Nyheter som gir grunn til ettertanke

Vin som medisin

● Den amerikanske legeforenings tidsskrift fortalte nylig om en sumerisk tavle fra Nippur som beskriver hvordan legemidler ble tillaget med vin, og kalte dette «den eldste kjente beretning om medisinsk bruk av vin». Tidsskriftet sier: «Senere var vin et viktig legemiddel i Hellas. . . . Hippokrates fra Kos (460—370 f. Kr.) . . . gjorde utstrakt bruk av vin. Han ordinerte det som sårmiddel, som feberstillende middel, som avføringsmiddel og som urindrivende middel.»

Mange lesere vil kanskje bli overrasket over disse uttalelsene. Men Bibelen anerkjenner vinens medisinske verdi. Jesus Kristus henviste til vinens antiseptiske og desinfiserende egenskaper da han fortalte om den barmhjertige samaritan. Da samaritanen kom forbi en reisende som var blitt slått, forbandt ham sårene hans og «helte olje og vin i dem». (Luk. 10: 30—34) Apostelen Paulus viste også at vin kan ha en legende virkning på visse magelidelser. Han sa til sin medarbeider Timoteus: «Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mage og dine jevnlige sykdommer.» — 1 Tim. 5: 23.

En ny form for tukt?

● Foreldre som forgjeves har prøvd alle moderne metoder for å få sine barn til å være lydige, unnlater som oftest å gjøre noe som virker i praktisk talt alle tilfelle. Bladet «Psychology Today» sier at det er «så enkelt at det ofte blir oversett». Er det noe nytt innen barnepsykologien? Nei, dette er gammel visdom.

Artikkelen peker på at mange foreldre i stedet for å kreve lydighet ofte «kommer med uttalelser som: ’Jeg vil ikke se at du gjør det der en gang til.’ Dette er en klar beskjed om at barnet kan fortsette å gjøre det det holder på med, men at det må passe seg så ikke foreldrene ser det». Mange foreldre sier også: «Jeg vil at du skal gjøre leksene dine» eller lignende, men derved gir de bare uttrykk for hva de selv ønsker, og «barnet stiller kanskje det opp mot det DET har lyst til å gjøre».

For at foreldrene skal få barna til å være lydige, er det av største betydning, sier artikkelen, at de «begynner å framsette sine krav i utvetydige vendinger, og det er også nødvendig at barnet vet at dere virkelig mener det dere sier. Dere BER det ikke om å gjøre noe, dere ØNSKER ikke at det skal gjøre det, men dere sier at det SKAL gjøre det. . . .»

Bladet sier videre: «Når et barn først har forstått at foreldrene mener det de sier, vil det ikke lenger prøve å lure dem til å la det få sin vilje.» Foreldre som har såpass bein i nesen at de gjennomfører det de har satt seg fore, trass i inngrodd ulydighet, vil oppdage at de i framtiden har mye igjen for de ekstra anstrengelser de nå gjør seg. De vil ikke trenge å gjøre seg så store anstrengelser når barnet lærer å etterkomme rimelige krav raskt. Det er som det bibelske ordspråket sier: «Tukt din sønn, så skal han bli deg til glede og vederkvege din sjel!» — Ordspr. 29: 17.

Tvungen patriotisme

● Er demokratiets og patriotismens interesser best tjent med obligatoriske seremonier? Den lovgivende forsamling i Massachusetts er tydeligvis av den oppfatning, for den opphevet nylig det veto guvernøren hadde nedlagt mot en lov som forlanger at lærere skal lede daglige flagghilsningsseremonier, og at de kan bli ilagt en bot hvis de unnlater å gjøre det.

Én senator oppfordret sine kolleger til å stemme for loven «på vegne av alt som er hellig og godt». En annen senator sa seg enig i dette og minnet om at «det første vi lærte etter bønnen på mors fang, var troskapseden mot flagget».

Disse senatorene handlet således stikk i strid med en kjennelse som var blitt avsagt ved statens høyeste domstol, basert på en kjennelse som var blitt avsagt ved landets høyesterett i 1943, hvor slike lover ble erklært å være forfatningsstridige. Landets høyeste domstol fastslo den gang: «Hvis vi skulle opprettholde tvungen flagghilsen, ville vi være nødt til å si at en rettighetserklæring som verner individets rett til å gi uttrykk for sine egne meninger, har overlatt til offentlige embetsmenn å tvinge det til å gi uttrykk for noe det ikke mener.» Dommerne Murphy og Black sluttet seg til denne oppfatning og skrev: «Ord som blir uttalt under tvang, beviser bare lojalitet mot egeninteressen. Fedrelandskjærlighet må utspringe fra villige hjerter og frie sinn, inspirert av en rettferdig håndhevelse av forstandige lover.»