i 40, 50, 60 år og enda lenger, og disse er fortsatt enestående eksempler for hele menigheten. Det finnes også noen som har utvidet sin tjeneste og utført et «pionerarbeid» i vanskelige distrikter. Noen har brakt budskapet om Riket til nye byer og nye land, og andre har tjent «under jorden» i mange tiår i land hvor Jehovas vitners virksomhet er forbudt. Når vi alle fortsetter å tjene med nidkjærhet, kan vi være forvisset om at det vil bli frambrakt gode frukter helt til Jehovas «dag» bringer en plutselig ødeleggelse over denne onde verden. — 1 Tess. 5: 1—4.

21. a) I forbindelse med hvilken situasjon formaner Herren og hans «slave» alle til nidkjært å tjene Gud? b) Hvilken belønning vil de få som nidkjært tjener Gud? (Ordspr. 18: 10; Es. 26: 20, 21)

²¹ Det er tydelig at «demon-inspirerte uttalelser» nå går ut «til kongene [herskerne] på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag». Det er i forbindelse med denne situasjon at vår Herre kommer med advarselen: «Se! jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og folk se på hans skam.» Det ville være katastrofalt. «Slave»-klassen vil derfor fortsette å oppmuntre alle som elsker sannhet, til å iføre seg de «klær» som identifiserer dem som mennesker som nidkjært tjener Gud «i sann rettferdighet og lojalitet», og beholde dem på. Når vi utfører en slik nidkjær og lojal tjeneste, vil vi bli bevart der hvor det finnes åndelig sikkerhet nå, og det vil føre til at vi unngår å bli tilintetgjort i Harmageddon. — Åpb. 16: 14—16; Ef. 4: 24, NW.

«Omgjordet» med tanke på det arbeid som ligger foran oss

«Stå da omgjordet om eders lend med sannhet.» — Ef. 6: 14.

 1. Hvorfor ville Herrens slaver være lykkelige?

DET var i Judea, sannsynligvis om høsten i år 32 e. Kr., at Jesus sa til sine disipler: «Salige [lykkelige, NW] er de tjenere [slaver, NW] som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde opp om seg og la dem sette seg til bords og gå fram og tjene dem. Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige [lykkelige, NW] er de.» (Luk. 12: 37, 38) Selv om deres første forventninger med hensyn til Herrens komme ikke ble innfridd, skulle de fortsette å våke helt til den tredje vakt — døgnets mørkeste time, den som går like forut for lysets frambrudd. — Jevnfør Matteus 25: 13.

 2. Hvorfor er det nødvendig at slavene er årvåkne?

² Selv om denne ventetiden før Jesus, Menneskesønnen, kommer, skulle bli lengre enn en først hadde regnet med, er det helt sikkert at han vil komme, og at han vil komme som en tyv! Ingen bør tro at hans komme blir utsatt, og at vi skal måtte vente i det uendelige. Han kommer til sin fastsatte tid! Som Jesus selv forsikrer oss: «Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han våke og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Luk. 12: 39, 40.

 3. Hva kreves i tillegg til at de holder seg våkne? (1 Pet. 1: 13)

³ Jesu våkne slaver skal imidlertid gjøre mer enn bare å våke. Akkurat som Herren ’binder opp om seg’ for å tjene dem, venter han at de skal «binde opp om seg» eller være «omgjordet» med tanke på tjeneste. Han sier til dem: «La eders lender være ombundet og eders lys brennende, og vær I liksom folk som venter på sin herre.» (Luk. 12: 35, 36) Når vi nidkjært gjør det, vil vi være blant dem som er «lykkelige» når Herren kommer.

OMGJORDET MED TANKE PÅ TJENESTEN FOR GUD

 4. Hvordan kan vi ’omgjorde’ oss med tanke på tjenesten for Gud? (Sl. 18: 32, 40)

⁴ Hva vil det så si at slaven skulle være «ombundet» eller «omgjordet» om sin lend? I gammel tid pleide krigere å binde et lærbelte om livet eller hoftene. Det ga dem støtte når de skulle ut i krig. De kristne i vår tid trenger likeledes å være «ombundet» eller «omgjordet» i den forstand at de er forberedt til å delta i en bestemt virksomhet. Apostelen Paulus sier at vi må ikle oss «Guds fulle rustning» for å kunne motstå «djevelens listige angrep». Dette krever for det første at vi ’omgjorder vår lend med sannhet’. Når vi fortsetter å studere Guds Ord og verdsetter dets sannhet, vil det hjelpe oss til å holde stand mot den onde. — Ef. 6: 11—14; se Kingdom Interlinear Translation.

 5. Hvilken lære vil hjelpe oss til å ’omgjorde’ oss, og med tanke på hvilken virksomhet vil vi gjøre det?

⁵ Vår åndelige krigføring er høyst virkelig. Vi trenger derfor å være ’omgjordet om vår lend’ hele tiden. Vi må fortsette å studere Guds Ord og bygge opp en stadig sterkere tro, slik at vi kan være i stand til å motstå ethvert våpen som vår listige fiende, Satan, måtte bruke mot oss. Hvis vi er «lært av [Jehova]», vil ikke noe våpen som blir brukt mot oss, ha framgang. (Es. 54: 13, 17) Vår ’omgjording’ er et resultat av at vi forkynner det «gode budskap om Guds rike», og denne virksomheten fører til frelse både for oss selv og for dem som hører på oss. — Ap. gj. 8: 12, NW; 1 Tim. 4: 16.

 6. Hva forsikret Jehova Jeremias om at det ville føre til at han ’omgjordet sine lender’? (Jevnfør 1 Kongebok 18: 46.)

⁶ Vi ’omgjorder oss’ på samme måte som profeten Jeremias, som tjente Jehova uten stans i over 40 år. Da Jehova første gang ga Jeremias et oppdrag, sa han til ham:

«Men du skal omgjorde dine lender og stå opp og tale til dem alt det jeg byder deg; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem! Og se, jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet. Og de skal stride mot deg, men ikke få overhånd over deg; for jeg er med deg, sier [Jehova], og vil redde deg.» — Jer. 1: 17—19.

 7. Hvordan kan vi vise at vi verdsetter vårt forhold til Jehova?

⁷ For en enestående oppmuntring disse ordene utgjorde! De utgjør også en forsikring til oss om at uansett hva verdslige mennesker eller regjeringer vil prøve å gjøre mot Guds trofaste tjenere, vil Gud kjempe for oss, og vi vil seire. Men vi må alltid verdsette vårt nære, personlige forhold til Jehova som hans vitner, som har fått i oppdrag å forkynne hans budskap blant de dødsdømte nasjoner. Måtte vi alltid, så lenge det er tid til det, være «omgjordet» med tanke på denne tjeneste og nidkjært gjøre andre kjent med sannheten!

’OMGJORD DINE LENDER’

 8. Hva er det, akkurat som i tilfellet med Jeremias, som driver oss framover i tjenesten for Gud?

⁸ I likhet med profeten Jeremias må vi ’omgjorde våre lender’ med tanke på å forkynne om Riket og gjøre disipler i en lengre periode. «Endens tid» har allerede vart i over 62 år, og mange av oss har delt kunnskapen om Gud med andre i 20, 30 eller 40 år og kanskje enda lenger. (Dan. 12: 4) Noen ganger har vi kanskje følt det på samme måte som Jeremias følte det da han sa: «Jeg vil ikke komme ham [Jehova] i hu og ikke tale mer i hans navn.» Men fordi vi er omgjordet om vår lend med sannhet,