Steder hvor det er særlig stort behov for flere forkynnere av det gode budskap
«Kom over til Makedonia og hjelp oss!» — Ap. gj. 16: 9.
1, 2. Hva opplevde Paulus da han første gang besøkte Efesos, hva var han klar over, og hvilket løfte ga han?
DE SOM er klar over sitt kristne ansvar når det gjelder å forkynne det gode budskap om Guds rike, setter stor pris på å treffe mennesker som ber dem inntrengende om å være hos dem og undervise dem i sannheten. Paulus, en av Jesu Kristi apostler, opplevde dette da han første gang besøkte byen Efesos i Lilleasia, i midten av det første århundre av vår tidsregning. Paulus gjorde et kort opphold i Efesos på sin annen misjonsreise da han var på vei tilbake til Antiokia i Syria. Da folket i en synagoge hørte ham forkynne det gode budskap, ba de ham om å bli der lenger, slik at de kunne få høre mer.
2 Paulus var klar over at det var stort behov for forkynnere av det gode budskap i Efesos. Han kunne ikke bli der og hjelpe dem denne gangen, men han lovte å komme tilbake. Han sa: «Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil.» (Ap. gj. 18: 21) Han vendte tilbake på sin tredje misjonsreise og ble der i tre fruktbringende år. Han bygde opp en menighet der i byen, og denne menigheten ble spesielt nevnt av den oppstandne Jesus Kristus over 40 år senere. Jesus inspirerte apostelen Johannes til å rose menigheten i Efesos for dens arbeid og tålmod, men også til å refse den fordi den hadde ’forlatt sin første kjærlighet’. — Åpb. 2: 2—4.
3. Hvordan viste Paulus at han hadde den rette innstilling, da han talte til efeserne på sin tredje misjonsreise?
3 Kort tid før Paulus hadde fullført sin tredje misjonsreise, stanset han i Milet, en liten by litt sør for Efesos, og sendte bud etter de eldste i menigheten i Efesos. Da de kom, talte han til dem og minnet dem om de anstrengelser han hadde gjort seg for at de skulle få lære det gode budskap å kjenne. Fra det øyeblikk da han hadde kommet til den romerske provinsen Asia, et område som omfattet den vestlige del av Lilleasia og hadde Efesos som hovedstad, hadde han forkynt det gode budskap trass i forfølgelse. Det er en slik innstilling en trenger å ha hvis en ønsker å dra til et sted hvor det er meget stort behov for forkynnere av det gode budskap.
4. Hvordan reagerte Paulus da han ble bedt om å komme til Makedonia og hjelpe menneskene der?
4 Også ved en tidligere anledning hadde Paulus vist at han var villig til å tjene der hvor det var behov for flere forkynnere. Dette var på hans annen misjonsreise. Han befant seg i byen Troas i det nordvestlige hjørnet av Lilleasia. Der fikk han et syn av en mann fra Makedonia som ba ham om å komme over til Makedonia og hjelpe folket der. (Ap. gj. 16: 9, 10) Paulus forsto at det var Jehova som ønsket at han skulle dra til dette distriktet, hvor behovet var meget stort, og han gikk derfor straks om bord i et skip og seilte til Neapolis i Makedonia. Derfra dro han til byen Filippi, som lå ved en handelsvei. Han pleide alltid å slå seg ned i byer som lå ved viktige ferdselsårer, tydeligvis i den hensikt at de reisende skulle ta budskapet med seg videre til andre byer. Den menigheten han opprettet i Filippi, var alltid spesielt takknemlig for det arbeid han hadde utført, og sendte ofte gaver til ham.
5. Hvilket eksempel satte Paulus, Akvilas og Priskilla for oss?
5 Paulus satte et godt eksempel for Jehovas innvigde tjenere i vår tid. Han satte Guds rikes interesser på førsteplassen i sitt liv og var villig til å dra til steder hvor det var stort behov for forkynnere. Dette ser også ut til å ha vært tilfelle med Akvilas og Priskilla. Paulus traff dem i Korint på sin annen misjonsreise, og da han dro derfra, fulgte de med ham til Efesos. Der ble de værende og var travelt opptatt med å forkynne. Innvigde tjenere for Jehova i vår tid kan vise den samme villighet til å tjene på steder hvor behovet for forkynnere av det gode budskap er større enn der hvor de nå bor.
Steder hvor det er stort behov
6, 7. a) Hva kan en forkynner av Riket gjøre for at hans bestrebelser skal bringe mer frukt? b) Bør en kristen flytte til et annet distrikt hvis han oppnår gode resultater der hvor han er?
6 Det er mange steder i vår tid hvor det er meget stort behov for flere forkynnere av det gode budskap om Riket. Ved å dra til slike steder vil innvigde tjenere for Jehova ha en enestående anledning til å gjøre sine bestrebelser i tjenesten så fruktbringende som mulig i den korte tiden som er igjen av denne tingenes ordning.
7 Hvis en innvigd kristen oppnår gode resultater i sin menighets distrikt og menneskene der reagerer positivt på det gode budskap om Riket ved å slutte seg til Jehovas organisasjon, er det naturligvis behov for ham der hvor han er. Han har et fruktbart distrikt, og han kan like gjerne fortsette å arbeide der som å dra til et annet sted. Men sett at distriktet blir ofte gjennomarbeidet, uten at det gir særlige resultater. Hva bør han da gjøre? Bør han begynne å ta det med ro eller slutte å forkynne? Absolutt ikke! Jehova Gud har behag i hans utholdenhet.
8. Hvorfor er det tilrådelig å flytte, så sant det er mulig, når distriktet ikke byr på gode «fangstmuligheter»?
8 Men hvis han er i en slik stilling at han har anledning til å hjelpe til i et annet distrikt hvor det trengs flere forkynnere, ville det ikke da være forstandig av ham å dra dit? En fisker som oppdager at det er lite fisk å få der hvor båten ligger, vil flytte båten til et sted hvor det er større fangstmuligheter. Han er interessert i å få så mye fisk som mulig før dagen er slutt. Som menneskefiskere ønsker Jehovas vitner likeledes å arbeide på steder hvor deres bestrebelser vil gi best resultater.
9, 10. Nevn noen av de land hvor behovet er svært stort, og som en kan ta i betraktning hvis en kan flytte til et annet land.
9 En familie vil kanskje kunne ordne sine anliggender slik at den kan flytte til et land hvor det er ualminnelig stort behov for forkynnere. I De forente stater har hver forkynner gjennomsnittlig 524 innbyggere å forkynne for, men det finnes en rekke land hvor forholdet mellom antall forkynnere og antall innbyggere ikke er så godt, og det viser at disse landene har stort behov for flere forkynnere av det gode budskap om Guds rike. I Bolivia er for eksempel forholdet én til 4222, i El Salvador én til 1951, i Guatemala én til 2298, i Colombia én til 3021, i Ecuador én til 2095, i Paraguay én til 2963 og i Peru én til 3007. Alle disse landene ligger i Mellom- og Sør-Amerika, hvor «fangsten» i de senere år har vært stor. I noen av disse landene er det imidlertid fortsatt en rekke forholdsvis store byer hvor det ikke finnes en menighet av Jehovas folk.
10 La oss nå se litt på Afrika og undersøke hvordan behovet for forkynnere av Riket er der. I Burundi er forholdet mellom antall Jehovas vitner og antall innbyggere én til 71 174, i Senegal én til 20 339, i Gambia én til 35 111, i Elfenbenskysten én til 9513, i Kenya én til 11 094, i Mali én til 700 000, i Niger én til 106 296, i Tchad én til 50 000 og i Uganda én til 98 234. I disse landene er det gode «fiskeplasser» for innvigde tjenere for Jehova som er i stand til å flytte til et annet land.
11, 12. Fortell hva misjonærer har opplevd i noen afrikanske land.
11 I noen av disse landene er det så stor interesse at folk som ønsker å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, må stå på venteliste. I Kenya, for å ta et eksempel, kaster ikke vitnene bort tiden på mennesker som ikke holder avtaler. Hvis noen flere ganger på rad unnlater å være hjemme til avtalt tid, avslutter forkynneren studiet og bruker tiden på andre, som setter større pris på den hjelp de får. Hvis den første personen ønsker å gjenoppta studiet og lover å holde avtalene, blir han satt nederst på ventelisten.
12 En misjonær som reiste til Dahomey, ledet 15 hjemmebibelstudier etter litt over seks måneder. Hun skriver: «Vi har ikke tid nok til å ta oss av alle dem som har lyst til å studere. Vi er i ferd med å bli godt kjent i byen, og folk stanser oss ganske enkelt på gaten og spør om vi vil studere med dem.» Den store økningen i tallet på dem som slutter seg til Jehovas organisasjon i disse landene, viser at «fangstforholdene» er gode. De som slutter seg til organisasjonen, tar også aktivt del i forkynnelsen av det gode budskap om Riket.
13. Hva opplevde en forkynner på Truk-øyene, og hvilket spørsmål blir du stilt overfor?
13 De som har reist til land hvor det er meget stort behov for forkynnere, har, som en kan vente, hatt mange oppmuntrende opplevelser. En forkynner som besøkte en del av de mange Truk-øyene i Stillehavet, traff mennesker som aldri før hadde sett en bibel eller hørt det gode budskap om Riket. De lyttet ivrig til det han fortalte. Da han dro fra en øy hvor han hadde forkynt en tid, spurte menneskene der gjentatte ganger: «Når kommer du tilbake?» De reagerte på samme måte som innbyggerne i det gamle Efesos gjorde da apostelen Paulus første gang besøkte dem. Kan du gi et positivt svar når menneskene i forskjellige land ber: «Kom over . . og hjelp oss»?
I ens eget land
14. Hvordan kan en tjene på et sted i ens eget land hvor det er behov for flere forkynnere av Riket?
14 Hvis en familie ikke har muligheter til å flytte til et annet land, har den kanskje muligheter til å flytte til et isolert distrikt i det landet hvor den bor. Mange vitner har gjort dette og oppnådd gode resultater. Noen har flyttet til distrikter langt fra sitt hjemsted, mens andre har flyttet bare noen få mil. I noen av disse distriktene finnes det ingen menighet av Jehovas vitner. Her må det skapes interesse, slik at det kan dannes en menighet. Andre steder finnes det en menighet, men den kan være liten og svak. Den trenger hjelp og oppmuntring. I andre tilfelle kan menigheten trenge en fastere ledelse. I et slikt tilfelle kan kanskje en moden Ordets tjener i Jehovas organisasjon flytte med sin familie til dette stedet og hjelpe menigheten.
15. Hvordan kan modne vitner hjelpe en liten menighet?
15 Modne vitner som flytter til steder hvor det er en liten menighet som trenger hjelp, kan gjøre stor nytte for seg. Når de nidkjært tar ’ledelsen i forkynnelsen, kan de blåse nytt liv i menigheten og hjelpe forkynnerne på stedet til å bli mer produktive «menneskefiskere». (Matt. 4: 19) De kan sette et stimulerende eksempel for den lokale menighet, slik Paulus og hans medarbeidere gjorde for menigheten i Tessalonika. Paulus skrev til dem som tilhørte den menigheten: «Vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud. For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, liksom I jo vet hvorledes vi var iblant eder for eders skyld, og I ble etterfølgere av oss og av Herren.» — 1 Tess. 1: 4—6.
16. Hvilken spesiell glede fikk apostelen Paulus oppleve og hvordan kan forkynnere i vår tid oppnå den samme glede i sitt eget land?
16 Apostelen Paulus fant stor glede i å være den første som brakte det gode budskap om Riket til enkelte distrikter. I sitt brev til de kristne i Roma ga han uttrykk for denne gleden: «Jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på fremmed grunnvoll, men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.» (Rom. 15: 20, 21) Vitner i vår tid som er villige til å flytte til distrikter hvor det ikke er opprettet noen menighet, kan få oppleve den samme gleden.
17. Hva slags mennesker må de være som tenker på å flytte til steder hvor behovet for forkynnere er spesielt stort?
17 De som flytter til steder hvor behovet er større, må nødvendigvis være mennesker som har stor verdsettelse av Guds Ords sannhet og gir uttrykk for sin verdsettelse ved å ta nidkjært del i tjenesten. De må være sterke i sannheten og i stand til å «forsvare [seg] for enhver som krever [dem] til regnskap for det håp som bor i [dem]». (1 Pet. 3: 15) De må være villige til å tåle ulemper, vanskeligheter og til og med forfølgelse for å kunne fortsette i tjenesten. Apostelen Paulus hadde en slik innstilling. Han sa: «I vet hvordan min ferd iblant eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia, at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå.» — Ap. gj. 20: 18, 19.
De som ikke kan flytte
18, 19. Hvilke tiltak kan de som ikke kan flytte, treffe for at de skal kunne tjene på steder hvor behovet er stort?
18 Men hva med dem som ikke kan flytte? Hva kan de gjøre for å tjene på steder hvor det er behov for flere forkynnere av Guds rike? I deres område, som består av en rekke menigheter, kan det være distrikter hvor det bor mange mennesker som er interessert i det gode budskap, mens de lokale menigheter kanskje har altfor mye distrikt til at de kan ta hånd om denne interessen. Da kan det ordnes slik at forkynnerne fra en annen menighet arbeider i en slik menighets distrikt for å hjelpe til med å ta hånd om interessen. Hvorfor skulle de bruke tiden sin i et distrikt hvor de oppnår små resultater, når det er bedre «fangstmuligheter» i det distriktet en annen menighet har, men ikke makter å ta hånd om?
19 Forkynnere i andre deler av området som har anledning til å dra til et slikt distrikt, kan få i oppdrag å arbeide der. Når de finner interesse, vil de opprette studier og lede disse studiene regelmessig. Dette er naturligvis noe som vil koste både tid og penger. Men hvis de har anledning til å bære utgiftene, vil de kunne tjene på steder hvor det er behov for flere forkynnere av Riket, uten å måtte flytte fra sitt hjem.
Problemer
20—22. Nevn problemer som kan oppstå med hensyn til bosted og arbeid, og fortell hvordan de kan løses.
20 Som ventelig kan være, vil en alltid møte problemer når en drar til et distrikt som ligger utenfor ens hjemsted, eller flytter til en annen by eller et annet land. De som flytter, vil kanskje måtte nøye seg med mindre komfort enn det de har vært vant til. De vil måtte forandre sin tenkemåte for å kunne fortsette å forkynne i sitt nye distrikt. Det ville bli vanskelig for dem å bli værende der hvis de stadig skulle tenke på hva de har forlatt.
21 Det kan også være et problem å finne arbeid, men er det et problem som ikke lar seg løse? I noen tilfelle har vitnene på stedet kunnet hjelpe en familie med å finne arbeid. Det kan være nødvendig å ta arbeid som er annerledes enn det en har vært vant til å utføre. En kan til og med måtte ta arbeid som ikke er så godt betalt, men det kan være nødvendig for at en skal kunne fortsette å være der hvor det er stort behov for forkynnere. Også når det gjelder dette, er det viktig å ha en rett innstilling. Paulus viste hva som er det rette syn, da han sa: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» — 1 Tim. 6: 8.
22 En familie som flytter, vil derfor gjøre sitt beste for å klare seg, kanskje med en lavere inntekt og med mindre komfort, slik at den kan være der hvor det er behov for flere forkynnere av Riket. Det vil være å sette Guds rikes interesser høyere enn materielle interesser, slik Jesus oppfordret oss til å gjøre. — Matt. 6: 33.
23. Hvordan kan en se på det at en må forlate gode venner når en drar til et sted hvor det er større behov for forkynnere av det gode budskap?
23 Det kan også være et problem å måtte forlate gode venner. En mister naturligvis ikke sine venner selv om en flytter. En får tvert imot anledning til å utvide sin vennekrets. De som flytter, vil nemlig få nye venner i tillegg til dem de allerede har. Husk Jesu løfte om at de som forlater slektninger for å forkynne det gode budskap om Riket et annet sted, vil få slektninger og hus igjen, ja, at de vil få hundrefold igjen. Nye venner som også er innvigde tjenere for Jehova Gud, vil komme til å stå en like nær som ens kjødelige slektninger. De vil være gjestfrie og åpne sitt hjem for dem som flytter til deres sted. De som er blitt uteksaminert fra Vakttårnets bibelskole Gilead og har dratt ut som misjonærer til andre land, har erfart at Jesu ord er sanne. — Mark. 10: 29, 30.
24. Hva bidrar til at problemene i forbindelse med det å tjene på et sted hvor det er stort behov for forkynnere, blir små og ubetydelige?
24 Uansett hvilke problemer en møter når en prøver å tjene der hvor det er stort behov for flere forkynnere av Riket, er de for ingenting å regne sammenlignet med den glede det gir å kunne hjelpe folk til å få kjennskap til Guds Ords sannheter. Denne gleden gjør det vel verdt å anstrenge seg og holde ut. Det gir en indre tilfredshet å vite at en hjelper andre, og at en framfor alt gjør det som behager Gud. Modne vitner vet hvilken tilfredshet det gir at deres bestrebelser i tjenesten bærer frukt. Tenk på hvor mye større ens glede kan bli når en bærer mye frukt, fordi en arbeider i et distrikt hvor det er stort behov! Ja, det er stor lykke forbundet med uselvisk å bruke sin tid og sine krefter til å lære andre om Jehova, hans Sønn og hans vidunderlige hensikter i forbindelse med menneskene.
Beregn omkostningene
25. Hva må en familie gjøre før den flytter?
25 De som er innvigde tjenere for Jehova, bør vurdere sin egen stilling og tenke alvorlig over om de kan dra til et sted hvor det er behov for flere forkynnere. Hvis en familie mener at den kan dra til et annet land eller til et annet sted i det landet den bor i, må den beregne omkostningene og finne ut om den vil være i stand til å dekke dem. Jesus forklarte grunnen til at dette er så viktig: «For om noen av dere vil bygge et tårn, setter han seg så ikke først ned og regner over hva det vil koste, om han har penger nok til å få det ferdig? Ellers . . . [har han] lagt grunnvoll, men [er ikke] istand til å fullføre det.» — Luk. 14: 28, 29, LB.
26, 27. Hvorfor er det fornuftig å arbeide på et sted hvor våre bestrebelser vil gi best resultater, og hvordan satte Paulus et eksempel hva dette angår?
26 Ettersom denne gamle tingenes ordning har meget kort tid igjen, vil det være fornuftig å arbeide der hvor våre bestrebelser vil gi best resultater. Hvis vi er i en slik stilling at vi kan flytte, vil det ikke være fornuftig av oss å fortsette å slite i et distrikt hvor vi oppnår små resultater, når «fangstmulighetene» er bedre i et annet distrikt, hvor det er mangel på forkynnere. Men når en familie først flytter, bør den kunne bli på det stedet den flytter til. Det er derfor viktig å legge planer og beregne omkostningene.
27 Apostelen Paulus innså at det var forstandig å flytte til distrikter hvor han kunne oppnå bedre resultater, når det var lite «fisk» å få der hvor han var. Det var av denne grunn han ikke ble lenge i Aten. Det var et område hvor «fangstmulighetene» var forholdsvis små. Han dro derfor til Korint, hvor han ble i halvannet år på sin annen misjonsreise. Det var dette Herren ønsket at han skulle gjøre. Han sa til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal, og ti ikke! Jeg er med deg, og ingen skal røre deg for å gjøre deg ondt; for jeg har meget folk i denne by.» (Ap. gj. 18: 9, 10) Det viste seg at dette var tilfelle.
28, 29. Hvilken framgangsmåte bør en familie følge hvis den bestemmer seg for å flytte til et sted hvor den kan bære mer frukt?
28 Hvis en familie har beregnet omkostningene og finner at den på en eller annen måte kan tjene på et sted hvor det er behov for flere forkynnere av det gode budskap, hva bør den da gjøre? De enkelte av familiens medlemmer bør legge saken fram for Jehova i bønn og be om hans veiledning og hjelp til å treffe den rette avgjørelse. Deretter kan de gjøre alle de nødvendige forberedelser, slik at de vil kunne bli i sitt nye distrikt når de først har kommet dit. Så sant det er mulig, bør de besøke det nye distriktet på forhånd, særlig hvis de tenker på å flytte dit. De trenger å finne arbeid og et sted å bo.
29 Men hva bør familien gjøre hvis den bestemmer seg for å flytte til et annet land? Den kan skrive til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i det landet den ønsker å dra til, og be om å få de nødvendige opplysninger. Hvis familien på den annen side planlegger å flytte til et annet sted i det landet den bor i, kan den skrive til Selskapets kontor i det landet. Selskapet vil med glede opplyse hvilke steder det er særlig stort behov for flere forkynnere av det gode budskap.
30. Hva er den beste måten å følge Jesu Kristi og Paulus’ eksempel på? Hvorfor?
30 Det ville være fint om familiemedlemmene kunne bruke det meste av sin tid i tjenesten som pionerer. På den måten ville de få utrettet mer, og det ville være lettere å ta hånd om den interessen som blir funnet. Dette er det beste en kan gjøre for å følge det eksempel som ble satt av Jesus og apostelen Paulus, som begge brukte det meste av sin tid i tjenesten.
31. Hva beviser den store vekst som finner sted innenfor Jehovas organisasjon, og hvordan har de som har kommet inn i organisasjonen, vist sin takknemlighet for at noen forkynte det gode budskap for dem?
31 Den kolossale vekst som Jehovas organisasjon har hatt bare etter den annen verdenskrig, er et godt bevis for hvor fruktbringende forkynnelsen av det gode budskap om Riket har vært. Denne veksten viser også at den metoden som blir benyttet, er den beste. I 1945 var det 141 606 vitner som forkynte det gode budskap i 68 land. I 1970, 25 år senere, var tallet på forkynnere blitt over ti ganger så stort, slik at det da var 1 483 430 aktive forkynnere i 206 land. Alle disse menneskene som hørte det gode budskap og tok imot det, syntes at føttene til dem som brakte budskapet til dem, var «fagre», slik profeten Esaias forutsa. (Es. 52: 7) De er takknemlige for at det finnes mennesker nå i vår moderne tid som er villige til å forkynne det gode budskap om Riket til og med på fjerntliggende steder. De viser sin takknemlighet ved at de forkynner det gode budskap til gagn for atter andre. Når de gjør det, følger de den handlemåte som blir anbefalt av Jehovas organisasjon.
32. Hvordan kan vi nå se oppfyllelsen av Esaias 60: 22?
32 Vi ser således at profetien i Esaias 60: 22 får sin oppfyllelse: «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» I betraktning av at tallet på dem som tar imot det gode budskap om Riket, hurtig øker, er det tydelig at dette er den tid da Jehova lar tingene «skje hastig» innenfor sin jordiske organisasjon.
33. Hvorfor må Jehovas vitner tenke alvorlig over hvordan de kan bli mer produktive forkynnere av det gode budskap om Riket?
33 Innsamlingen er stor, arbeiderne er få, og den tid som gjenstår til å utføre arbeidet, er meget kort. Hvis du er innvigd til Jehova som et av hans vitner, bør du tenke alvorlig over hvordan du kan øke din andel i den store innsamling av mennesker som ønsker å oppnå Jehovas gunst og få del i hans rikes velsignelser. Tenk alvorlig over hvordan du kan bære mer frukt i den kristne tjeneste ved å arbeide på et sted hvor det er særlig stort behov for flere forkynnere av det gode budskap om Guds rike. Kan det være at du nå bor på et slikt sted?