V, som ved sitt giftermål med Kleopatra ble Selevkos IV’s svoger, forsøkte å gjenvinne de tapte områdene som skulle ha tilfalt ham som Kleopatras medgift. En porsjon gift stanset ham i hans forberedelser. Han ble etterfulgt av Ptolemaios VI Filometor («glad i sin mor»).

(Fortsettes)

Spørsmål fra leserne

• Min mann og jeg har nylig innvigd oss. Slektningene våre er bitre fordi vi har tatt et slikt standpunkt. Når julen snart kommer og det som vanlig skal gis julegaver, kommer vi til å få dem ennå mer imot oss fordi vi nekter å være med på det. Kunne dere gi oss noen råd angående dette spørsmålet? — R. M., U.S.A.

Som innvigde kristne er vi først og fremst interessert i å behage Jehova Gud og Jesus Kristus. For det annet er vi forpliktet til å vitne til våre kjente, naboer og slektninger etter som anledningen byr seg. I den grad vi gjør dette effektivt, vil de etter hvert få forståelse av hvordan vi ser på de forskjellige spørsmål. Særlig vil dette være tilfelle hvis vi nevner hvordan den nye verdens samfunn stiller seg til spørsmålet om feiringen av bestemte dager, enten det nå er personlige, politiske eller religiøse dager. Vi kan la dem forstå at vi hyller Kristus som konge, men at vi synes at det ikke er på sin plass å dyrke ham som spebarn i dag. Dette kan vi gjøre med frimodighet, fordi vi vet at vi inntar det bibelske standpunktet.

Hvis vi skulle få julegaver, hva så? Det ville ikke være klokt ved en slik anledning å angripe selve julen. I stedet for å avslå å ta imot eller sende dem tilbake, ville det være bedre å uttrykke sin takknemlighet enten muntlig eller ved brev eller kort; og, mens vi helt unnlater å komme inn på helligdagene, kunne vi benytte anledningen til å nevne vårt håp om den nye verden. Det kan til og med være best å vente til julen er over, for da kan vi lettere komme med vår takk uten at det settes i forbindelse med den hedenske høytiden.

Vi behøver ikke føle oss brydd for ikke å sende en gave i juletiden, selv om vi har fått en selv. I forretningslivet er julen rett og slett blitt en tid da arbeidsgiverne finner det beleilig å gi uttrykk for sin verdsettelse for tjenester de har mottatt ved å gi gratiale. Den som gir bare fordi han venter å få noe tilbake, har et galt motiv, noe Bibelen fordømmer. (Luk. 6: 30—36) Hvis vi imidlertid får lyst til å gi en gave, kan vi vente til en annen passende anledning eller tid. Det samme gjelder forresten også spørsmålet om å gi fødselsdagsgaver. Men ikke i noe tilfelle skulle vi føle oss forpliktet til å gi en gave fordi vi har fått en. Det er også godt å huske at ved å leve opp til vårt innvielsesløfte gir vi meget mer og til personer som fortjener det mer, og med et bedre motiv enn de som gir julegaver. Vi gir dem det budskapet som kan lede dem til livet. — Matt. 10: 8; Joh. 17: 3

• Hvem er forfatterne av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, og hvilke kvalifikasjoner med hensyn til utdannelse har de? — M. D., U.S.A

Den litteratur som blir utgitt av Selskapet Vakttårnet, blir utgitt i Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps navn. Uansett hvem som har skrevet de forskjellige artikler, blir de omhyggelig kontrollert av medlemmer av det styrende organ før de blir publisert, og det er derfor berettiget å regne dem for å komme fra Selskapet. Vår forlagsvirksomhet blir ikke utført for å ære noe menneske eller for å gi et menneske et stort navn i verden, som om vi var avhengige av menneskers navn for å formå folk til å studere Guds Ord ved hjelp av Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Vi unngår alle former for menneskedyrkelse og alt som kan anspore til menneskedyrkelse. I samsvar med denne bestrebelsen oppgir ikke Selskapet hvem som er forfatterne av de forskjellige bøker, brosjyrer, blad eller artikler som det utgir. De foretrekker å være anonyme, ikke på grunn av sin bakgrunn med hensyn til utdannelse, men forat de som studerer litteraturen, skal kunne konsentrere seg om de sannheter og kjensgjerninger som blir lagt fram, i stedet for å bli opptatt av forfatterens person og bli påvirket av hvem han er. De ønsker at det skal være Selskapet og ikke de enkelte forfattere av dets publikasjoner som skal anbefale Vakttårnets publikasjoner til alle leserne, og at lesernes oppmerksomhet skal ledes mot den organisasjon som Jehova Gud bruker som sitt redskap, og ikke mot noen enkeltperson. — Matt. 24: 45—47.

Vi lar således litteraturen tale for seg selv. Det er den grundighet som blir lagt for dagen i utarbeidelsen av den, den logiske måte skriftstedene blir anvendt på, og det at den alltid holder seg til Bibelen, som skal gjøre inntrykk på leseren og overbevise ham om at dette er Bibelens sannhet. Det er ikke verdslig lærdom som kreves. Det var ikke det som krevdes da de kristne greske skrifter fra Matteus til Åpenbaringen ble skrevet. De som skrev disse 27 bibelske bøkene, var ringe og ukjente menn etter verdens målestokk. Peter og Johannes var alminnelige fiskere, Matteus var skatteoppkrever, Markus var en mann fra Jerusalem uten