Hvem kan tyde «tegnet» riktig?
«Hyklere! Det dere ser på jorden og himmelen, vet dere å tyde; hvorfor kan dere ikke da tyde denne tid?» — LUKAS 12: 56.
1, 2. Hva kunne Jesu motstandere fastslå ut fra himmelens utseende, men hva kunne de ikke forstå?
FRA gammelt av har folk vært opptatt av å tyde himmelens utseende. De har hatt visse værmerker og har innrettet seg i samsvar med dem. En gammel regel sier for eksempel: «Aften rød gjør morgen sød. Morgen rød gjør aften blød.»
2 Herren Jesus Kristus kom inn på dette i en konfrontasjon med sine motstandere. Evangelieskribenten Lukas skrev om dette sammenstøtet: «Han sa også til folket: Når dere ser at det skyer til i vest, sier dere straks: Nå kommer det regn, og slik blir det. Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: Nå blir det varmt, og det blir slik. Hyklere! Det dere ser på jorden og himmelen, vet dere å tyde; hvorfor kan dere ikke da tyde denne tid?» — Lukas 12: 54—56.
3. Hvilket «tegn», som beviste at Jesus var Messias, klarte hans fiender ikke å skjule?
3 Jesu stolte motstandere kunne spå om været, men de var så hyklerske og åndelig uvitende at de ikke kunne forstå spørsmål av mye større betydning. Jesus gjorde mange tegn som hjalp oppriktige mennesker til å tro på ham. (Johannes 2: 23) Men hans død påskedagen i år 33 e.Kr. og hans oppstandelse den tredje dagen var et spesielt «tegn» som beviste at han var Messias, Kristus. (Matteus 12: 38—41; Lukas 11: 30) Jesu fiender prøvde naturligvis å skjule dette «tegnet». (Matteus 27: 62 til 28: 20; Apostlenes gjerninger 4: 1—4) Men før han steg opp til himmelen, hadde over 500 jøder sett at han var blitt oppreist. (1. Korinter 15: 3—6) Også i dag har vi fått et «tegn» som ikke kan skjules. Å tyde dette «tegnet» riktig er et spørsmål som gjelder liv og død. Men hva går dette «tegnet» ut på? Og hvem kan tyde det riktig?
Det «tegn» som gjelder vår tid
4. Hvilket «tegn» kan vi se i dag, og hvilke trekk omfatter det? (Matteus 24: 3)
4 Jesu disipler hadde spurt ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW) Kristus svarte ved å forutsi kriger uten sidestykke i historien, matmangel, jordskjelv og andre trekk ved «tegnet» på hans usynlige «nærvær» som hersker i Riket. Et hovedtrekk er det verdensomfattende arbeidet som går ut på å forkynne om Riket, som nå blir utført i 203 land av over 2 800 000 vitner for Jehova. Selskapet Vakttårnets publikasjoner har ofte pekt på dette og andre vitnesbyrd som nå oppfyller profetien om «tegnet» på Jesu «nærvær». — Matteus, kapitlene 24 og 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21.
5. Hvorfor overdrev ikke Jesus da han kalte jødene i det første århundre «en ond og utro slekt»?
5 Ingen kan benekte at det er blitt stadig flere vitnesbyrd om at profetien om «tegnet» går i oppfyllelse og har gjort det siden den første verdenskrig brøt ut i 1914. Hvilken betydning bør dette ha for oss? Vi ønsker ikke å ligne de jødene som for 1900 år siden var flinke til å spå om været, men som ignorerte de tydelige beviser som lå rett for øynene på dem, og ikke ville trekke den logiske slutning som bevisene ledet til. Lenge før hadde Gud gitt Moses makt til å gjøre tre tegn for de lidende israelittene for å bevise at han var bemyndiget av Gud. (2. Mosebok 4: 1—31) Den jødiske generasjon i det første århundre fikk mange flere enn tre tegn, men likevel var de ikke villige til å godta ham som Messias, den som var større enn Moses. (Johannes 4: 54; Hebreerne 2: 2—4) Jesus overdrev derfor ikke da han kalte dem «en ond og utro slekt». — Matteus 12: 39.
6. Hva sier opplyste mennesker nå om verdensforholdene?
6 Folk som tilhører det 20. århundres generasjon, og som ikke ønsker, eller som ikke tror på Jesu Kristi annet komme, tyder ikke «tegnet» på enden for denne ordning riktig. Men forholdene i vår tid er på ingen måte oppmuntrende, noe som fremgår av følgende sitater:
«De forente nasjoners generalsekretær, Javier Pérez de Cuéllar, har sagt at verden har kommet til et svært kritisk stadium i utviklingen av internasjonale anliggender, og arbeidet for en rettferdig, fredelig og stabil internasjonal ordning ser ut til å være svekket. . . . ’Minkende gjensidig tillit mellom nasjonene skaper en fruktbar grobunn for spenning og konflikt,’ sa FNs generalsekretær.» — Indian Express for 22. oktober 1983.
«Mange av oss har i årevis sagt at en atomkrig ville ta livet av mange millioner uskyldige, og at den ville gjøre store deler av verden ubeboelig . . . En gruppe respekterte vitenskapsmenn har kommet til en enda mer dyster konklusjon. De sier at en atomkrig eller en større utveksling av atomvåpen mellom supermaktene kunne utløse en verdensomfattende klimakatastrofe, som i sin tur kunne ta livet av milliarder og ikke bare millioner og muligens gjøre slutt på menneskenes liv på jorden. Undersøkelsen, som har tatt to år, ble gjort i anledning av en konferanse om de langsiktige, verdensomfattende biologiske virkninger av en kjernefysisk krig. Konklusjonene ble støttet av over 100 vitenskapsmenn . . . Carl Sagan . . . uttrykker konsekvensene av en kjernefysisk krig i sterke ordelag: ’Det er en reell mulighet for at menneskeheten blir utslettet.’» — The Express (Easton, Pennsylvania) for 3. november 1983.
7. Hvor må de som ønsker å leve i en bedre verden, vende seg for å få et sikkert håp?
7 Enkelte pålitelige, anerkjente kommentatorer har slike dystre framtidsutsikter. De ser ingen utvei og kan ikke peke på hvordan en kan overleve den fryktede katastrofen. Men de som gjerne vil leve i en bedre verden, ønsker å få opplysninger som gir dem håp. Heldigvis er det mulig å finne en utvei og overleve den verdenskatastrofen som truer, for en gang var det noen som overlevde en like alvorlig verdensomfattende krise. Ja, hvis det ikke hadde vært noen som overlevde vannflommen på Noahs tid, ville det ikke ha vært over fire milliarder mennesker på jorden i dag! Bare én bok — Bibelen — gir oss en nøyaktig beretning om hvordan bare åtte mennesker overlevde denne globale katastrofen sammen med forskjellige dyrearter.
8. Hva skulle Jesu disipler gjøre i motsetning til andre like før den nåværende tingenes ordning skulle fjernes?
8 Den samme pålitelige boken inneholder Jesu beskrivelse av de forholdene som skulle være fremherskende på jorden når den nåværende, mislykkede tingenes ordning skulle bli fjernet. Bør vi ikke derfor prøve å tyde «tegnet» riktig? Trettisju år før Jerusalem ble ødelagt av romerske legioner i år 70 e.Kr., oppgav Jesus alle trekkene ved det sammensatte «tegnet» som skulle kjennemerke forholdene før den verdenskatastrofen som vannflommen var et forbilde på. Han sa blant annet: «Det skal også være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant nasjonene, som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning [utfrielse, NW] nær.» — Lukas 21: 25—28, vers 25 fra NW.
9. Hvordan ble formålet med dette bladet fremstilt på forsiden fra 1895 til 1931?
9 En del av denne profetien var sitert på forsiden av The Watch Tower fra 1. januar 1895 til 1. oktober 1931 (på forsiden av Vagttaarnet fram til 15. november 1931). Over dette bibelsitatet var det en tegning av et vakttårn som sendte ut lysstråler, mens et opprørt hav slo mot de klippene som tårnet stod på. På denne måten viste dette tidsskriftet en generasjon hva som var hensikten med bladet. Mange medlemmer av denne generasjonen lever fortsatt og leser nå akkurat dette nummeret.
10. Hvordan kan vi unngå å frykte for det samme som menneskelige ledere i dag er redd for?
10 Mange av verdens ledere, som holder på å forgå av redsel, har i dag sine egne fortolkninger av trekkene ved det sammensatte «tegnet». Men vår beste fortolker er Jesus Kristus, og hvis vi tillegger «tegnet» den betydning han gav det, vil vi ikke bli plaget av den frykt som er vanlig for de menneskelige ledere som ikke ser noen utvei på grunn av den kaotiske tilstand verden befinner seg i. Men vi kan glede oss fordi vår utfrielse av denne onde ordning er nær.
Den fastsatte tiden da «tegnet» skulle komme til syne
11. Hvordan viste Jesus at de verdensbegivenhetene som skulle være et tegn på enden, skulle inntreffe til fastsatt tid?
11 Verdensbegivenhetene inntreffer akkurat slik som det er forutsagt. Hvordan det? Jo, før Jesus uttalte den profetien som står nedtegnet i Lukas 21: 25—28, forutsa han den andre ødeleggelsen av Jerusalem. I overensstemmelse med hans ord ble byen ødelagt i år 70 e.Kr. Jesus sa følgende om de jødene som ville overleve: «De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi.» (Lukas 21: 24) Disse folkeslagene var ikke-jøder, hedninger. Denne nedtråkkingsperioden blir derfor ofte kalt «hedningefolkenes tider» (NTM). Når endte de? Dette spørsmålet berører mer enn det som skjedde med det jordiske Jerusalem. Det som er avgjørende, er ikke at denne byen er hovedstad i den moderne, uavhengige nasjonen Israel, og heller ikke den datoen da israelerne overtok kontrollen over den gamle, befestede byen Jerusalem. Det som er av betydning, er Guds timeplan.
12. Når begynte hedningefolkenes tider, hvor lange var de, og når endte de?
12 De hedenske romerne begynte å trå ned Jerusalem i år 63 f.Kr. Men før dem hadde andre hedningefolk — grekerne, perserne og babylonerne — trådt ned «den store konges by», Jehovas by. (Matteus 5: 34, 35) Babylonerne ødela byen og dens tempel i år 607 f.Kr. Da begynte hedningene å trå det som representerte Guds rike, under fot, og det var da hedningefolkenes tider begynte. Det skulle være sju slike tider, og hver tid svarer til et profetisk år, som er på 360 dager. Hvis vi regner «én dag for hvert år», kommer vi til at de «sju tider» tilsvarer 2520 år. (Daniel, kapittel 4; 4. Mosebok 14: 34; Esekiel 4: 6) Ettersom de begynte da Jerusalem ble lagt øde i 607 f.Kr., ville de utløpe i 1914 e.Kr.
13. Når ble bibelstudentene klar over tidspunktet da hedningefolkenes tider skulle ende?
13 Allerede i 1880 skrev bladet Zion’s Watch Tower at hedningefolkenes tider ville vare til 1914 e.Kr. Da boken Tiden er nær ble utgitt på engelsk i 1889, ble bibelstudenter jorden over enda mer oppmerksom på at hedningefolkenes tider ville utløpe høsten 1914.
14. Hvorfor kan vi si at hedningefolkenes tider endte i 1914, trass i det som skjedde med Jerusalem i 1948?
14 Hva skjedde så det året? Sluttet ikke-jødiske, eller hedenske, nasjoner å trå den gamle byen Jerusalem under fot? Nei, for i 1914 var denne historiske byen fortsatt underlagt det tyrkiske rike, keiserriket Tysklands allierte. Den 9. desember 1917 ble byen tatt fra tyrkerne av britiske styrker under general Allenby. Jerusalem var under britisk mandatstyre på vegne av Folkeforbundet fram til 1948. Da gjorde jødene opprør og inntok den vestlige delen av det moderne Jerusalem, den delen som lå utenfor den gamle bymuren. Den delen som lå innenfor murene, ble overtatt av muhammedanerne. Hvordan kan vi da si at hedningefolkenes tider endte i 1914? Fordi den store Konges, Jehovas, regjering ble født i himmelen det året.
15, 16. a) Når opphørte det gamle Jerusalem å være «den store konges by», men hvilket mer opphøyet Jerusalem finnes det? b) Hvor skulle Jehova innsette Jesus Kristus som konge?
15 Da Jesus var på jorden, lå Guds tempel i Jerusalem, og Jesus tilbad der. Jerusalem kunne derfor omtales som «den store konges by», Jehovas by. (Matteus 5: 34, 35) Men da det innerste forhenget i templet revnet ved et mirakel da Jesus døde påskedagen i år 33 e.Kr., opphørte Jerusalem å være Jehovas kongelige by. Da de hedenske romerne ødela byen og dens tempel i år 70 e.Kr., ble dette bekreftet. Men heldigvis for de jødekristne som levde da, og for alle kristne siden finnes det et annet, mer opphøyet Jerusalem, «det himmelske Jerusalem». — Hebreerne 12: 22.
16 I samsvar med dette fikk Jesu profeti i Lukas 21: 24 først sin anvendelse på det jordiske Jerusalem, men til slutt må den få sin anvendelse på «det himmelske Jerusalem». «Det himmelske Jerusalem» har jo erstattet det jordiske Jerusalem som «den store konges by», Jehova Guds by. I denne «byen» i himmelen var det ’den store konge’, Jehova, skulle innsette sin herliggjorte Sønn, Jesus Kristus, ved slutten av hedningefolkenes tider i 1914.
17. Hvilken befaling gav Gud Jesus Kristus, som var satt på tronen, da hedningenes tid utløp, og hvem møtte villig fram for å tjene ham?
17 Det var dette tidspunkt Jehova hadde fastsatt for å gi en bestemt befaling til sin Sønn, Jesus Kristus, som da ble satt på tronen. Denne befalingen finner vi i Salme 110: 2, 3: «Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender! Ditt folk møter villig fram den dagen du mønstrer din hær. I hellig skrud kommer din ungdom til deg som dugg ut av morgenrødens skjød.» Det innviede «folk» som fulgte i Jesu fotspor og var klar over at hedningefolkenes tider utløp i 1914, møtte villig fram i samsvar med denne profetien for å tjene som forkynnere. De skulle forkynne om det styre som Jehova Gud nettopp hadde opprettet, og som han utøvde i det himmelske Sion ved Herren Jesus Kristus. Men de såkalte kristne nasjoner var ikke villige til å underordne seg under Jehovas konge, som nettopp var satt på tronen. De viste seg faktisk å være hans «fiender», for de tok del i den første verdenskrig i menneskehetens historie, hvor de kjempet om verdensherredømmet. Over hele jorden la de også hindringer i veien for forkynnelsen om Guds rike.
18. Hvordan beviste verden sitt fiendskap mot Guds rike i 1918?
18 Fiendskapet mot Guds rike kom spesielt sterkt til uttrykk i 1918. Den 8. mai 1918 ble redaktøren av bladet The Watch Tower og flere av hans medarbeidere arrestert under krigshysteriet. Senere, den 21. juni, ble de dømt til mange års fengsel i det føderale fengslet i Atlanta i Georgia i USA. Først etter at krigen var over og de hadde vært ni måneder i fengsel, ble disse tjenerne for Guds rike løslatt mot kausjon. Med tiden ble de frikjent for alle de falske anklagene som var reist mot dem.
19. Hvilken holdning inntok Kristi kirkers fellesråd i Amerika til Folkeforbundet etter den første verdenskrig?
19 Den første verdenskrig endte den 11. november 1918, og måneden etter erklærte Kristi kirkers fellesråd i Amerika at det støttet Folkeforbundet, som da var foreslått opprettet. Dette religiøse rådet erklærte at Folkeforbundet ville være «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Av politiske grunner ignorerte USA denne religiøse anbefalingen og sa nei til medlemskap i Folkeforbundet. Landet ble bare medlem av Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie. Likevel trådte Folkeforbundet i virksomhet i begynnelsen av 1920, og medlemmene av Kristi kirkers fellesråd gav det sin velsignelse og støtte.
20. Hvilken holdning inntok Jehovas folk til Folkeforbundet, og hva begynte de å forkynne?
20 På den annen side nektet bladet The Watch Tower og Jehovas folk, som utbredte det, å anerkjenne Folkeforbundet som en politisk erstatning for Guds rike. De anerkjente det aldri som en oppfyllelse av den mønsterbønnen Jesus Kristus lærte sine etterfølgere: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 9, 10) De møtte ikke villig fram for å tjene denne menneskelagde erstatningen, dette surrogatet! De viste i stedet lydighet og troskap mot det virkelige Guds rike, som blir ledet av Jesus Kristus i «det himmelske Jerusalem». Med Guds hjelp hadde de tydet «tegnet» på Jesu «nærvær og på avslutningen på tingenes ordning» riktig. De gikk derfor i gang med å forkynne om hans rike over hele verden.
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
◻ Hvilket «tegn» kan vi se i dag, og hvilke trekk omfatter det?
◻ Hvordan kan vi unngå den frykt som menneskelige ledere nå erfarer?
◻ Når begynte hedningefolkenes tider, og når sluttet de?
◻ I hvilket «Jerusalem» har Jehova innsatt Jesus Kristus som konge?
◻ Hvordan betraktet Jehovas folk Folkeforbundet?
[Oversikt på side 11]
Fra oktober 607 f.Kr. til oktober 1 f.Kr. = 606 år
Fra oktober 1 f.Kr. til oktober 1914 e.Kr. = 1914 år
DE SJU HEDNINGEFOLKENES TIDER = 2520 ÅR
[Bilde på side 10]
De som tyder «tegnet» riktig, kan få overleve enden på denne ordningen, akkurat som åtte mennesker overlevde vannflommen