Et fast grunnlag for vår tillit

 1. Hvilken holdning inntar Jehovas folk til denne verden?

DE SOM er blitt Guds innvigde, døpte tjenere, har overgitt sitt liv til ham. Alt det de har, alt det de er eller vil bli, hele deres nåværende og deres framtidige liv og deres håp om å oppnå liv i Guds nye tingenes ordning — alt dette ligger i Guds hender. De har på en måte «brent alle broer bak seg», og de setter ikke lenger sine forhåpninger til denne verdensordning og det den har å by på nå eller måtte komme til å by på i tiden framover.

 2. Hvordan følte Paulus det, til tross for at verden og også noen såkalte «brødre» hånte ham?

² En av Herren Jesu Kristi apostler sa om dette, til tross for at han satt i fengsel, og at hån og motstand hadde fått noen av hans såkalte kristne «brødre» til å vende seg bort fra ham: «Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer meg ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er meg overgitt, inntil hin dag.» — 2 Tim. 1: 12.

 3. Hvilken tillit kan de kristne ha med hensyn til Jehovas ’dags’ komme og til det at de skal få komme inn til Guds «hvile»?

³ Denne «hin dag» er den dag som de kristne overalt har sett fram til, den dag da Gud skal rense jorden og sørge for at hans vilje blir gjort «som i himmelen, så òg på jorden». (Matt. 6: 10) Vi har Guds ord for dette. Det vil virkelig bli en tid med befrielse eller hvile for menneskeheten. Kan vi ha tillit til at vi vil komme til å oppleve dette? Ja, vi kan ha den aller største tillit til det, for Bibelen sier at Gud «hvilte på den sjuende dag fra all den gjerning som han hadde gjort», og han har lovt dem som er lydige, at de skal få komme inn til hans hvile. (1 Mos. 2: 2; Heb. 4: 1, 4, 9) Tror vi virkelig på dette løftet?

 4. Hvilken mulighet lå foran israelittene da de kom ut av Egypt, men hvordan betraktet de Guds ord angående dette?

⁴ Da israelittene var blitt utfridd av trelldommen i Egypt, fikk de det løfte at de skulle komme inn til Guds hvile, og at de, mens de levde i det lovte land, skulle få hvile fra den trelldom og undertrykkelse de tidligere hadde vært under. De skulle få leve på den del av jorden som Gud hadde bevart som en paradis-lignende hage. (5 Mos. 11: 11, 12; 1 Mos. 13: 10) Men de fleste av dem viste en alvorlig mangel på tro på Guds ord til dem. De gikk så langt at de ga uttrykk for at de ønsket å vende tilbake til Egypt. De betraktet Guds ord eller løfte som noe som ikke lenger var levende, som et dødt løfte, som noe svakt som det ikke lenger var mulig å oppfylle.

Guds pålitelige ord

5, 6. a) Hva er det som viser at Guds ord til Israel ikke var dødt eller svakt? b) Hvorfor kan vi i dag ha full tillit til Guds ord angående det å komme inn til hans «hvile»?

⁵ Det var i denne forbindelse at apostelen Paulus skrev de kjente ordene som er gjengitt i Hebreerne 4: 12: «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.»

⁶ Det ord eller løfte som Gud ga Israel, var ikke dødt eller svakt. De få israelitter som viste tro på det, kom inn til den jordiske «hvile» i det lovte land. (4 Mos. 14: 5—9, 30; Jos. 14: 6—10) Det forholder seg på samme måte i dag. Vi har fått Guds dyrebare løfte om liv i en ny, rettferdig ordning. Vi har hørt hans «ord» om at den generasjon som lever nå, i «endens tid», er den generasjon som vil få oppleve den «store trengsel». (Matt. 24: 34, NW) Vi har hørt hans ord eller løfte om at vi ved å vise tro kan komme inn til hans «hvile» nå, og at en stor skare av hans tjenere vil overleve denne trengselen og komme inn i den nye ordning som følger etter. (Åpb. 7: 9—14) Dette «ord» er levende og har kraft til å fullføre alt det som Jehova har bestemt; det vil ikke slå feil. (Es. 55: 10, 11) Hvorfor ikke? Gud, som ga oss dette ord, er levende og til stadighet opptatt med å utarbeide de detaljer som får hans ord til å gå i oppfyllelse. Han sover ikke og glemmer ingen av detaljene i dette «ord», slik mennesker kanskje gjør. (4 Mos. 23: 19) Hvordan kan vi med full tillit si dette?

7, 8. a) Nevn noen av de ting som tydelig viser at Guds ord er pålitelig. b) Hva sa Peter med hensyn til Guds ords pålitelighet på hans tid?

⁷ Har vi ikke mange sikre beviser for det? Vi kan henvise til hundrevis av slike beviser. Bibelen og historien inneholder mange eksempler på hvordan Guds ord er blitt oppfylt.a Og har ikke det at vi tror på og anvender dette ord i vårt liv, det at vi setter vårt håp til Guds foranstaltninger og hans løfter, hatt en god innvirkning på vårt liv og gjort oss lykkelige? Hvilke muligheter ligger foran oss hvis vi forlater dette ord og slutter oss til verden? — Matt. 16: 25, 26.

⁸ Når det gjelder Guds ords pålitelighet, kan vi merke oss at det vi nå drøfter — at noen av dem som påberoper seg å være kristne, kunne miste troen og falle fra — ble forutsagt av Jesus, Paulus og Peter. Dette frafallet ser vi tydelig i kristenhetens religiøse samfunn. (Matt. 13: 38, 39; Ap. gj. 20: 29, 30; 2 Tess. 2: 3; 2 Pet. 2: 1—3) Peter gjorde også de kristne på hans tid oppmerksom på at han og hans medarbeidere ikke fulgte kløktig uttenkte eventyr, men at de fulgte øyenvitners beretninger, og at de kristne i det første århundre allerede da hadde mer enn bare profetiene. «Det profetiske ord» ble gjort «fastere» for deres øyne ved at de var vitne til hvordan det ble oppfylt. — 2 Pet. 1: 16—19.

 9. Hvorfor er det likså viktig for oss som det var for apostlene, å konsentrere oss om Guds profetiske ord?

⁹ Hvor mange flere beviser har ikke vi som lever i dag, 1900 år senere! Peter sa: «Vi [har] det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i eders hjerter.» (2 Pet. 1: 19) Mer enn noen gang fortjener Guds ord at vi av hele vårt hjerte vier det vår oppmerksomhet. Ser vi ikke nettopp nå hvordan verden opplever de vanskeligheter som Gud har forutsagt i sitt profetiske ord? Og ser vi ikke hvordan det gode budskap blir forkynt over hele jorden i stadig større utstrekning, og at millioner av dem som skal utgjøre den ’store skare’, som skal overleve den «store trengsel», er samlet inn?

Pass på å bevare et likevektig syn

10. a) Hva åpenbarer Guds ord angående oss? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv i denne forbindelse?

¹⁰ Jehovas ord eller budskap er sant når det sier at vi kan komme inn til Guds hvile nå og forbli der gjennom den «store trengsel», hvoretter Kristi tusenårige styre skal omdanne jorden til en paradis-lignende hage. Guds ord er i sannhet ’skarpt som et tveegget sverd’. Det vil vise hva vi virkelig er, åpenbare hva vårt hjertes tanker og hensikter er. Tjener vi Jehova Gud fordi vi elsker ham, stoler på ham og har full tillit til det han sier? Eller er vi ’blitt trette av å gjøre det gode’ og ser fram til en bestemt dato, hovedsakelig med tanke på at den vil bringe befrielse for oss selv, uten å bekymre oss for andre menneskers liv? (Gal. 6: 9) Er vi takknemlige for alle de gode ting Jehova har gitt oss, og for det samværet vi har med hans folk? Har ikke det vi har lært, hjulpet oss i vårt familieliv? Elsker vi ikke alle de sanne venner vi nå har fått som følge av at vi har lært sannheten å kjenne? — Mark. 10: 29, 30.

11. Hvilken feil kan noen ha gjort med hensyn til sin kristne handlemåte?

¹¹ Det kan hende at noen som har tjent Gud, har planlagt sitt liv i samsvar med en feilaktig oppfatning av akkurat hva som skulle skje på en bestemt dato eller i et bestemt år. De har kanskje derfor utsatt eller forsømt å gjøre ting som de ellers ville ha gjort. Men de har misforstått Bibelens advarsel angående enden på denne tingenes ordning, idet de har ment at Bibelens kronologi åpenbarer den bestemte dato.

12, 13. Hva mente Jesus ikke med det han sa i Lukas 21: 34—36?

¹² Hva viser Jesu egne ord er den rette innstilling å ha til enden — er det å se hen til en bestemt dato, eller hva? Han sa: «Gi akt på dere selv, slik at deres hjerte aldri blir nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på jordens overflate. Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å bli stående innfor Menneskesønnen.» — Luk. 21: 34—36, NW.

¹³ Mente Jesus at vi skulle tilrettelegge våre økonomiske og verdslige anliggender på en slik måte at vi hadde akkurat nok til å dekke våre behov inntil den bestemte dato som vi mente ville avmerke enden? Hvis huset vårt begynner å forfalle, bør vi da bare la det gjøre det, fordi vi mener at vi bare trenger det noen få måneder til? Eller hvis et av familiens medlemmer trenger legebehandling, bør vi da si: ’Vel, vi utsetter det, for nå kommer denne tingenes ordning snart til å gå under’? Det var ikke en slik tenkemåte Jesus anbefalte.

14. a) Hva tilskyndte Jesus og apostlene oss til når de snakket om endens tid? b) Betyr det at enden er nær at de kristne må foreta store forandringer i sitt liv?

¹⁴ Hva mente så Jesus og apostlene når de talte om å være årvåkne for tegnene på endens tid og å ’vente på og alltid ha Jehovas dags nærvær i tankene’? De mente at vi kan ha absolutt tillit til at den dagen ikke vil komme et eneste øyeblikk senere enn Jehova har til hensikt at den skal komme. Peter sa at dette burde tilskynde oss til å ’vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger’, idet vi passer på at vi lever i samsvar med Bibelens prinsipper og er travelt opptatt med å forkynne Rikets budskap og overbevise menneskene om hvor viktig det er å vende seg til Gud. (2 Pet. 3: 11, 12, NW) Vi kan alle gjøre framskritt i vår tilbedelse av Gud og komme i et nærere forhold til ham. Kanskje vi inntil nå har gjort alt vi kan, og har gjort framskritt etter hvert som tiden gikk. Betyr da det faktum at enden er meget nær, at vi bør gjøre store forandringer med hensyn til vår levemåte og vår tjeneste for Gud? Nei, ikke nødvendigvis. Det kan imidlertid være større forbedringer som vi bibelsk sett trenger å gjøre. Hvis det dessuten er mulig for oss å ’kjøpe tid’ fra nytteløse gjøremål som vi måtte være opptatt med i denne tingenes ordning, bør vi gjøre det. Mange har på den måten år etter år kunnet fortsette å ha den glede å være opptatt i heltidsforkynnelsen som pioner. Vi kan alle undersøke hva vi kan gjøre i denne henseende. — Ef. 5: 15, 16.

15. Hva bør de gjøre som har innrettet sitt liv med tanke på at enden ville komme på en bestemt dato?

¹⁵ Men det er ikke tilrådelig at vi tar sikte på en bestemt dato og forsømmer dagligdagse ting som vi som kristne ellers sørger for, for eksempel ting som vi og vår familie virkelig trenger. Vi glemmer kanskje at når ’dagen’ kommer, vil den ikke forandre det prinsipp at de kristne til alle tider må ta seg av alle sine forpliktelser. Hvis noen er blitt skuffet fordi de ikke har fulgt denne tankegang, bør de nå konsentrere seg om å rette på sin oppfatning og forstå at det ikke var Guds ord som slo feil eller bedro dem og brakte skuffelse, men at deres egen forståelse var basert på falske forutsetninger.

16. Hva kan du trøste deg med hvis du i all oppriktighet har regnet sterkt med en bestemt dato?

¹⁶ Men sett at du nå var en av dem som regnet sterkt med en bestemt dato og derfor, rosverdig nok, i høyere grad konsentrerte deg om den presserende tiden vi lever i, og om behovet for å hjelpe folk til å få høre det gode budskap. Og sett at du nå midlertidig føler deg litt skuffet. Men har du egentlig gått glipp av noe? Har det vært til skade for deg? Vi tror at du kan si at du har høstet gagn av å følge en slik samvittighetsfull handlemåte. Det er også blitt mulig for deg å få en virkelig moden og mer forstandig oppfatning. — Ef. 5: 1—17.

17. Hvordan kan vi vite at vi ikke på forhånd vil få oppgitt det nøyaktige tidspunkt for når Kristus kommer for å holde dom?

¹⁷ Bibelen sier gjentatte ganger at enden vil komme som en fullstendig overraskelse for verden. Apostelen omtalte dette da han sa: «I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.» (1 Tess. 5: 2) For at sanne kristne ikke skulle bli ’overrasket som tyver’, sa Jesus allerede den gangen til sine disipler noe som også gjelder oss i dag. Han sa: «Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer.» Deretter sa han: «Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» (Matt. 24: 42—44) De tydelige uttalelsene Jesus kom med her, viser at Guds tjenere aldri vil få oppgitt datoen for når Kristus kommer for å holde dom. De vil ikke vite det før han virkelig kommer, og det vil skje på et for dem helt ’utenkelig’ tidspunkt. — Luk. 12: 39, 40.

La deg ikke bedra av at nasjonene ’overlever’ alvorlige kriser

18. Hvorfor bør vi ikke tro at alle nasjoner vil være nesten på hungersnødens rand før den «store trengsel» begynner?

¹⁸ Legg merke til hva det var Jesus advarte mot. Hans ord viser ikke at etter hvert som den «store trengsel» nærmer seg, vil verdenssituasjonen bli slik at alle overalt vil være på hungersnødens rand. Hvis det hadde vært tilfelle, hvordan kunne det da være fare for at Jesu disipler skulle bli «nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke» på det tidspunkt? Husk også at Jesus benyttet forholdene på Noahs tid før vannflommen og på Lots tid før ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra som advarende eksempler. Han viste at på den tiden så det ut til at folk levde under normale forhold. De ’åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, kjøpte og solgte, plantet og bygde’ like til den dag ødeleggelsen plutselig kom over dem. — Luk. 17: 26—30.

19 Hva bør vi huske selv om nasjonene kanskje vil bli i stand til å «lappe på tingene» og tilsynelatende holde alt gående?

¹⁹ Vi skal derfor ikke vente å se denne verdensordning gå nesten i stå eller bokstavelig talt bryte fullstendig sammen som en nødvendig opptakt til den «store trengsel». Vi vil ikke la oss bedra hvis det tilsynelatende ser ut til at den ’kommer seg igjen’ etter alvorlige kriser, som om dette skulle være ensbetydende med en utsettelse av Guds dags komme. Vi vil ikke begynne på noen ’gjenoppbygging’ sammen med verden, som om denne ordning skulle fortsette å bestå for alltid. Apostelen Paulus’ inspirerte ord i 1 Tessalonikerne 5: 3 (NW) viser at menneskene i denne verden vil komme så langt at de kan si: «Fred og sikkerhet!», og «da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem, akkurat som veene over en gravid kvinne», og det skal ikke bli mulig for dem å unnslippe.

20, 21. a) Hva ønsker vi å unngå når det gjelder å spise og drikke og bygge og så videre? b) Hva advarer apostelen Paulus oss om i 1 Tessalonikerne 5: 4—6? c) Hvordan viser Paulus i Romerne 13: 11—14 hva det betyr å være våken?

²⁰ Det er ikke noe galt i å spise og drikke eller i å gifte seg og få barn, å kjøpe og selge, å plante og bygge. Det som er galt, er å gjøre som menneskene på Noahs og Lots tid gjorde, nemlig å bli så oppslukt av disse tingene at en mister Guds hensikt og hans rettferdige normer av syne og setter kjødelige ting på førsteplassen i livet. Å gjøre det er ensbetydende med å sove i åndelig forstand. Apostelen Paulus viser at vi må følge en annen handlemåte. Han sier: «Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over eder som en tyv; for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!» — 1 Tess. 5: 4—6.

²¹ For å vise hva det vil si å være våken og bevise at vi er «dagens barn» og ikke mørkets, sier Paulus i Romerne 13: 11—14: «Vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind, men ikle eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!»

22. Bør det faktum at vi ikke vet når ’dagen’ kommer, få oss til å unnlate å holde oss våkne?

²² Det faktum at vi ikke vet akkurat når den «store trengsel» begynner, eller når Guds Sønns tusenårige styre begynner, reduserer ikke nødvendigheten av å holde seg våken i dag. Det øker i høy grad nødvendigheten av å være våken, å være på vakt, å være rede. Hvis vi visste nøyaktig når tiden var inne, kunne det få oss til å slappe av, for så når tiden nærmet seg, å begynne å gjøre oss rede. Men det at vi ikke vet noe, gjør det nødvendig for oss å være rede hele tiden. Dette blir sterkt framhevet i Guds Ord og særlig i den veiledning hans Sønn kommer med.

23. Hva sier Paulus at vi bør være opptatt med mens vi venter på denne ’dagen’?

²³ Apostelens veiledning får derfor i høy grad sin anvendelse på oss når han sier: «Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som I òg gjør!» (1 Tess. 5: 11) Vi vil benytte alle anledninger til å hjelpe, ikke bare våre brødre, men også dem som er utenfor menigheten, slik at de også kan bli hjulpet til å «unnfly alt dette som skal skje». (Luk. 21: 36, NW) De som er foreldre, vil bestrebe seg på å sette et godt eksempel for sine barn og vise åndelig verdsettelse og holde seg våkne, slik at barna også kan holde seg våkne og være på vakt sammen med dem.

Gå framover med større tillit

24. Hvilken verdi har Bibelens kronologi for oss?

²⁴ Det er naturligvis en hensikt med den kronologi som finnes i Bibelen. Den viser at det har gått 6000 år av menneskenes historie. Selv om den ikke åpenbarer når Gud vil begynne å fullbyrde dommen over denne onde tingenes ordning, viser dette kronologiske faktum i tillegg til mange andre ting at vi kan stole på at den tid som er igjen, er meget kort. Det understreker ytterligere at vi kan ha full tillit til Guds ord, at det er levende og kraftig og vil føre oss inn i en rettferdig, ny ordning.

25. Hvilken innstilling vil vi ha ettersom vi har et fast grunnlag for vår tillit?

²⁵ Måtte vi derfor av kjærlighet til Gud, av kjærlighet til hans Sønn, av kjærlighet til sannhet og rettferdighet, ja, av kjærlighet til selve livet holde oss våkne og vise at vi er levende og aktive i åndelig forstand i dag og hver dag! Hvis vi gjør det, vil vi kunne ’unnfly alt det som skal skje’. Jehova Gud, sannhetens Gud, har gitt oss sitt høytidelige «ord», og «ingen som tror på ham, vil bli skuffet». (Rom. 10: 11, NW) Måtte han og hans Sønn rikelig velsigne oss, og måtte vi fortsette å tjene trofast, både nå og i all framtid.

[Fotnote]