Dere tilsynsmenn, vær gode eksempler for «hjorden»
«Vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» — 1. Tim. 4: 12, EN.
1. Hvorfor ventes det av kristne tilsynsmenn at de setter et godt eksempel?
Å VÆRE tilsynsmann i den kristne menighet innebærer mye. Tusener av innviede, åndeligsinnete menn som er blitt betrodd dette privilegium i dag, er klar over dette faktum. Ettersom alle som tilhører menigheten, er kristne brødre og søstre, vet de utnevnte eldste at det ansvar de er blitt betrodd, ikke hever dem over andre tilbedere av Jehova. (Matt. 23: 8—12) Men i betraktning av det ansvar de har, og de bibelske krav de må oppfylle, ventes det mer av dem. Det er som Jesus sa: «Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.» (Luk. 12: 48) «Hjorden» blir i høy grad berørt av det disse underhyrdene sier og gjør. Det ventes derfor at disse mennene setter et godt eksempel for andre.
2. I hvilke spesielle henseender oppmuntret Paulus Timoteus til å være et godt eksempel?
2 Dette med å være et godt eksempel, et forbilde, kan ikke understrekes sterkt nok. Det er en av de ting Paulus fremhever i sitt første brev til tilsynsmannen Timoteus. Paulus tok ikke noe for gitt, og han ønsket heller ikke at Timoteus skulle gjøre det. Fordi Timoteus fortsatt var en ung mann, kunne det være noen som hadde en tilbøyelighet til å se ned på ham. Paulus hadde uten tvil dette i tankene da han skrev: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! Inntil jeg kommer, skal du særlig ta deg av skriftlesningen, forkynnelsen og undervisningen. Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg.» (1. Tim. 4: 12—14, vers 12 fra EN) Ingen ville ha noen rimelig grunn til å forakte Timoteus hvis han fortsatte å følge en eksemplarisk kristen handlemåte i livet.
3. Hva bør tilsynsmennene granske, og hvorfor?
3 I likhet med Timoteus bør tilsynsmennene blant Jehovas folk i dag granske sitt eget livsmønster. Selv om vår drøftelse spesielt angår tilsynsmenn, menighetstjenere og menn som trakter etter å få større ansvar i menigheten, bør alle kristne omhyggelig tenke over hva det innebærer å tjene som et eksempel for «hjorden». (2. Kor. 13: 5) Men nå spør vi: «Dere eldste! Setter dere virkelig et godt eksempel?» Deres medtroende ser på dere, idet de har i tankene de ordene som står nedskrevet i Hebreerne 13: 7 (NW): «Husk dem som tar ledelsen blant dere, som har talt Guds ord til dere, og etterlign deres tro når dere betrakter resultatet av deres livsførsel.» Ja, dere eldste, deres kristne medarbeidere ønsker å være trofaste mot Jehova. For å kunne være det trenger de ikke bare veiledning og trøstende ord som er basert på Bibelen, men også deres oppmuntrende eksempel. De vil etterligne deres tro når de betrakter deres rette livsførsel og de resultater den fører til.
4. a) Hvordan understreker 1. Timoteus 3: 1 og Matteus 20: 26, 27 hva det innebærer å tjene som kristne tilsynsmenn? b) Hva kreves av en eldste hvis han skal oppfylle sine forpliktelser? c) Hvem bør brødrene ifølge 1. Tessaloniker 5: 12, 13 ha aktelse for, og hvordan bør de vise det?
4 Dette betyr ikke at dere som utnevnte eldste er uunnværlige. På ingen måte. Men dere utfører en «god gjerning» når dere tjener deres åndelige brødre og søstre. (1. Tim. 3: 1, NW) Dere har ikke fått en ’stor’ stilling som følge av de anstrengelser dere selv har gjort dere. (Matt. 20: 26, 27) Det er nok så at dere har fått større privilegier og ansvar, men hvis dere skal ta dere av deres oppgave på rette måte, må dere ydmykt tjene Jehova, Jesus Kristus og deres medtroende. (Rom. 12: 11; Gal. 5: 13; Kol. 3: 23, 24) Ja, dere må arbeide hardt, presidere eller ta ledelsen, formane og gjøre andre ting til gagn for deres brødre og søstre i troen. De er klar over at dere er utnevnt, men det er det harde arbeid dere utfører, og det eksempel dere setter, som tilskynder dem til å reagere positivt og støtte dere i de anstrengelser dere gjør dere. Det er rett å ha en slik aktelse, og det er i samsvar med apostelen Paulus’ ord: «Nå ber vi dere, brødre, om å ha aktelse for dem som arbeider hardt iblant dere og presiderer blant dere i Herren og formaner dere, og i kjærlighet sette dem særlig høyt på grunn av deres arbeid.» — 1. Tess. 5: 12, 13. NW.
Et forbilde «i tale»
5. På hvilke forskjellige områder bør tilsynsmennene være et forbilde «i tale», og hvorfor er dette nødvendig?
5 Det er ingen tvil om at tilsynsmennene må være gode eksempler «i tale». De må være det i sitt eget hjem. De må også være det når de snakker med de enkelte medlemmer av menigheten, eller når de taler fra plattformen, såvel som når de forkynner fra hus til hus. De kommentarer en tilsynsmann kommer med, har kanskje større innvirkning på andre enn han er klar over. Det han sier, må derfor alltid være basert på eller ledet av Guds Ords prinsipper.
6. Hvorfor må de eldste være på vakt mot å tenke urette tanker og i stedet «si noe godt»?
6 Hvis hans tale skal være oppbyggende, må hans hjerte være fylt av de gode tingene fra Guds Ord. Da vil han kunne «si noe godt», komme med uttalelser som er oppbyggende og passende i åndelig henseende. (Matt. 12: 34) En tilsynsmann må passe på at han ikke lar urette tanker slå rot i sitt sinn eller hjerte, ettersom dette før eller senere vil komme til uttrykk i hans tale og skade andre. Bibelen viser hva som må unngås, og hva som bør sies: «La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.» — Ef. 4: 29.
7. Hvorfor må kristne tilsynsmenn avholde seg fra å spre helt personlige oppfatninger eller tanker?
7 Hvis en kristen underhyrde skal kunne være et forbilde i tale, må han ikke «gå ut over det som er skrevet». (1. Kor. 4: 6) Enten det gjelder lære, moral eller den kristne organisasjon, må en tilsynsmann ’forkynne Ordet’. (2. Tim. 4: 2) Hvis han kommer med helt personlige oppfatninger eller sprer tanker som er i strid med den lære som blir framholdt av den ’tro og kloke tjener’, vil det forårsake forvirring. Hvorfor ikke heller vente på Jehova og hans organisasjon i stedet for overmodig å løpe foran organisasjonen og følge en handlemåte som kan føre til vanære? (Ordsp. 11: 2) Kanskje spørsmålet senere vil bli nærmere forklart eller klargjort. Eller kanskje en eldste gjennom bønn og flittig studium av Guds Ord ved hjelp av Selskapet Vakttårnets publikasjoner vil finne ut at han tok feil, og være glad for at han ikke spredte sine feilaktige oppfatninger.
8. a) Hvorfor må tilsynsmennene unngå «krangel og diskusjon»? (2. Tim. 2: 14—19) b) Hvis noen stiller spørsmål og trenger åndelig hjelp, hvordan bør denne hjelpen da bli gitt?
8 Paulus sa til Timoteus at han skulle pålegge andre at de ikke måtte ’holde på med krangel og diskusjon. Det tjente ikke til noe, men virket ødeleggende på dem som hørte på’. Apostelen kommer deretter inn på de usunne virkninger uttalelser fra menn som hadde forlatt sannheten, hadde. En har intet å vinne, men sannsynligvis mye å tape i åndelig henseende ved å strides om ord eller innlate seg på diskusjoner med dem som forkaster den sunne lære. (2. Tim. 2: 14—19; Tit. 1: 7—9) Dette betyr ikke at en ikke i all oppriktighet kan stille spørsmål angående noe en ikke forstår. Men hvis noen stadig framholder et eller annet synspunkt, kan det forårsake unødvendige forstyrrelser. Hvis noen trenger åndelig hjelp, finnes det naturligvis en rett måte å undervise vedkommende på, og det er «med mildhet». — 2. Tim. 2: 23—26.
9. Hva kreves av tilsynsmennene hvis de skal kunne undervise på en god måte?
9 Tilsynsmennene bør ’arbeide hardt i tale og undervisning’, ikke bare når det gjelder å bringe sannheten ut til utenforstående, men også når det gjelder å bygge opp menigheten i åndelig henseende. (1. Tim. 5: 17, NW) Det krever tid og anstrengelse å forberede bibelske foredrag og poster på møtene som er åndelig forfriskende, lærerike og praktiske. Ved regelmessig å studere Bibelen og ved å gjøre bruk av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, foredragsdisposisjoner og annet stoff som den ’tro og kloke tjener’ skaffer til veie, kan talere og lærere utdype mange fine punkter som vil hjelpe dem til å bibringe andre den sunne lære. Og ved å være et forbilde i tale viser tilsynsmennene at de på rette måte gjør seg iherdige anstrengelser.
Ha alltid en ’god oppførsel’
10, 11. a) Hvilken tilknytning har en god oppførsel til himmelsk visdom? b) Hva skjer når den visdom som kommer ovenfra, blir lagt for dagen, sammenlignet med det som skjer når ugudelige karaktertrekk kommer til uttrykk?
10 Menighetens tilsynsmenn må også være et forbilde i sin livsførsel. Hvis det skal lykkes dem alltid å ha en god oppførsel, er det nødvendig å ha himmelsk visdom og forståelse. Disippelen Jakob understreket dette da han sa: «Er noen av dere vis og forstandig, da må han vise det i gjerning, i et rett liv [ved sin gode oppførsel, NW] preget av den tålsomhet [mildhet, NW] som visdommen gir. Men bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da har dere ikke noe å rose dere av; lyv ikke mot sannheten. En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig [dyrisk, NW], ja, djevelsk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.» — Jak. 3: 13—16; 1. Pet. 2: 12.
11 En god oppførsel som gjenspeiler himmelsk visdom, styrker forholdet til andre eldste og til menighetens medlemmer for øvrig. (Jak. 3: 17, 18) Selvhevdelse, misunnelse, skryt og andre verdslige, dyriske og djevelske karaktertrekk og handlinger virker derimot nedbrytende på dette forholdet. Disse dårlige trekkene har ingen plass blant Guds folk. Å handle på en selvopptatt måte er ikke å gi uttrykk for kristuslignende kjærlighet. En god oppførsel innebærer derfor å handle i samsvar med følgende oppfordring: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» (Fil. 2: 3) En slik oppførsel er virkelig eksemplarisk, ettersom den gjenspeiler det samme sinnelag som Kristus Jesus la for dagen. — Fil. 2: 5—8.
12. a) Hvordan bør kvinnelige medlemmer av menigheten betraktes og behandles? b) Hva må tilsynsmennene gjøre når Guds moralnormer blir overtrådt? c) Hva må de eldste passe på når de behandler saker i menigheten?
12 Tilsynsmenn og andre ansvarlige brødre må også sette et godt eksempel ved å opptre varsomt overfor det annet kjønn. De skal behandle «eldre kvinner som mødre og yngre kvinner som søstre, i renhet». (1. Tim. 5: 1, 2) Det er nødvendig å være årvåken og passe på at det ikke skjer en utglidning hva det å følge Guds høye moralnormer angår. Hvis det finnes klare beviser for at noen forsøker å forderve andre i moralsk henseende, må tilsynsmennene raskt gripe inn for å holde organisasjonen ren, idet de vet at Jehova «straffer alt slikt». (1. Tess. 4: 3—8) Samtidig må utnevnte underhyrder avholde seg fra offentlig å drøfte saker i forbindelse med noen som har overtrådt Guds rettferdige prinsipper. Slike saker er konfidensielle. Menigheten kan bare ha full tillit til eldste som fører tilsyn på rett måte, og som selv alltid har en uklanderlig oppførsel.
Et forbilde «i kjærlighet»
13. Hva må tilsynsmennene legge for dagen hvis de skal kunne sette et godt eksempel, og hvorfor?
13 Tilsynsmennene kan ikke virkelig være «et forbilde for de troende» med mindre de legger kjærlighet for dagen. Etter at Paulus hadde minnet Timoteus om at han ’på ny måtte tenne den nådegave som var i ham’, sa han: «For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.» (2. Tim. 1: 6, 7) Vi vet hvilken god innvirkning det har hatt på vårt liv at Gud har vist oss kjærlighet. Når tilsynsmennene setter et godt eksempel ved å legge for dagen kjærlighet, som er en av åndens frukter, viser dette mer enn noe annet hva de føler for sine medtilbedere av Jehova. Kjærlighet har stor tiltrekningskraft; den får oss til å søke veiledning og hjelp hos kjærlige underhyrder. Vi setter pris på den varme interesse de viser oss, og det oppriktige ønske de har om å hjelpe oss til å gjøre fremskritt i åndelig henseende.
14. Hvilke muligheter har gifte tilsynsmenn til å vise at de ’elsker sin hustru som sitt eget legeme’, og hva hjelper dette hustruen til å gjøre?
14 Som åndeligsinnete menn bestreber tilsynsmennene seg på å ’la alt de gjør, skje i kjærlighet’. (1. Kor. 16: 13, 14) Hvis de er gift, skal de «elske sine hustruer som sitt eget legeme», som de nærer og pleier. (Ef. 5: 28, 29) Tilsynsmennene vet hvordan deres egen kropp krever daglig pleie. Deres hustru trenger også stadig å bli vist oppmerksomhet og åndelig omsorg, slik at hun kan fullføre sin oppgave som hustru og medhjelper på en måte som «sømmer seg for kristne». (Kol. 3: 18, 19) At en tilsynsmann drøfter dagsteksten og gjennomgår stoff fra Selskapets publikasjoner sammen med sin hustru, forbereder seg til kristne møter sammen med henne og er våken for anledninger da de kan be sammen, er alt sammen uttrykk for en slik kjærlighet. De eldste bør også hjelpe sin hustru på andre måter når det er anledning til det. Dette og en rett oppdragelse av eventuelle barn viser at mannen leder sitt eget hus på en god måte og derved oppfyller et av de bibelske kravene til tilsynsmenn. — 1. Tim. 3: 4, 5; 5: 8.
15. Hvordan kan en tilsynsmann vise at han kan «ha omsorg for Guds menighet», og at han har kjærlighet?
15 En tilsynsmann som tar seg av sin familie på en god måte, viser at han kan «ha omsorg for Guds menighet». (1. Tim. 3: 5) Når en eldste utfører sine plikter i menigheten, legger han for dagen en sterk personlig interesse for dem som er hans «søsken i troen». (Gal. 6: 9, 10) Tilsynsmennene forbereder og leder menighetsmøtene, besøker syke og andre som har behov for besøk, og tar regelmessig del i den offentlige kunngjøringen av det gode budskap. Alt dette viser at disse eldste har kjærlighet til Gud, til de «får» de har omsorg for, og til dem som de forkynner Rikets budskap for.
16. Hva var det som tilskyndte Paulus til å handle til beste for menigheten i Korint, og finner vi den samme innstilling blant kristne tilsynsmenn i dag?
16 Til sine tider finner tilsynsmenn det nødvendig å gi direkte veiledning eller treffe disiplinære tiltak. Deres ønske er å hjelpe de enkelte og beskytte menigheten. Hva dette angår, etterligner de eldste apostelen Paulus. Tilskyndt av kjærlighet handlet apostelen til beste for menigheten i Korint, selv om dette medførte en betydelig påkjenning for ham. Han skrev: «Nedtrykt og med angst i hjertet skrev jeg til dere; jeg kunne ikke holde tårene tilbake. Det var ikke for å gjøre dere bedrøvet jeg skrev, men for at dere skulle forstå hvor glad jeg er i dere.» (2. Kor. 2: 4) Selv om det var noen i denne menigheten som ikke fullt ut verdsatte Paulus’ utrettelige og uselviske bestrebelser, var han villig til å ofre seg enda mer til gagn for dem, for han sa: «Jeg vil gjerne bruke alt, ja, selv bli brukt opp for deres skyld. Skal jeg så elskes mindre, fordi jeg elsker dere mer?» (2. Kor. 12: 15) I likhet med Paulus er det mange tilsynsmenn som helhjertet gjør seg store anstrengelser. De gjør dette av kjærlighet til sine brødre og setter derved et rosverdig eksempel.
17. Hvilken innvirkning har det gode eksempel mange tilsynsmenn har satt, hatt på Guds folks organisasjon?
17 Det er mulig å peke på atskillige tilsynsmenn som i mange år bokstavelig talt har brukt seg selv opp i tjenesten for Jehova og i arbeidet med å dekke sine åndelige brødres og søstres behov. Det eksempel disse mennene har satt, har fremmet kjærlighetens ånd i hele Guds folks organisasjon. Ved sitt eksempel har de styrket vår tillit når de har voktet «hjorden» i denne vanskelige tiden. Ettersom disse underhyrdene har sann kjærlighet til «hjorden» og omsorg for den, har de grunn til å si som Paulus gjorde da han skrev: «Må Herren gi dere mer og mer av kjærlighet til hverandre og til alle, slik også vi har kjærlighet til dere. Så skal han styrke deres hjerter, og dere skal stå uklanderlige i hellighet for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.» — 1. Tess. 3: 12, 13.
Å vise tro styrker medtroende
18. Hvilke gjerninger bør tilsynsmennene kunne peke på som bevis for at de har ekte tro?
18 Til tross for at mange gir seg ut for å være religiøse i dag, ’er ikke alle mennesker i besittelse av tro’ . (2. Tess. 3: 2, NW) Vi må imidlertid være i besittelse av tro hvis vi ønsker å behage Gud. (Hebr. 11: 6) Også når det gjelder dette, må kristne tilsynsmenn sette et godt eksempel. De må være et forbilde for alle «i tro». De må dessuten ha gjerninger som viser at de er i besittelse av ekte tro. (Jak. 2: 14—26) Til disse gjerningene hører blant annet det å trøste syke medtroende, sørge for materiell hjelp til de trengende blant dem og ha en regelmessig andel i å kunngjøre «evangeliet om riket». — Matt. 24: 14; jevnfør Matteus 25: 34—40.
19. Hvorfor er det viktig å ha tro, og hva setter den mange i stand til å gjøre?
19 Det er verdt å legge merke til at Paulus gjentatte ganger understreket at «den rettferdige skal leve ved tro». (Rom. 1: 17; Gal. 3: 11; Hebr. 10: 38) Tro gir oss ikke bare et syn av det som ligger foran, men den tilskynder oss også til å gjøre noe. Det krever for eksempel tro å begynne som hjelpepioner eller alminnelig pioner og så tjene som heltidsforkynner av det gode budskap. (Mark. 13: 10) Mange tilsynsmenn og menighetstjenere har ordnet seg slik at de kan ta del i denne virksomheten, til tross for at de har familieforpliktelser og andre plikter. Mange har tilrettelagt sitt verdslige arbeid og andre gjøremål slik at de får tid til å vie sine plikter i menigheten større oppmerksomhet. Det krever også ekte tro å ha en direkte andel i forkynnelsen av det gode budskap, utføre oppgaver i forbindelse med kristne stevner, bygge Rikets saler eller ta seg av de forskjellige daglige, teokratiske gjøremål. Ja, det krever tro av tilsynsmenn og alle som tilhører Jehovas folk, å leve, arbeide og tilbe i samsvar med Guds Ord og ha tillit til det.
20. a) Hvilken rolle spiller tro når det gjelder å stå imot Djevelen? b) Hvordan kan tilsynsmennene spesielt hjelpe sine medtroende til å utholde trosprøver?
20 Tro er også nødvendig hvis en skal overvinne vanskeligheter og utholde trosprøver. Etter at Peter hadde formant de eldste til å være et eksempel for «hjorden», kom han med denne advarselen: «Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser.» (1. Pet. 5: 8, 9) Tilsynsmennene må alltid være oppmerksom på Djevelens taktikk og de midler han bruker for å føre Guds tjenere på avveie, legge feller for dem eller oppsluke dem. De kristne bør aldri tillate seg å bli selvtilfredse, uansett hvilken situasjon de står overfor, og utnevnte underhyrder for «hjorden» bør være spesielt årvåkne. I mange land har det vist seg at når Jehovas vitner blir utsatt for vanskeligheter og prøver, står tilsynsmennene i forreste linje. Med tillit til Gud hjelper disse eldste sine medtroende på forskjellige måter, gjør motstand mot Satan, ber oppriktig og gjør bruk av troens store skjold og andre deler av den åndelige rustning. — Ef. 6: 10—18.
21. Hva hjelper tilsynsmennene «hjorden» til når de selv er et forbilde «i tro»?
21 Tilsynsmennene bør hjelpe «hjorden» til å vandre i tro og glede seg i det håpet som ligger foran. Ettersom Jehova Gud og hans Sønn er usynlige, kan vi ikke se dem i himlene. Den måten de handler med oss på, er imidlertid virkelig. (Hebr. 11: 27) Det som skjer som følge av deres ledelse, er en oppfyllelse av det Bibelen forutsa. Tilsynsmennene bør hjelpe sine åndelige brødre og søstre til å forstå dette faktum og til å se at medlemmene av den ’store skare’ blir samlet inn i stort antall. Jehova velsigner det arbeid som blir utført. (Jes. 60: 22; Åp. 7: 9) Vi erfarer nå den åndelige trygghet som han lovte. (Sal. 91: 1, 2) Jehovas hellige ånds frukt, deriblant tro, finnes i overflod blant Guds folk i dag. (Gal. 5: 22, 23, NW; jevnfør Romerne 1: 8.) Med troens øyne ser vi den kommende fullbyrdelsen av Jehovas dommer. (Åp. 11: 16—18; 16: 14, 16) Etter den ’store trengsel’ kommer det en ny ordning, og paradisiske forhold vil bli opprettet på jorden. (Matt. 24: 21, EN; Luk. 23: 43; 2. Pet. 3: 11—13) Det vil finne sted en oppstandelse. (Joh. 5: 28, 29; Apg. 24: 15) Menneskene vil komme i et fredelig forhold til Gud, og de som viser lydighet under den siste prøven, vil oppnå evig liv. (Åp. 20: 7—10) Men samtidig som vi ser framover, verdsetter vi de titusener av tilsynsmenn som nå tjener som forbilder i tro, de lojale underhyrder som gjør så mye for å hjelpe «hjorden» til å glede seg i det håpet som ligger foran oss. — Rom. 12: 12.
Verdige forbilder «i renhet»
22. a) Hvordan hjelper Filipperne 4: 8 og Jakob 3: 17 tilsynsmennene til å være et forbilde i renhet? b) Hvordan må tilsynsmennene bestrebe seg på å bevare sin renhet når de anbefaler brødre til ansvarsfulle stillinger i menigheten?
22 Til slutt blir tilsynsmennene formant til å være «et forbilde for de troende . . . i renhet». Dette betyr noe mer enn å ha en ren tankegang og en ren moralsk oppførsel. Det er klart at de må passe på at det de tenker på, er rent. (Fil. 4: 8; Jak. 3: 17) Men for å kunne være rene må tilsynsmennene også vise god dømmekraft når de overveier hvilke brødre som skal tildeles ansvar i menigheten. Deres kvalifikasjoner må omhyggelig granskes i lys av Bibelens krav. De må aldri favorisere personlige venner eller slektninger. Hvis det hersker tvil om en persons moralske oppførsel, må de ta tiden til hjelp og la kjensgjerningene tale for seg inntil en slik tvil er fjernet. Dette vil være i samsvar med den sunne formaning vi finner i 1. Timoteus 5: 22: «Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i andres synder. Hold deg selv ren.»
23. Hva vil hjelpe tilsynsmennene til å bevare sin renhet når de behandler saker i menigheten?
23 Tilsynsmennene unngår også å bli medskyldig i andres synder ved å behandle saker i menigheten på rette måte. Når de eldste tar seg av saker i forbindelse med overtredelser, bør de vise barmhjertighet når omstendighetene tilsier det, men de må ikke overse eller stille seg likegyldig til synd. (Ordsp. 28: 13; Jak. 2: 13; jevnfør Judas 3—15, 22, 23.) Utnevnte eldste må passe på at de ikke viser partiskhet eller lar seg påvirke av følelser når de lytter til overtrederes uttalelser eller andres vitnesbyrd. Når trofaste underhyrder lar Bibelens prinsipper ligge til grunn for de avgjørelser de treffer i slike saker, vil det hjelpe dem til å bevare sin renhet.
24. Hva vil gjøre det mulig for tilsynsmennene å kunne gi det samme som Paulus sa i 1. Korinter 11: 1?
24 Alle trofaste kristne tilsynsmenn som er forbilder for «hjorden» når det gjelder alt det som er nevnt her, kan med god samvittighet si som Paulus: «Følg mitt eksempel, slik jeg følger Kristi eksempel.» (1. Kor. 11: 1) Apostelen var klar over sine egne svakheter, men han kunne likevel tillitsfullt si at han fulgte Kristus. Det samme kan tilsynsmenn som bestreber seg på å leve opp til Guds krav, si i dag.
Menigheten oppmuntres til å tale Guds Ord med frimodighet
25. Hva kan bli resultatet når alle i menigheten følger det gode eksempel som kristne tilsynsmenn setter?
25 Hva kan vi vente vil bli resultatet når alle i menigheten følger det eksempel som trofaste underhyrder av «Guds hjord» setter? Jo, alle vil bli oppmuntret til å fortsette å forkynne Guds ord med frimodighet og ha en god oppførsel. (Apg. 4: 29—31; 1. Pet. 2: 12) Den kjærlighet som blir lagt for dagen, vil tydelig vise at menigheten består av Jesu Kristi sanne disipler, og dette vil få andre til å slutte seg til Guds folk. (Sak. 8: 23; Joh. 13: 34, 35) En levende tro vil komme til uttrykk i slike gode gjerninger som det å forkynne det gode budskap, gjøre disipler og følge Guds veier. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) Når alle som søker å oppnå Guds godkjennelse, lever et rent liv, vil hele menigheten bli bevart ren. Måtte vi derfor alle trofast tjene Jehova Gud og verdsette de velsignelser vi får del i som hans folk. Og måtte vår kjærlige himmelske Far fortsette å velsigne våre forente anstrengelser når vi arbeider sammen med kristne tilsynsmenn som er gode eksempler for «hjorden».