom linjene», til å lete etter feil. Eller kanskje ektefellene slutter å snakke sammen. Uansett hva en som er gift, ellers gjør, kan han eller hun ikke sies å yte Gud en fullt ut antagelig «hellig tjeneste» hvis vedkommende ignorerer den hellige ekteskapelige pakt. — Ef. 5: 22—25, 29.

15. På hvilken fin måte kan en husmor bidra til at det gode budskap blir utbredt der hvor hun bor?

¹⁵ Husmødre har en fin anledning til å yte Gud en «hellig tjeneste» som han godkjenner. Når de holder sitt hjem rent og pent, lager mat og steller familiens tøy, er det gode gjerninger som andre kan se. Er det ikke hjemmet andre legger mest merke til? En hustrus gjestfrihet, hennes villighet til å hjelpe sine naboer, og spesielt at hun er villig til å hjelpe andre søstre i menigheten når de har behov for det — dette er offer som behager Gud. Når folk ser at hun bringer slike offer, vil hennes forkynnelse av det gode budskap i menighetens distrikt være mer virkningsfull. — Ap. gj. 9: 36—41; Tit. 2: 4, 5.

16. Hvordan kan barn og unge hver dag yte Gud «hellig tjeneste» og oppnå gode resultater?

¹⁶ Barna i familien kan yte Jehova «hellig tjeneste» ved å vise respekt for sin far, og de kan hjelpe sin mor med å bringe ære til Gud ved å være med på å holde hjemmet i orden. Og i de tilfelle da foreldrene ikke er i sannheten, kan barna gjøre mye i denne retning for at foreldrene skal prise Gud. Det at de oppfører seg ordentlig når de er sammen med sine skolekamerater, har respekt for lærerne, forteller andre om det gode budskap når anledningen byr seg, og samarbeider med menigheten i Rikets sal og i felttjenesten, er absolutt noe som Gud regner som «hellig tjeneste». (Ordspr. 20: 11; Tit. 2: 6—8) For å finne ut om den tjeneste du yter, virkelig er «hellig tjeneste», kan du spørre deg selv: «Deltar jeg i felttjenesten, kanskje ved å tilby andre bibelsk litteratur?» Det er rosverdig. Men spør også deg selv: «Hvordan er min oppførsel på skolen og andre steder? Gjør jeg det samme som verdslige ungdommer gjør? Eller husker jeg at jeg skal yte Jehova ’hellig tjeneste’ natt og dag?» Du kan i likhet med andre gjøre mye for å vekke folks interesse for det gode budskap ved din daglige oppførsel og fine holdning.

17. Hvilken spesiell form for tjeneste skal de eldste utføre?

¹⁷ Kristne eldste er også blitt kalt til å tjene natt og dag. En del av deres ’hellige tjeneste’ yter dere til gagn for brødrene, for å dekke deres åndelige behov. Apostelen Paulus kunne si til de eldste i menigheten i Efesos: «Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt opp, hverken natt eller dag, å formane hver eneste én med tårer!» (Ap. gj. 20: 31) Deres brødre i vår tid trenger deres hjelp like mye som brødrene i Efesos i det første århundre trengte hjelp.

18—21. a) Hva omfattet den ’hellige tjeneste’ som Paulus utførte dag og natt? b) Hvorfor kunne hans verdslige arbeid omtales som en del av hans ’hellige tjeneste’ for Gud, og hva kan vi lære av dette?

¹⁸ Kan du gjøre det Paulus gjorde, og tjene dag og natt? Det Paulus sa, betyr ikke nødvendigvis at han snakket og forkynte hvert eneste minutt i døgnet. Nei, for i Apostlenes gjerninger 20: 34 nevner han at han utførte verdslig arbeid for å dekke sine egne og sine medarbeideres materielle behov. Da han skrev til tessalonikerne, sa han: «I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møye: under arbeid natt og dag, for ikke å falle noen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.» — 1 Tess. 2: 9.

¹⁹ Ja, noen ganger var Paulus opptatt med verdslig arbeid, for eksempel med å sy telt, ikke bare om dagen, men også om kvelden. Men vi må spørre: Hvorfor gjorde han det? Var det av materialistiske grunner, som følge av et ønske om luksus? Nei som han selv sier, var det ’for ikke å falle noen av sine brødre til byrde’. Han satte et eksempel hva dette angikk, slik at ingen skulle kunne anklage ham for å leve et makelig liv og bli forsørget av dem han tjente med det gode budskap. Fordi hans motiv og hans mål var å fremme sannheten og fjerne eventuelle snublesteiner i folks sinn, kunne det sies at han deltok i tjenesten for Gud også i den tiden da han utførte sitt verdslige arbeid. Men sett at han hadde hatt et selvisk motiv, at han ikke hadde gjort alle ting som for Jehova og for å fremme Rikets interesser. Da ville ikke hans arbeid ha vært annerledes enn annet verdslig arbeid. Det kunne ikke ha blitt omtalt som «hellig tjeneste».

²⁰ Men ettersom Paulus hadde en ren samvittighet og et rett motiv når han utførte sitt verdslige arbeid, kunne han bringe denne del av sin ’hellige tjeneste’ for Gud i harmoni med sitt gudgitte oppdrag ved å forkynne det gode budskap med stor frimodighet og nidkjærhet. Og hans ’hellige tjeneste’ ble rikt velsignet av Gud. Som Paulus sa, i vårt temaskriftsted: «Gud, som jeg yter hellig tjeneste med min ånd i forbindelse med [hva? med] det gode budskap om hans Sønn.» (Rom. 1: 9, NW) Vi må alle være imponert over de store resultater Paulus’ trofaste bestrebelser for å yte Gud «hellig tjeneste» brakte.

²¹ Hver enkelt av oss bør derfor spørre seg selv: Hvordan ser jeg på mitt arbeid, og hva er mitt mål? Det eneste fornuftige svar er det som finnes i det rådet apostelen ga den unge mannen Timoteus: «øv deg derimot i gudsfrykt! For . . . gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» — 1 Tim. 4: 7, 8; Joh. 6: 27.

22. Hvilken tosidig hensikt oppnår vi ved vår gudsfrykt?

²² Ja, hovedformålet med vår gudsfrykt er å yte Jehova «hellig tjeneste» og bringe ære til hans navn. På den måten kan vi hjelpe andre til å forstå hva slags Gud han er, og til å komme i et nært forhold til ham. Når vi gjør det, vil vi også leve et lykkeligere liv allerede nå, i denne tiden. Og det gir løfte om ’det liv som kommer’, ikke bare for oss, men også for vår familie og for alle andre som blir påvirket av vår oppførsel og vår forkynnelse av det gode budskap.

23, 24. Hva er det som oppmuntrer oss til å fortsette å ransake oss selv om ektheten av vår ’hellige tjeneste’?

²³ Med hensyn til ’det liv som kommer’, og hva mer er, muligheten til å fortsette å leve fra nå av og videre i all evighet, er det oppmuntrende å studere apostelen Johannes’ syn av den store skare som får overleve den kommende trengsel. Dette synet tilskynder oss til å ’ransake oss selv om vi er i troen’, til å se om vi virkelig yter Gud «hellig tjeneste» fullt ut. (2 Kor. 13: 5) Ja, Gud har gitt oss det storslagne håp at vi kan få være blant den store, talløse skare som han skal bevare gjennom den kommende store trengsel og føre inn i sin rettferdige, nye ordning.

²⁴ Hvilke enestående muligheter blir ikke holdt fram for oss hvis vi gjør det som er rett, fornuftig og mest gledebringende! Om kort tid vil alle som lever på jorden, yte Gud «hellig tjeneste». Da kommer jorden virkelig til å bli et paradis! — Åpb. 22: 1—3, NW.

25. Hva må vi allerede nå gjøre for å få overleve den kommende store trengsel?

²⁵ For at vi skal få være blant dem som ikke blir ødelagt i den store trengsel, må vi nå gjøre det som Johannes så den store skare gjøre etter at trengselen var over. Den «ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!». (Åpb. 7: 10) Det må ikke være noe nølende eller usikkert ved vår forkynnelse. Som «med høy røst», tillitsfullt og med helhjertet kjærlighet og hengivenhet vil vi kunngjøre Jehova Guds navn og forkynne om alle de store ting det står for, og alle de vidunderlige løfter det utgjør en garanti for. Vi ønsker å lovprise Jehova og hans Sønn «alltid», for hverandre hjemme hos oss selv, på møtene og for alle som vil høre på oss, overalt hvor vi befinner oss. Og når vi gjør det, vil alle de himmelske hærskarer, som ’alltid ser Kristi himmelske Faders åsyn’, støtte oss fullt ut og si «amen» til vår forkynnelse av det gode budskap, som er en spesiell del av vår ’hellige tjeneste’. — Matt. 18: 10; Åpb. 7: 12.

26. Hva er det som tilskynder tusener av mennesker over hele jorden til å søke Jehova i vår tid, og hvordan gir det oss grunn til glede?

²⁶ Det er den ’hellige tjeneste’ Jehovas folk yter, som gjør at tusener av mennesker i dag blir dratt til ham. De ser Jehovas vitners kjærlighet, hjelpsomhet, renhet, ulastelighet og fredsommelighet. Så hører de det gode budskap som Guds tjenere nidkjært forkynner, og føler seg tilskyndt til å lytte til det. På denne måten blir Jehova Gud herliggjort nå, og han vil bli enda mer herliggjort over hele jorden i framtiden, når alle de som overlever trengselen, lovpriser ham med høy røst som et uttrykk for sin store verdsettelse. Og alt dette vil være et resultat av at Gud blir ytet «hellig tjeneste» dag og natt.

[Fotnote]