Kristne som bærer frukt, oppnår tilfredshet
«Når vi har mat og klær, skal vi derfor være tilfreds med det.» — 1 Tim. 6: 8, NW.
1. a) Hvilken holdning bør en kristen innta til materielle ting? b) Hvilket råd blir i denne forbindelse gitt i Hebreerne 13: 5?
SANNE kristne er ikke mennesker som bare en gang iblant går til et sted for tilbedelse, men som ellers lever som alle andre. Hele deres syn på livet er påvirket av den kjensgjerning at de er Jesu Kristi etterfølgere, og de har derfor gitt akt på de ting som Kristus og hans apostler sa og gjorde. Som Jesus sa, er de «ikke av verden», og hvis de virkelig er modne kristne, har de derfor ikke det samme syn på tingene som den materialistiske verden omkring dem. (Joh. 17: 16) De setter ikke materielle eiendeler høyere enn åndelige verdier. Kan dette sies om deg? Hvis du påberoper deg å være kristen, har du da gitt akt på det råd som er nedskrevet i Bibelen, i Hebreerne 13: 5 (NW), hvor det står: «La deres livsførsel være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting»?
2. a) Hvordan viste menneskene før vannflommen at de var likegyldige, og hvordan forholder det seg med menneskene i vår tid? b) Er det en slik likegyldighet Bibelen mener når den råder oss til å være «tilfreds med de nåværende ting»?
2 Det å være «tilfreds med de nåværende ting» betyr ikke å være likegyldig med hensyn til hvordan en har det. Det betyr absolutt ikke å være likegyldig når det gjelder åndelige ting. Det betyr ikke å være lik de mennesker som i sin likegyldighet unnlot å gi akt på den advarsel Gud ga gjennom Noah før vannflommen, og derfor fortsatte å ’ete og drikke og ta til ekte og gi til ekte’ på en måte som viste at de ikke tok Noahs forkynnelse alvorlig. (Matt. 24: 38, 39) De viste ved sine handlinger at de ikke trodde at en verdensomfattende ødeleggelse var nær forestående. Jesus sa at menneskene i vår tid ville ha en lignende innstilling, og det har de. En må således ikke forveksle tilfredshet med likegyldighet og apati. — Luk. 17: 26—30.
3. Hvorfor kan ikke sanne kristne være tilfreds med den nåværende, onde tingenes ordning?
3 Det at en skal være «tilfreds med de nåværende ting», betyr heller ikke at en skal være fornøyd med den nåværende, onde tingenes ordning. Denne tingenes ordning er gjennomsyret av synd, og sykdom, lidelse og død, som er syndens frukter, gjør seg gjeldende overalt. Den blir behersket av mennesker som er «pengekjære», og som benytter uærlige metoder for å skaffe seg det de har lyst på. Den er full av mennesker som «elsker sine lyster høyere enn Gud». (2 Tim. 3: 1—5) Hvordan kan vel sanne kristne være tilfreds med slike tilstander? — Gal. 1: 4.
4. a) Hva er det så Bibelen oppfordrer oss til å være tilfreds med? b) Hvilket spørsmål bør en stille seg selv i denne forbindelse?
4 Hva er det så Bibelen mener når den oppfordrer oss til å være «tilfreds med de nåværende ting»? Jo, den mener at vi bør være tilfreds når vi har de materielle ting vi trenger til livets opphold. Dette betyr ikke at den oppfordrer oss til å være dovne og vente at andre skal forsørge oss mens vi selv tar det med ro. (2 Tess. 3: 10, 12; Ap. gj. 20: 33, 34) Det betyr at vi ikke må bli påvirket av verdens materialistiske tenkemåte, slik at vi stadig streber etter å skaffe oss flere materielle eiendeler, som om vårt liv avhang av det, eller som om slike eiendeler var kilden til sann lykke. Paulus sa av denne grunn til sin kristne bror Timoteus: «For vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke ta noe ut av den. Når vi har mat og klær, skal vi derfor være tilfreds med det.» (1 Tim. 6: 7, 8, NW; Pred. 5: 14) Kan du i all oppriktighet si at du har en slik innstilling?
Materielle eiendeler kan ikke gi en liv
5. Ved hvilken anledning fikk Jesus mulighet til å understreke hva som er den rette innstilling til materielle eiendeler, og hva var det som var galt ved denne mannens syn på livet?
5 Ved en anledning, da Jesus forkynte i Judea, oppsto det en situasjon som ga ham mulighet til å understreke hva som var den rette innstilling til materielle eiendeler. En av folket sa til ham: «Mester! si til min bror at han skal skifte arven med meg!» Jesus ville ikke megle i denne arvetvisten, men han forsto hva som var grunnen til vanskelighetene, og svarte: «Se til og ta eder i vare for all havesyke!» Jesu advarsel mot havesyke kan tyde på at denne mannen i virkeligheten forsøkte å få noe han ikke hadde krav på. Tvisten hadde sannsynligvis oppstått fordi han viste mangel på respekt for loven, som sa at den eldste sønnen skulle ha en dobbelt del av alt. (5 Mos. 21: 17) Mannens problem besto imidlertid ikke utelukkende i at han var havesyk. Det som fikk ham til å tenke slik han gjorde, var at han mente at materielle eiendeler er det viktigste i livet, og til gagn for både ham og oss viste Jesus at en slik oppfatning ikke er riktig. Han sa: «Ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» (Luk. 12: 13—15) Livet er en gave fra Gud. Som apostelen Paulus sa til atenerne: «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han . . . gir alle liv og ånde og alle ting.» — Ap. gj. 17: 24, 25.
6. a) Hvilken lignelse fortalte Jesus for å utdype spørsmålet nærmere? b) Hvorfor er det uforstandig å følge en slik handlemåte som blir beskrevet i denne lignelsen?
6 For å utdype spørsmålet nærmere benyttet Jesus seg av en lignelse: «Der var en rik mann hvis jord bar godt; og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? jeg har ikke rom til å samle min grøde i. Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk, vær glad!» Men hadde han noen garanti for at han ville få leve lenge nok til å nyte alt dette? Hadde han oppnådd virkelig sikkerhet? Nei, for Jesus sa videre: «Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet?» (Luk. 12: 16—20) Og er det ikke slik det så ofte går her i livet? En mann arbeider kanskje hardt i mange år for at han skal ha noe å falle tilbake på, men så dør han før han får gledet seg over det han har spart. Er ikke dette tomhet? — Pred. 2: 17—19.
7. Hvordan viser det store flertall av menneskene i vår tid at de har en lignende innstilling?
7 Jesus sa ikke at den mannen han talte om, hadde vært uærlig i noe forretningsforetagende, og han sa heller ikke at han ikke viste interesse for de ting som hadde med Gud å gjøre, men hans store feil var at han hadde et urett syn på livet. Han var travelt opptatt med å skaffe seg materielle eiendeler og var ikke «rik i Gud». (Luk. 12: 21) Er det ikke nettopp slik det store flertall av menneskene i vår tid er? Det kan nok være at de «tror på Gud», som de sier, men de mener at når alt kommer til alt, kan penger være til større nytte for dem enn tro. De bruker derfor det meste av sin tid til å skaffe seg materielle eiendeler og glede seg over dem, men som en slags forsikring lar de det også bli plass for litt religion i sitt liv. De er mennesker som «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft», og Bibelen gir oss denne oppfordring: «Disse skal du vende deg fra.» (2 Tim. 3: 5) Vær ikke lik dem.
Setter du de åndelige ting på førsteplassen i ditt liv?
8. a) På hvilken måte viser mange mennesker at de åndelige ting ikke kommer på førsteplassen i deres liv? b) Hva er det som hindrer dem i å bære frukt?
8 Hva er det du betrakter som det mest verdifulle i ditt liv? Har du gått inn for å skaffe deg så mange materielle ting som mulig, eller setter du tjenesten for Gud på førsteplassen i ditt liv? Utallige mennesker i denne verden er lik den mannen Jesus talte om i sin lignelse. De setter materielle ting på førsteplassen i sitt liv. De er travelt opptatt med å tjene til livets opphold, bygge hus eller ominnrede sitt hjem, underholde gjester eller reise til forskjellige steder. De sier kanskje at de liker budskapet om Guds rike, men det kommer alltid i annen rekke. Det går slik med dem som Jesus sa — «verdens bekymringer», «rikdommens forførelse» og «livets lyst», får en fremtredende plass i deres liv og kveler ordet om Riket, slik at det ikke kan vokse og bære frukt. (Mark. 4: 18, 19; Luk. 8: 14) En slik handlemåte bringer ikke ære til Gud.
9. Hvem er det som «bærer megen frukt», og med hvilke resultater?
9 Det finnes på den annen side mennesker som har lagt seg Herren Jesu ord på hjertet: «Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.» (Joh. 15: 8) Slike mennesker kan være menn som har verdslig arbeid og en familie å forsørge. Det kan være mødre som drar omsorg for sine barn. Det kan være gutter og piker som går på skolen. De er imidlertid først og fremst tjenere for Gud. De legger Guds ånds frukter for dagen i sitt liv, og de bærer også frukt ved at de er med på å forkynne budskapet om Guds rike. De lar ikke de åndelige ting komme i annen rekke, men frambærer alltid «lovoffer for Gud, det er: frukt av lepper som lover hans navn». (Heb. 13: 15) Kan dette sies om deg? Jesus viste at det kunne sies om dem som har «et vakkert og godt hjerte», for de tar imot Guds ord og «holder det fast . . . og bærer frukt i tålmodighet». (Luk. 8: 11, 15) Deres handlemåte bringer ære til Gud og fører til evig liv. — Rom. 6: 22.
10. Hva kan være grunnen til at unge mennesker som har tatt del i tjenesten for Jehova, går inn for å skaffe seg en «høyere utdannelse», og hva kan det føre til?
10 Det hender imidlertid at mennesker som har båret frukt, vender seg bort fra den rette vei, og det skyldes ofte at de ikke lenger er «tilfreds med de nåværende ting». Unge mennesker har for eksempel lett for å bli påvirket av verdens materialistiske innstilling, særlig hvis deres foreldre har en tendens til å legge stor vekt på betydningen av å kunne heve en høy lønn. Som følge av dette går de unge kanskje inn for å skaffe seg en utdannelse ved en av verdens høyere læreanstalter. De har ikke bare et ønske om å lære seg et yrke, slik at de kan arbeide med sine hender og ikke være en byrde for andre. Nei, de ønsker å komme opp i en av de høyere lønnsklasser. (1 Tess. 4: 10—12) Men hva er det som er så galt med det? Jesus sa rett ut at det ville være vanskeligere for en rik mann å komme inn i Riket enn for en kamel å komme gjennom et nåløye. (Luk. 18: 24, 25) De som skaffer seg en såkalt høyere utdannelse, er vanligvis ikke tilfreds med «mat og klær», men ønsker å kunne glede seg over «de andre ting» som en kan få kjøpt for penger. (Mark. 4: 19) De må arbeide hardt for å få denne utdannelsen. De får liten tid til å studere Bibelen, komme sammen med sine kristne brødre i menigheten og ta del i den kristne tjeneste. De får mange verdslige venner, og deres sinn blir fylt med verdslig filosofi. Hva er det som skjer? Kanskje ikke det de hadde ventet, skjønt de ville ha visst at det ville gå slik, hvis de hadde tatt det Bibelen sier, alvorlig. (1 Kor. 15: 33; Kol. 2: 8) Dette kan komme som et sjokk på deres foreldre. Ja, en mann som ønsket at hans sønn skulle få en «god utdannelse», slik at livet ville bli lettere for ham, oppdaget at etter at gutten hadde gått bare ett år på en høyskole, hadde han mistet sin tro, og tro kan en ikke få kjøpt for penger.
11. Hva har vært årsaken til at andre som en gang har tatt aktivt del i tjenesten for Gud, har mistet sin åndelighet?
11 Det kan også være andre som en gang satte pris på Guds Ords sannhet og satte til side tid til å lære andre om den. De fulgte det bibelske råd som blir gitt i Kolossenserne 4: 5: «Omgås i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid.» Men de bevarte ikke sin gode hjertetilstand. De kjente sannheten, men de fikk etter hvert et sterkt ønske om å skaffe seg flere og flere materielle ting. Den tid som de før hadde ’kjøpt’ fra verden, begynte de nå å bruke til å skaffe seg materielle eiendeler. De begynte med å være borte fra noen få av menighetens møter, og etter en tid var det bare sjelden at de kom på møtene. De tok ikke lenger regelmessig del i felttjenesten, og til slutt tok de ikke del i den i det hele tatt. De kom i klasse med dem som har «fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner». (1 Tim. 6: 10) Det var ikke slik de hadde planlagt at det skulle gå, men det gikk slik. De fikk det godt materielt sett, men deres åndelige tilstand ble dårlig. (Åpb. 3: 15—17) Dette understreker sannheten i Jesu ord: «I kan ikke tjene Gud og mammon.» — Matt. 6: 24.
12. a) Hvordan viser noen ved sin handlemåte at de ikke virkelig er ’rike i Gud’? b) Hvilket alvorlig spørsmål bør en nå ta opp til overveielse?
12 Det er også mange mennesker som blir så opptatt av å skaffe seg de nødvendige ting i livet at de frambringer lite frukt som er til ære for Gud. De kommer sammen med Jehovas folk, men de er ikke virkelig ’rike i Gud’. De arbeider ofte overtid i stedet for å komme på menighetens møter, for de er mer redd for å mishage sin arbeidsgiver enn for å mishage Gud. De tar kanskje del i felttjenesten fordi de vet at det er et krav til de kristne, men de bruker sine beste krefter på andre områder. Hvordan vil det gå med dem i Harmageddon? Vil Jehova, som gransker hjertene, betrakte dem som mennesker som har elsket ham av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin makt og av all sin hu? (Luk. 10: 25—28) Vil han bevare dem og la dem få leve i hans nye tingenes ordning? Dette er et alvorlig spørsmål som en bør ta opp til overveielse. Ikke i neste måned eller neste år, men i dag, mens vi ennå lever og er i stand til å gjøre noe, må vi bevise at vi ønsker å lovprise Jehova «fra nå av og inntil evig tid». — Sl. 115: 17, 18.
Gud vil sørge for oss
13. Hvilken innstilling til materielle ting oppfordret Jesus sine disipler til å ha, og hvordan skiller denne innstilling seg ut fra den innstilling menneskene i verden har?
13 Når en setter de materielle ting på førsteplassen i sitt liv, går det selvfølgelig ut over de åndelige ting. En kan ikke frambringe frukter som virkelig er til ære for Gud, hvis en ikke ser på tingene på den måten Gud gjør det. Hva er den rette innstilling i denne forbindelse? Da Jesus Kristus var her på jorden, gjorde han det klart at han ikke talte av seg selv, men at han ga uttrykk for sin himmelske Fars vilje. (Joh. 14: 10) Vi vil derfor med største interesse lese hva han sa om dette. Etter at Jesus hadde fortalt den lignelsen hvor han viste at en ikke har sitt liv av sitt gods, vendte han seg til disiplene og viste dem hvordan de skulle anvende dette prinsippet. Han talte ikke om å samle seg store rikdommer, men om å skaffe seg de nødvendige ting i livet, og han sa: «Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete, heller ikke for eders legeme, hva I skal kle eder med!» Skaffer ikke Gud fuglene føde? Kler han ikke «gresset på marken»? Hvor mye større grunn er det ikke da til at han vil sørge for sine tjenere! «Så skal da I heller ikke søke etter hva I skal ete, eller hva I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit. For alt slikt søker hedningene i verden etter.» De kristne må ikke være lik «hedningene i verden». Deres liv må ikke bare være en kamp for å skaffe seg de nødvendige materielle ting. (Pred. 6: 7) Det er ikke så å forstå at de har mindre behov for slike ting enn de som ikke er troende. Som Jesus videre sa: «Eders Fader vet at I trenger til det. Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!» — Luk. 12: 22—31.
14. Hvem viste Jesus at Gud vil sørge for, og hva har Gud lovt dem?
14 Legg merke til at Jesus ikke sa at ingen mennesker på jorden skulle sulte. Nei, han forutsa tvert imot at det skulle bli «hunger» i vår tid. (Mark. 13: 8) Det er heller ingen grunn til å vente at Gud skal sørge for mennesker som påberoper seg å være kristne, men som ikke liker å arbeide, eller som ikke vil utføre arbeid som de mener ikke er fint nok for dem. (2 Tess. 3: 10) De som er skeptiske og viser mangel på tro, har ingen grunn til å vente at de skal bli begunstiget av Gud. (Jak. 1: 6—8; Heb. 11: 6) Nei, Gud sørger for dem som arbeider, for dem som ’søker hans rike’, for dem som ’søker først Guds rike’. (Matt. 10: 9, 10; 6: 33) Han har ikke lovt dem overflod, bare «mat og klær». — 1 Tim. 6: 8; Luk. 12: 22, 31.
15. Hvordan har Jehova velsignet mange kristne tilsynsmenn som har ’søkt riket først’, og hvem vil ha gagn av å følge deres eksempel på tro?
15 Det finnes tusenvis av mennesker over hele jorden som er klar over at deres himmelske Far velsigner deres bestrebelser for å skaffe seg de nødvendige ting i livet når de setter Rikets interesser på førsteplassen. En kristen tilsynsmann i Brasil som har hustru og fire barn å forsørge, ble for eksempel innbudt til å gjennomgå Selskapet Vakttårnets spesielle kurs for tilsynsmenn. Han arbeider regelmessig for å forsørge sin familie, men ettersom hans materielle midler er begrenset, hadde han ingen mulighet for å forsørge den mens han var borte. Kort tid før han skulle reise, la han saken fram fot Gud i bønn. Bønnen ble besvart ved at flere brødre i menigheten gikk sammen om å forsørge hans familie mens han gjennomgikk dette kurset, som skulle gjøre ham mer kvalifisert til å sørge for hele menigheten i åndelig henseende. I mange tilfelle ble slike tilsynsmenns tro satt på en hard prøve. Deres arbeidsgivere ville ikke gi dem permisjon til å gjennomgå kurset, men da de forsto at disse mennene om nødvendig ville slutte og se seg om etter et annet arbeid, ga de dem permisjon, i flere tilfelle med full lønn. Disse tilsynsmennene søkte virkelig «først Guds rike». De har en tro som andre tilbedere av Jehova gjør vel i å etterligne. — Heb. 13: 7.
16. Hva har pionerer som har satt tjenesten foran de materielle ting, fått erfare? Nevn et eksempel.
16 De som er opptatt i heltidstjenesten som pionerer, har i særlig grad fått erfare at Gud vil dekke deres materielle behov når de setter tjenesten for ham på førsteplassen i sitt liv. Da en pioner kom tilbake til sitt distrikt etter å ha overvært et kristent stevne, hadde han svært lite penger og ikke noe sted å bo. Da han planla hvordan han skulle benytte den første dagen i distriktet, hadde han Jesu ord i Matteus 6: 33 i tankene. Han arbeidet hele dagen i felttjenesten, og hver gang han besøkte et hjem, nevnte han for beboeren at han så seg om etter et rom han kunne leie, men han fikk ikke noe sted hvor han kunne bo. Da han sent om ettermiddagen forkynte for en vennlig innstilt kvinne, nevnte han enda en gang at han trengte et sted å bo. En pensjonær i hjemmet som hadde lyttet til samtalen i rommet ved siden av, ropte på fruen i huset og sa: «Sørg for at denne mannen får et sted å sove, og innby ham til å spise sammen med oss. Hvis han ikke kan betale for seg, skal jeg gjøre det. Han gjør Guds gjerning.» Dette er ikke noe enestående eksempel. De som har forlatt hus og eiendeler for å vie sitt liv til tjenesten for Gud, har ofte slike opplevelser. — Ap. gj. 16: 14, 15; Mark. 10: 29, 30.
17. a) Hvilken innstilling var det Paulus hadde, som gjorde det mulig for ham alltid å bære frukt, selv i vanskelige situasjoner? b) Hva må vi gjøre for å kunne fortsette å bære frukt selv om vi har økonomiske vanskeligheter?
17 Dette betyr ikke at en som ’søker riket’, alltid vil ha overflod, men han vil ha nok til at han kan være tilfreds. Da apostelen Paulus var fange i Roma, skrev han om sine opplevelser til menigheten i Filippi i Makedonia: «Jeg har lært å nøyes med det jeg har; jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod. . . . jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» (Fil. 4: 11—13) Paulus var ikke en som ga opp når han kom opp i en vanskelig situasjon. Til og med da han satt i fengsel, søkte han Guds rikes interesser. Han forkynte for vaktene og for alle som kom og besøkte ham. (Ap. gj. 28: 16, 30, 31; Fil. 1: 13) Mens han satt i fengsel, skrev han seks brev hvor han ga åndelig veiledning, og disse brevene er blitt en del av Bibelen. Ja, en kan fortsette å bære frukt under alle forhold, enten en blir utsatt for forfølgelse eller har økonomiske vanskeligheter. Som Jeremias 17: 7, 8 sier: «Velsignet er den mann som stoler på [Jehova], og hvis tillit [Jehova] er. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt.» Ettersom han stoler på Jehova, fortsetter han å sette de åndelige ting på førsteplassen. — Heb. 13: 5, 6.
Noe bedre å se fram til
18. Hvordan kan vi vise at vi har en like sterk tro som Abraham, Isak og Jakob, og hvorfor bør vi ønske å ha en slik tro?
18 Når Jehovas kristne vitner i vår tid følger en slik handlemåte, viser de at de har en like sterk tro som de menn i fortiden som Bibelen viser hadde Guds godkjennelse. Abraham dro ut fra den rike byen Ur i Kaldea på Guds befaling og ble en midlertidig innbygger i Kana’ans land. «Ved tro oppholdt han seg som utlending i det lovte land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet; for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.» Disse menneskene, som levde i det 20. århundre før Kristus, var villige til å gi avkall på mange av de bekvemmeligheter som verden kunne tilby dem, for de ventet på en by med faste grunnvoller som Gud ville bygge, en himmelsk regjering under hvis styre de kunne leve. Hvis de stadig hadde tenkt på det stedet de hadde forlatt, ville de kanskje ha dratt tilbake til det, men det gjorde de ikke. «Derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud.» (Heb. 11: 8—16) Er Gud like fornøyd med den handlemåte du har valgt å følge?
19. a) Hvorfor lever vi nå i en meget kritisk tid? b) Hvorfor kan det være at noen av dem som er klar over dette, ikke vil få del i velsignelsene i Guds nye tingenes ordning, og hvilken advarsel gir Jesus i denne forbindelse?
19 Vi lever i en kritisk tid. Dette er «de siste dager» for denne onde tingenes ordning. Det har allerede gått 52 år siden Riket i 1914 ble opprettet i himmelen. De første 6000 år av menneskenes historie har snart utløpt. Det er tydelig at vi lever ved «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) Tiden er meget kort. Tror vi det? Noen av dem som sier at de tror det, vil kanskje ikke få del i velsignelsene i Guds nye tingenes ordning, for de har ikke sine tanker festet på det håp som ligger foran dem. I stedet for å være tilfreds når de har «mat og klær», lar de seg bli trukket inn i verdens materialistiske malstrøm. De legger større nidkjærhet for dagen i sine bestrebelser for å skaffe seg de ting som verden har å by på, enn i tjenesten for Gud. Det er grunnen til at Jesus kom med denne advarselen: «Vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 34—36.
20. På hvilken måte vil vi kunne vise at vi er kristne som bærer frukt?
20 Hvis vår kjærlighet til Gud stadig blir større, og hvis vi har nøyaktig kunnskap ut fra hans Ord, vil vi ikke bli helt oppslukt av verdslige interesser, men vi vil konsentrere oss om «de viktigere ting». Ved å gjøre det vil vi være kristne som er «fylt med rettferdig frukt som er ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris». — Fil. 1: 9—11, NW.