«Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være»
«Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» — Luk. 12: 15.
1. Hvorfor er det nå nødvendig å ha et rett hjerte og følge en redelig handlemåte?
HVOR er ditt hjerte? Er det hengitt til din Skaper, Jehova, eller driver det deg til å handle på samme måte som den gudløse, fordervede verden? Husk alltid på at «[Jehova] ser på hjertet». (1 Sam. 16: 7) Universets høyeste Gud kan skjelne dine motiver. Han vet hvilken skatt du søker. Kong David sa til Salomo: «Lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg, men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid.» (1 Krøn. 28: 9) Alle mennesker hvis hjerte er for Gud, kan finne ham. Gud vil imidlertid ikke hjelpe dem som vender ham ryggen. Ingen kan skjule sine gjerninger for ham, for «en manns veier ligger åpne for [Jehovas] øyne». — Ordspr. 5: 21.
2—4. a) Hvordan viste Paulus hvor hans hjerte var? b) Hvilke forbrytelser som han beskrev, kan vi unngå, og hvorfor?
2 Paulus var klar over dette. Han hadde først prøvd å tjene Jehova Gud som en fariseer under moseloven, som da ikke gjaldt lenger, og trodd at det var hans plikt som jøde å forfølge Kristi etterfølgere, «både menn og kvinner» som tilhørte «Guds vei» — den nydannede religionen. (Ap. gj. 9: 1, 2) Men han snudde helt om da han på en ettertrykkelig måte ble gjort oppmerksom på sannheten, og la straks vekk sine tidligere religiøse skikker, som ikke lenger hadde noen gyldighet, og ble «Jesu Kristi tjener, kalt til apostel». (Rom. 1: 1, 2) Paulus ble tatt ut fra den gamle tingenes ordning som eksisterte på hans tid, og «utkåret til å forkynne Guds evangelium». Hans hjerte var ikke lenger i den gamle jødiske, hyklerske tingenes ordning. Han hadde fått lære om den oppstandne Kristus Jesus, og var blitt en nidkjær forkynner av håpet om evig liv. Paulus var kjent over hele Palestina, Lille-Asia og Grekenland og til og med i Roma, for han fortalte «fra dag til dag det gode budskap om hans frelse». (Sl. 96: 2, NW) På sine mange reiser hadde han god anledning til å merke seg hvordan menneskene levde. Han besøkte det ene stedet etter det andre i en fordervet verden og skammet seg ikke over det gode budskap, for, som han selv sa: «Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» Han forkynte både for jøder og for grekere, det vil si, både for dem som trodde på Jehova Gud, og for dem som ikke trodde på ham. Gjennom dette evangelium eller gode budskap ble Guds rettferdighet åpenbart. Paulus hadde lært Guds Ord å kjenne ved flittig studium. Han visste at «den rettferdige skal leve ved sin tro». — Rom. 1: 16, 17; Hab. 2: 4.
3 Som en sann kristen unnlot ikke Paulus å fortelle om Guds vrede imot all ugudelighet og urettferdighet. I sitt brev til romerne skrev han likefrem om dette. Du kan uten vanskelighet forstå ham hvis du leser Romerne 1: 18—32. Paulus’ redegjørelse viser at Gud har åpenbart seg for alle mennesker, og at den Allmektiges usynlige egenskaper har vært synlige fra verdens skapelse av. Selv om verdens menn og kvinner kjente Gud, æret de ham på ingen måte som Gud, og de takket ham heller ikke for alt det gode de hadde. De ble i stedet tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Nesten alle mennesker ble uhyre dåraktige. Både menn og kvinner nedverdiget seg til å føre et usselt og tarvelig liv. Paulus’ beskrivelse viser at det ikke var annerledes dengang enn nå. Vi som nå lever, kan si det samme som han: «Derfor overga Gud dem til skammelige lyster [skammelige kjønnslige lyster, NW].» De «brente i sin lyst etter hverandre», på samme måte som mange gjør nå, og både menn og kvinner «gjorde det usømmelige». De hadde anledning til å høre sannheten og handle rett, men de brydde seg ikke om å eie Gud i nøyaktig kunnskap. De sa som så: ’Hvorfor bruke tid på å ta til seg kunnskap om Gud når vi kan slå oss løs sammen med verden?’ Urettferdighet, ondskap og havesyke fylte verden på Paulus’ tid. Folk påførte hverandre skade. De var fulle av misunnelse, trettesyke, svik og mord. Disse onder var framherskende, og folk var uforskammede og hovmodige og hatefullt innstilt overfor Gud. Barna var ulydige mot sine foreldre. Naturlig hengivenhet var et ukjent begrep blant dem. De var ubarmhjertige. Etter å ha gitt en levende beskrivelse av forholdene på sin tid, sier Paulus: «Skjønt de fullt ut kjenner Guds rettferdige forordning at de som gjør slike ting, fortjener døden, fortsetter de ikke bare selv å gjøre det, men gir også sitt bifall til dem som gjør det.» — Rom. 1: 32, NW.
4 Paulus’ kraftige uttalelser gjelder like fullt i vår tid. Vi kan nå henvende oss til hele menneskeheten, både til de menneskene som bor i kristenheten og til dem som bor på steder hvor tilbedelsen av hedenske guder fremdeles er mest utbredt, og si med Paulus: «Derfor er du uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er, som dømmer. For idet du dømmer din neste, fordømmer du deg selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer; men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt. Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal unnfly Guds dom?» (Rom. 2: 1—3) Med andre ord: «En manns veier ligger åpne for [Jehovas] øyne.» Hvor er da ditt hjerte — er det hengitt til denne fordervelsen, eller har de tatt avstand fra den?
5, 6. Når og hvorfor skal Guds rettferdige dom åpenbares, og over hvilke mennesker på jorden?
5 Fremtredende statsmenn i den nåværende onde verden belærer stadig sine medmennesker om hvordan de bør ta seg av sine affærer, hvordan statsstyrelsen bør være, og hvordan freden kan sikres. Men hva ser vi? Det råder bekymring blant herskerne, fordervelse blant folkene og nød blant nasjonene. Alle nasjoner (selv om noen av dem fremdeles påstår at de er kristne) har forherdet sitt hjerte imot Gud og hans rike. De vil ikke vite noe av hans rike. (Matt. 6: 10; 24: 9) De vil ikke være underlagt Gud, Jehova, og hans Konge, Kristus Jesus, som nå er innsatt på tronen. (Sl. 2: 1—3; Dan. 2: 44; 12: 1; Ap. gj. 4: 24—30; Matt. 24: 9, 15; Åpb. 11: 15) Derfor kan nedenstående ord av Paulus anvendes på nasjonene i vår tid: «Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte opphoper du deg vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares, han som skal betale enhver etter hans gjerninger: dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og sa greker; men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk.» — Rom. 2: 5—11.
6 Borgerskap i en bestemt nasjon eller medlemskap i et spesielt religiøst samfunn kan ikke beskytte deg mot Guds vrede. Hvor er ditt hjerte? Hvor er din skatt? Elsker du rettferdighet? Ønsker du å leve? Hvis du gjør det, da bør du kjenne den eneste sanne Gud, han som ble tilbedt av Abraham, Moses, David, Jeremias, Jesus Kristus, Paulus og de andre første kristne, og som nå blir tilbedt av alle de sanne kristne i vår tid, og sammen med alle disse gudfryktige menn og kvinner bør du tjene Jehova med udelt hjerte og med villig sjel. Husk, det står skrevet: «[Han] skal betale enhver etter hans gjerninger.»
Feilaktig tankegang
7. Hvordan blir forholdene i kristenhetens ledende nasjon i dag beskrevet av a) religiøse ledere? b) dem som håndhever lov og rett?
7 Folk flest har nå en forvirret tankegang. Det er ikke populært å være så altfor religiøs eller å snakke med sine venner om Bibelen. Kristenhetens religion er noe man bare beskjeftiger seg med om søndagene, og da bare en times tid mens man lytter til orgelmusikk, synger noen få sanger unisont og hører på et kor og på en lønnet prest som taler fra prekestolen i en tjue minutters tid. Hans preken kan være basert på Bibelen eller på en annen bok eller endog på den politiske situasjon. Det overveiende antall av de menneskene som praktiserer en eller annen religion, presterer ikke mer religiøs tenkning i løpet av en uke enn dette. Det finnes noen ganske få som regelmessig leser og studerer Guds Ord Bibelen og taler med andre om det uten å skamme seg. Det er svært få som akter på Bibelen for å la seg lede av Guds Ord. For ikke lenge siden ble det opplyst at 100 162 529 mennesker i U.S.A. tilhører en eller annen religion. (New York Times for 10. september 1956, sidene 1, 25) Da blir det tilbake om lag 68 000 000 mennesker der i landet som ikke er knyttet til noen religiøs organisasjon. Vi siterer rapporten:
«Statistikken er samlet av rådet [Kristi kirkers nasjonalråd i U.S.A.] fra 258 religiøse samfunn. De oppga å ha et samlet medlemstall på 100 162 529, eller 60,9 prosent av hele befolkningen. Disse religiøse samfunnene har forskjellige måter å regne medlemskap på. Den katolske kirke regner med alle døpte personer, også spebarn. De protestantiske kirkene regner vanligvis bare med dem som har oppnådd fullt medlemskap. De fleste er over 13 år gamle. . . . Kirkenes medlemstall er gått opp med 2,8 prosent.»
Men hva så med ungdomskriminaliteten og forbryterondet i U.S.A.? Det har også tiltatt. Ifølge daglige meldinger i avisene er den moralske standard meget lav. Vi siterer fra New York Times (for 27. september 1956, side 37):
«Federal Bureau of Investigation [Det amerikanske statspoliti] forutsa i dag [den 26. sept.] at det i år vil bli begått 2 500 000 større forbrytelser i landet hvis den nåværende tendensen fortsetter. Dette blir i så fall det høyeste antall i historien.
«Etter de foreliggende rapporter å dømme, kommer 1956 til å bli det femte året på rad med over 2 000 000 større forbrytelser, hevder J. Edgar Hoover, sjefen for F.B.I.
«Han offentliggjorde at det har vært en økning på 14,4 prosent i antallet større forbrytelser i årets første seks måneder, den største økning siden det tilsvarende tidsrom i 1946.
«Det F.B.I. regner som større forbrytelser, er mord, uaktsomt drap, voldtekt, ran, overfall, grovt tyveri, simpelt tyveri og biltyveri. Det ble begått 1 191 120 forbrytelser av disse kategorier i årets første halvdel. Dette var en økning på 162 770. . . .»
Dette spørsmål må da stilles: Er kristenhetens religion til hjelp for Amerika? Er den til hjelp for verden?
8, 9. a) Nevn noen av fruktene av feilaktig tankegang i kristenheten. b) Hva er ifølge Bibelen fruktene av en rett tenkemåte?
8 Når de voksne og de unge får liten eller ingen åndelig veiledning, hvordan kan en da vente at de skal tenke rettferdig? Hele kristenheten må bære ansvaret for tilstanden i verden, deriblant også Amerika som en av dens ledende nasjoner. Kristenhetens frukter tyder ikke på at den er kristen. De falske religiøse organisasjoner har foregått sine hyrder og sine hjorder med et dårlig eksempel ved å være oppslukt av det som hører verden til, be for dens kriger, vekke hat til live mellom nasjonene og la sine hjorder atspre. Deres moralske tilstand er i dag akkurat som på Paulus’ tid. Livets materielle goder har lagt stort beslag på kristenhetens menneskers tanker og daglige handlinger. Åndelige interesser er blitt fortrengt. Svært få søker Guds rike. (Matt. 6: 33) Som barn har millioner av mennesker lært den bønnen Kristus Jesus lærte sine disipler å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9—13) Spør så deg selv: Hvor mange av alle dem som har bedt denne bønnen én eller flere ganger i sitt liv, søker virkelig Guds rike? De første kristne ba den, trodde på den og levde og forkynte i overensstemmelse med den. De ’fortalte fra dag til dag det gode budskap om Jehovas frelse’. Men hvor mange i kristenheten gjør dette i dag? Menneskene i vår tid har en feilaktig tankegang! De føler ingen trang til åndelige goder, til «skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler». (Matt. 6: 20) Derfor skrev Paulus følgende til Kristi trofaste etterfølgere: «Til slutt, brødre, ber og formaner vi dere ved Herren Jesus, liksom dere fikk undervisning av oss om hvorledes dere bør vandre og behage Gud, og liksom dere faktisk også vandrer, at dere må fortsette å gjøre det mer fullstendig. For dere kjenner de bud vi ga dere ved Herren Jesus. For dette er hva Gud vil, deres helliggjørelse, at dere avholder dere fra utukt; at enhver av dere bør vite hvordan han skal komme i besittelse av sitt eget kar i helligelse og ære, ikke i begjærlig seksuell lyst som også de folkeslag har som ikke kjenner Gud; forat ingen skal drive det så vidt at han skader sin bror og krenker hans rettigheter i denne sak, for Jehova er en som fordrer straff for alle disse ting, akkurat som vi fortalte dere på forhånd og også ga dere et grundig vitnesbyrd om. For Gud kalte oss ikke for å tillate urenhet, men i forbindelse med helliggjørelsen. Den som viser ringeakt, han viser altså ikke ringeakt for et menneske, men for Gud, som gir sin hellige ånd i dere.» — 1 Tess. 4: 1—8, NW.
9 Paulus visste at verden ville søke å gjøre sin innflytelse gjeldende overfor dem som slo inn på den kristne vei. Derfor ga han dem til stadighet sunn veiledning. Han visste at de første kristne, som søkte Guds rike, vandret som seg hør og bør, og han sa derfor: ’Dere vandrer på den rette vei.’ Men han oppfordret dem til å gjøre det mer fullstendig. De var litt forsømmelige, og han visste at hvis det skulle fortsette på den måten, ville det føre til at andre fulgte deres eksempel og at de til slutt følte seg mer tiltrukket av denne verdens materielle rikdommer enn av de åndelige rikdommer. Paulus visste fra Jesus at hvor et kristent menneskes hjerte var, der ville også hans skatt være. Men hvis den kristne ikke lenger forsøkte å samle seg skatter i himmelen, da ville han ha begynt å samle seg skatter på jorden, hvor møll og rust tærer. Når man betrakter kristenheten, ser man at den er en verdslig organisasjon som er blottet for all åndelighet. Et menneske som ønsker å behage Jehova, må komme ut av den og søke Jehovas nærende føde, hans livgivende ord, og vende om til Gud. Han må ’tjene Jehova med udelt hjerte’. Kristenheten og dens hyrder har sviktet folket. Alle kristenhetens nasjoner og alle andre nasjoner og folk har sviktet Gud og hans rike. Det er bare på én måte du kan oppnå Jehovas gunst og velsignelse: «Dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg, men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid.» (1 Krøn. 28: 9) Søk, og du vil finne!
10. Hvordan går det når et menneske velger å tjene Gud, og hvorfor?
10 Den som ønsker å tjene Gud og virkelig innvie sitt liv til Jehova og hellige seg ved å gå helt inn for å tjene rettferdighetens sak og forkynne Guds gode budskap, han kommer til å møte vanskeligheter. Han kommer til å bevege seg mot den kraftige strømmen i den moderne sivilisasjon. Han vil få mange trengsler over seg. Men det er likevel verdt all motgangen, for han befinner seg jo på den rette siden, på Jehovas side. Jesus kom med denne tydelige uttalelse om vår tid: «Da skal folk overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag på grunn av mitt navn. Da skal også mange snuble, og de skal forråde hverandre og hate hverandre. Og mange falske profeter skal oppstå og villede mange; og fordi lovløsheten tiltar, skal kjærligheten kjølne av hos de fleste. Men det er han som har holdt ut inntil slutten, som skal bli frelst. Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» — Matt. 24: 9—14, NW.
Sanne rikdommer
11, 12. Hvordan kan man samle seg sanne rikdommer?
11 Hundretusenvis av mennesker fra alle verdens kanter, også fra kristenheten, har i vår tid trådt fram og innvigd seg til å tjene Jehova. De har gitt uttrykk for at de ønsker å gjøre hans vilje. De har studert Guds Ord, og de fortsetter å gjøre det, for de ønsker å samle seg skatter i himmelen. En sann kristen erfarer en rik velsignelse når han adlyder Jehova Guds bud. Et menneske som ønsker sanne rikdommer, varige rikdommer, må bli klar over at det er viktig for ham å stå i et nært forhold til Skaperen. I Ordspråkene 10: 22 (AS) står det skrevet: «Det er Jehovas velsignelse som gjør rik, og han føyer ingen sorg til den.» Ingen som er kjent med forholdene i verden, vil påstå at det ikke finnes noen sorg i denne verden. Den er full av sorg. Den er ikke rik på åndelig kunnskap. Likevel finnes det rundt omkring i hele verden sanne kristne som er rike på åndelige kvalifikasjoner. De er imidlertid ingen del av verden. De har nytt godt av Jehovas ufortjente godhet, de har anerkjent hans Sønn, Kristus Jesus, og de er fast besluttet på å vandre i hans fotspor og gjøre den gjerning han vil ha gjort nå i de siste dager Djevelens organisasjon har til rådighet.
12 Slike trofaste etterfølgere av Kristus Jesus kan si: «For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde; for loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» — Joh. 1: 16, 17.
13. Hvorfor er Guds skrevne Ord så viktig for dem som ønsker å skaffe seg varige rikdommer?
13 Bibelen lærer oss at den loven Jehova ga Moses, tjente som en skolemester eller tuktemester for å lede bestemte mennesker til Kristus Jesus. (Gal. 3: 23—25; Matt. 5: 17) Vi er nå klar over at Kristus Jesus, Guds Sønn, er kommet. Han har ofret sitt liv til gjenløsning for lydige mennesker, og han har gjort det mulig for slike mennesker å bli kristne, til å ligne og etterfølge Kristus. (Heb. 5: 9; 1 Pet. 2: 21; 1 Joh. 2: 2) Alt dette har kommet i stand ved Guds nåde eller ufortjente godhet og ved den sannhet Jehova har åpenbart for de kristne gjennom Kristus Jesus. Denne sannhet, som står skrevet i Bibelen, er nå tilgjengelig på nesten alle jordens språk. Enhver som i vår tid ønsker å bli kjent med Bibelen, kan skaffe seg et eksemplar og lese den eller få den opplest for seg. Bibelen er mer utbredt enn noen annen bok som noensinne har kommet ut. Jehovas vitner gjør alt som står i deres makt for å distribuere selve Bibelen overalt i verden, og dessuten for å hjelpe folk til å forstå Guds skrevne Ord.
14, 15. a) Hva er ifølge Bibelen falske rikdommer? b) Hvordan har det gått med dem som har søkt falske rikdommer i vår generasjon?
14 Jehovas vitner setter pris på Guds nåde eller ufortjente godhet, for den har hatt en stor innflytelse på deres livsførsel. Som trofaste Kristi Jesu etterfølgere har de smakt Guds ufortjente godhet, men Djevelen har i sinne å lede dem alle vekk fra Gud og føre dem tilbake til sin hjord. Jehova virker ut fra kjærlighetens prinsipp, mens Djevelen virker ut fra selviskhetens prinsipp og har fått hele sin verdslige organisasjon til å virke på samme måte. Selviskhet fører til havesyke, og Bibelen inneholder derfor mange advarsler mot havesyke. Jesus sa: «Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 15; 2 Mos. 20: 17) Livet er en gave fra Gud gjennom hans Sønn Kristus Jesus. Det er ikke noe Jehova Gud skylder oss. Gud ser helst at alle mennesker lever sammen i fred og velstand og elsker sin neste like høyt som seg selv, men menneskene har ikke slike tilbøyeligheter i vår tid. De er tilbøyelig til å være selviske, for de kjenner ikke Gud og Guds veier, og de foretrekker å tjene denne gamle verdens interesser og Djevelens, Jehovas motstanders, interesser. Våre dagers egoistiske tingenes ordning påvirker stadig unge og gamle til å streve for å ’bli rike’. De fleste tror for alvor at rikdom har alt å si for deres liv, og de anstrenger seg derfor til det ytterste for å bli rike, noen til og med på bekostning av sitt gode navn og rykte, sin sunnhet og sine venner. Til gagn for alle kristne skrev Paulus: «Men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 9, 10.
15 Ja, noen som til og med har levd som kristne, driver tilbake til den gamle verdens veier og gjør allslags ondt. De skader imidlertid først og fremst seg selv. De farer vill fra Kristi Jesu grunnleggende lære, og før de vet ordet av det, har de gjennomstunget seg selv med mange piner. Deres liv blir sorgfullt, og ikke fylt av den glede og lykke Jehova Gud gir dem som elsker ham og stoler på ham. I dag som på Jesu tid finnes det enkelte som arbeider dag og natt for å opphope seg rikdom og fylle sine egne forråds hus. De innbiller seg at de kan oppnå sikkerhet og liv ved å samle seg store rikdommer. Den rike manns ord falt slik: «Og han sa: . . . Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk, vær glad!» Men Gud sa til ham: «Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet?» «Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» (Luk. 12: 18—21) Jordiske rikdommer er det fort gjort å miste. Tenk bare på hvordan millioner av mennesker i Europa har mistet alle sine oppsparte midler, sine hjem, sine gårdsbruk og sine forretninger fordi selviske diktatorer har benyttet sin makt til å knuse dem. De to verdenskrigene i vår tid og alle de krigene som tidligere har rast, har hjulpet Djevelen til å få vendt menneskenes sinn og tanker bort fra Gud. Mange gir bittert Gud skylden for tapet av sine opphopede materielle rikdommer. Men hvis slike mennesker hadde latt seg berike av Guds Ord, ville de på forhånd ha visst hvor fåfengt det er å samle seg jordiske rikdommer som blir stjålet av tyver og fortært av møll og rust. Når en kommer utfor vanskeligheter, kan åndelige rikdommer holde en oppe og hjelpe en til å tenke klart. Diktatorer har kommet og gått, og det finnes fremdeles mennesker som mener at verden ble skapt for å være underlagt dem, og at alle andre mennesker bør være under deres hæl. Det finnes store diktatorer og små diktatorer. Begge slag er selviske, enten de nå hersker over en nasjon eller over en bedrift eller forretning. Diktatorens tanker kretser bare om ham selv og de store rikdommer han kan samle seg. Han forstår ikke at menneskene ikke har sitt liv av sitt gods. Uansett hvor store verdslige rikdommer et menneske har, kan han ikke skaffe seg evig liv ved deres hjelp.
En Guds gave
16. Hvorfor får menneskeskapninger liv av Gud?
16 Guds Ord viser tydelig at livet er en Guds gave. (Rom. 6: 23; Åpb. 2: 10) Det skyldes ufortjent godhet fra Jehovas side at skapningen får liv, og det var på grunn av hans godhet at han sendte sin enbårne Sønn til jorden. Menneskene var dømt til døden og hadde vært underlagt døden i 4000 år før Jehovas Sønn trådte fram på skueplassen. Alle som døde, ble i sin grav. Ingen hadde kommet til himmelen eller til noe helvete med evig pine, for «de døde vet ikke noen ting». (Pred. 9: 5) Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og på dem måten spredte døden seg til alle mennesker. (Rom. 5: 12) Alle som har vært under denne fordømmelsen, har dødd. Men takket være Jehovas ufortjente godhet har menneskene nå anledning til å vinne liv. De kan få livet i gave av Gud. De kan ikke skaffe seg det ved hjelp av sine eiendeler. Vi leser: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, får ikke se livet, men Guds vrede fortsetter å være over ham.» (Joh. 3: 36, NW) Den sanne Gud fordrer altså tro og lydighet mot sitt Ord. Vår tro må være slik at den vokser og fyller hele vårt liv og fører oss fram til en stadig klarere forståelse av Jehovas Ord ved studium av hans Ord. Den må drive oss til å fortsette å tjene Gud i ånd og sannhet. (Joh. 4: 23; Gal. 6: 8, 9) Paulus siterte en uttalelse Jehova selv hadde kommet med ved en tidligere anledning: «Den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke lyst til ham.» (Heb. 10: 38; Hab. 2: 4) De kristne er ikke av dem som unndrar seg. Hvis noen av dem unndrar seg, vil de bli ødelagt sammen med denne tingenes ordning.
17, 18. Hvordan er kunnskap og liv forbundet med hverandre i Bibelen?
17 Vår tro blir styrket ved at vi studerer Guds Ord, gransker Skriften og legger merke til hvordan de gudsgivne profetier stadig går i oppfyllelse. «Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. For på grunn av den fikk de gamle godt vitnesbyrd.» (Heb. 11: 1, 2) En som tror på Gud og elsker Ham og sin neste, kommer til å få et langt liv, for kjærligheten gjør det av med all havesyke. «De som hater urettferdig vinning [havesyke, AS], skal leve lenge.» (Ordspr. 28: 16) Deres riktige tenkemåte, deres rette bruk av nøyaktig kunnskap, fører til liv. «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
18 Hvorvidt vi skal få evig liv, avhenger av vår kunnskap, av at vi stadig tilegner oss kunnskap om universets suverene Hersker, Jehova Gud, og om hans Sønn, Kristus Jesus. Denne verdens gud, Satan, vil imidlertid alltid ha oss til å tro at vårt liv avhenger av at vi eier mange materielle goder, og ikke av at vi har den rette kunnskap om og forståelse av Jehovas hensikter. (2 Kor. 4: 3, 4) Livet er en gave Gud gir fordi han er kjærlighet og viser dette ved å øve ufortjent godhet. Han er ikke forpliktet til å gi oss livet. Det er hans gave til alle dem som ’tjener ham med udelt hjerte’.
19, 20. Hva må til ifølge Jesus forat en skal kunne oppnå liv?
19 Noen mennesker tror at all den materielle velstand de får, skyldes at Guds velsignelse hviler over dem. Men, som Paulus framholdt, «pengekjærhet er en rot til alt ondt». Hvis du lar pengene komme i første rekke fordi du kan skaffe deg så meget for dem — hvis du setter dem foran Guds Ord, som kan lede deg fram til evig liv — da kommed du på villspor. I så fall vil du ikke lenger først søke Guds rikes interesser. Jesus forklarte sin egen lignelse om såmannen med disse ord: «Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. . . . Det som falt iblant torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.» (Luk. 8: 11—15) Millioner på millioner av mennesker har hørt Guds Ord. Mange er blitt svært interessert i det, men bare for en kort tid, for mens de studerte Guds Ord, lot de seg samtidig føre på avveier av dette livs bekymringer og rikdom og fornøyelser. De ble derfor fullstendig kvalt. Sannhetens liflige duft kunne ikke nå fram til dem på grunn av alle deres bekymringer. Sannhetens sæd ble fullstendig trengt ut av deres liv. De har hatt full anledning til å høre sannheten, men har helt latt seg oppsluke av denne verdens gjøremål. De ville selv ha det på den måten. De har selv truffet sitt valg.
20 Slik kan det til og med gå med dem som nå har sannheten. De kan fremdeles bli kvalt hvis forbindelseslinjen med livets kilde blir skåret over. Hvis vi slutter å ta til oss av Guds Ord, kan vi sulte i hjel. Derfor er dette spørsmål på sin plass: Kan du gjøre deg selv til den rette slags jord som denne sæden, Guds Ord, kan falle på? Ja, det er mulig, for Jesus sa: «Det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert [rett, NW] og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.» (Luk. 8: 15) Ja, vi må ha et rett og godt hjerte. Motivet for våre handlinger må være ønsket om å fremme Rikets interesser, ikke selviske foretagender som kan føre til personlig vinning. Vi må være interessert i rettferdighet og adlyde Kristi Jesu befaling om å forkynne dette gode budskap om Riket over hele verden som et vitnesbyrd. Dette er ikke noe vi bare skal gjøre en kort tid, som en slags atspredelse eller et tidsfordriv i et år eller to. Det at vi skal bære frukt, vil si at vi må holde på med det til stadighet og la frukten få anledning til å bli moden. Det vil si utholdenhet.
21. Hvorfor er det nødvendig å ha utholdenhet nå?
21 Mange har kommet i vanskeligheter fordi de ikke har hatt den nødvendige kristne utholdenhet. Denne verden har påført dem vanskeligheter, men ikke så store vanskeligheter at det ville ha vært umulig å bære dem. Mange som har fått lære om Jehovas hensikter, tenker at den nye verden straks bør opprettes nå da de har fått forståelse av Guds Ord og den nye verden, som de har bedt om. Så snart de får høre sannheten, eller kanskje et års tid senere, mener de at de bør få nyte alle den rettferdige nye verdens velsignelser uten å måtte behøve å vente lenger. Dette er en form for havesyke. De ønsker ikke å vente på Jehova Gud til han er klar til å opprette den. Ved sin livsførsel viser de at de ikke stoler så fast på at Guds tid er verd å vente på. De er ikke villige til å kaste seg ut i løpet og holde ut til enden for å få det evige livs velsignelser. På den annen side finnes det mange som er villige til å holde ut alle slags trengsler. Se bare på Jehovas vitner i Sovjet-Samveldet, som har funnet seg i å bli satt i konsentrasjonsleirer og arbeidsleirer og sendt til Sibir. De viker ikke tilbake. De søker ikke kommunismen eller denne verdens materielle goder i stedet for de åndelige velsignelser som de får fra Jehova Gud. De vet at ingen har sitt liv av det de eier i form av denne verdens materielle ting. De holder fast på sin ulastelighet. De forblir trofaste og lojale mot Jehova Gud gjennom alle lidelser de blir utsatt for fordi de holder seg ulastelige. Slik er det også med Jehovas vitner i Polen, Tsjekkoslovakia, Romania, Ungarn og mange andre steder på jorden. De har tappert holdt stand under det verste press som noensinne er blitt lagt på kristne mennesker i et forsøk på å ødelegge deres tro. Alle deres eiendeler er blitt konfiskert. Ektemenn er blitt skilt fra sine hustruer, og mange familier er blitt splittet opp. Satan ønsker å ødelegge deres tro og deres ulastelighet. Han vil gjerne ha dem til å tro at livet avhenger av de materielle goder de kan eie. Men Jehovas vitner i landene bak «jernteppet» og i alle andre land i verden, er fullt klar over at livet skyldes Guds ufortjente godhet og de foranstaltninger han nå gjør forat de skal kunne fortsette å tilegne seg kunnskap om ham, og at det avhenger av at de fortsetter å forkynne det gode budskap om hans opprettede rike.
22, 23. a) Hvordan kan man velge å ’miste sitt liv’? b) Hva gjør gudfryktige mennesker for å bevare sin tilfredshet og unngå å skade seg selv?
22 Disse trofaste kristne, som har gjennomgått verre prøvelser enn den katolske inkvisisjon forårsaket for flere hundre år siden, er ikke interessert i å spare sitt liv for å kunne nyte denne gamle verdens gleder og fornøyelser. De har lest Jesu ord: «For den som vil berge sitt liv [sjel, NW], skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?» (Matt. 16: 25, 26) I denne verden er det enkelte mennesker som tenker mer på et måltid mat og muligheten til å skaffe seg det, enn på sitt liv. Slik var det med Esau, «som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett». (Heb. 12: 16; 1 Mos. 25: 34) Jesus uttalte: «Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv?» — Luk. 9: 25.
23 Det eneste vi ber om i form av materielle goder når vi ber Herrens bønn, er det daglige brød. De fleste mennesker på jorden kan være tilfreds når de får dette. Tenk da hvilken tilfredshet som gjør seg gjeldende hos en som også har gudsfrykt! «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning; for vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» (1 Tim. 6: 6—8) De som tilhører kristenheten, elsker ikke Guds Ord, og de ønsker heller ikke å leve i overensstemmelse med dets bud. De foretrekker å vandre videre på sin egen selviske vei til skade for seg selv. Selv om det er et av Jehovas vitner som går så sterkt opp i denne verdens affærer, sitt verdslige arbeid, sine eiendeler eller sine anstrengelser for å skaffe seg eiendeler, så kan han til slutt bli dratt helt ut av den nye verdens samfunn og tilbake til den ugudelige organisasjon som er dømt til å bli ødelagt i Harmageddon. Hvorfor? Fordi han prøvde å berge sitt liv på sin egen måte.
24. Hvilke riktige vaner har et menneske som til enhver tid er klar over sitt åndelige behov?
24 Hvis et menneske taper Jehovas ufortjente godhet av syne, varer det ikke lenge før han slutter å komme sammen med Jehovas folk på møter. Kanskje han kan tjene mange penger hvis han holder seg borte fra et av møtene, så mange at han kan betale noe av sin gjeld eller kjøpe et nytt møbel eller betale avdrag på en bil. Men hva er mest verd, det å ta til seg kunnskap på møtene og komme sammen med Jehovas vitner, eller det å tjene litt flere penger og bli trettere enn nødvendig, slik at man som en følge av overtidsarbeidet ikke engang kan makte å gjøre noe annet i tjenesten for Jehova? Hva skal det være godt for at en mann arbeider dag og natt i dobbelte skift, eller at hele hans familie arbeider i dobbelte skift? De går glipp av møtene og samværet med Guds folk, og deres barn blir overlatt til seg selv og får renne gatelangs. De klarer kanskje å skaffe seg de materielle eiendeler de ønsker seg, men hvis du er blant disse menneskene, kan du jo spørre deg selv: Blir jeg lykkelig ved det? (Matt. 5: 3) Gleder jeg meg over de tingene jeg anskaffer meg, eller går jeg glipp av det som har størst betydning i livet? Mister jeg min mann (eller hustru), min familie? Ja, mister jeg sannheten? Mister jeg selve livet? Mister jeg Gud og hans elskede Sønn? Går jeg glipp av den nye verden? Påfører du deg slike store tap bare for å skaffe deg finere husgeråd, finere bil, et større hjem, større lader? Finnes det noe i ditt liv som trekker deg vekk fra den sanne kristendom, den rene tilbedelse av universets suverene Hersker, og hindrer deg i å gi ham din udelte hengivenhet?
25. Hvordan kan man benytte seg av «moderne bekvemmeligheter» på en rett måte?
25 Jehova Gud kjenner til vårt behov for husly, mat og klær — noe vi må ha for å kunne leve, men han vet også at vi strengt tatt ikke har behov for noe utover dette. Tenk på hva Adam hadde i Edens hage: Ganske enkelt en hage, ingen stor herskapsbolig, ingen av vår tids «moderne bekvemmeligheter». Han hadde imidlertid mulighet til å få leve evig hvis han bare hadde vært trofast mot Jehova Gud. De «moderne bekvemmeligheter» kan bare for en tid gjøre menneskenes byrder lettere, men hvis vi bruker dem på en rett måte, kan endog disse ting hjelpe oss til å vie mer tid til Jehovas tjeneste og til å opphøye hans navn, og de kan gjøre det lettere for oss å forkynne det gode budskap om hans rike. De bør være tidsbesparende for oss, og ikke stjele vår tid.
26, 27. Av hvilke grunner fortsetter Kristi etterfølgere å ta til seg nøyaktig kunnskap?
26 Tenk over dette! Dere som er kristne, gir dere Jehova Gud udelt hengivenhet? Snakker dere med deres naboer og venner og mennesker dere tidligere ikke har truffet, om det gode dere har lært angående Guds nåde? Bærer dere tiendene inn i hans forrådshus? Med andre ord: Er dere til stede ved alle møtene, og tar dere aktivt del i dem? Hjelper dere til med å bestride utgiftene i deres Rikets sal? Viser dere ved deres gjerninger at dere virkelig lever i samsvar med deres innvielse til Jehova? Godtgjør dere at dere er Jehovas vitner ved å kunngjøre Jehovas rike i samarbeid med alle hans andre vitner over hele jorden? Hevder dere at dere er Jehova Guds tjenere, og hvordan skjøtter dere i så fall deres tjeneste for ham? Vokser dere i modenhet? Er dere opptatt med å tilegne dere nøyaktig kunnskap om sannheten? Kan dere forklare Guds Ord for menneskene bedre og bedre for hver dag som går? Oppdrar dere barna deres i Jehovas lære og i hans tukt og myndige råd? Gir dere dem den omsorg de har behov for? Studerer dere med dem? Leker dere med dem? Tar dere dem med på møtene? Lar dere dem få tilstrekkelig åndelig omsorg? Elsker de dere slik barn bør elske sine foreldre? Er dere interessert i at deres gutter og piker skal vokse opp til å bli misjonærer? Er dere blant de mange lykkelige foreldre som gleder seg over at deres barn har reist til fremmede land for å tjene som misjonærer, og fortsetter dere til stadighet å oppmuntre dem til å bli på sitt arbeidsfelt for å gjøre den store gjerning som ifølge Jesus skulle bli gjort nå i de siste dager, og som består i at det gode budskap om Riket skal forkynnes overalt på jorden og at alle slags mennesker skal gjøres til disipler?
27 Alle kristne mennesker bør stille seg selv disse spørsmålene. De bør kunne besvare dem riktig, ikke i ord, men i gjerning. De bør kunne besvare dem til Guds tilfredshet ved at de i sitt daglige liv viser hvor deres hjerte er, for der vil også deres skatt være.
28. Hvorfor er den levende Guds sanne tilbedere daglig opptatt med å ’fortelle det gode budskap om hans frelse’?
28 Hvis du er et av Jehovas vitner, gjør du da som salmisten sa at vi skulle gjøre nå i de siste dager: «Fortell fra dag til dag det gode budskap om hans frelse»? (Sl. 96: 2, NW) Bare Jehova Gud kan bevirke at mennesker blir frelst. Er du som en av Jehovas innvigde tjenere opptatt med å bekjentgjøre det gode budskap om den frelse Jehova gir? Gjør du det fra dag til dag? Forteller du alle mennesker du kan komme i kontakt med, om dette gode budskap? Hvis du gjør det, da samler du deg i sannhet skatter i himmelen, og da er du også fullt klar over hvor ditt hjerte er. Det er i Jehovas tjeneste.
29, 30. Hvordan kan vi unngå havesyke og oppnå varig rikdom?
29 Paulus ville at alle skulle sørge for å holde seg på den rette vei. Derfor skrev han: «Jeg byder deg . . . at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» (1 Tim. 6: 13, 14) Husk også at han sa at noen skulle komme til å gjennomstinge seg selv med mange piner, skade seg selv og fare vill fra troen. Men for å motvirke dette og hjelpe dem til å unngå å skade seg selv sa Paulus: «Men du, Guds menneske, fly disse ting, jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet! Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner.» — 1 Tim. 6: 11, 12.
30 Etter som vi ønsker å gripe det virkelige liv, vil vi med glede følge denne oppfordringen: «Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» — Matt. 6: 19—21.