Kunngjør Guds rike vidt og bredt
«La de døde begrave sine døde, men du skal gå av sted og kunngjøre Guds rike vidt og bredt.» — LUKAS 9: 60, NW.
1. Hvilke viktige spørsmål oppstår på bakgrunn av Jesu uttalelse i Lukas 9: 60?
GUDS rike — det var den viktigste interesse i Jesu liv. Det samme er tilfellet med alle oss som oppriktig følger i hans fotspor. Som kristne bestreber vi oss på å følge nøye i Jesu fotspor ved å leve i samsvar med Bibelen. (1. Peter 2: 21) Men kan det være at vi nå, når vi går inn i 1986, trenger å granske oss selv på nytt for å få klarhet i hva vi legger størst vekt på i livet? Hvordan vil du for eksempel forklare det Jesus sa om å «la de døde begrave sine døde»? Hvorfor tror du at Jesus da la vekt på betydningen av å kunngjøre budskapet om Riket, i motsetning til å ta seg av noe som kunne se ut til å være et nødvendig familieanliggende? Hva mener du?
2. Når begynte Jehovas overherredømme, og hvor lenge vil det vare?
2 Lenge før Jesus brukte uttrykket «Guds rike», skrev salmisten David under guddommelig inspirasjon: «[Jehova] har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt.» (Salme 103: 19) Jehovas overherredømme begynte da han begynte å skape. Hans trones grunnvoll kan aldri rokkes. Hans rett til det universelle overherredømme kan aldri fratas ham. Det er derfor ikke noe rart at en salmist kom med denne formaningen: «Fortell blant folkeslag om hans herlighet. . . . Ja, stor og høylovet er [Jehova].» — Salme 96: 3, 4; 109: 21; Daniel 4: 34, 35.
3. a) Hvilke begivenheter førte til at det ble reist tvil om Jehovas herredømme? b) Hva har Gud til hensikt å gjøre for å få avgjort stridsspørsmålet om det universelle overherredømme?
3 Men ikke alle har fortsatt å lovprise Jehova. Satan, den første som falt fra, reiste innvendinger mot Jehovas måte å utøve sitt overherredømme på overfor sine skapninger på jorden. (1. Mosebok 3: 1—5; Job 1: 6—12; 2: 1—5) Det førte til at noen skapninger på jorden og senere i himmelen ble smittet av Satans opprørske holdning. Satan påvirket også mennesker til å grunnlegge en rekke riker. Disse har han brukt for å så tvil om hvorvidt Gud utøver sitt herredømme med rette. (Åpenbaringen 13: 1—6) For å få avgjort dette stridsspørsmålet om det universelle overherredømme lot Jehova sin hensikt omfatte noe uvanlig, som ble forutsagt i Daniel 2: 44: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.»
Jehova blir konge over Israel
4. I hvilken forstand kunne David si: ’Jehova er blitt konge’, og hva forårsaket denne begivenheten?
4 Det er derfor klart at selv om Jehova var overherre helt fra han begynte å skape, hadde han til hensikt å la sitt herredømme komme til uttrykk på en spesiell måte for én gang for alle å få avgjort stridsspørsmålet om hvorvidt han utøvde sitt overherredømme med rette. Han ville la det komme til uttrykk ved det himmelske, messianske rike. Det jordiske rike som Jehova opprettet, og som Israels folk var underlagt, tjente som et forbilde i miniatyr på det rike «som aldri i evighet går til grunne». Da kong David førte paktkisten inn i byen Jerusalem, kunne han derfor synge jublende: «Himmelen glede seg, og jorden fryde seg, og de skal si iblant hedningene: [Jehova] er blitt konge.» (1. Krønikebok 16: 31, EN) Ja, i en spesiell forstand var Jehova «blitt konge» for hele Israel. Det var en tid med stor glede, og David ønsket å kunngjøre denne vidunderlige begivenheten vidt og bredt.
5, 6. a) I hvilken henseende skilte David seg ut i forhold til andre konger? b) Hvem var David et bilde på, og i hvilken henseende var han det?
5 Kong Davids bakgrunn som gjeter dannet grunnlaget for at han ble en spesiell konge blant andre konger. Han var både hyrde og konge. Salmisten beskriver hvordan Gud valgte David ut til denne stillingen: «Han [Jehova] valgte ut sin tjener David og hentet ham fra sauekveen . . . og satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk, for Israel, sin eiendom. Og David gjette dem med oppriktig hjerte og ledet dem med kyndig hånd.» — Salme 78: 70—72.
6 Fordi David viste en gjeterlignende omsorg for sitt folk, hadde et oppriktig hjerte overfor sin Gud og ledet folket med kyndig hånd, var han et godt bilde på Messias, som skulle komme. Messias skulle bli brukt på en spesiell måte som et uttrykk for Jehovas universelle kongedømme og for å tjene som en kjærlig hyrde og konge. Utviklingen av dette vidunderlige trekket ved Jehovas hensikt ble senere forutsagt av profeten Esekiel: «Jeg vil sette én hyrde over [Israel], min tjener David, som skal gjete dem. . . . Jeg, [Jehova], vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, [Jehova], har talt.» — Esekiel 34: 22—24.
Den forutsagte hyrde og konge står fram
7, 8. a) Hvordan ble det vist hvem den forutsagte hyrden og kongen var, og hva burde bli kunngjort som følge av at han stod fram? b) For hva ble Jesus «godkjent» av Jehova?
7 Den Jehova hadde forutsagt skulle framstå, var hans egen Sønn, Jesus. Engelen Gabriel sa om ham til jomfru Maria: «Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs ætt til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 31—33) For et vidunderlig uttrykk for Jehovas kongedømme dette skulle bli! En slik framtidig begivenhet skulle i høy grad gjøre det berettiget å komme med denne kunngjøringen over hele verden: ’Jehova er blitt konge.’
8 Etter Jesu mirakuløse fødsel og oppvekst fremstilte han seg for å bli døpt i vann i Jordan-elven. Ved den anledningen anerkjente Gud Jesus som sin Sønn ved å utøse sin ånd over ham og si: «Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.» (Lukas 3: 22, NW) Hva var Jesus «godkjent» for? Lukas’ beretning sier: «Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning.» (Lukas 3: 23; fotnoten i referanseutgaven av New World Translation sier: «eller: ’begynte [å undervise]’.») To engelske bibeloversettelser (Revised Standard Version og New International Version) sier: «Da han begynte sin tjeneste.» Hva var Jesu «gjerning» eller «tjeneste»? Hva var det han ’underviste’ i? Skribenten Matteus svarer dette: «Jesus . . . lærte folket i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og plager hos folket.» — Matteus 4: 23.
9. På hvilke måter var Jesus lik sin forfader David?
9 Jesus viet sitt liv til det å «kunngjøre Guds rike vidt og bredt». I likhet med sin forfader David viste han at han hadde et udelt, oppriktig hjerte. Han bevarte alltid sin troskap mot Jehovas rike. (Lukas 9: 60, NW; 4: 3—13; Johannes 16: 33) Jesus viste seg å være den ’ene hyrde’ som ifølge Jehovas løfte skulle framstå. Han var glad for å gi åndelig føde til dem som var «forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde» på grunn av de religiøse ledernes behandling. (Matteus 9: 36) Jesus var en dyktig hyrde, og han sa om sitt arbeid som hyrde og om hvordan det gradvis ville bli utvidet i de årene som skulle komme: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg . . . Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» — Johannes 10: 14, 16.
10. Hvordan kan vi lære av jødenes forskjellige reaksjoner på Jesu oppfordring om å følge ham?
10 Hvordan reagerte jødene på Jesu oppfordring om å følge ham lik sauer? De reagerte på forskjellige måter. Når vi nå ser nærmere på noen av disse reaksjonene, kan du tenke over hvordan du har reagert siden du kom i kontakt med budskapet om Guds rike.
«Følg meg!» — hvordan reagerer du?
11. Fortell hvordan Simon, Andreas, Jakob, Johannes og Matteus reagerte på Jesu oppfordring: «Følg meg!»
11 En gang Jesus gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas, som holdt på med å fiske. «Jesus sa til dem: ’Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!’ Straks lot de garnene ligge og fulgte ham. Da han kom litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. . . . Da kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus som satt igjen i båten med leiefolkene, og fulgte ham.» (Markus 1: 16—20) Tolleren Levi eller Matteus reagerte på samme positive måte. «Jesus sa til ham: ’Følg meg!’ Da forlot han alt og kom og fulgte ham.» — Lukas 5: 27, 28.
12. Hva var problemet for den mannen som sa til Jesus: «Jeg vil følge deg hvor du så går»?
12 Men ikke alle reagerte positivt på Jesu oppfordring: «Følg meg!» Tenk på den mannen som er beskrevet i Lukas, kapittel 9, som Jesus traff under en reise fra én landsby til en annen. Mannen sa til Jesus: «Jeg vil følge deg hvor du så går.» Matteus’ beretning viser at denne mannen var en skriftlærd. De skriftlærde ble sett opp til av folket og ble kalt «rabbi». Legg merke til hva Jesus svarte ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.» (Lukas 9: 57, 58) Jesus sa til denne mannen at han ville måtte leve primitivt hvis han begynte å følge ham. Det er underforstått at denne mannen var for stolt til at han ville godta en slik livsstil. Den usikkerheten som var forbundet med ikke å vite hvor han skulle sove den neste natten, var mer enn han kunne klare.
13. Hva svarte Jesus den andre mannen som kunne ha begynt å følge ham, og hvorfor?
13 Jesus sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte Jesus: «La meg først få gå hjem og begrave min far.» Legg merke til hva Jesus svarte: «La de døde begrave sine døde, men du skal gå av sted og kunngjøre Guds rike vidt og bredt.» (Lukas 9: 59, 60, vers 60 fra NW) Det er ikke sikkert at denne mannen kom med denne unnskyldningen fordi faren hans allerede var død. Hvis han var død, er det lite sannsynlig at sønnen hadde vært ute på veien og lyttet til Jesus. Nei, på bakgrunn av det mannen sa, ser det ut til at han bad om å få vente til faren var død. Han var ikke innstilt på straks å sette Guds rike på førsteplassen i sitt liv. — Matteus 6: 33.
14, 15. a) Hva fremgår av det den tredje mannen sa til Jesus? b) Hva kan vi i dag lære av det Jesus svarte denne mannen?
14 Beretningen forteller om en tredje mann, som meldte seg frivillig. Han sa: «Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Denne mannen bad tydeligvis om å få knytte betingelser til det å følge Jesus. Han sa i virkeligheten til Jesus: ’Jeg kan godt tenke meg å følge deg, hvis . . .’ Hva svarte Jesus? «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Lukas 9: 61, 62) Når en som er ute og pløyer, ønsker å lage en rett fure, må han hele tiden se rett fram. Hvis han snur hodet for å se bakover, kommer plogfuren sannsynligvis til å bli skjev. Han kommer kanskje til å snuble selv også. Slik er det også for dem som følger i Jesu fotspor. Hvis de ser seg tilbake til denne gamle tingenes ordning, om ikke annet for et øyeblikk, vil de utsette seg for vanskeligheter. De kan komme til å snuble og gå bort fra den ’smale vei som fører til livet’. — Matteus 7: 14; se Lukas 17: 31—35.
15 Har du hørt Jesu oppfordring: «Følg meg!»? Hvordan har du reagert? Har du reagert på samme positive måte som disiplene Simon, Andreas, Jakob, Johannes og Matteus? Er du i likhet med disse mennene villig til å bringe et hvilket som helst offer som vil være nødvendig for å følge i Mesterens spor? Hvis du svarer ja, da vil du også kunne glede deg over det uvurderlige privilegium som består i å være med på å kunngjøre det gode budskap om Guds rike vidt og bredt.
16. Hvordan forberedte Jesus disiplene sine på å forkynne det gode budskap sammen med ham?
16 Før Jesus sendte ut disiplene sine for å forkynne om Riket, lærte han dem på en god måte hvordan de skulle gjøre det, ved sitt eget eksempel. Deretter gav han dem detaljert veiledning om hvordan de skulle lete etter velvillige mennesker i et hvilket som helst distrikt. Jesu veiledning kan fortsatt anvendes nå i det 20. århundre. La oss undersøke en del av denne veiledningen, slik den er gjengitt i kapittel 10 i Matteus’ beretning.
Veiledning for forkynnere
17. Sammenlign kjernen i budskapet om Riket i det første århundre med det sentrale i budskapet i dag.
17 Temaet for disiplenes budskap skulle være det samme som Jesus hadde hatt: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!» (Matteus 10: 7) Dette riket er imidlertid nå blitt opprettet i himmelen. Jehovas hyrde og konge, Kristus Jesus, hersker nå! Derfor har disse ordene av David fått en større betydning: «Himmelen glede seg, og jorden fryde seg, og de skal si iblant hedningene: [Jehova] er blitt konge.» (1. Krønikebok 16: 31, EN) I dag har vi ikke bare det privilegium å støtte dette spesielle uttrykk for Jehovas universelle kongedømme. Nei, vi har også den glede å leve i den tiden da stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme skal avgjøres én gang for alle.
18. Hva la Jesus vekt på overfor sine disipler i Matteus 10: 8—10, og særlig hvem forstår å verdsette dette i dag?
18 Matteus 10: 8—10 viser hvilken holdning de som forkynner, bør ha. Guds rike må komme på førsteplassen i deres liv, mens fysiske behov kommer i annen rekke. Hvorfor? Jesus sier: «For en arbeider er sin føde verd.» Vår himmelske Far vil alltid dra omsorg for dem som setter sin lit til ham. Og flere hundre tusen heltidsforkynnere blant Jehovas vitner i dag kan bekrefte at det er slik. — 4. Mosebok 18: 30, 31; 5. Mosebok 25: 4.
19. Hvordan finner forkynnerne i dag dem som er verdige, og hvem er det som leder forkynnerne?
19 Jesus sier deretter: «Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem som der er verdig til å ta imot dere, og bli hos ham til dere drar videre.» (Matteus 10: 11) Disiplene skulle finne ut hvem som var verdig til å få den forrett å vise gjestfrihet mot disse tjenerne for Jehova og lytte til budskapet om Guds rike. Den gangen ble sannsynligvis disiplene værende i hjemmet til den som var verdig, og brukte det som utgangspunkt mens de gjennomarbeidet resten av distriktet for å finne andre verdige. I dag følger Jehovas vitner en lignende fremgangsmåte. De bruker millioner av timer og gjør seg store anstrengelser for å finne slike som er verdige, i forskjellige distrikter. Når de finner noen, har de stor glede av å besøke dem igjen senere og forklare Guds Ord for dem. Slik leder altså Jesus i dag på en dyktig måte sauelignende mennesker over på sin høyre side, noe som viser at de har hans gunst. — Matteus 25: 31—33.
20. Hvordan får et ’hus som er det verd’, del i den fred som en Rikets forkynner ønsker at det skal få del i?
20 «Når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det.» (Matteus 10: 12, 13) «Fred være med dette hjem!» var en vanlig hilsen på Jesu tid. (Lukas 10: 5) Da Jesus ble født, sang englene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Lukas 2: 14) En husstand som var det verd, fikk erfare denne forutsagte freden ved å ta imot disiplenes budskap, budskapet om Riket. I dag har det gode budskap om Riket den samme virkning. Det fører folk inn i et fredelig forhold til Gud gjennom Jesus Kristus, og det fører også til fred blant medtroende. — 2. Korinter 5: 20, 21; Filipperne 4: 7; Efeserne 4: 3.
21. Hvorfor er årsteksten for 1986 velvalgt?
21 I kalenderåret 1986 vil Jehovas vitner i sine Rikets saler jorden over ha følgende årstekst, som er hentet fra Lukas 9: 60 (NW): ’Gå og kunngjør Guds rike vidt og bredt.’ For en fin påminnelse og spore dette vil være for alle Guds sanne tjenere. Årsteksten vil anspore dem til regelmessig å forkynne om Guds rike. Ja, dette riket har vært en realitet siden 1914. Det er det redskap Gud vil gi den messianske konge for at han skal knuse alle Satans riker i verden. Det er derfor ikke uten grunn at Guds rike bør være det viktigste i livet for alle Jehovas vitner. Vi vet at det betyr frelse, ja, liv! — 1. Timoteus 4: 16.
Hva vil du svare?
◻ Hvor lenge vil Jehovas kongedømme bestå?
◻ Hvilket universelt stridsspørsmål må nå avgjøres?
◻ Hva må alle Jesu disipler være villige til å gjøre?
◻ Hvorfor betyr uttalelsen ’Jehova er blitt konge’ mer i dag?
◻ Hvilken hensikt vil årsteksten for 1986 tjene?
[Bilde på side 12]
Matteus forlot alt og fulgte Jesus