ʼDe fulgte hamʼ

«Han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.» — Matt. 4: 19, 20.

 1. Hvilke spørsmål er det naturlig å stille ettersom de fiskerne Jesus talte til, straks forlot sine garn og fulgte ham?

DET må ha vært noe spesielt ved den mannen som gikk langs Den galileiske sjø, ettersom han fikk fire arbeidsomme fiskere til å forlate sitt yrke og følge ham. Hadde disse fiskerne sett denne mannen før eller hørt noe om ham? Visste de hvem han var? Ja, det gjorde de! De var alle sammen rede til å etterkomme anmodningen: «Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!» Hvordan det?

 2, 3. a) Hvem sa døperen Johannes at Jesus var, og hvordan visste han det? b) Hva sa Johannes til to av sine disipler da Jesus kom gående mot dem, og hva sa Andreas til sin bror om Jesus?

² Denne mannen, Jesus, var blitt døpt året før (29 e. Kr.) av døperen Johannes. På det tidspunkt hadde Johannes sett den hellige ånd komme ned fra himmelen og bli over Jesus. Han sa derfor senere til sine tilhørere: «Jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» (Joh. 1: 34) Det var sant hva Johannes sa, for i beretningen om Jesu dåp sies det: «Da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag. Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig.» (Matt. 3: 16—4: 2) Nå fristet Satan Jesus tre ganger, men Jesus Kristus fortsatte å være tro mot sin himmelske Far og sa til slutt: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren [Jehova, NW] din Gud skål du tilbe, og ham alene skal du tjene.» — Matt. 4: 10.

³ Da Jesus etter denne opplevelsen kom gående mot døperen Johannes, var det helt naturlig at Johannes pekte på Jesus og sa: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» Dagen etter møtte to av de galileiske fiskere Jesus. Hvordan? Jo, «dagen etter sto atter Johannes og to av hans disipler der, og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam! Og de to disipler [til Johannes] hørte hans ord, og de fulgte etter Jesus». Fiskeren Andreas var en av de to som sa til Jesus: «Rabbi! . . . hvor har du ditt herberge?» «Og de ble hos ham den dag.» Andreas finner deretter «sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus. . . . Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.» Dagen etter ønsket Jesus å dra til Galilea. «Og han traff Filip.» Han var fra samme by som Andreas og Peter. — Joh. 1: 29, 35—44.

 4. Hvem ønsket Johannes’ disipler å bli kjent med, og hvorfor?

⁴ Av dette forstår vi at Johannes’ disipler ønsket å bli kjent med Jesus, og det ble de. Minst to av de fiskere til hvem Jesus senere sa: «Jeg [vil] gjøre eder til menneskefiskere,» møtte ham første gang ved Jordan-elven. Det var mange som visste at Johannes hadde sagt om Jesus at han var Guds Sønn, Messias. Det var derfor helt naturlig at de ønsket å høre hva Jesus hadde å si. La oss slå følge med Jesus en kort stund og se hva han gjorde etter at han var blitt kjent med Andreas og Peter og Filip og andre disipler.

 5. Hvordan åpenbarte Jesus sin herlighet overfor sine disipler ved bryllupet i Kana?

⁵ Jesus forlot den øvre del av Jordan-dalen og kom til Kana i Galilea, hvor det var bryllup. Jesu mor var der, og Jesus og hans disipler var også innbudt til dette bryllupet. Ved bryllupet ble det mangel på vin, og Jesus utførte her sitt første mirakel da han forvandlet vann til vin. Dette mirakel var det «første tegn» han gjorde, og han «åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham». (Joh. 2: 1—11) Alt dette hendte i løpet av de første seks måneder etter at Jesus var blitt døpt i Jordan-elven.

 6. Hva sier Bibelen at Jesus gjorde i Jerusalem ved påsketider i år 30?

⁶ Ved påsketider i år 30 dro Jesus opp til Jerusalem. I denne hellige byen ga han uttrykk for sin harme overfor dem som hadde gjort Guds hus til et sted hvor det ble drevet handel. «I templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der, og han gjorde seg en svepe av reip og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod! Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.» — Joh. 2: 13—17; Sl. 69: 10.

 7. a) Hvilke interessante opplysninger ga Jesus fariseeren Nikodemus? b) Hva fortelles det at det deretter fant sted i Judea?

⁷ En natt fikk Jesus besøk av Nikodemus, en fariseer som var ivrig etter å få høre hva denne lærer, som var utsendt av Gud, hadde å si. Jesus gjorde ham blant annet oppmerksom på at «så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; for Gud sendte . . . sin Sønn til verden . . . for at verden skulle bli frelst ved ham». (Joh. 3: 16, 17) Han viste videre at det er nødvendig å tro på den sanne Gud, og at «den som gjør sannheten, han kommer til lyset, for at hans gjerninger må bli åpenbart; for de er gjort i Gud». (Joh. 3: 1—21) Etter dette interessante møte, som fant sted om natten, «kom Jesus og hans disipler til Judea, og han ble der sammen med dem og døpte. Men også Johannes døpte, I Ænon, nær ved Salim». «Da . . . Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes — dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler — da forlot han Judea og dro atter bort til Galilea.» — Joh. 3: 22, 23; 4: 1—3.

 8, 9. Hvordan viste døperen Johannes at antallet av Jesu etterfølgere skulle vokse, og hvilket betydningsfullt budskap begynte Jesus nå å forkynne?

⁸ Folket og de religiøse lederne la merke til denne virksomhet, for nå døpte Jesu disipler, og døperen Johannes døpte fortsatt. Men de la merke til at det nå var mange flere som fulgte Jesus. Ja, noen av Johannes’ disipler sa at ’alle kom til Jesus’. Johannes forklarte dem meget nøye at han ikke var Messias, men at han var blitt sendt forut for ham. Deretter kom Johannes med en meget betydningsfull uttalelse som viste hvilken oppriktig kjærlighet han hadde til Jesus, som var Kristus eller den salvede. Han sa: «Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta.» — Joh. 3: 25—30.

⁹ Antallet av Jesu disipler økte, og det var mange jøder som fulgte ham. «Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium, og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!» (Mark. 1: 14, 15) Matteus bekrefter dette, for han sier: «Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys opprunnet. Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» — Matt. 4: 16, 17.

10. Hvordan viste Jesus i synagogen i Nasaret hva hans gjerning på jorden gikk ut på?

¹⁰ Johannes hadde nå avsluttet sin offentlige gjerning. Han hadde kunngjort hvem som skulle vokse, og da han ble fengslet, begynte Jesus straks å forkynne budskapet om Guds rike. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen i Nasaret og leste fra Esaias, kapittel 61, om det oppdrag han hadde fått. «Og de ga ham profeten Esaias’ bok, og da han slo boken opp, fant han det sted hvor det var skrevet: Herrens [Jehovas, NW] Ånd er over meg, fordi han salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren [Jehova, NW]. Og han lukket boken og ga den til tjeneren og satte seg, og alle som var i synagogen, hadde sine øyne festet på ham. Han begynte da med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører.» — Luk. 4: 17—21.

11. Hvor mange hadde hittil vært opptatt i den gjerning Jesus utførte, og hva var tiden derfor nå inne til?

¹¹ Da han ikke ble vel mottatt på sitt hjemsted, dro han ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han «lærte dem på sabbaten, og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet». (Luk. 4: 31, 32) På dette tidspunkt i Jesu Kristi forkynnelse må han ha hatt mange disipler som oppmerksomt lyttet til det han lærte, men ingen av dem var ennå blitt kalt til å utføre den samme gjerning som han gjorde. Han drev et omfattende undervisningsprogram. Han lærte sine disipler opp til å påta seg ansvar. Nå var tiden inne til å velge ut og lære opp noen bestemte til å utføre en framtidig gjerning. Hvem utvalgte Jesus først?

Visste de hvem han var?

12. a) Hvordan gjengir Matteus 4: 18—22 Jesu oppfordring til visse menn om å følge ham? b) Hvordan reagerte disse mennene?

¹² Peter og Andreas og de som var med dem, hadde dratt tilbake og var begynt å fiske igjen. Da Jesus en tid etter påsken i år 30 gikk alene langs Den galileiske sjø, «så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; og han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. Og da han gikk videre fram, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus’ sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem. Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.» (Matt. 4: 18—22) Disse fire fiskerne betenkte seg ikke et øyeblikk på å følge kallet. De reagerte på samme måte som profeten Esaias hadde gjort flere hundre år tidligere, og sa i sitt hjerte: «Her er jeg, send meg!» (Es. 6: 8) De var rede til å følge Jesus fordi de visste hvem han var. Det var ikke første gang de hadde sett ham eller hørt hans ord.

13. a) Hvordan kunne Andreas, Peter, Jakob og Johannes være sikker på hvem Jesus var? b) Hvilke tankevekkende spørsmål kan en nå stille?

¹³ Andreas og en som var sammen med ham, hadde nesten et år tidligere vært hos Jesus en kveld, og Peter traff ham etter at Andreas, Peters bror, sa til Peter: «Vi har funnet Messias.» De kunne også ha vært noen av de disipler som var sammen med Jesus i bryllupet i Kana. Hvis de ikke tidligere hadde vært sammen med Jesus, hadde de sikkert hørt om hvordan han ved påsketider i år 30 hadde renset templet i Jerusalem og kastet ut pengevekslerne. De hadde sikkert også hørt om at han for ikke så lenge siden hadde vært i Nasaret og lest fra Esaias’ profeti, og at han var blitt jaget ut av byen. De hadde uten tvil også lyttet til ham da han underviste med myndighet i Kapernaum. Disse fire disiplene visste hvem han var, og var villige til å følge ham. De begynte ikke i dette nye arbeid som tjenere for Gud uten å vite hva Jesus forkynte, og uten å tro at himlenes rike var kommet nær. De var villige til og ivrige etter å begynne i tjenesten, noe hver eneste mann og kvinne i vår tid også bør være når de har hørt Guds Ord og tror at Guds rike er menneskenes eneste håp. Har du tatt til deg tilstrekkelig kunnskap fra Guds Ord, og har du en slik tro at du er kvalifisert til å være en forkynner? Har du gitt akt på kallet om å tjene? Det burde du gjøre hvis du har studert Guds Ord og har kommet sammen med Jehovas vitner i et år eller i enda lengre tid.

14. Hvordan var disse første disipler av Jesus blitt forberedt til å ta imot innbydelsen til å følge ham?

¹⁴ Det er mange menn og kvinner i vår tid som har sett lyset fra Guds Ord, og som har forlatt sine garn, for å si det slik, og fulgt Jesus. Peter, Andreas, Jakob og Johannes arbeidet sammen med Jesus i heltidstjenesten fordi de elsket sannheten og forsto hvor nødvendig det var å utføre det arbeid som Jesus utførte. De hadde lyttet oppmerksomt til døperen Johannes da han fortalte dem at de måtte omvende seg og være rede til Messias kom. Nå var de blitt kjent med Messias, og de trodde at han var sendt av Gud, og at han var Guds Sønn. De hadde vært sammen med ham av og til, men ved Den galileiske sjø fikk de en spesiell innbydelse. Spørsmålet var nå om de ville ta imot denne innbydelsen og i likhet med Esaias si: «Her er jeg, send meg!» De gjorde det, og vi som lever i dag, er glad for det, for vi kan følge deres gode eksempel.

15. Hvem ble nå kalt til å følge Jesus, og hva var han?

¹⁵ Jesus fortsatte å søke etter oppriktige mennesker etter at disse fire fiskerne hadde tatt imot kallet til å bli hans etterfølgere. Da Jesus var i Kapernaum, så han en mann «ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg meg! Og han forlot alt og sto opp og fulgte ham». (Luk. 5: 27, 28) Senere holdt Levi (eller Matteus) et stort gjestebud for Jesus, og ved dette gjestebudet var det mange andre tollere til stede. Jesu disipler var der også, og Jesus benyttet denne anledningen til å avlegge et vitnesbyrd for alle. Han sa: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» — Luk. 5: 32.

16. Hvilken viktig utvelgelse måtte Jesus nå foreta, og hvordan vet vi at dette var en meget alvorlig oppgave?

¹⁶ Etter at Jesus i halvannet år hadde forkynt for sine disipler og undervist dem, og etter at han hadde feiret den annen påskehøytid etter sin dåp, begynte han å velge ut blant sine disipler de 12 som skulle være hans apostler. Under bønn foretok han utvelgelsen av de menn som skulle ha en slik betydningsfull stilling, og Lukas sier følgende angående dette: «Det skjedde i de dager at han gikk opp i fjellet for å be, og han var der hele natten i bønn til Gud. Og da det ble dag, kalte han sine disipler til seg, og han valgte seg ut tolv av dem og ga dem navnet apostler: Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som kaltes ivreren, og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder.» — Luk. 6: 12—16.

17. Hvor lang tid gikk det før Jesus valgte ut sine 12 apostler, og hva viser dette at de måtte gjøre?

¹⁷ Hvor interessante er ikke alle disse opplysningene! Det gikk over halvannet år før Jesus utvalgte de 12 menn som skulle være hans apostler. Han hadde samlet mange disipler rundt seg. Det var mange som fulgte ham, og mange som trodde på ham, og blant alle disse valgte han etter halvannet år ut 12 menn som han underviste og lærte opp med tanke på at de skulle utføre et spesielt arbeid. Han utnevnte dem ikke til apostler da han første gang oppfordret dem til å følge seg, selv om de straks forlot sitt yrke som fiskere eller tollere. De måtte først ta til seg kunnskap.

18. Hva bør vi i vår tid tenke over når vi studerer Bibelen med noen?

¹⁸ Slik er det også i vår tid. Når Jehovas vitner går fra hus til hus i sitt forkynnelsesarbeid, finner de mange mennesker som blir interessert i budskapet om Guds rike. Det blir opprettet bibelstudier med slike mennesker i deres eget hjem, og disse studiene blir ofte ledet i et år eller i enda lengre tid. En kristen forkynner bør ikke bli motløs selv om noen av dem han studerer med, ikke i løpet av kort tid, for eksempel i løpet av et år, bestemmer seg for å følge i Kristi Jesu fotspor. Hvis du er en aktiv kristen, så tenk over hvor lang tid det gikk før du bestemte deg for å ta del i den kristne tjeneste fra hus til hus. Hvis du ikke er en aktiv kristen, så spør deg selv om du virkelig er en kristen. Kanskje du bare er det i navnet, og da kan du naturligvis ikke med rette kalles en kristen.

19. Hvilket bedre arbeid enn det å fiske ønsket Jesus at hans disipler skulle utføre?

¹⁹ Hva de fire fiskerne angår, så hadde de allerede et yrke. De drev fiske på Den galileiske sjø, og de gjorde det sannsynligvis meget godt. Jakob og Johannes arbeidet sammen med sin far Sebedeus, og de hadde leiefolk i sin tjeneste. Ettersom de hadde andre til å hjelpe seg, må det ha vært et innbringende foretagende de drev. Men til tross for dette forlot Sebedeus’ to sønner sin far og fulgte Kristus. De ønsket å bli kristne. (Mark. 1: 19, 20) Fiske er et meget sunt yrke, ettersom det medfører at en oppholder seg mye utendørs. Og de kunne ikke ønske seg vakrere omgivelser enn traktene rundt Den galileiske sjø. Men Jesus hadde noe som var enda bedre, i tankene. Det var derfor han sa til Peter: «Fra nå av skal du fange mennesker.» (Luk. 5: 10) Jesus ønsket trofaste og lojale menn som kunne forkynne det budskap han hadde. De måtte oppriktig elske hans himmelske Far, akkurat som han selv gjorde, og som hans etterfølgere måtte de dessuten elske hverandre. — Joh. 13: 34, 35.

20, 21. a) Hva gjorde Jesus nå sine etterfølgere kjent med? b) Hvordan kunne hans etterfølgere lære om denne vidunderlige gaven?

²⁰ Det var Jesus Kristus som begynte det kristne arbeid, og de 12 apostlene måtte gjøre andre mennesker til Jesu Kristi disipler ved å undervise dem i hans lære. Han gjorde dem kjent med hva som var den eneste veien som fører til evig liv for menneskene. Da Jesus hadde feiret den siste påske sammen med sine disipler og innstiftet høytiden til minne om sin død, sa han i en bønn til sin Far: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) Hvor mye innebærer ikke denne uttalelsen! For å oppnå evig liv er det nødvendig å ta til seg kunnskap og få forståelse av Jehova Guds og hans Sønns, Jesu Kristi, gjerninger og hensikter. Hvor kan en få en slik kunnskap? Den kan en få fra Guds skrevne Ord, Bibelen. Det tar tid å lese Bibelen, men det tar enda lengre tid å studere den. Det tar også lang tid å bli en lærer. Det var derfor disse mennene straks forlot alt og fulgte Jesus, slik at de som hans disipler kunne ta opp heltidstjenesten og lære mer om Gud og Jesus Kristus og derved bli bedre lærere.

²¹ Etter at Jesus hadde valgt ut de 12 apostlene, sørget han fortsatt for å undervise dem om Gud og å vise dem hvilken handlemåte alle mennesker trofast må følge hvis de skal oppnå evig liv. De 12 apostlene og en stor skare mennesker som fulgte Jesus, hørte hans berømte bergpreken, som er gjengitt i Matteus’ evangelium, kapitlene 5, 6 og 7. Dette var en sunn lære.

Opplæring av evangelister

22. Hvorfor holdt apostlene seg nær til Jesus, og hva var Jesus først og fremst interessert i hva angår de menn som han hadde utvalgt?

²² Apostlene holdt seg alltid nær til Jesus Kristus og lærte av ham. De tok til seg kunnskap, de stilte spørsmål, de var vitne til de mirakler han utførte, de reiste med ham fra by til by og lyttet alltid til ham med et åpent sinn og hjerte og tilegnet seg derved det gode budskap han forkynte. Jesus var klar over at apostlene trengte en spesiell opplæring for å kunne utføre det arbeid som lå foran dem, og at den beste måten å gi dem denne opplæring på var å sende dem ut for å forkynne. Da apostlene kom tilbake etter at de hadde vært alene ute for å forkynne det gode budskap for andre, «samlet [de] seg igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært. Og han sa til dem: Kom nå I med meg avsides til et øde sted og hvil eder litt ut». (Mark. 6: 30, 31; Luk. 9: 10) Selv om Jesus først og fremst var interessert i å forberede de 12 apostler til det store arbeid som lå foran dem, fortsatte han likevel å gjøre disipler av mange andre mennesker og oppnådde gode resultater. Det var til stadighet store skarer av mennesker som samlet seg om ham. Ved en anledning underviste og mettet han 5000 mennesker som var samlet på den nordøstlige siden av Den galileiske sjø. — Matt. 14: 14—24; Mark. 6: 30—44.

23. a) Hva var det som fikk de som hørte Jesus tale, til å undre seg? b) Hva måtte de som lyttet til ham, gjøre, og er det samme tilfelle i vår tid?

²³ I år 32 e. Kr., på den tid løvsalenes høytid ble feiret i Jerusalem, undret folk seg i høy grad over denne mannen, Jesus, for «da det allerede var midt i høytiden, gikk Jesus opp i templet og lærte. Jødene undret seg da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er opplært? Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg; vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv». (Joh. 7: 14—17) De som lyttet til ham, måtte enten godta budskapet som Guds budskap eller forkaste det. Det samme er tilfelle i vår tid. Noen av dem som hører budskapet, tror Jesu ord, og de gjør framskritt og forbereder seg til å forkynne det samme budskap, nemlig: «Himlenes rike er kommet nær!» Det minste en kan gjøre når en snakker med andre, er å fortelle dem hva en har lært om Gud. Dette er noe vi alle kan gjøre, ikke sant?

24. a) Hvor mange disipler sendte Jesus ut for å forkynne etter to år? b) Hvor mange trodde fullt ut på Jesus i år 33? c) Hva lovte Jesus at han skulle sende sine disipler for at de skulle få ytterligere hjelp og veiledning?

²⁴ Etter at Jesus hadde forkynt i to år, var det mange jøder som hadde fått tilstrekkelig kunnskap til å kunne gå fra hus til hus og forkynne. Lukas sier: «Herren [utvalgte] også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for seg til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme. Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! Gå av sted! Se, jeg sender eder som lam midt iblant ulver.» (Luk. 10: 1—3) Jesu apostler og disse 70 disiplene, i alt 82 lærere, visste at når de gikk ut i verden og forkynte slik de nå fikk påbud om å gjøre, ville de få mange problemer og bli utsatt for forfølgelse og prøvelser, men de hadde tro på Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, og derfor tok de dette skritt. Disse forkynnere, som ble sendt ut for å forkynne, hadde fortsatt tid og anledning til å lære mer av Jesus. Det var først ved påsketider i år 33 at folket ropte til Pontius Pilatus og ba om at Kristus måtte bli slått i hjel. På det tidspunkt var det imidlertid minst 120 mennesker som fullt ut trodde på Kristus Jesus, og 40 dager etter sin oppstandelse ga Jesus dem et påbud gjennom apostlene. «Han [bød] dem at de ikke skulle vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av meg; for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.» (Ap. gj. 1: 4, 5) Nå, etter at Jesus hadde dødd på en torturpel, var blitt oppreist fra de døde og hadde fart opp til himmelen, ville de få ytterligere veiledning med hensyn til hva de skulle gjøre. Disse 120 disiplene, 11 apostler og 109 andre disipler, ventet i en sal i Jerusalem på et tegn fra Kristus Jesus. Plutselig kom dette tegnet! «Da ble de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.» (Ap. gj. 2: 4) De forkynte nå fryktløst om alt det de hadde lært i løpet av de få årene de hadde fulgt Jesus. Peter ble virkelig gjort til en menneskefisker.

25. Hvor mange tok imot ordet og ble døpt på pinsedagen?

²⁵ På pinsedagen sto Peter opp og talte til tusenvis av mennesker. Da han avsluttet sin tale, var det 3000 som helhjertet tok imot ordet og ble døpt. Det var uten tvil mange av disse 3000 som hadde lyttet til Jesus og lært av ham. Jesus var godt kjent i Jerusalem, Judea og Galilea, ja, i hele Palestina, for han var en stor forkynner av sannheten.

26. Hvilke spørsmål bør vi tenke nøye over?

²⁶ Kristus oppnådde gode resultater i sin tjeneste. Hans forkynnelse frambrakte tjenere for Gud. Hva har din tjeneste for Gud frambrakt? Har du studert Bibelen og vært en Ordets hører, slik at du er blitt dyktiggjort til å være en god lærer? Hvis du kaller deg en kristen, bør du gjøre det Jesus og apostlene gjorde. Den første kristne menighet viste stor nidkjærhet for Gud og hans rike og vandret i Jesu fotspor. Hvor mange menn og kvinner som tilhører de katolske og protestantiske trossamfunn i vår tid, har samme tro som Kristi Jesu disipler hadde? Hvor mange har hørende ører? Hvor mange forkynner at Guds rike er kommet nær?

27. Fortell hva som førte til Saulus’ omvendelse, og hva han gjorde etter at han var blitt en Kristi etterfølger.

²⁷ I sin nidkjærhet for jødenes religion motarbeidet Saulus, en jødisk fariseer, de kristnes forkynnelse og «fnyste . . . av trusel og mord mot Herrens disipler». Han ble stoppet på veien til Damaskus av den oppstandne, herliggjorte Kristus Jesus, som slo ham med blindhet. Jesus valgte denne mannen, de kristnes verste forfølger, til å være en disippel som skulle ʼbære hans navn fram både for hedninger og konger og for Israels barnʼ. Den kristne Ananias ble sendt til det hus hvor den blinde Saulus oppholdt seg, og på Kristi Jesu påbud la han hendene på Saulus ’for at han skulle få sitt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd’. Saulus «fikk sitt syn igjen, og han sto opp og ble døpt». Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus, og da han lærte sannheten og forsto hva han skulle gjøre, ’forkynte han straks Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn’. Han hadde den samme ånd som profeten Esaias, som sa: «Her er jeg, send meg!» — Ap. gj. 9: 1—22.

28. Hvordan hjalp Paulus en fangevokter til å tro på Jesus?

²⁸ Da Saulus hadde fått forståelse av sannheten, begynte han å forkynne, og det fortsatte han å gjøre. Da han en gang reiste sammen med misjonæren Silas, bød han en demon å fare ut av en kvinne som plaget dem. Dette vakte oppstyr og førte til at disse to kristne forkynnere ble kastet i fengsel etter at de hadde fått mange slag. Om natten ba de og sang lovsanger til pris for Gud, og fangene hørte på dem. Plutselig inntraff det et stort jordskjelv, og fangevokteren fryktet for at alle fangene hadde rømt, men Paulus forsikret ham om at dette ikke var tilfelle. Han talte deretter til fangevokteren og fortalte ham hva han måtte gjøre for å bli frelst. «De talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. Så tok han dem til seg i samme time på natten og vasket dem etter slagene, og straks ble han døpt med alle sine.» (Ap. gj. 16: 32—34) Paulus (tidligere kalt Saulus) benyttet alle anledninger til å tale Jehovas ord, og han oppnådde gode resultater.

29. Hvilke krav stilles til dem som ønsker å få evig liv?

²⁹ Legg merke til at fangevokteren og hans familie «straks» tok standpunkt for sannheten etter at de hadde hørt Jehovas ord. Det forholder seg på samme måte hva det å bli en kristen i vår tid angår. En som ønsker å bli en kristen, må innvie seg til Jehova Gud, akkurat som Paulus og denne fangevokteren gjorde. Han må deretter bli døpt og ta del i den kristne tjeneste hvis han ønsker å oppnå evig liv. Akkurat som Paulus og de 11 andre apostlene som Jesus utvalgte, vandret i Kristi Jesu fotspor, må også vi vandre i hans fotspor og trofast tilbe Gud. Vi kan ikke være lik Judas Iskariot, som ble en forræder og satte materiell vinning på førsteplassen i sitt liv. Vi som lever i dag, må trofast utføre en tjeneste, akkurat som Jesu Kristi første disipler gjorde. Det gode budskap om Riket ville ikke ha blitt forkynt over hele verden i vår tid hvis det ikke hadde vært noen kristne som er lik dem.

[Bilde på side 127]

«Følg meg!»