En kjærlig fars tilgivelse
Hvem er det som har behov for Guds tilgivelse? Hvordan kan en få tilgivelse?
ER DET noe menneske som er så rettferdig at det ikke har behov for tilgivelse? Det finnes ikke noe slikt menneske, for «alle har syndet og fattes Guds ære». Et forstandig menneske vil derfor erkjenne at han trenger tilgivelse, og be til Gud i samsvar med Herren Jesu veiledning: «Forlat oss våre synder.» — Rom. 3: 23; Luk. 11: 4.
Men vil så Gud høre på en angrende synders tilståelser når denne virkelig er bedrøvet for det gale han har gjort, og av hele sitt hjerte ønsker å handle rett? Ja, det vil han! David, en mann som hadde fått nyte godt av Guds tilgivelse, sang: «For du, [Jehova], er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller deg.» Flere år senere uttalte en gruppe levitter som var kommet sammen: «Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet.» — Sl. 86: 5; Neh. 9: 17; Dan. 9: 9.
Guds enestående villighet til å tilgi er en innbydelse til alle som har vandret på syndefulle veier. Tro ikke at du ikke er til å redde, og at dine synder gjør deg uskikket til å få gagn av Guds barmhjertighet. Fatt mot på grunn av Jehovas villighet til å tilgi. Ta imot innbydelsen: «Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til [Jehova], så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate.» — Es. 55: 7.
Da Jesus var på jorden, lovpriste han denne sin Fars store egenskap. Dette gjorde han spesielt dengang de selvrettferdige skriftlærde og fariseere spottet ham og sa: «Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!» Jesus svarte ved å komme med en rekke lignelser hvor han forklarte hvorfor han tok imot tollere og syndere, idet han påpekte at slike som angret og omvendte seg, ville bli elsket av Gud. — Luk. 15: 2.
Det tapte får og sølvpenningen
Først spurte han hvem av disse fariseerne som ikke ville dra ut og lete hvis han hadde en hjord på 100 får og mistet ett av dem. Han forklarte at akkurat som det ville være stor glede over å finne igjen dette tapte får, så er det større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over 99 selvrettferdige mennesker som mener at de ikke har behov for tilgivelse. Ja, de som erkjenner at de er syndere, og ønsker å rette på sin handlemåte, gleder Guds himmelske families hjerter. — Luk. 15: 3—7.
For videre å illustrere dette spurte Jesus: «Hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tenner ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?» Han forklarte at akkurat som hennes glede er stor når hun finner sølvpenningen, så er også gleden stor i Guds himmelske familie når en ydmyk synder omvender seg og begynner å tjene Gud. — Luk. 15: 8—10.
Den fortapte sønn
For å lovprise sin himmelske Fars kjærlige tilgivelse med ord som ville røre hjertet enda dypere og oppmuntre en til å tjene Gud, fortalte Jesus til slutt lignelsen om den fortapte sønn. Den blir regnet for å være den beste korte beretning som noensinne er blitt gitt av et menneske.
«En mann hadde to sønner,» begynte Jesus. «Og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi meg den del av boet som faller på meg! Og han skiftet sin eiendom imellom dem. Og ikke mange dager deretter samlet den yngste sønn alt sitt og dro til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjete svin; og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen ga ham noe.
«Men da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt opp av brød, men jeg setter livet til her av sult! Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg; jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la meg få være som en av dine leiefolk! Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham. Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. Men faren sa til sine tjenere: Ta fram den beste kledning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
«Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans; og han kalte en av tjenerne til seg og spurte hva dette var. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han vred og ville ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham; men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og meg har du aldri gitt et kje for at jeg kunne være glad med mine venner; men da denne din sønn kom, han som har ett opp din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt; men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.» — Luk. 15: 11—32.
En far som tilgir
For en vakker beskrivelse Jesus her ga av hvordan hans himmelske Far tilgir! Tenk at universets store Skaper vil ta imot en angrende synder på en slik medfølende og kjærlig måte! Jesus, som kjente sin Far bedre enn noen annen, viste ikke desto mindre i denne gripende lignelsen at det er nøyaktig slik Gud tar imot dem som forandrer sin hjertetilstand og kommer «hjem» for å tjene ham.
Den oppfatning at Gud er som en far som er villig til å tilgi, var imidlertid ikke ny. Jehova selv hadde for lang tid siden forklart at han bor hos de nedtrykte som er sønderknust på grunn av sin synd. Han hadde sagt: «I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden.» — Es. 57: 15.
Hvordan en kan oppnå tilgivelse
Da den fortapte sønn ble klar over hva han hadde gjort, var det nøyaktig slik han følte seg — «sønderknust og nedbøyd i ånden». Han var oppriktig bedrøvet på grunn av sin dårlige oppførsel og følte seg ikke engang verdig til å bli kalt sin fars sønn. Angrende og med en nedbøyd ånd vendte han derfor tilbake til sin far for å tilby seg å være hans tjener.
I det første århundre var det mange blant Guds folk Israel som på lignende måte hadde forlatt sin himmelske Far og fulgt en ond handlemåte. Men da de hørte Rikets budskap bli forkynt av døperen Johannes og Jesus, rystet det dem slik at de ble klar over hva de hadde gjort. De var bedrøvet fordi de hadde syndet, og akkurat som den fortapte sønn vendte de tilbake til Gud for å tjene ham. På grunn av deres nedbøyde ånd og oppriktige anger tok Jesus godt imot dem, slik han viste i lignelsen at hans himmelske Far hadde gjort i åndelig forstand. Disse ble Jesu disipler og ble utsendt av ham for å forkynne om Guds rike.
Forholdene er de samme i vår tid under Kristi annet nærvær. I tiden før 1931 var det noen mennesker som fikk kjennskap til Guds Ords sannheter og kom regelmessig sammen med den salvede levning av Kristi brødre. Men i likhet med den fortapte sønn ønsket de å ha del i de fornøyelser og nytelser som denne tingenes ordning hadde å tilby, i stedet for å fortsette å tjene sin himmelske Far. De var ikke villige til å vente på å motta velsignelser under Rikets styre, men ønsket å oppnå materielle velsignelser med en gang.
Med tiden ble imidlertid disse som i vår tid utgjør den fortapte sønns motbilde, utsultet på grunn av den åndelige hungersnød som rådde i kristenheten. De forandret sin hjertetilstand. De ydmyket seg og vendte tilbake, tilsto sine synder og ba om å få bli Guds tjenere. Ble de godtatt? Ja, det ble de! Akkurat som den kjærlige far tok imot sin fortapte sønn og hedret ham med en fest, ble disse Herrens «andre får» som angret og omvendte seg, hedret med en åndelig fest med fete retter og mange tjenesteprivilegier. De er også blitt aktive forkynnere av Guds rike. Hvor kjærlig og barmhjertig denne Far er mot dem som erkjenner at de har behov for tilgivelse, og vender tilbake til ham!
Ettersom alle er syndere, har alle noe å lære av den ydmykhet og anger den fortapte sønn la for dagen. Han var ikke bare bedrøvet fordi han hadde syndet, men han viste også sin anger ved å tilstå sine synder og be om tillatelse til å tjene sin far. Hvis du ønsker å oppnå din himmelske Fars godkjennelse og tilgivelse, må du gjøre det samme. La ikke følelsen av å være uverdig hindre deg i å vende deg til Gud for å tjene ham. Fatt mot, for Jehova er «god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller [ham]». — Sl. 86: 5.