La deg ikke føre på avveie under løpet for å oppnå liv
«Mennesket lever ikke av brød alene . . . Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.» — Luk. 4: 4, 8.
1. Hvilket viktig løp deltar de kristne i, og hvilken seierspris oppnår de som fullfører løpet?
DE KRISTNE deltar i et høyst uvanlig løp. Hvorvidt de skal vinne, er mer avhengig av utholdenhet og av å overholde løpets regler enn av hurtighet. Og selv om det kan høres merkelig ut, blir løpet ikke bare vunnet av en enkelt vinner, men av alle som fullfører det. Løpet finner sted på løpebanen — den smale vei som går gjennom den trange port, og som fører til evig liv i Guds nye tingenes ordning. (Matt. 7: 14) Alle som fullfører løpet, får den storslåtte seiersprisen som består i evig liv, og denne prisen er verd all den iherdige trening og alle de offer som er nødvendige for å vinne.
2. Hvorfor er dette ikke noe lett løp, og hvordan bør vi betrakte de hindringer som ligger i veien for oss?
2 Men dette er ikke noe lett løp. Det blir ikke fullført på en dag. Og det er alltid fare for at en kan bli ført på avveie, at en kan bli ledet bort fra den vanskelige vei som fører til liv, og komme inn på den brede vei som Jesus omtalte, og som fører til ødeleggelse. (Matt. 7: 13) Hvis en ikke i dette anstrengende løpet for å oppnå liv til stadighet betrakter sitt eget falne kjøds svakheter og presset og tillokkelsene fra denne verden som hindringer som må overvinnes, vil de komme til å lede en bort fra den smale vei. Av de større ting som kan føre en kristen på avveie, skal vi først ta for oss materialismen.
Det rette syn på materielle eiendeler
3. Hvorfor er det viktig å ha det rette syn på materielle eiendeler?
3 Mennesket, som Gud skapte for at det skulle leve på jorden og nyte godt av alle dens rikdommer, har et naturlig ønske om å få del i livets goder, som Skaperen har tilveiebrakt. Dette er ikke i seg selv noe galt, men hvordan kan en glede seg over materielle eiendeler hvis en ikke har liv og god helse? (Matt. 16: 26) Gud er livets giver, og han har rett til å fastsette rimelige krav som en må oppfylle for å få livets gave. Han har fortalt menneskene rett ut at de utakknemlige og nytelsessyke ikke vil få noen varig arv på jorden. De vil bli utryddet. Hvis en dessuten nå bare søker å oppnå materielle fordeler og bekvemmeligheter uten å framelske de åndelige og moralske verdier som er knyttet til den sanne tilbedelse av Gud, vil det resultere i et tomt liv fullt av skuffelser.
4. Hvordan viste Jesus hvor liten verdi materielle rikdommer i virkeligheten har?
4 Jesus brakte tingene i det rette lys da han kom med denne advarselen: «Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» Han illustrerte deretter dette ved å fortelle lignelsen om den rike mannen som rev ned sine lader for å bygge noen som var større, og som kunne romme hans stadig større avlinger. Han mente at hans framtid nå var trygg, og han sa til seg selv: «Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk, vær glad!» Jesus sa imidlertid om denne mannen som hadde satt sin lit til materielle eiendeler: «Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet?» Til slutt understreket Jesus poenget ved å si: «Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» — Luk. 12: 15—21.
5. Hvilken innstilling kan lett utvikle seg hvis en selvisk streber etter å oppnå materielle eiendeler og bekvemmeligheter?
5 Hva er det som er faren ved dette? Det er å bli altfor opptatt av å oppnå ting som kan tilfredsstille ens kjødelige ønsker. På den måten glemmer en at Gud har skapt jorden og menneskene, og at et menneske derfor ikke kan bli virkelig lykkelig og oppfylle hensikten med livet ved å sette sin lit til det han kan skaffe seg av materielle eiendeler eller bekvemmeligheter. Det er ikke til å unngå at en slik person blir selvopptatt. Hans medmenneskers ve og vel har ingen betydning for ham. Når han skal beskytte sine eiendeler mot andres griskhet, fører det ofte til voldshandlinger og mord. En som er selvsikker, har en tendens til å stole på seg selv. Gud betyr ikke virkelig noe for ham. Han blir ikke betraktet som den virkelige forsørger. Og løftet om evig liv blir bare en urealistisk drøm. Hvorfor bestrebe seg på å oppnå noe som er illusorisk, tenker en slik person ofte, når det er mulig å oppnå materielle fordeler nå? En slik materialistisk filosofi kan lett føre en på avveie under løpet for å oppnå evig liv, eller til og med hindre en i å starte i det.
6. a) Hvordan kan vi som kristne etterligne en løper når vi forbereder oss til og deltar i løpet for å oppnå liv? b) Hvordan satte Jesus det fullkomne eksempel for oss?
6 En framgangsrik løper gir derimot ikke etter for nytelsessyke, men følger et hardt treningsprogram og lever på en diett som holder ham i god form. Under løpet har han bare på seg det nødvendigste, og han passer nøye på ikke å falle eller å gjøre noe som diskvalifiserer ham. (1 Kor. 9: 24—27; 2 Tim. 2: 5) Paulus trekker en sammenligning mellom de kristne og løperne i gammel tid når han sier: «La oss legge bort alt som tynger, og synden [mangel på tro] som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp vi har foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Ja, Jesus hadde selv deltatt i dette løpet og ved sitt eksempel vist hvordan det kan gjøres på en vellykket måte. Selv om den seierrike avslutning på løpet for hans vedkommende førte til døden på en torturpel og til den skam som var forbundet med det, ga Gud ham senere den seiersprisen som består i et herlig, udødelig liv i himmelen ved sin høyre hånd. Med tanke på dette endelige utfall sa Paulus: «Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.» — Heb. 12: 1—3, NTN; 3: 12, 13.
7. a) Hvilket prinsipp understreket Jesus for å vise at det er umulig å dele sin lojalitet? b) Hva har Jehova lovt med hensyn til livsfornødenheter, og hva hjelper dette oss til å sette på førsteplassen?
7 I Bergprekenen understreket Jesus følgende prinsipp: «Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.» Etter at han hadde kommet inn på hvordan Jehova sørger for dyrene og plantene, og hvordan menneskene er «meget mer enn de», sa han: «Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» — Matt. 6: 24—33.
8. Hvilke to forskjellige skatter skrev Paulus om, og hva ville resultatet bli av å strebe etter å oppnå den ene eller den andre?
8 Apostelen Paulus advarte: «For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» De kristne må ikke la seg føre på avveie og følge en slik handlemåte som «senker menneskene ned i undergang og fortapelse». Paulus sier «at de ikke skal . . . sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv». — 1 Tim. 6: 9, 10, 17—19.
9. a) Hvilket ansvar hviler på en kristen, og særlig på et familieoverhode, med hensyn til det å skaffe det nødvendige til livets opphold? b) Hvordan kan Djevelen føre oss på avveie ved materielle ting?
9 Vi må naturligvis dekke våre daglige behov, og for å kunne gjøre det bør vi utføre et ærlig arbeid samtidig som vi deltar i det løp som ligger foran oss. En mann som ikke skaffer sin familie det nødvendige til livets opphold, vil være diskvalifisert til å delta i løpet; han har «fornektet troen og er verre enn en vantro». (1 Tim. 5: 8) Men vi kan ikke delta i løpet og fullføre det hvis vi lar den eventuelle anseelse som er forbundet med det arbeid vi utfører, eller den betaling vi får for det, være det viktigste i livet. Det er nødvendig at vi har et sted å bo, men hvis vi kjøper et hus som er dyrere enn det vi har råd til, og lar møbleringen og vedlikeholdet av det oppta all vår tid, kan det lett føre til at vi slutter å delta i det løp som fører til evig liv. Det samme kan sies om det å skaffe seg en bil eller en båt, om å ha et overdrevent ønske om å få nye og moderne klær, dra på kostbare feriereiser eller gå altfor sterkt opp i en hobby. Husk at Djevelen har mange års erfaring når det gjelder å bruke materielle eiendeler til å besnære de uforsiktige og lede dem på avveie, slik at de viker av fra den løpebane som fører til evig liv.
10. Hvilke spørsmål kan en stille seg selv når en skal avgjøre hvorvidt det er tilrådelig å anskaffe seg visse materielle ting?
10 Med tanke på det løp vi har foran oss, bør vi lære å spørre oss selv når det gjelder materielle ting: Er dette noe som er nødvendig for at jeg skal kunne fortsette å leve og tjene Jehova? Vil dette hjelpe meg til å bli en bedre tjener for Jehova eller vil det hemme meg? Hvilke forpliktelser eller byrder vil dette legge på meg? Trenger jeg virkelig dette for å kunne underholde familien? Må jeg sette meg i gjeld for å få det? Vil det bety at jeg får mindre tid til å studere Bibelen, gå på kristne møter og forkynne budskapet om Riket? Vil det på noen måte få meg til å vike av fra den vei jeg har satt meg fore å følge i livet?
11. Hvorfor er det uforstandig å gjøre det å skape seg en karriere i denne tingenes ordning til det viktigste i sitt liv?
11 Dere foreldre, lær deres barn å ha sin oppmerksomhet rettet mot håpet om Riket, slik at materialistiske tilbøyeligheter kan bli holdt under kontroll. I den materialistiske verden vi lever i i dag, blir ungdommen oppfordret til å gå inn for å skape seg en karriere. Men dette ville være å gjøre som den unge mannen som gikk ut for å skaffe seg et arbeid etter flere års skolegang. Han søkte stilling i et firma som så ut til å være i vekst og framgang, men han overså skiltet på døren som sa: «VIRKSOMHETEN NEDLEGGES. BYGNINGEN KONDEMNERT FOR Å GI PLASS TIL ET NYTT REGJERINGSPROSJEKT.» Virksomheten i denne gamle ordning vil også snart være nedlagt, selv om den summer av aktivitet i materialistisk henseende. For å ha en virkelig framtid bør vi ta Jehovas nye regjering over jorden ved hans konge, Jesus Kristus, i betraktning når vi planlegger alt det vi skal gjøre.
12. Hva kan det være mulig for oss å gjøre hvis vi setter Riket og dets interesser på førsteplassen?
12 De midler og evner vi har, bør vi bruke til å fremme Rikets interesser, i stedet for å la dem bli hindringer under løpet for å oppnå liv. Hvis du for eksempel har et ekstra hus, kunne du da selge det og bruke pengene til å holde det gående i pionertjenesten i stedet for å arbeide hardt for å vedlikeholde begge husene? Hvis du er pensjonert eller snart blir det, føler du deg da tilskyndt til å bruke den ekstra tid du får til rådighet, til å øke din andel i forkynnelsen av Riket? Selv om du bare har begrensede midler til rådighet, bør du spørre deg selv om hvordan du på beste måte kan bruke dem i tjenesten for Jehova.
13. Hvordan vil vi betrakte materielle ting hvis vi virkelig elsker livet?
13 Målet bør være å la de materielle ting tjene oss i samsvar med vårt behov, og ikke bli slaver av dem. Hvis vi virkelig verdsetter åndelige verdier og setter vårt forhold til Jehova over alt annet, vil han hjelpe oss til å fortsette å delta i løpet med utholdenhet og oppnå seiersprisen. Verden med dens kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av ens midler «forgår . . . men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.. — 1 Joh. 2: 15—17, NW.
Ta avstand fra nasjonalismen
14. Hvilket hinder i forbindelse med nasjonalismen står de kristne overfor under sitt løp for å oppnå liv?
14 Et annet hinder som er blitt satt opp for å lede de kristne på avveie under løpet for å oppnå liv, har å gjøre med nasjonalismen. Dette hinderet blir større og større i alle land etter hvert som vi kommer lenger og lenger inn i endens tid. Når en står overfor dette hinderet, kan det ofte se ut som om det ville være forstandig og praktisk bare å bryte løpet og bøye av. Det kan se ut som om en slik handlemåte ville hjelpe en til å unngå den offentlige kritikken og de voldshandlinger som embetsmenn og pøbelflokker mange ganger benytter seg av for å tvinge folk til å rette seg etter ubibelske lover eller godta urette standpunkter. Hensikten med den nasjonalistiske propaganda er å vekke den nasjonale eller rasemessige stolthet. Nasjonalismen blir framstilt som noe tiltalende som en bør bli engasjert i. Den er i virkeligheten i mange land blitt en religion. Som følge av dette mener de som tilhører de forskjellige nasjonale grupper, at deres land og levevis er det beste, og de blir intolerante overfor andre.
15. Hva bidrar nasjonalismen til?
15 Forfatteren Ivo Duchacek sier i sin bok Conflict and Cooperation Among Nations: «Nasjonalismen splitter menneskeheten i gjensidig intolerante grupper. Som følge av dette tenker folk i første rekke som amerikanere, russere, kinesere, egyptere eller peruvianere, og dernest tenker de som mennesker — hvis de i det hele tatt gjør det.» FN’s tidligere generalsekretær U Thant sa: «Mange av de problemer vi står overfor i dag, skyldes eller er et resultat av falske oppfatninger — noen av dem er blitt godtatt nesten ubevisst. Til disse hører sneversynt nasjonalisme — ’mitt land, rett eller urett’.»
16. Hvilket standpunkt inntok Sadrak, Mesak og Abed-Nego til nasjonalismen i Babylon?
16 Nasjonalismen er ikke ny. Den fikk sin begynnelse i Babylon med Nimrod, den første som gjorde seg selv til konge i opposisjon til Jehova. Flere århundrer senere fikk de hebreere som befant seg i fangenskap i denne beryktede byen, føle de grusomme og urimelige krav som ble stilt på grunn av nasjonalismen. Sadrak, Mesak og Abed-Nego var blant de undersåtter som Nebukadnesar samlet i Duradalen, og som fikk befaling om å bøye seg ned og tilbe det nasjonale gullbildet. Disse hebraiske tilbedere av den sanne Gud, Jehova, nektet imidlertid å bøye seg for dette bildet, til tross for at de ble truet med å bli kastet levende i den brennende ildovnen. De var modige nok til å si til den rasende kongen: «Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare deg et ord på dette. Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» — Dan. 3: 16—18.
17—19. a) Hvilke lignende spørsmål som berører den kristne nøytralitet, står vi overfor i dag? b) Hvordan satte Jesus et godt eksempel for oss da han ble forhørt av Pilatus? c) Hva førte nasjonalismen til for de jøder som forkastet Jesus?
17 Føler vi det i dag på samme måte som disse trofaste Guds tjenere i fortiden? Når landets lover krever at vi bøyer oss for nasjonale symboler eller utfører en tilbedelseshandling ved å hilse dem, eller at vi stemmer på politiske ledere eller støtter nasjonale planer, vil vi da gå på akkord og bli diskvalifisert og ledet på avveie under løpet for å oppnå liv? Eller vil vi gjøre som Jesus og de første kristne gjorde?
18 Jesus satte et fullkomment eksempel da han ble ført fram for den romerske landshøvding Pilatus for å bli forhørt. Jødene hevdet løgnaktig at Jesus hadde gjort seg selv til en jordisk konge. Hvis det var sant, ville det ha vært forræderi. Men som svar på Pilatus’ spørsmål svarte Jesus: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» Pilatus var da rede til å løslate Jesus på grunnlag av dette sannferdige svar, men Jesu jødiske anklagere sa: «Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør seg selv til konge, setter seg opp imot keiseren.» Pilatus kom med innvendinger og sa: «Skal jeg korsfeste eders konge?» Yppersteprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» — Joh. 18: 33—38; 19: 12—16.
19 Historien beretter om de forferdelige konsekvenser det fikk for dem å velge «keiseren» i stedet for Jesus som Messias. Jerusalem ble ødelagt 37 år senere, og hundretusener av menneskeliv gikk tapt, mens de overlevende ble bortført som fanger til forskjellige nasjoner. Hvem var det som i dette tilfelle bevarte sin nøytralitet med hensyn til denne verdens anliggender, samtidig som han bevarte sin lojalitet overfor Guds rike? Det var Jesus Kristus!
20. Hvordan ble nasjonalismen brukt overfor de første kristne for å føre dem på avveie?
20 Hva gjorde de første kristne? Daniel P. Mannix sier i sin bok Those About to Die: «De kristne nektet å . . . ofre til keiserens skytsånd — noe som i dag stort sett svarer til å nekte å hilse flagget eller gjenta troskapseden. . . . Det var svært få av de kristne som fornektet sin tro, enda et alter som det brant en ild på, var anbrakt på selve arenaen for å gjøre det lettere for dem. Det eneste en fange trengte å gjøre, var å helle litt røkelse på ilden, så fikk han et skriftlig bevis for at han hadde ofret, og ble sloppet fri. Det ble også nøye forklart for ham at han ikke tilba keiseren, men bare anerkjente at keiseren som overhode for den romerske stat var guddommelig. Likevel var det nesten ingen kristne som benyttet denne sjansen til å unnslippe.»
21. Hvorfor venter de kristne å bli forfulgt fordi de tar avstand fra nasjonalismen?
21 Like fra det første århundre og inntil i dag har nasjonalismen vært årsak til voldsom forfølgelse av de kristne. Men de som elsket Gud og holdt blikket festet på den seiersprisen de skulle få når løpet var slutt, gikk ikke på akkord. For dem var det ikke merkelig at de hadde slike vanskeligheter å kjempe med, ettersom det var blitt forutsagt at de skulle ha det. Jesus sa til sine disipler: «Vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger; og I skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene [nasjonene, NW].» Gud ville tillate dette for å prøve sitt folk og for å gi dem anledning til å avlegge et vitnesbyrd. Jesus sa videre: «Og frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» — Matt. 10: 16—18, 28.
22. Hvorfor er det spesielt nå i «endens tid» stadig vanskeligere å ta avstand fra nasjonalismen?
22 Bibelen advarer spesielt om at i «endens tid» skulle Djevelens politiske organisasjon benytte seg av økonomisk lockout overfor gudfryktige mennesker hvis de ikke ville gi etter for presset til å tilbe dette dyrlignende system, for ingen skulle få «kjøpe eller selge uten den som har merket» til dyret. (Åpb. 13: 17) Hva ville du gjøre hvis det i det landet hvor du bor, ble krevd at du skulle stå tilsluttet et politisk parti for å få arbeid eller oppnå andre fordeler? Du trenger naturligvis et arbeid for å kunne forsørge deg selv og din familie. Hva ville du gjøre hvis du ble utsatt for press? Hvem ville du sette din lit til når det gjaldt å få det nødvendige til livets opphold? Ville du få panikk og glemme at du i bønn til Gud har sagt: «Gi oss i dag vårt daglige brød»? (Matt. 6: 11) Jehova vet at vi har behov for mat, klær og husly, men det er viktig at vi husker at den store motstander, Satan Djevelen, lar stridsspørsmålet vedrørende ulasteligheten omfatte alle livets områder. Som i tilfellet med Job kan det hende at han vil framsette den anklage når det gjelder hvem som helst av oss, at vi vil vende oss bort fra Gud hvis vi blir berøvet noen av våre materielle fornødenheter. Det blir imidlertid advart om at ingen av dem som tilber dette dyr-lignende system, har sitt navn skrevet i livets bokrull. (Åpb. 13: 8, NW) Når vi bevarer vår lojalitet overfor Jehova under prøver, kan vi være forvisset om at han vil sørge for en utvei og utfri oss.
23. a) Hvilke forhold kan gjøre det vanskelig for de kristne å bevare sin nøytralitet? b) Hvorfor behøver vi ikke å ta saken i vår egen hånd når vi blir offer for sosial urettferdighet?
23 Undertiden fører sosiale, rasemessige og religiøse barrierer og fordommer til at mange blir utsatt for vanskeligheter og undertrykkelse. Slike ting kan ofte gjøre den kristnes løp for å oppnå liv svært vanskelig. Den framherskende tendens går i retning av å synge ut, å bite fra seg, å ta saken i sin egen hånd og forlange rettferdighet. En minoritetsgruppe forsøker kanskje å oppnå flere rettigheter. Det blir organisert protestmarsj er for å legge press på myndighetene. Det kan bli benyttet boikott for å legge press på kjøpmennene. Lederne i gruppen vil kanskje appellere til folks stolthet og gjennom taler eller ved tvang forsøke å oppnå de kristnes støtte. Hva ville du gjøre hvis du sto overfor denne eller en lignende situasjon? Det vil igjen være nødvendig å bevare sin nøytralitet og unngå å bli innblandet i denne verdens anliggender. Vær forvisset om at Jehova vil gjøre opp med dem som handler urett. «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker! Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» — Rom. 12: 17—19.
24. Hvilken handlemåte har noen som hevder de er kristne, fulgt, men hva er de ikke klar over i denne forbindelse?
24 La deg derfor ikke føre på avveie av den propaganda eller det press som benyttes for å få deg til å gi avkall på din kristne nøytralitet. Du vil komme til å bli kritisert for dette, ettersom tendensen i kristenheten i dag, både når det gjelder lekfolk og prester, går i retning av å la seg engasjere i sosiale spørsmål. De har sluttet å vente på at Guds rike skal tilveiebringe de botemidler som er nødvendige for å løse menneskenes sosiale problemer, og de har tatt sitt standpunkt. Men de er ikke klar over at uansett hvilken side en person stiller seg på i denne verden, befinner han seg fortsatt på Djevelens side hvis han aktivt støtter noen av de nasjonalistiske programmer og politiske partier i denne tingenes ordning.
25. Hvorfor kan vi ha fullstendig tillit til Jehova?
25 La derfor hverken materialisme eller nasjonalisme få deg til å vike av fra den kristne løpebane. Sett din lit til Gud og hans rike ved hans Sønn, Kristus Jesus. «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg, så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan et menneske gjøre meg?» (Heb. 13: 5, 6) Men det finnes andre ting som kan få en kristen til å vike av fra den kristne løpebane som fører til evig liv, og i de etterfølgende artikler skal vi ta for oss disse.