Har du sluttet deg til Guds folk, eller er du bare til stede på møtene?

DU MENER kanskje at det ikke er noen særlig forskjell mellom det å overvære Jehovas vitners møter og det å slutte seg til Jehovas vitner. Men forskjellen er faktisk ganske stor. Ikke alle som overværer Jehovas vitners møter, har virkelig sluttet seg til dem.

Hvis vi tenker over beretningen i Job 1: 6, vil vi forstå at en kan overvære møter uten å slutte seg til dem som er forsamlet der. Her blir det vist at det ikke bare er Guds tjenere på jorden som overværer møter, men at til og med Guds åndesønner kommer fram for Jehova Gud til bestemte tider. Beretningen lyder: «Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for [Jehova], og blant dem kom også Satan.» Satan var til stede på dette møtet, men hadde han sluttet seg til Jehova Gud og hans trofaste åndesønner som hadde kommet sammen ved denne anledning? Nei, han hadde ikke det.

Å overvære vil si «å være til stede». Det var det Satan var i dette bestemte tilfelle. Men uttrykket å slutte seg til har en mer omfattende betydning. Det betyr «å forene seg med (flokk, gruppe eller lignende)» eller «gå inn som deltager i, medlem av eller forkjemper for, erklære seg for solidarisk med, enig med» og «tre i nærmere fortrolig forhold til».

Ingen av disse uttrykkene kan imidlertid anvendes på Satan da han overvar dette møtet i himmelen. Han var absolutt ikke enig med Jehova Gud. Han sto ikke i et fortrolig forhold til Jehova. Satan forente seg heller ikke med Guds trofaste sønner. Han dro i virkeligheten i tvil deres motiv for å tjene Gud.

Vi forstår altså at vi ikke virkelig slutter oss til noen bare ved å være til stede på deres møter. Det er vår innstilling til eller våre følelser overfor dem som vi kommer sammen med, som er avgjørende.

Sanne brødre

Jehovas vitner kaller hverandre «brødre» og «søstre». Dette er et uttrykk for det nære forhold som bør herske blant alle tjenere for Jehova Gud. Med uttrykket «brødre» siktes det bokstavelig talt til sønner av samme foreldre. Men føler vi virkelig at vi står i et slikt nært forhold til dem som er innvigde tjenere for vår Far, Jehova Gud? Eller bruker vi benevnelsen «bror» bare fordi Jehovas vitner bruker den?

Det er interessant å legge merke til at Kain og Abel, som var kjødelige brødre, begge tilba Jehova, noe som betydde at de også var åndelige brødre. Bibelen sier: «Da sa [Jehova] til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror?» (1 Mos. 4: 9) Kain hadde nettopp slått sin bror i hjel, men legg merke til at han ikke nølte med å kalle ham «bror».

Dette viser at det ikke er nok bare å kalle hverandre «brødre» eller «søstre». Vi må i stedet framelske den inderlige kjærlighet som virkelig viser at vi er våre kristne omgangsfellers brødre eller søstre. Det er viktig at vi ’ikke elsker med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet’. De kristne har fått det påbud at «den som elsker Gud, skal og elske sin bror». — 1 Joh. 3: 18; 4: 21.

Virkelige venner

Som allerede nevnt, betyr uttrykket «å slutte seg til» å tre i et fortrolig forhold til noen. Dette bringer tankene hen på vennskap. Jehovas vitner bruker ofte benevnelsen «venner» om sine kristne brødre og søstre. Men for at en virkelig skal være venn av noen, er det ikke nok bare å komme sammen med dem på møter eller å kjenne navnet deres. En må også nære hengivenhet for dem.

På hvilket grunnlag skaffer en seg virkelige venner? Jesus viste det da han sa: «I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.» (Joh. 15: 14) Dette viser at et virkelig kristent vennskap er basert på et felles ønske om å gjøre det som Kristus har befalt. De som adlyder hans befalinger, er hans venner, uansett hvor gamle de er, hvilken bakgrunn de har, eller hvilken rase de tilhører. Slik er det blant sanne kristne i vår tid. Ja, deres felles interesse, deres ønske om å tjene Jehova Gud, knytter dem endog nærmere til hverandre enn familiebåndene gjør.

Jesus Kristus viste at det skulle være slik. Da det ved en anledning ble sagt til ham at hans mor og kjødelige brødre ønsket å få se ham, sa han: «Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør etter det.» — Luk. 8: 21.

Fellesskap

Å slutte seg til noen innebærer å stille seg solidarisk med dem. Det innebærer å ha fellesskap med dem og gjøre det samme som de gjør. Når du kommer på Jehovas vitners møter, føler du da at du er ett med dem som er til stede, eller føler du deg litt utenfor?

Hvis du ikke føler deg hjemme, kan grunnen til det kanskje være at du ennå ikke fullt ut tar del i det arbeid som Jehovas folk utfører. Jehovas vitner er fullstendig hengitt til arbeidet med å ’forkynne evangeliet om riket over hele jorderike før enden kommer’. (Matt. 24: 14) For å kunne si at du har sluttet deg til Jehovas vitner, må du helhjertet ta del i forkynnelsesarbeidet. Du må følge en kurs som viser at du er fullstendig i harmoni med kristne prinsipper.

Salmisten skrev: «Jeg holder meg til alle dem som frykter deg [Jehova], og som holder dine befalinger.» (Sl. 119: 63) Hvis du er fast bestemt på å stå urokkelig på Jehova Guds og hans rikes side, bør du føle at du står i et nært forhold til de andre som overværer møtene.

Salmisten David ga uttrykk for det en føler når en virkelig har sluttet seg til Guds folk. Han sa: «Jeg gleder meg ved dem som sier til meg: Vi vil gå til [Jehovas] hus.» (Sl. 122: 1) Ja, David gledet seg over muligheten til å være sammen med Guds folk. Legg merke til uttrykket «vi vil gå». Han ønsket ikke bare å være til stede selv, men han ønsket også at andre skulle være til stede, og han følte seg nær knyttet til alle som ga uttrykk for at de ønsket å tilbe Jehova. Måtte du føle det på samme måte når du tar del i Jehovas vitners møter.