En solid pengeanbringelse

 1. Hvordan er det lettere for verdens fattige å bli «rike på gode gjerninger»?

DET ER ikke en opphoping av denne verdens rikdommer som gir sikkerhet. Det er en opphoping av gode gjerninger. Det er det som gjør en rik i Gud, og de «som er fattige på verdens gods», kan samle denne skatten hurtigere enn de rike, hvis de bare er «rike i troen». De som er fattige på denne verdens gods, er jo heller ikke nødt til å bruke så mye tid til å stelle med det de eier. En som setter sin lit til penger, har svært liten sikkerhet, særlig nå i tiden. Det ser ut til at pengene taper i verdi etter hver krig. Kort etter den annen verdenskrig ble mesteparten av pengene i de europeiske land blokert i bankene etter ordre fra regjeringene, og folk har ikke kunnet ta ut pengene sine på mange år. Selv de rike har bare fått små beløp til sin rådighet. Ganske nylig oppdaget de som var rike på pund sterling, at de i løpet av en natt hadde tapt tusener på tusener av dollar, fordi pundets verdi på det utenlandske valutamarked hadde falt fra $ 4,03 til $ 2,80. Mange andre lands valuta mistet samtidig meget av sin kjøpekraft på verdensmarkedet. En opphoping av penger eller denne verdens uvisse rikdom er derfor av liten verdi. Slike verdier kan forsvinne på en natt hvis en regjering utsteder slike forordninger. Hvor meget bedre ville det ikke være om man lot sin rikdom arbeide til beste for andre mens den har litt verdi, i stedet for å holde på den til den samler møll og rust og ikke kan brukes til noe.

 2. Hva er virkelig en solid pengeanbringelse for de kristne nå?

² Det er virkelig en solid pengeanbringelse å la pengene sine arbeide til de fattiges beste og derved samle seg skatter i himmelen. Kristus Jesus forkynte ordet, og du kan la rikdommen din hjelpe deg til å forkynne ordet. Den formaning han ga alle sine etterfølgere, var å gå ut og forkynne dette evangelium om Riket i hele verden til et vitnesbyrd. Dette krever tid, krefter og penger, og Jehovas vitner verden over gir både tid, krefter og penger, bygger seg Rikets saler, leier lokaler og pusser dem opp, så de blir pene og tiltalende forsamlingssteder. Jehovas vitner setter pengene sine i bibler, bøker og blad, og tar denne litteraturen med seg til folk, forat de også kan studere Guds ord. De anbringer pengene sine i reiser fra sted til sted, og bruker kreftene sine til å dra til jordens ytterste ender med denne gode nyheten, om så er nødvendig. Jehovas vitner reiser meget. De gleder seg over å kunne bruke pengene sine for å komme til område- og seksjonssammenkomster eller til landskonventer. De vet nemlig at de på den måten blir bedre dyktiggjort til å «være rike på gode gjerninger». For et storslagent og herlig arbeid en kristen har nå når han kan gå ut til verdens nasjoner med denne gode nyheten som er til trøst for de fattige, nå når han har den forrett å bruke det han eier, til gagn for dem som er fanger i denne gamle verden. Når du bruker din tid, dine krefter og dine penger i dette arbeidet, samler du deg i virkeligheten skatter i himmelen. Det er noe som ingen nasjon, ingen organisasjon, ingen nabo eller tyv kan komme inn og stjele fra deg. Du har allerede gitt den gode nyheten til de fattige, og de nyter dens velsignelser. Du brukte nok pengene dine da du hjalp dem, men giveren får enda større velsignelse enn mottageren.

 3, 4. Hva er i sannhet «en stor vinning»? Hvordan går noen glipp av den?

³ En som gjør dette arbeidet, vil være tilfreds og lykkelig, og vil alltid ha noe igjen for det, som virkelig er umaken verdt. Gudsfrykt består ikke i at man bare går i kirken om søndagen eller går til en Rikets sal som Jehovas vitner har, selv om dette er den eneste måten noen prøver å vise sin gudsfrykt på. Sann gudsfrykt kan bare være en stor vinning når den er forbundet med tilfredshet. Ikke bare kroppen din, men også hjertet og sinnet ditt må bli brukt til å forkynne ordet. De som er bekymret på grunn av sin store rikdom, i likhet med den rike mannen Jesus snakket med, har ikke den tilfredsheten som gir stor vinning. Det hjelper ikke om de går til denne gamle verdens synagoger eller kirker, nei, ikke engang til Rikets sal. Kanskje de bare går i kirken for syns skyld eller av forretningshensyn eller fordi det gir dem større anseelse i samfunnet. Men i stedet for tilfredshet har de bare bekymringer og problemer.

⁴ Paulus ga en god formaning til Timoteus for lang tid tilbake, og blir den fulgt, vil den forandre hele ens liv: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet (tilfredshet, Aut. eng. overs.) er en stor vinning; for vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye; men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» (1 Tim. 6: 6—10) Enkelte kan skaffe seg stor materiell vinning, en framtredende stilling, popularitet, posisjon, penger og innflytelse. De kan vinne seg alt dette ved egne anstrengelser eller gjennom arv. Det som de i alle tilfelle bør huske, er at gudsfrykt med tilfredshet er en stor vinning. Da de kom til verden, hadde de ingenting med seg, og når de forlater den, kan de ikke ta med seg noe. Hvorfor skulle du da være bedrøvet resten av ditt liv fordi du har en stor rikdom? Følg Mesterens råd: Gi til de fattige, få deg en skatt i himmelen, kom så og følg meg! (Matt. 19: 16—22) Er det ikke bedre å være tilfreds i Herrens hus enn å være misfornøyd i Djevelens organisasjon?

GUDS OMSORG FOR ARBEIDERNE

 5. Hvordan illustrerte Jesus at vi ikke skulle være bekymret for framtiden?

⁵ Den rike mannen som Jesus talte om, og som sa at han ville ete, drikke og være glad nå da han hadde stor rikdom, og som hadde samlet et stort forråd for seg selv, manglet likevel tilfredsheten. Han prøvde å finne den, men hans rikdom ledet ham inn i «fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster». Han ønsket bare å leve seg selv til behag. Jesus talte til sine disipler og sa: «Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete, heller ikke for eders legeme, hva I skal kle eder med! Livet er mer enn maten, og legemet mer enn klærne. Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem likevel. Hvor meget mer er ikke I enn fuglene!» (Lukas 12: 22—24) Det det kommer an på, er om man har tro på Jehova Gud, om man tror at han hadde sørget rikelig for mennesket da han satte det på jorden, slik at alle kunne få det de trengte hvis de gjorde noe for å få det. Det som kommer først, er imidlertid vår tilbedelse av Jehova, giveren av alle gode ting.

 6. Hvordan illustrerte både salmisten og Job det samme?

⁶ Både Job og salmisten la merke til hvordan Gud ser til dyrene på marken og fuglene under himmelen og sørger for dem. Det er klart at menneskene er mer verdt enn dem, og særlig de menneskene som er kommet inn i et paktsforhold til Jehova Gud om å gjøre Hans vilje. Job 39: 3 spør: «Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?» Og igjen: «Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire fram på fjellene! Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.» (Salme 147: 7—9) Er da ikke menneskene sikret det de trenger? Hvorfor skal man da være bekymret for livet og dets problemer? Søk først Riket!

 7. Hvordan må vi dra nytte av det Gud har forsynt oss med?

⁷ Samler ikke ekornet nøtter, for deretter å lagre dem i hull som er gravd i jorda eller gjemme dem i trestammer? Samler ikke beverne seg forråd, og lagrer ikke biene honning i kuben sin for vinteren? Det vi vil ha fram, er dette: Det er sørget for alle dyrene, så de kan samle inn det de trenger til livets opphold. De arbeider for å samle sammen det Gud har tilveiebrakt. Menneskene burde ikke være latere enn himmelens fugler, havets fisker og markens dyr. For å gi et godt råd til den som er lat, sa vismannen engang: ’Se på mauren, du late.’ Ja, vi er nødt til å arbeide, men vi er ikke nødt til å bli slaver under handelsvesenet eller denne gamle verden for å leve.

 8. Hvorfor er det dumt å samle store rikdommer for framtiden?

⁸ Det er naturlig at mennesket ønsker å leve. Selv under de forhold med savn og nød som nå rår, vil han gjerne fortsette å leve så lenge han bare kan. Det som garanterer oss liv, er ikke at vi samler oss jordiske rikdommer. Vi så hvordan det gikk med den rike mannen som lagret all sin rikdom i lader. Han døde samme natten. For, som beretningen sier, «i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet?» (Lukas 12: 20) Så sa Jesus i sin samtale med disiplene: «Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?» (Lukas 12: 25) Hvis kroppen til et menneske er utslitt, og tiden er kommet da den skal vende tilbake til støvet, da er det ikke mye en kan gjøre for å lappe på organismen. Er hjertet og nervesystemet utslitt eller musklene blitt stive og harde, da er det ikke mye en kan gjøre for å legge enda et skritt til sin livslengde. Slutten er nådd. Derfor sier Jesus: «Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?» (Lukas 12: 26) Med andre ord, hvis vi ikke engang kan forlenge livet vårt litt, ikke engang legge en alen til, hvorfor skal vi da være så engstelige og bekymret for å få samlet oss en stor rikdom, mat, klær og landsteder og eiendommer? Hvorfor skal vi være så ivrig etter å få det vi har samlet i årenes løp, lagret i lader og så si: «Fra nå av vil jeg ete, drikke og more meg»? Hvor meget bedre ville det ikke være å gi det vi eier, til de fattige, og samle oss selv skatter i himmelen!

 9. Hvilken skatt har vi? Hvordan samler vi oss skatter der oppe?

⁹ Hvilken skatt har vi? De som har fått kunnskap i Guds ord, har sannheten. De er kommet til en forståelse av hvem Jehova Gud er, universets store Herre; hvordan han gjennom sin Sønn, Kristus Jesus, gjenløste menneskene, forat de kunne vinne evig liv; hvordan Kristus Jesus nå er kommet, har tatt sin makt og har begynt å regjere, og at det rike som vi har bedt om, er blitt opprettet. Alt dette vet vi, det er en eiendom de kristne har i form av kunnskap, fordi de har studert Guds ord. De kan gi dette gode budskapet til de fattige som sukker og jamrer over de vederstyggeligheter som er kommet over dem i denne verden. Sanne kristne vil bruke det de har av verdens gods, enten det er meget eller lite, til å bringe dette budskapet til de fattige og trøste dem som sørger. De husker at det ikke er det et menneske eier, han har å takke for sitt liv, men at hans evige tilværelse er avhengig av den skatt han samler seg i himmelen. Følgelig øker de sin himmelske skatt ved å forkynne den gode nyheten om Riket.