Var det virkelig en jomfrufødsel?

MANGE mener at beretningen om at Jesus Kristus ble født av en jomfru, bare er en legende. De stiller den i klasse med gamle sagn blant grekerne og andre folk om mennesker som hadde guder til far.

Finnes det noe solid grunnlag for å ha en slik oppfatning? Hvordan er det med disse gamle sagnene? De greske gudene blir framstilt som personer som begjærte kvinner og frambrakte «halvguder» ved hjelp av dem. The Interpreter’s Dictionary of the Bible (Bind 4, side 791) drøfter en rekke «jomfrufødsler» som blir omtalt i legendene, og sier så: «Kløften mellom disse hedenske mytene om polyteistisk promiskuitet og den opphøyde monoteisme i beretningen om at Jesus ble født av en jomfru, er for stor til at grundig forskning kan bygge bro over den.» Encyclopedia of Religion and Ethics (Bind XII, side 625) nevner den påstand at tanken om at Jesus ble født av en jomfru, har sine røtter i en orientalsk myte, men sier at «det finnes ikke noe som helst bevis» for at det finnes en slik legende. Troen på at Jesus ble født av en jomfru, kan således ikke på noen måte knyttes til overnaturlige fødsler som det blir fortalt om i mytologien.

Men lærer Bibelen virkelig at Jesus ble født av en jomfru? Mange mener at den ikke gjør det, men at den framstiller Jesus som Josefs sønn. De peker på følgende: Innbyggerne i Nasaret omtalte Jesus som «tømmermannens sønn» og «Josefs sønn». (Matt. 13: 55; Luk. 4: 22) Filip sa til Natanael: «Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn!» (Joh. 1: 46) Ved en anledning var det noen som tok anstøt av Jesus og sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner?» — Joh. 6: 42.

Skal vi forstå disse sitatene fra Bibelen slik at Jesus virkelig var Josefs sønn? Nei. I hvert av disse tilfellene gir de som taler, simpelthen uttrykk for sin mening eller den alminnelige oppfatning. Ettersom Jesus ble oppfostret av Josef og Maria i Nasaret, ble han med rette betraktet som deres sønn. Det var ingen grunn til at folk i sin alminnelighet skulle tro noe annet enn at han var det. I Lukas 3: 23 får vi bekreftet at det var den alminnelige oppfatning at Jesus var «Josefs sønn». Vi leser der: «Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef.»

Når vi undersøker hva Bibelen sier om hvordan Jesus ble unnfanget, ser vi at det ikke kan være noen tvil om at Maria var jomfru. Da engelen Gabriel sa til henne at hun skulle føde en sønn, ble hun forundret. «Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?» spurte hun. Engelen Gabriel svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.» Denne fødselen ville tydeligvis komme til å skje som følge av at Gud grep inn på en spesiell måte. Den ville være et mirakel. Dette forklarer hvorfor Gabriel så kom med denne forsikringen: «For ingenting er umulig for Gud.» — Luk. 1: 34—37.

Av Gabriels ord kan vi også se at den hellige ånd var det middel hvorved Jehova Gud skulle utrette noe som ville være umulig for mennesker. Hva var det egentlig Gud gjorde? Bibelen gir ikke detaljerte opplysninger om det, men sier nok til at vi kan danne oss et visst bilde av hva som skjedde.

Lenge før Jesus ble født som menneske, hadde han vært i himmelen sammen med sin Far. Han sa selv: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. Enn når I får se Menneskesønnen fare opp dit hvor han var før?» — Joh. 6: 38, 62.

Da Jesus kom ned fra himmelen, måtte han gi avkall på sin tilværelse som en ånd. Bibelen sier om dette: «[Han] ga avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse.» — Fil. 2: 7.

Etter at Jesus således hadde gitt avkall på sin himmelske herlighet, måtte hans liv og hans personlige egenskaper overføres til jomfru Marias morsliv. Dette ble utrettet ved hjelp av Guds hellige ånd. Det var ikke noe problem for den høyeste Gud. Ettersom han er Skaperen, forstår han fullt ut hvordan alle hans fornuftutstyrte skapninger er dannet. Det er ikke noe ved unnfangelsen og fostrets utvikling i mors liv som er en gåte for ham. — Job 31: 15; Sl. 139: 16; Pred. 11: 5.

Det skulle ikke være så vanskelig å fatte at liv og personlige egenskaper kunne overføres usynlig ved hjelp av Guds ånd. Den cellen som blir dannet når en sædcelle og en eggcelle smelter sammen, er mindre enn punktumet etter denne setningen. Men bare en liten brøkdel av denne cellen inneholder en fullstendig kode for frambringelsen av en gutt eller en pike med sine bestemte fysiske kjennetegn og sin spesielle personlighet. Det skulle følgelig ikke mer enn en mikroskopisk partikkel til for at Maria kunne bli gravid og med tiden føde Guds fullkomne Sønn.

Da Maria var blitt gravid ved den hellige ånd, var Josef, som hun var trolovet med, sterkt i tvil med hensyn til hva han skulle gjøre. Dette kom av at han ennå ikke hadde hatt seksuell omgang med henne. Men hans bekymringer forsvant da Jehovas engel åpenbarte for ham hvordan det virkelig forholdt seg. Engelen sa: «Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til deg! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.» (Matt 1: 18—21) Deretter tok Josef Maria til seg som sin hustru. Men Bibelen sier: «Han holdt seg ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.» — Matt. 1: 25.

Jesus kan derfor ikke på noen måte sies å være Josefs virkelige sønn. Han ble født av en jomfru. Hvorfor var dette nødvendig?

I Bibelen lærer vi at det første menneske, Adam, ved sin ulydighet forspilte fullkomment menneskelig liv for alle sine etterkommere. Vi leser: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» (Rom. 5: 12) Ja, Adam solgte i virkeligheten hele menneskeslekten til trelldom under synd og død. (Se Romerne 7: 14.) Det måtte derfor skaffes til veie et gjenløsningsoffer for at Adams etterkommere skulle kunne bli utfridd. I samsvar med Guds fullkomne og rettferdige norm, som ble åpenbart i Moseloven, måtte løsesummen tilsvare nøyaktig det som var gått tapt. Moseloven sa: «Du [skal] gi liv for liv.» (2 Mos. 21: 23) Ettersom Jesus ble unnfanget ved hellig ånd og ikke hadde noen ufullkommen, menneskelig far, var han i besittelse av akkurat det som Adam forspilte — menneskelig liv uten noen som helst svakhet og ufullkommenhet. Det er derfor det sies at Jesus ga seg selv som «en tilsvarende løsepenge for alle». — 1 Tim. 2: 6, NW.

Av Bibelens vitnesbyrd kan vi derfor bare trekke en slutning: Jesus ble virkelig født av en jomfru. Bare ved et slikt mirakel kunne han bli født som en fullkommen, menneskelig sønn av Gud, uten det aller minste snev av ufullkommenhet. La oss takke Gud for dette miraklet, som har gjort det mulig for mennesker å bli utfridd av synd og død!