Undervis slik at sannheten synker ned i tilhørernes sinn og hjerte
1. Hva erfarer kristne forkynnere dessverre av og til?
HVOR sørgelig er det ikke når et barn plutselig blir sykt og dør noen få måneder eller et år etter fødselen! Det er en stor sorg for foreldre som opplever en slik tragedie. Deres sorg kan på en måte sammenlignes med den sorg kristne forkynnere føler når de opplever at et menneske som de har studert med, plutselig blir åndelig svakt og kommer i en dødlignende, uvirksom tilstand etter at de har brukt måneder, ja, kanskje år for å hjelpe ham til å tilegne seg kunnskap fra Bibelen, idet de har gitt ham «melk» fra Guds Ord, har oppfostret ham i sannheten og sett ham ta standpunkt for rettferdighet og til og med ta del i forkynnelsesarbeidet. (Gal. 4: 19; 1 Kor. 3: 2; 1 Tess. 2: 7, 8) Dessverre er dette noe som skjer. Undertiden hender det at for hver to personer som begynner i forkynnelsesarbeidet, er det én person som slutter. Hvorfor skjer det? Kan det gjøres noe for å hindre dette?
2. Hva har erfaringen vist med hensyn til mange av dem som har sluttet å gå på den veien som fører til liv? Hvilke spørsmål kan en stille i denne forbindelse?
2 Erfaringen viser at mange av dem som begynner å gå på den vei som fører til liv, men som senere viker av fra den, ofte har manglet en virkelig forståelse av Guds Ord. I 1968 ledet Jehovas vitner verden over gjennomsnittlig 977 503 gratis hjemmebibelstudier. Som et resultat av dette var det 82 842 personer som viste at de bygde på den faste grunnvoll som lydighet mot Jesu lære utgjør, ved å la seg døpe i vann som et symbol på at de hadde innvigd seg til Gud for å gjøre hans vilje. De fulgte Guds Sønns eksempel. Kommer de til å fortsette? Eller vil noen av dem falle fra, slik andre har gjort før dem? Ettersom det er hundretusener flere som nå studerer Bibelen, bør de av oss som underviser andre som søker etter sannheten, oppriktig spørre seg selv: Forstår disse menneskene, som kanskje kommer til å bli framtidige, nye forkynnere av Riket, virkelig det bibelske budskap og hva Bibelens prinsipper betyr for dem i deres daglige liv? Svaret på dette spørsmålet er for en stor del avhengig av hvordan vi vil besvare følgende spørsmål: Hvorfor studerer vi med disse menneskene? I hvor stor utstrekning ligger deres interesser oss på hjertet? (2 Kor. 12: 15; Fil. 2: 17; 1 Tess. 2: 8) Hvor effektivt underviser vi dem i sannheten?
3. Hva bør være vårt mål når vi studerer Bibelen med en interessert?
3 Vi bør ha, og har antagelig også, det samme ønske for disse nyinteresserte menneskene som apostelen Paulus ga uttrykk for at han hadde for dem som trodde sannheten i Efesos. Han ba til Gud om at ’Kristus måtte bo ved troen i deres hjerte, så de, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, måtte være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap’. (Ef. 3: 17—19) Paulus var naturligvis ikke interessert i bare å kunne ’rapportere et hjemmebibelstudium for å nå målet’. Han var heller ikke tilfreds med at de mennesker han hjalp, bare fikk en overfladisk forståelse av hva Guds vilje er. Han ønsket at de skulle forstå sannheten i hele dens omfang, i hele dens bredde, lengde, dybde og høyde. Han ønsket å hjelpe dem til å bli troende mennesker. Han ønsket at de skulle kjenne Kristi kjærlighet, at Kristus skulle bo, ikke bare i deres sinn, men også i deres hjerte. Vi ønsker det samme når det gjelder får-lignende mennesker i vår tid, ikke sant? Vi ønsker også å hjelpe slike mennesker til å få en dypere forståelse av Guds hensikter, til å tilegne seg et vidtrekkende syn på framtiden og til å tenke og handle i samsvar med Guds normer etter hvert som de får større forståelse av hans foranstaltninger. Dette er naturligvis ikke noe de kan gjøre fra den ene dag til den andre. De trenger først og fremst vår hjelp, slik at de kan bli «rotfestet og grunnfestet». Hvordan kan vi hjelpe dem på en effektiv måte?
4. Hvorfor blir det ikke anbefalt at en alltid skal følge en bestemt, fastsatt framgangsmåte når en leder bibelstudier?
4 Vi bør ikke glemme at alle mennesker er forskjellige. Hvert enkelt menneske må derfor vies særskilt oppmerksomhet og hjelpes i samsvar med sitt spesielle behov og sin personlige situasjon. (Se til sammenligning Romerne 14: 1—8; 1 Korintierne 9: 20—23.) Det er derfor Jehovas vitner ikke har noen bestemt, fastsatt framgangsmåte som de må følge når de leder bibelstudier med interesserte mennesker. Deres «kateketiske» undervisning er ikke stereotyp. I en av deres nyeste publikasjoner, nemlig boken «Your Word Is a Lamp to My Foot» («Ditt ord er en lykte for min fot»), sies det: «Det finnes ikke noen ufravikelige regler for hvordan studiet bør ledes, men du bør forvisse deg om at den du studerer med. virkelig forstår de punktene som blir drøftet.» Når det rette motiv er til stede, trenger en ikke en masse regler for å kunne hjelpe et annet menneske til å få forståelse av Guds Ord.
5. a) Hvordan har det vist seg at de forslag som har kommet gjennom Guds organisasjon, har vært praktiske? b) Hvor finner vi den beste veiledning for undervisning?
5 Jehovas vitner får dessuten mange fine, praktiske forslag for hvordan de kan undervise andre i Bibelen, på sine stevner og gjennom publikasjonen Rikets tjeneste, som de får hver måned. Disse forslagene har i høy grad bidratt til å dyktiggjøre dem til det enestående arbeid de har utført i de siste ti år. I løpet av dette tidsrom har de hjulpet over 650 000 mennesker til å innvie seg til Gud og symbolisere sin innvielse ved vanndåpen. Men foruten disse nyttige og praktiske forslagene har vi virkelige bibelske eksempler og bibelsk veiledning som er til stor hjelp for oss. Hvor mye har vi tenkt over dette? Hvor sterkt interessert har vi vært i å anvende disse eksemplene og denne veiledning i betraktning av at liv står på spill? — 1 Tim. 4: 16.
Den største lærer
6. Hva var det som spesielt kjennetegnet Jesu undervisning?
6 Hvilket bedre eksempel kan vi ha enn det som ble satt av Kristus Jesus, Guds egen Sønn, den fullkomne lærer som underviste får-lignende mennesker? Det er med god grunn hans undervisningsmetoder blir omtalt i Bibelen. Når du leser beretningen om den tjenesten han utførte, hva er det da som gjør mest inntrykk på deg? Det er kanskje den enkle måten han underviste på. Han benyttet seg ikke av innviklede metoder, men han viste alltid stor omsorg for folk; han hadde et oppriktig ønske om å lære dem sannheten om sin Fars hensikter. (Matt. 9: 35, 36; Mark. 6: 34) Dette er av avgjørende betydning. Hvis en ikke har en slik kjærlighet, vil alt være verdiløst. (1 Kor. 13: 1, 8) Den oppriktige interesse Jesus viste, gjorde ham til en lærer en kunne stole på. Da han sa til Sakkeus at han ’skulle komme ned fra treet, for i dag skal jeg bli i ditt hus’, kunne Sakkeus være sikker på at Jesus ville komme. — Luk. 19: 1—6.
7. Hva hadde Jesus også alltid i tankene når han underviste?
7 Et annet fremtredende trekk ved Jesu undervisning er den oppriktige interessen han viste for folk som enkeltpersoner. Selv om han ofte underviste store grupper av mennesker, visste han at hvert enkelt menneske har sine egne problemer og behov. Hvert enkelt menneske må dessuten gjøre Gud regnskap for seg selv. (Rom. 14: 12) Så enten det gjaldt Nikodemus, den samaritanske kvinnen ved brønnen, Maria, Marta eller en av apostlene, behandlet Jesus dem som enkeltpersoner. (Joh. 3: 1—21; 4: 7—26; Luk. 10: 38—42; 22: 31—34; Joh. 20: 24—29) Han underviste ikke på en tørr eller stereotyp måte. Han var ikke bare interessert i deres sinn, men også i deres hjerte. Vi bør også ta opp til alvorlig overveielse hvordan vi på beste måte kan hjelpe de mennesker vi studerer med.
Vis god dømmekraft når du underviser
8. Hvilke to ting består all tale hovedsakelig av, og hvilke av disse to tingene bør vi ofte gå inn for å gjøre mer bruk av i vår undervisning?
8 Har du noen gang tenkt over at det i virkeligheten bare er to ting du kan gjøre når du snakker med et annet menneske? Du kan gi opplysninger, og du kan stille spørsmål. Selv om det finnes mange slags opplysninger og mange slags spørsmål, består all tale i bunn og grunn av disse to tingene. Når det gjelder de hjemmebibelstudier vi leder, finner vi de viktigste opplysninger i Bibelen og i de bibelske hjelpemidler vi bruker. Men i hvor høy grad det skal lykkes oss å hjelpe den som blir undervist, til å tilegne seg de bibelske opplysninger på en slik måte at de synker dypt ned i hans sinn og hjerte, er avhengig av at vi benytter oss av spørsmål. Det å stille spørsmål er av stor verdi, kanskje av større verdi enn vi i alminnelighet er klar over.
9, 10. a) Hvordan er voksne forskjellig fra barn hva det å lære angår? b) Hva understreker dette betydningen av at vi gjør når vi underviser?
9 Som alle foreldre vet, spør barn vanligvis «hvorfor» når det er noe de ikke forstår. Men det er ikke alltid voksne gjør det samme. Noen gir villig uttrykk for sine tanker, mens andre ikke har så lett for å stille de spørsmål de har. De gir kanskje inntrykk av at de er enige i de forskjellige punkter som blir drøftet i et bestemt bibelsk hjelpemiddel, eller i det vi forklarer dem, eller i det de selv leser fra sin egen bibel. De sier kanskje til og med: «Ja, jeg forstår.» Men det kan hende at de ikke virkelig forstår. (Joh. 11: 11—14) En slik mangel på forståelse blir kanskje ikke åpenbar før på et mye senere tidspunkt. Da, når dypere ting blir drøftet, framgår det tydelig av den interessertes manglende evne til å forstå disse ting at han tidligere, da de mer grunnleggende ting i Guds Ord ble drøftet, ikke virkelig forsto det som ble studert. — 1 Kor. 3: 1, 2.
10 Hva viser dette? Det understreker betydningen av å oppmuntre den interesserte til å uttrykke seg, betydningen av å få ham til å uttale seg ved å stille ham spørsmål i tillegg til dem som står i boken. Det er til mye større hjelp for ham at du stiller ham klare spørsmål som kan få ham til selv å resonnere seg fram til det bibelske svar, enn at du forteller ham hva det er. (Se til sammenligning den metoden Paulus benyttet i Galaterne 3: 1—6.) Det vil ikke virkelig gagne ham bare å vise ham hvor i boken han kan finne svaret, og så få ham til å lese det opp ord for ord som om det var hans svar. Han leser det kanskje, men forstår han hva han leser? Og tror han det han leser? Hva er det Matteus 24: 15 viser er viktig når en leser Guds Ord? — Se også Apostlenes gjerninger 8: 30—35.
11, 12. a) Hva har kristenhetens mangel på sann «kateketisk» undervisning resultert i for dens medlemmer? b) Hvordan kan en forstandig bruk av spørsmål være nyttig?
11 Vi ønsker å vekke den interessertes «klare tenkeevne», som apostelen Peter uttrykte det. (2 Pet. 3: 1, NW) Det finnes millioner av mennesker på jorden i vår tid som hevder at de er kristne, men som har liten eller ingen forståelse av Bibelen. De fleste av dem vil finne det vanskelig å forklare selv de grunnleggende læresetninger til det religionssamfunn de tilhører. Den «kateketiske» undervisning de måtte ha fått, har ikke vært av det rette slag. De har bare lært en del læresetninger på rams. Falsk religion har aldri lært folk å tenke eller å resonnere i samsvar med rette prinsipper. (Matt. 15: 7—9; Luk. 11: 52) Sanne kristne må lære oppriktige mennesker å tenke i samsvar med Guds Ord, slik at de kan ’lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord, å motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; og få kunnskap og tenksomhet’. — Ordspr. 1: 2—5; 2: 10, 11.
12 Vel formede spørsmål stimulerer og oppøver en persons tenkeevne. De kan lede hans tanker på en logisk måte fra det ene punkt til det andre, slik at han kan komme til en konklusjon. (Se til sammenligning Jesu spørsmål i Matteus 16: 5—12 og Paulus’ spørsmål i 1 Korintierne 9: 1—14.) Slike spørsmål bidrar til å ’pløye opp jorden’, slik at sannhetens sæd kan trenge dypt ned og begynne å slå rot i et menneskes hjerte. Det å stille spørsmål etter hvert studium for å repetere hovedpunktene i de bibelske sannheter som er blitt drøftet, kan sammenlignes med det å slå lett med en hammer på naglene i en stålkonstruksjon for å prøve om de er klinket godt fast eller ikke.
13, 14. a) Vis ved eksempler hvordan Jesus gjorde bruk av spørsmål. b) Hva oppmuntrer dette oss til å gjøre?
13 Jesus gjorde på en bemerkelsesverdig måte bruk av spørsmål. Det som var så bemerkelsesverdig, var ikke bare det at han så ofte gjorde bruk av spørsmål, men den måten han underviste på ved hjelp av dem, noe han også gjorde i slike tilfelle da en skulle tro det ville ha vært mye lettere og mer tidsbesparende rett og slett å redegjøre for et bestemt punkt. Legg for eksempel merke til hva som hendte da skatteoppkrevere kom til Peter og spurte ham om hans mester betalte tempelskatt. (Matt. 17: 24—27) Peter, som ofte var nokså impulsiv, svarte ja. Så gikk han inn i huset, kanskje for å spørre Jesus om hvordan det forholdt seg, eller for å få penger til å betale med. Men «da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hva tykkes deg, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede? Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri». Det er sant at Jesus deretter hjalp Peter ut av hans dilemma, slik at skatten ble betalt. Men forstår vi hensikten med Jesu spørsmål? De fikk Peter til å tenke, resonnere og huske.
14 Tenk på den kvelden Jesus ble arrestert. Midt opp i all uroen gjorde Peter ubesindig bruk av sitt sverd. Jesus stilte deretter Peter tre spørsmål: «Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt meg?» «Tror du ikke at jeg i denne stund kan be min Fader, og han ville sende meg mer enn tolv legioner engler? Hvorledes skulle da skriftene oppfylles, at så må skje?» (Joh. 18: 11; Matt. 26: 52—54) Tenk på det! Jesus sto her overfor en pøbelflokk og var under et voldsomt følelsesmessig press. Han visste at han snart skulle bli arrestert, og at han før dagen var til ende, skulle dø på en torturpel. Likevel ga han seg tid til å innprente disse sannhetene i Peters sinn ved å stille spørsmål. (Mark. 14: 33; Luk. 22: 44) Bør ikke dette få oss til å stoppe opp og tenke oss om når vi begynner å synes at vi har det for travelt til å forberede oss tilstrekkelig før vi skal lede et hjemmebibelstudium, eller mener at vi må komme så raskt som mulig gjennom det stoffet vi studerer, eller kanskje går så snart vi er ferdige, fordi det er andre ting vi ønsker å gjøre?
15. Hva kreves det for at en på en effektiv måte skal kunne gjøre bruk av spørsmål under et studium, og hvilke problemer står vi ofte overfor?
15 Undervisning består naturligvis ikke utelukkende i det å stille spørsmål bare for spørsmålenes skyld. Den som underviser, må først og fremst kjenne stoffet godt og så gjøre bruk av spørsmål i en bestemt hensikt, idet han bestreber seg på ikke bare å nå den interessertes sinn, men også hans hjerte. Når vi bestreber oss på å hjelpe får-lignende mennesker til å bli grunnfestet i Bibelens sannhet og bygge på det fjell som lydighet mot Kristi lære og hans eksempel utgjør, blir vi vanligvis stilt overfor visse problemer. Den vi studerer med, har forutfattede meninger, som ofte skriver seg fra falske, religiøse læresetninger. Det er en stor fordel å ha kjennskap til disse læresetningene, slik at en kan gi ham den nødvendige hjelp. Noen mennesker har lett for å uttrykke seg, mens andre ikke har det. Taktfulle spørsmål kan være til stor hjelp i det sistnevnte tilfelle.
16, 17. Hva oppnådde Jesus med de spørsmål han stilte i Lukas 24: 17—27?
16 La oss se på beretningen i Lukas 24: 17—27. Som du kanskje husker, fortelles det her om to disipler som gikk på veien til Emmaus og drøftet Jesu død og meldingen om hans oppstandelse. Jesus henvendte seg da til dem. Hva var det første han gjorde? Han stilte følgende spørsmål: «Hvilke spørsmål er det dere går og diskuterer med hverandre?» Kleopas svarte med spørsmålet: «Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?» Jesus svarte: «Hva da?» — Luk. 24: 17—19, vers 17 fra NW.
17 Stilte Jesus disse spørsmålene fordi han ikke kjente svarene på dem? Naturligvis ikke, for det var om ham disse disiplene snakket. Han hadde selv opplevd det de gikk og snakket om. Men de spørsmål han stilte, fikk dem til å gi uttrykk for hva de tenkte, og hvilket syn de hadde på det som hadde skjedd. De fortalte ham om Jesu død, om de religiøse ledernes skyld og om hvordan de, hans disipler, hadde «håpet at han var den som skulde forløse Israel». De fortalte også hva noen kvinner hadde sagt om at Jesus var blitt oppreist. De viste ikke bare hva de tenkte, men, noe som var enda viktigere, hva som bodde i deres hjerte. De tvilte en del på Jesu oppstandelse, for de ’diskuterte’ med hverandre. Jesus sa nå: «Å hvor uforstandige dere er, og hvor trege til å tro på alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og så tok han til med Moses og alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som står skrevet om ham.» — Luk. 24: 21—27, LB.
18, 19. Hvordan kan slike spørsmål hjelpe oss til å gi bedre undervisning? b) Nevn et eksempel.
18 Det å være uforstandig har med sinnet å gjøre, men de var også «trege til å tro», noe deres svar på Jesu spørsmål viste. Det er sant at Jesus kunne se hva som bodde i et menneskes hjerte, uten å stille spørsmål, men det kan ikke vi. (Joh. 1: 48—51; 2: 25) Spørsmål i likhet med dem Jesus stilte, kan imidlertid hjelpe oss til å finne ut hva den vi studerer med, mener om et bestemt bibelsk emne, og kanskje gi oss et visst inntrykk av hans hjertetilstand. På den måten vil vi være bedre i stand til å gi vedkommende den hjelp han har behov for.
19 Hvordan vi skal gjøre det, er naturligvis avhengig av den personen vi studerer med, og det emnet som studeres. Men for å ta et eksempel kan vi si at du skal begynne å studere treenighetslæren med en interessert i hans hjem, og at du har tenkt å bruke boken «Det er umulig for Gud å lyve», som har et kapittel, kapittel 12, som heter «Er Gud én Person eller tre personer i én Gud?» Før dere begynner å studere, kan du spørre: «Hva går treenighetslæren egentlig ut på?» Når den interesserte har svart på det, kan du spørre videre: «Synes du det høres fornuftig ut? Synes du det er lett å forstå denne læren?» Uansett hva han svarer, kan du si: «La oss se hva Bibelen sier.» Du har allerede oppnådd å få vite det du var interessert i, nemlig hva han vet om emnet, og hvilket syn han har på det, og du er derfor nå bedre utrustet til å hjelpe ham til å få en virkelig forståelse av emnet.
20, 21. a) Vis hvordan en kan gjøre bruk av den metoden Jesus benyttet i Matteus 16: 13—16, når en blir stilt overfor et annet vanlig problem under et bibelstudium. b) Vis ved et eksempel hvordan vi kan bruke den samme metoden.
20 Noe annet en bør tenke på, er å hjelpe den en studerer med, til å se forskjellen, den store kontrasten, mellom Bibelens sannhet og religiøs villfarelse. Noen synes å være sene til å forstå dette, til å forstå hva som er sannhet, og oppfordringen om å ’gå ut fra Babylon den store’ har ingen betydning for dem. Deres liv fortsetter å være i fare. (Åpb. 18: 4) I stedet for å være hard og si tingene rett ut er det bedre å stille dem taktfulle spørsmål for på den måten å hjelpe dem til å se forskjellen og også for å få et inntrykk av hvilken forståelse de har. La oss slå opp i Bibelen og se litt nærmere på den velkjente beretningen i Matteus 16: 13—16. Da Jesus var i Cesarea Filippi, «spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.» Etter at Jesus hadde fått dem til å fortelle hvilken oppfatning folk i sin alminnelighet hadde, spurte han: «Men I, hvem sier I at jeg er?» Hva oppnådde Jesus med disse spørsmålene? Ved først å spørre disiplene om hva folk mente, gjorde han det mulig for dem å se forskjellen mellom den urette og den rette oppfatning. Han fant også ut hvilke framskritt disiplene hadde gjort med hensyn til å tilegne seg forståelse og sann tro.
21 Vi kan gå fram på den samme måten når vi er ferdig med å studere et bestemt emne, for eksempel et slikt emne som «Din ’sjel’ — det er deg», som er behandlet i den boken som er nevnt ovenfor. Etter studiet kan du spørre den du studerer med: «Hva tror de fleste mennesker i dag skjer med en som dør?» Etter at han har svart, kan du spørre: «Hva mener så du skjer i betraktning av det vi har lest i Bibelen? Hvorfor mener du det?» Slike spørsmål hjelper ikke bare vedkommende til å se forskjellen, men de hjelper ham også til å gjøre seg opp en mening om hva han selv tror angående et bestemt bibelsk emne. I noen tilfelle vil hans svar kanskje vise at han ikke riktig har forstått forskjellige punkter som er blitt drøftet tidligere, noe som vil gjøre det nødvendig å repetere disse punktene eller til og med studere dem om igjen, slik at han kan bli grunnfestet i sannheten og gjøre ytterligere framskritt.
22. Hvorfor er det ikke nok at den interesserte bare forstår det han studerer?
22 Det er imidlertid ikke nok bare å tro; det kreves også at en gjør noe. (Rom. 10: 10) For å kunne bli en sann Jesu disippel må den interesserte begynne å bygge på fjell, og dette må han gjøre ved å leve i samsvar med de sannheter han lærer. (Joh. 13: 17) Noen mennesker oppfatter raskt det de studerer; de svarer godt og rett. Men det ser ikke alltid ut til at de kan bestemme seg for hva de skal gjøre i betraktning av de sannheter de har lært. (Jak. 1: 6—8) Det å stille dem spørsmål i forbindelse med en lignelse kan kanskje være til hjelp.
23—25. a) Hvordan viser Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan hvordan vi kan oppmuntre den vi studerer med, til å begynne å bygge på det fjell som lydighet mot Kristi lære og eksempel utgjør? b) Vis hvordan vi kan gjøre det i dag, og forklar hvorfor denne metoden er gagnlig.
23 Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan er velkjent. (Luk. 10: 29—37) Han fortalte denne lignelsen til en mann som ønsket å vise at han var rettferdig, og som spurte: «Hvem er . . . min neste?» Jesus fortalte deretter om tre forskjellige menn, en prest, en levitt og en samaritan, og hvordan de reagerte da de hadde anledning til å hjelpe en mann som var blitt slått av røvere. Den eneste som hjalp denne mannen, var samaritanen. Jesus avsluttet lignelsen med å stille følgende spørsmål: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som den manns neste som var falt iblant røverne?» Mannen svarte: «Den som gjorde barmhjertighet imot ham.» Jesus sa da til ham: «Gå du bort og gjør likeså!»
24 Svaret på Jesu spørsmål var opplagt, ikke sant? Men ved å stille dette spørsmålet hadde Jesus ledet mannens tanker i en bestemt retning og fått ham til å komme til en bestemt konklusjon. Han hadde fått ham til å granske sine motiver og hadde derved hjulpet ham til å treffe en avgjørelse med hensyn til hvilken handlemåte han skulle følge i framtiden. La oss anta at et studium er i gang i brosjyren En livsførsel i samsvar med håpet om en rettferdig, ny verden, og at det som står på sidene 26 og 27, blir drøftet. På disse sidene blir det redegjort for den motstand og harde behandling som apostlene måtte tåle da myndighetene forsøkte å få dem til å slutte å forkynne. I denne forbindelse kan vi trekke inn Matteus 24: 14, få den interesserte til å lese dette skriftstedet og gjøre det klart for ham at det er det arbeid som omtales i dette skriftstedet, som skal utføres i vår tid. Vi kan så gjøre bruk av en illustrasjon som denne: Tre personer bor i et land hvor myndighetene har forbudt forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. Av disse tre slutter den ene straks å forkynne. Den andre blir arrestert og går deretter med på å slutte å forkynne. Den tredje blir også arrestert, men etter at han er blitt løslatt, fortsetter han å forkynne i den utstrekning det er mulig. Vi kan så spørre den interesserte: «Hvem synes du viste at han var en sann kristen, at han var lik apostlene?» Svaret er naturligvis at det var den sistnevnte. Men etter et slikt svar kan vi spørre: «Hvorfor mener du det?»
25 Det er sant at svaret på det spørsmål som er basert på denne illustrasjonen, er nokså opplagt, men det kan få den du studerer med, til å granske sitt eget sinn og hjerte hva dette spørsmål angår, og få ham til å tenke over hva han ville gjøre under lignende omstendigheter. Det å bruke et eksempel fra det virkelige liv kan være meget nyttig. Det hjelper dem du studerer med til å tenke alvorlig over hvordan de burde anvende Bibelens prinsipper i sitt liv, og hvilken handlemåte de bør følge i framtiden. (Sl. 119: 33—37) Menneskene er nå engang slik at de har lettere for å godta konklusjoner som de selv har kommet til og gitt uttrykk for, enn å godta en konklusjon andre har gitt uttrykk for.
26. Hva bør en gjøre med tanke på den interessertes samvittighet?
26 Noe som har tilknytning til det som er nevnt ovenfor, er det å hjelpe dem vi studerer med, til å oppøve sin samvittighet, å hjelpe dem til å tenke alvorlig over hva som er rett, og hva som er galt. Vi ønsker å hjelpe dem til å elske det som er rett, og hate det som er galt. (Heb. 1: 9; Sl. 119: 101—104) Jesus stilte spørsmål, granskende spørsmål, som skulle ha hjulpet folk til å tenke alvorlig over hva som var rett, og hva som var galt. Dette gjorde han selv om deres negative innstilling undertiden fikk ham til å bli «harm og sorgfull over deres forherdede [ikke sinn, men] hjerter». — Matt. 12: 10—12; Mark. 3: 1—5, LB.
27. a) Hva er hensikten med de spørsmålene som står på side 108 i boken «Your Word Is a Lamp to My Foot»? b) Hvordan kan den som leder et bibelstudium, få disse spørsmålene besvart?
27 På side 108 i boken «Your Word Is a Lamp to My Foot» («Ditt ord er en lykte for min fot») står det oppført ti spørsmål som den som leder et bibelstudium, blir oppfordret til å tenke over før han innbyr den han studerer med, til å ta del i tjenesten. Noen av disse spørsmålene lyder: Tror han at Bibelen er Guds inspirerte Ord? (2 Tim. 3: 16) Anvender han i sitt liv det Bibelen sier om ærlighet? (Ef. 4: 25, 28) Vet han hva Bibelen sier om utukt og ekteskapsbrudd, og lever han i samsvar med det? (Heb. 13: 4; Matt. 19: 9) Legg imidlertid merke til at det ikke ventes at den interesserte skal svare direkte på disse spørsmålene. Det er du, som leder studiet, og som innbyr den du studerer med, til å ta del i tjenesten, som skal besvare disse spørsmålene. Det betyr ikke at du skal utforske hans privatliv ved å stille ham direkte spørsmål. Hvordan kan du da få et tilfredsstillende svar på disse spørsmålene? Det å la ham lese de ovennevnte skriftstedene og få ham til å fortelle hva han mener de betyr, er sannsynligvis alt som skal til for at du skal kunne avgjøre hvorvidt han forstår hva som kreves av en som tar del i forkynnelsen av Guds Ord. Det å benytte en illustrasjon og deretter stille spørsmål som er basert på denne illustrasjonen, vil også hjelpe ham til å forstå poenget. Du vil derved unngå å gjøre ham forlegen ved å stille direkte spørsmål.
28. Hvordan kan vi på en forstandig måte gjøre bruk av denne undervisningsmetoden?
28 Til slutt kan vi stille deg et spørsmål, et spørsmål som Jesus stilte i Matteus 13: 51: «Har [du] forstått alt dette?» Vi ønsker naturligvis ikke å bombardere den interesserte med spørsmål, men å gjøre bruk av spørsmål på en forstandig måte, det vil si ved slike anledninger da det vil være til hjelp for ham og virkelig tjene til å innprente Bibelens sannheter i hans sinn og hjerte. Vi bør heller ikke presse den vi studerer med, til å svare hvis han viser at han kvier seg for å uttale seg angående et bestemt punkt. Hvis et spørsmål framkaller en negativ holdning eller en illustrasjon ikke synes å vinne gjenklang hos den vi studerer med, vil det være bedre bare å si: «Vel, dette er noe å tenke på, ikke sant?» og så fortsette studiet, i stedet for å forsøke å overbevise ham med en gang. Jesus viste også tålmodighet og overbærenhet. — Joh. 16: 12.
29. Hvem er det som i billedlig forstand må bygge på fjell, men hva bør vi alltid ha i tankene når vi underviser andre i Bibelens sannheter?
29 Vi kan bare hjelpe den vi studerer med, til å høre og forstå Jesu uttalelser og bli kjent med Jesu eksempel. Han må selv legge en grunnvoll og bygge på den ved å bli en Ordets gjører. Enten du nå benytter deg av spørsmål, illustrasjoner eller andre metoder, så ha alltid vedkommendes hjerte i tankene, for selv om han i sitt sinn kan bli klar over hvor nødvendig, forstandig og presserende det er å bygge på det fjell som lydighet mot Kristi lære og eksempel utgjør, er det bare i sitt hjerte han kan føle seg tilskyndt til å gjøre det. Hjelp de mennesker som har en får-lignende innstilling, til å høre Jesu Kristi Far, Jehova Gud, si: ’Min sønn! . . . bøy ditt hjerte til klokskapen.’ (Ordspr. 2: 1, 2; 3: 1—4) «Gi akt på deg selv og på læren [din undervisning, NW], hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 16.
[Bilde på side 324]
Jesus gjorde bruk av spørsmål for å stimulere og oppøve Peters tenkeevne
[Bilde på side 327]
Jesus avsluttet lignelsen om den barmhjertige samaritan med et spørsmål og hjalp derved mannen til å komme til den rette konklusjon