Den store Gud som «gjør underfulle ting»

«For du er stor og gjør underfulle ting; du alene er Gud. Lær meg, o Jehova, om din vei. Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn.» — Sl. 86: 10, 11, NW.

 1. Hvilken betydning har den 86. salme for rettferdselskere i vår tid?

SALME 86 er en bønn av David. Til tross for at det er tre tusen år siden den første gang ble uttalt, er den av største betydning for alle rettferdselskere i vår tid, for den lovpriser Ham som alene kan løse de problemer som bekymrer menneskene nå i romalderen. Hør denne Davids bønn hvor han utøser sitt hjerte for den store Gud som er verd all pris: «For du, [Jehova], er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller deg. På min nøds dag kaller jeg på deg, for du svarer meg. Jeg vil prise deg, [Jehova] min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig. For din miskunnhet er stor over meg. . . . Du, [Jehova], er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. . . . Du, [Jehova], har hjulpet meg og trøstet meg.» — Sl. 86: 5, 7, 12—17.

 2. På hvilken måte skiller Davids bønn seg fra de bønner som bes av mange religiøse mennesker i vår tid?

² Hvilken annen Gud har noensinne fremkalt en slik dyptfølt lovprisning som Jehova, Davids Gud? Selv om katolikkene og buddhistene ber bønner over sin rosenkrans og synger Ave Maria og O-Kyo tusen ganger, og selv om protestantiske prester med from røst oppsender bønner til en Gud hvis navn de ikke kjenner, og alle de tusener av religiøse samfunn som finnes i verden, ber i samsvar med sin tro, så kan ingen av deres bønner gi selv det svakeste uttrykk for den inderlige kjærlighet som David hadde til sin Gud. David kjente sin Gud. Hans tro var levende og betydde virkelig noe for ham. Hans religion gikk ut på hengiven tjeneste for Jehova, Skaperen av himmel og jord, han som er selve livets kilde. — Sl. 36: 8—10.

 3. Hvilke «underfulle ting» gjorde Jehova i forbindelse med David?

³ Jehova begynte å gjøre «underfulle ting» for David da han i sin rike miskunn utvalgte ham som ung gutt og lot ham salve til konge i Israel. «Og [Jehovas] Ånd kom over David fra den dag og fremdeles.» (1 Sam. 16: 7, 11—13) Tenk på hvordan David i full tillit til Jehovas makt skynder seg fram mot kjempen Goliat med slynge og steiner for å felle ham! Tenk på alt det underfulle Jehova gjorde i og med at David overlevde flere års forfølgelse fra kong Sauls side og til sist ble opphøyd til å sitte på Jehovas trone på Sion, fjellet som det ble sagt følgende om: «Fagert hever det seg, en glede for all jorden»! (Sl. 48: 3) Tenk på hvordan han i sine senere år priser Jehova for det vidunderlige løfte om et evig rike i Davids kongelinje, et rike som skal bringe usigelig glede og fred til alle nasjoner på jorden! — 1 Sam. 17: 38—51; 26: 18—20; 2 Sam. 7: 16, 18—24.

 4. Hvorfor kunne David si: «Ingen er som du blant gudene, [Jehova]»?

⁴ ’Av hele sitt hjerte’ kunne David si: «Ingen er som du blant gudene, [Jehova], og intet er som dine gjerninger.» (Sl. 86: 8) Akkurat som i vår tid var det på Davids tid en mengde guder på jorden. Selv om Buddha, Brahma, Konfucius og kristenhetens treenige «Gud» ennå ikke hadde trådt fram på den religiøse skueplass for å gjøre forvirringen enda større, fantes det en hærskare andre guder som ble tilbedt i de religioner som ble praktisert av filistrene, assyrerne, babylonierne og andre folkeslag som omga Israel. Når disse folkeslagene dro ut i krig, bar de med seg bilder av sine guder på staker, og fra disse vaiet også deres nasjonale vimpler. Noen av disse gudene, som for eksempel ammonittenes Molok og moabittenes Kamos, var kjent som «ildguder» og forlangte menneskeoffer. Ba’al-Peor ble tilbedt med utuktige seksualseremonier. David holdt seg ikke bare atskilt fra denne onde, umoralske verden av forvirrede religionsutøvere, men han ryddet av veien deres fordervende innflytelse ved å drive dem ut av det landet som Gud hadde gitt Israels folk. — 5 Mos. 11: 22—25; 2 Sam. 8: 1—3, 14.

 5. Hvilke andre underfulle gjerninger kunne David lovprise Jehova for?

⁵ David lovpriste Jehova for hele hans veldige skaperverk: «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.» (Sl. 19: 2) Dessuten priste han Jehova for alle hans underfulle gjerninger som sto nedtegnet i hans «bok», den bibelske beretning som var blitt nedskrevet inntil den tiden. De verdslige nasjoners guder hadde ikke frambrakt noen slik beretning, nei, de hadde ikke utført noe som gjorde dem fortjent til lovprisning, og som det var verd å nedtegne. Det er alene Jehova, «herlighetens konge», han som er ’stor og i høy grad fortjener å bli lovsunget’, som har latt nedskrive beretningen om sine underfulle gjerninger og evige hensikter. (2 Mos. 17: 14) Det var ikke bare Guds løfte om et evig rike David frydet seg over, men også alle de andre vidunderlige profetier som pekte fram til vår tid.

 6. a) Hvilke underfulle hensikter i forbindelse med Riket har Jehova fullført siden 1914? b) Hvordan har mennesker av god vilje vist sin anerkjennelse av Guds ’tegn og under’?

⁶ Nå på Jehovas dag gjør den store himmelens Gud «underfulle ting» som det ikke har vært maken til i hele historien! Det var den dagen David så fram til med glede. På denne dagen får den ene profetien etter den andre en storslagen oppfyllelse. I året 1914 e. Kr. opprettet Jehova det evige, himlenes rike med en som er større enn David, hans Sønn Jesus Kristus, som konge. I 1919 frambrakte han her på jorden en ny verdens samfunn som skulle forkynne «dette gode budskap om riket . . . forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag». (Matt. 24: 14, NW) Den trofaste levning blant Jehovas vitner som utgjør kjernen i dette samfunnet, tjener «som tegn og under» som kan ses av alle mennesker (Es. 8: 18, NW), og nå strømmer mennesker av god vilje, «alle folkenes kostelige skatten, i hundretusenvis til den nye verdens samfunn fordi de der ser en fred og glede som står i skarp kontrast til den gamle verdens splid og hat. (Hag. 2: 7; Es. 2: 2—4) For et vidunderlig syn dette er! Det er en nøyaktig oppfyllelse av den profetien David selv uttalte: «Alle hedningene [folkeslagene, NW], som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, [Jehova], og ære ditt navn.» — Sl. 86: 9.

 7. Hvilke underfulle gjerninger vil Jehova utføre i nær framtid?

⁷ Jehova vil i nær framtid utføre enda mer underfulle gjerninger. Han vil ’sette i verk forbausende begivenheter på jorden’ når han om kort tid skrider til handling i sin Harmageddon-krig og tilintetgjør den nåværende onde tingenes ordning med dens politikk og militarisme, dens templer og dens guder. (Sl. 46: 8, 9, NW; Job 38: 22, 23) Jehova skal da utføre underfulle og uforlignelige ting ved å kle jorden med paradisisk skjønnhet og fred. (Sl. 37: 9, 11; 104: 24) Ja, Jehovas mangfoldige gjerninger er i sannhet ’underfulle i våre øyne’ og får alle mennesker i vår tid som kjennetegnes av kjærlig godhet, til å utbryte: «Ingen er som du blant gudene, [Jehova], og intet er som dine gjerninger»! — Sl. 118: 23, 24; 86: 8.

Sky de falske guder

 8. a) Hva innebærer det å innvie seg til Jehova? b) Hvorfor blir ikke Jehova æret av kristenhetens trossamfunn og den hedenske verdens religioner i dag?

⁸ Den store Gud, Jehova, vil fortsette å gjøre underfulle ting mot dem som innvier seg til ham. Som «en Gud som fordrer udelt hengivenhet», krever han en slik innvielse av alle som får nyte godt av hans miskunnhet. (5 Mos. 6: 14, 15, NW) De må ta avstand fra den forvirrede mangfoldighet av guder som finnes i den hedenske verden og i kristenheten. Dessuten må de gå aktivt inn for tilbedelsen av Jehova, slik hans salvede Sønn Jesus gjorde da han var på jorden, og slik David gjorde, som sa som et forbilde på Jesus: «Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg.» (Sl. 69: 10; Joh. 2: 17) De må innse hvilken stor avgrunn det er mellom Jehova og alle falske guder. «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender; heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noe, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting.» (Ap. gj. 17: 24, 25) Gud blir ikke æret gjennom de veldige religiøse templer som finnes i kristenheten. Han har ikke noe å gjøre med hedendommens frastøtende avgudsbilder med deres fryktelige utseende, som gjenspeiler guder som holder menneskene fanget i frykt og overtro. Jehova appellerer til menneskenes hjerte gjennom Bibelens sannhet og ved sin store kjærlighet, som han har latt gjennomtrenge hele den nye verdens samfunn på jorden. Som apostelen sier: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» — 1 Joh. 4: 19.

 9. Hva vil det si å «vandre i din sannhet»?

⁹ «Jeg vil vandre i din sannhet,» erklærte David. (Sl. 86: 11) Hvordan kan vi vandre i hans sannhet i dag? Ved å gjøre Jehovas åpenbarte sannhet til det sentrale i vårt liv, det som alt dreier seg om. Dette betyr personlig studium. Det betyr at vi må komme regelmessig sammen med den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, ikke for å delta i formalistiske religiøse seremonier, men til alvorlig bibelstudium, for å ’oppbygge hverandre i den høyhellige tro’. (Jud. 20, 21) Det betyr å adlyde Jesu påbud: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Det betyr å trøste med sannhetens ord dem som er ulykkelige på grunn av forholdene i denne onde verden. «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.» — Jak. 1: 27.

10. a) Hva er innbefattet i det å holde seg «uplettet av verden»? b) På hvilken måte er konfucianismens lære og frukter i strid med Bibelen?

¹⁰ Hvordan kan en holde seg selv «uplettet av verden»? En må blant annet holde seg ubesmittet av verdslig religion. Siden Davids tid har det fremstått mange nye guder og religioner som har trellbundet menneskenes sinn og behersket deres liv. Som eksempel kan nevnes den religion som ble grunnlagt av Konfucius, som blir æret av kineserne. Konfucius forkynte den negative leveregel: «Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg,» og knyttet denne sammen med formalistiske regler for alle livets forskjellige gjøremål. Som et resultat av dette har det vært lite framskritt i China i løpet av to og et halvt tusen år. Hvilken forskjell er det ikke mellom dette og den positive kjærlighet som Bibelen sier at vi må ha til Gud og til våre medmennesker — en kjærlighet som er aktiv, som stadig blir større og som frambringer gode frukter! — Matt. 22: 36—40; Joh. 15: 8—10.

11. Har hinduismen ført til velsignelser for dens tilhengere, og på hvilke måter er den i strid med Bibelen?

¹¹ Så er det hinduismen med dens 330 millioner guder og gudinner og med tempelseremonier som i mange tilfelle virker anstøtelige på dem som setter pris på sømmelige og moralske normer. Den omstendighet at India er et så tilbakeliggende land, noe som også innbefatter problemet med dets millioner av sultende hellige kuer, viser dessuten at hinduismen ikke er en religion som fører til åndelige eller materielle velsignelser for dens tilhengere. Selv statsminister Nehru «har kritisert sine landsmenn for deres innstilling når det gjelder kuer».a Det er en himmelvid forskjell mellom hinduismen og tilbedelsen av den eneste Gud og Skaper, Jehova, som eier «dyrene på fjellene i tusentall», og som er i stand til å dekke både de åndelige og materielle behov til alle skapninger som handler i samsvar med hans hensikter! — Sl. 50: 10; 104: 27, 28.

12. Hva kan sies om shintoismen og buddhismen i Japan?

¹² Det var shintoismen som drev japanerne til det fanatiske framstøtet mot Asia og øyene i Stillehavet under den annen verdenskrig, og i mange japanske templer utføres det fremdeles seremonier i forbindelse med speilet, edelstenen og sverdet som etter tradisjonen har tilhørt Jimmu Tenno, Japans første keiser, som levde for 2600 år siden og regnes for å være sønnesønn av selve solgudinnen. Shintoistenes bønner brakte imidlertid ikke Japan seier, like lite som katolikkenes og protestantenes bønner brakte seier til de andre aksemaktene, Italia og Tyskland. Heller ikke kunne Buddha hjelpe aksemaktene. Selv om bønnene til Nichiren, en buddhistisk svermer som levde i det trettende århundre, etter sigende skal ha forårsaket den tyfonen som slo tilbake en mongolsk invasjon i Japan, så kunne ikke de bønner som ble oppsendt av Japans mange buddhistiske sekter, avverge angrepet fra luften under den annen verdenskrig. Det er ikke noe å undre seg over at mange i Japan har mistet troen på de «guder» de ba til under krigen! Japan er nå en moden mark for forkynnelsen av Guds fredsrike. — Joh. 4: 35, 36.

13. a) Hvorfor er det forvirring i kristenheten med hensyn til dens «Gud»? b) Vis motsetningen mellom kristenhetens handlemåte og Davids handlemåte.

¹³ Men hva med kristenhetens «Gud»? Den amerikanske riksmynt bærer innskriften «In God we trust» (Til Gud setter vi vår lit). Hvilken «Gud»? Den Gud som tilbes i det kirkesamfunnet du har valgt deg? Det er klart at de over to hundre forskjellige katolske, protestantiske og jødiske sekter som finnes i De forente stater, foruten alle de mange beslektede sekter som finnes i den vestlige verden for øvrig, ikke kan tilbe den samme Gud. Deres læresetninger er alle sammen forvirrende og i motstrid med hverandre. De har ikke holdt fast på den ene logiske «sunne lære» som Bibelen inneholder, men har i stedet fulgt menneskelagde læresetninger. (2 Tim. 4: 3, 4) De har ikke bedt ’av hele sitt hjerte’ slik som David gjorde: «Lær meg, o Jehova, om din vei! Jeg vil vandre i din sannhet.» (Sl. 86: 11, 12, NW) Av den grunn vandrer de om i en labyrint av forvirrende læresetninger. De viser ikke bare sin forakt for Jehovas rene lære, men i sine moderne bibeloversettelser fjerner de til og med hans navn fra den plassen som med rette tilkommer det, og erstatter det med det intetsigende ordet «Herren».

14. a) Hva er fruktene av kristenhetens religiøse forvirring? b) Hvilken skjebne har kristenheten i vente og hvorfor?

¹⁴ De frukter den religiøse forvirringen i kristenheten har frambrakt, gir seg til kjenne i den foruroligende økning i forbrytelser og ungdomskriminalitet, skilsmisser og gudløshet som har funnet sted i kristenheten. Dette er nettopp hva Jehova forutsa skulle komme til å skje i den ugudelige kristenhet i disse «siste dager». (Matt. 7: 15—23; 2 Tim. 3: 1—7; Jer. 5: 29—31) Kristenheten fornekter Kristus både i liv og i lære. Det at den proklamerer De Forente Nasjoner som verdens håp eller konkurrerer med den kommunistiske «Nordens konge» ved å hope seg opp kjernefysiske våpen, kommer ikke til å redde den fra å bli ødelagt i Harmageddon av Jehova og hans regjerende Konge, den Kristus som kristenheten påberoper seg å tjene. — Dan. 11: 38; Luk. 6: 46—49.

På høy tid å fly

15. Hvilken advarsel må alle rettferdselskere nå gi akt på?

¹⁵ Denne verden og dens virvar av religioner er fordømt av Jehova og hans domsfullbyrder, Kristus Jesus. Hvordan må så mennesker som i likhet med David er ’etter Jehovas hjerte’, handle nå i denne tiden? (Ap. gj. 13: 22) Profeten Jeremias bruker det symbolske uttrykket «Babel» om nåtidens religiøse verden og sier: «Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for [Jehova]; han gjengjelder Babel det som det har gjort. Babel . . . gjorde hele jorden drukken; . . . derfor tedde folkene seg som rasende.» — Jer. 51: 6, 7.

16, 17. a) Hva innebærer det å fly ut av vår tids Babel? b) Hvordan understreker Jeremias nødvendigheten av å fly ut av nåtidens religion som omtales som «bare løgn»?

¹⁶ Ser du nasjonene i vår tid ’te seg som rasende’? Da må du fly! sier profeten. Men hvordan? Ved å ta avstand fra deres høyrøstede politikk, deres grusomme militarisme, deres dårlige moral og deres sløvende religion. Fordi nasjonene er drukne av falsk religion, enten det dreier seg om å stå tilsluttet et kirkesamfunn, opphøyelse av militærmakten eller tilbedelse av kommuniststaten, har de ikke gitt akt på Guds advarsel. Deres sabelrasling har ikke bare brakt dem til randen av en «varm krig» med kjernefysiske våpen, men hva verre er, til randen av en fryktelig ødeleggelse, en underfull gjerning som den store Gud, Jehova, skal utføre. Fredselskende mennesker innen disse nasjoner får nå imidlertid øynene opp for at deres forfedres nasjonalistiske guder ikke er virkelige guder. De gir ikke lenger sin støtte til kristenhetens trossamfunn og den hedenske verdens religioner med deres falske læresetninger som omtales som «bare løgn», men flyr ut av dem og innvier seg til Jehova, den sanne Gud og Skaperen av den evige, nye verden med sunnhet og fred.

¹⁷ Dette er de mennesker av god vilje som David forutså i Salme 86: 9, og som også blir beskrevet i Jeremias 16: 19, 20: «[Jehova], min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag! Til deg skal hedningefolk [folkeslagene, NW] komme fra jordens ender og si: Bare løgn fikk våre fedre i arv, falske guder, og det var ingen iblant dem som kunne hjelpe. Skal et menneske gjøre seg guder? De er jo ikke guder.» Jehovas vrede kommer snart til å opptennes mot nasjonenes falske guder, og angående dette sier han: «Jeg lar dem kjenne min hånd og min styrke, og de skal vite at mitt navn er [Jehova].» — Jer. 16: 21.

18. Hvorfor kommer Jehova til å utslette nasjonene og deres religioner?

¹⁸ Er det ikke en grusom handling fra Jehovas side å utslette nasjonene og deres religioner? Noe som ville være grusomt, var om Jehova skulle tillate de skrytende nasjoner å fortsette å vanhellige hans henders verk, jorden, til de kommer så langt at de ødelegger alt liv med sine kjernefysiske våpen. Lykkeligvis er det hans hensikt å ødelegge dem før de kommer så langt. (Åpb. 11: 18) Ettersom det er hans hensikt at det skal bli en ren jord og én sann, ren religion, kommer han dessuten til å tilintetgjøre alle falske guder og religioner. (Sef. 2: 11) Fly ut av babylonisk religion nå. Sørg for at din sjel unnslipper ødeleggelsen ved at du gjør deg fri for enhver besmittelse fra falsk religion og for framtiden holder deg uplettet av den!

19. Hva innebærer det å si: «Lær meg, o Jehova, om din vei»?

¹⁹ Sier du ’av hele ditt hjerte’ som David; «Lær meg, o Jehova, om din vei»? Har du tatt denne beslutning: «Jeg vil vandre i din sannhet»? Å gjøre det vil si å innvie seg til Jehova og stadig fortsette å studere og vandre i hans lære. Det innebærer at man stadig må gå framover. Kristenhetens trossamfunn har holdt fast på de samme formalistiske trossetninger i mange hundre år, men i Jehovas nye verdens samfunn er det ikke så meget som et øyeblikks stillstand. Paulus sa: «La oss derfor, nå da vi har lagt bak oss begynnelsesgrunnene i læren om Kristus, trenge fram mot modenhet.» (Heb. 6: 1, NW) Akkurat som det ble krevd av kong David at han skulle ’lese i Guds lov alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte [Jehova] sin Gud’, må gudfryktige mennesker i vår tid studere Guds Ord daglig, slik at de «kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». — 5 Mos. 17: 19; 2 Tim. 3: 16, 17, NW.

20. a) Hvilken feil har mange gjort? b) Hva er nødvendig for at en fullt ut kan vandre i sannheten?

²⁰ Noen mennesker har latt seg nøye med bare en overfladisk kunnskap om Guds hensikter. De har lært en del om Guds nye verdens velsignelser eller de har fattet spesiell forkjærlighet for den av Jehovas vitner som besøker dem. De slutter seg en tid til den nye verdens samfunn «med smiger». (Dan. 11: 34, NW) De sier: «Jeg synes at dere er noen vidunderlige mennesker,» men går ikke noe videre. De studerer ikke Bibelen slik at de virkelig kan forstå den og få erfare hvilken kraft som ligger i den. De lar den ikke feste rot i sitt hjerte, slik at de kan innvie seg til Jehova og bære frukt i tålmodighet. (Luk. 8: 15) Hvor nødvendig det er ikke bare å lære de «første prinsipper» i Jehovas lære, men også å ’daglig granske i skriftene’ ved å bruke alle de hjelpemidler til bibelstudium som står til rådighet! På denne måten vil en bli grunnfestet i sin tro og dyktiggjort til med overbevisning å forklare alle de vidunderlige trekk ved sannheten for andre. Gjør sannheten til en del av deg selv og vandre i den. — Ap. gj. 17: 11.

21. Hvor godt bør en kjenne Bibelen?

²¹ For å kunne frigjøre hjerte og sinn til hengiven tjeneste for den sanne Gud må en kjenne Bibelen. Når det gjelder slike spørsmål som nøytralitet i fredstid og i krigstid, flagghilsen og andre patriotiske seremonier, politikk, blodets hellighet, avgudsoffer og seremonier som utføres ved forfedrenes graver for å ære dem, må hver enkelt ta et personlig standpunkt på grunnlag av det han har lært ved å studere Guds Ord og vet er rett. Han må ha kjennskap til de prinsipper som Gud legger fram i sitt Ord, og nære ønske om å behage Gud ved å leve i samsvar med disse prinsippene, selv om det kan komme til å koste ham meget. Det er ikke bare ved å kjenne til noen spredte skriftsteder i Bibelen at man kan bevise hvilket standpunkt man har inntatt. En som ’vandrer i Jehovas sannhet’, må være moden i den forstand at han kjenner Bibelens storslagne hovedtema, den dype mening bak Jehovas løfter om Riket og nødvendigheten av å leve et innvigd liv atskilt fra Satans verden. Han må ha en dyp innsikt i hva som er Jehovas vilje i alle ting, og gjøre denne hans vilje. — Heb. 5: 14; Kol. 1: 9, 10, NW.

22. a) Illustrer hvordan en kan anvende Bibelens prinsipper b) Hvilken kraftig oppmuntring gir Bibelen dem som bevarer sin ulastelighet?

²² En familie forlanger kanskje av barna at de skal sette fram mat og drikke foran en avgud hver dag, eller at de fra tid til annen skal valfarte til forfedrenes graver. Kan en som vandrer i Jehovas sannhet, gjøre dette? Han vil sannsynligvis tenke på skriftstedet i 2 Korintierne 6: 16: «Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er ja den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblant dem og ferdes iblant dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» Han gleder seg over å ha det privilegium å vandre med den levende Gud, og vil derfor undersøke Bibelen omhyggelig for å befeste i sitt hjerte Guds prinsipper angående avgudsdyrkelse. Men hvilken handlemåte skal han så følge hvis familien kommer med innvendinger, og går så langt at de forlanger at han skal utføre en slik handling? Han vil selvfølgelig vise at han ønsker å samarbeide med dem i alle livets vanlige gjøremål. Når det gjelder å legge for dagen kjærlighet, vennlighet og godhet, vil han være et levende vitnesbyrd om den forandring som har funnet sted med ham etter at han innvigde seg til den sanne Gud, men i spørsmål som har med tilbedelse å gjøre, må han stå fast ved de prinsipper som Jehova framholder i sitt Ord. Selv om det skulle komme til hard forfølgelse, vil han fatte mot av de ordene av Jesus som forutsier denne situasjonen: «I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. For jeg er kommet for å sette splid mellom en mann og hans far, og mellom en datter og hennes mor, og mellom en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender.» (Matt. 10: 34—36) Tap ikke motet! Selv om en kanskje mister noen av sine venner i denne gamle verden, vil en ulastelig handlemåte føre til at en vinner mange sanne venner i Jehovas nye verdens samfunn, foruten, at en vinner Jehovas og hans konges vennskap, noe som fører til vederkvegende fred og evig liv i den nye verden! — Matt. 19: 29.

23. Hvordan kan de som tilber Jehova, overvinne verden? Illustrer.

²³ De som under bønn holder fast på teokratiske prinsipper, vil oppnå «Guds fred, som overgår all forstand», og en indre styrke som overvinner verden. (Fil. 4: 6, 7) Det standpunkt Jehovas vitner i Tyskland inntok under den annen verdenskrig ved at de nektet å hilse hakekorset og si heil Hitler, og deres nøytralitet med hensyn til hans angrepskriger, førte over dem en av de grusomste forfølgelser i historien. En skribent gir følgende beskrivelse av det: «Da vitnene ikke ga opp kampen for sine religiøse overbevisninger, ble det satt i gang en terrorkampanje mot dem som overgikk alt som var iverksatt mot andre av nazismens ofre i Tyskland. . . . De lidelser Jehovas vitner ble utsatt for i leirene, var til og med verre enn de lidelser som ble jøder, pasifister og kommunister til del. Enda så liten sekten er, ser hvert enkelt medlem ut til å være en festning som kan ødelegges, men aldri inntas.»b Ved å vandre med Gud i hans sanne lære kan du også bli en slik festning!

24. Hvordan kan det at en lever opp til Bibelens prinsipper, være et vitnesbyrd for andre?

²⁴ De som lever etter Bibelens prinsipper, vil komme til å merke at de fleste motstandere innerst inne er noen kujoner. Når de ser en innta et urokkelig standpunkt for rette prinsipper, vil de i mange tilfelle gi opp kampen. De vil innse at den kristne har krav på friheten til å tilbe den sanne Gud. Hvis de har vært oppriktige i sin motstand, vil kanskje den store oppriktighet og sterke overbevisning som den innvigde kristne legger for dagen, til og med kunne bevirke at de blir interessert og med tiden får den samme dyrebare tro. (1 Pet. 3: 1, 2) Husk at apostelen Paulus som Jehova brukte til å forklare mange av de guddommelige prinsipper, selv engang var en nidkjær forfølger av Guds sanne folk. — Gal. 1: 13—16, 23, 24.

25. a) Når kreves det i særlig grad en beseirende tro? b) Hvilken forsikring gir Jesus troende mennesker?

²⁵ I enkelte land i Østen har religionen nær tilknytning til nesten alle livets forskjellige gjøremål. En person som har gått bort fra landets eller stammens religion, blir ikke bare betraktet som en utstøtt av sin familie, men også av hele samfunnet. Noen steder kreves det av en mann at han skal være prest en del av sitt liv. Den tidligere statsministeren i Burma, U Nu, demonstrerte nylig denne skikken ved å gå kledd i buddhistprestenes oransjefargede drakt i en måned. På steder hvor den lokale religion er så dypt rotfestet i menneskenes liv, kreves det en sterk tro, en beseirende tro, for å frigjøre seg slik at man kan begynne å gå på Jehovas sannhets veier og holde fast på dette standpunktet. Men det lar seg gjøre, og det blir gjort! Som apostelen sier: «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» (1 Joh. 5: 4) Alle som setter pris på denne tro og det privilegium fortsatt å tilhøre Guds nye verdens samfunn, vil vokse seg sterke! Selv om de kanskje blir betraktet som utstøtt av samfunnet, gir Jesus dem denne forsikring: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ingenlunde støte ut. For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv.» — Joh. 6: 37, 40.

26. a) Hva må en passe nøye på når det gjelder tenkemåte og handlemåte? b) Hvilke vaner må en kristen legge seg til i harmoni med Guds vilje?

²⁶ Alle som har fått del i Guds nye verdens samfunns frihet, må være på vakt slik at deres nye kristne tenkemåte ikke blir besmittet av hedensk tenkemåte og handlemåte. «For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier [Jehova].» (Es. 55: 8) En nyomvendt kristen må ofte kvitte seg med de oppfatninger som gjør seg gjeldende på hans hjemsted. I mange orientalske land er det ikke vanlig å gå til et tempel for å få religiøs undervisning. I vestlige land blir religionen ofte betraktet som en sak av underordnet betydning, noe man bare har bruk for ved brylluper, begravelser, kirkelige høytider og lignende. En som fornyer sitt sinn og begynner å tenke Jehovas tanker, må følgelig legge seg til den vanen regelmessig å overvære bibelstudiemøter flere ganger i uken, selv om det til å begynne med er uvant for ham. Men gå må han, hvis han skal lære den store sannhetens Guds veier grundig å kjenne. Han må forandre sin innstilling til nasjonale festdager, fridager og fritid. En følger ikke Jehovas vei hvis en sløser bort tid i disse onde dager, for han sier til de kristne at de skal vandre som vise «så I kjøper den beleilige tid» og ’forstår hva Herrens vilje er’. (Ef. 5: 15—17) Tiden er altfor dyrebar til at den kan kastes bort på den gamle verden. Fridagene omkring jul og nyttår, helligdager og friweekender er tid som kan kjøpes til tjeneste for den nye verden. Bruk den forstandig. — Ef. 4: 22; Kol. 4: 5.

27. Hvor og hvordan kan en finne det som er sant og priselig i dag?

²⁷ «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» (Fil. 4: 8) Det er slike ting en må fylle sinn og hjerte med! Hvor kan en finne det som er sant og priselig i dag? Ingen steder i Satans verden! Det er bare i Guds Ord, Bibelen, en kan finne det, og en må gi akt på det i verdifullt samvær med andre i den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. De viktigste timene hver uke er de du tilbringer på møter, hvor du gir akt på den store sannhetens Guds underfulle hensikter i forbindelse med Riket, og de timene du bruker til å forkynne og undervise fra hus til hus. Fortsett gjennom hele ditt innvigde liv og av hele ditt hjerte å prise Jehova, for han «gjør underfulle ting». Jehova alene er DEN STORE GUD.

[Fotnote]