Nyheter som gir grunn til ettertanke

Økonomisk sammenbrudd i vente

● Den sørafrikanske avisen «Barron’s» for 6. desember 1976 siterte bladet «Macaskill Letter», som blir trykt i Johannesburg, og sa: «Regjeringene, byene, forretningsforetagendene og enkeltindivider i verden er på fallittens rand. Det er nå et kappløp med tiden før hele systemet bryter sammen. Det finnes ikke noen vei ut av dette skrekkelige kaos. Vi står overfor et uunngåelig økonomisk sammenbrudd. Det finnes ingen tiltak som kan bringe oss ut av denne situasjonen.»

Hvor snart det fryktede ’økonomiske sammenbrudd’ vil inntreffe, er et åpent spørsmål. Men Bibelen viser at den tid er nær da følgende ord, som Gud uttalte gjennom profeten Esekiel, vil gå i oppfyllelse: «Deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag.» (Esek. 7: 19) Det vil derfor være forstandig av gudfryktige mennesker som er rike, ikke å sette sin lit til sine rikdommer eller bruke dem på en selvisk måte. De bør heller følge det råd Jesus Kristus ga da han sa: «Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!» — Luk. 16: 9.

De som eier de «evige boliger», er Jehova Gud og Jesus Kristus. (Joh. 6: 37—40, 44) De som bruker sine rikdommer på en rett måte, ved å hjelpe dem som er i nød, og ved å fremme forkynnelsen av det «gode budskap», vil ha Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, som sine venner. — Gal 2: 10; Fil. 4: 15. NW.

Voldtektsforsøk avverget

● Etter at det var blitt foretatt en undersøkelse av 36 voldtektsforsøk og 36 fullbyrdede voldtekter, redegjorde Frank J. Javorek ved Denver sykehus i Colorado i USA for de viktigste faktorer som skilte de fullbyrdede voldtektene fra voldtektsforsøkene. Ifølge «Science News» var de viktigste «hvorvidt offeret skrek eller ropte om hjelp, og hvorvidt offeret forsøkte å komme seg unna ved å løpe. De nest viktigste faktorene var det nabolag offeret bodde i, og hvorvidt vedkommende var våken og aktpågivende da overfallet fant sted».

I enkelte situasjoner vil naturligvis ikke den overfaltes skrik bli hørt, og det kan være umulig å løpe fra overfallsmannen. Hele 86 prosent av dem som både skrek og la på sprang, unngikk imidlertid å bli voldtatt.

Det er i denne forbindelse interessant å merke seg at Guds lov til det gamle Israel klart og tydelig sa at hvis en forlovet pike drev utukt, skulle begge parter henrettes. Hvis piken skrek om hjelp, men ikke ble reddet, ble imidlertid det godtatt som et bevis for at hun var uskyldig. I et slikt tilfelle var det bare mannen som ble henrettet, mens piken ble frifunnet. — 5 Mos. 22: 23—27.

Er polygami antagelig?

● I Sentral-Afrika har den anglikanske kirkes åttende provinssynode med 40 mot seks stemmer vedtatt at en mann som har mer enn én hustru, skal få tilhøre denne religiøse organisasjonen sammen med sine troende hustruer og barn. Dette blir tillatt «i spesielle tilfelle». Ifølge «The Christian Century» var synodens delegerte «enige i at ’selv om polygami . . . er i strid med det fullt ut ideelle kristne ekteskap’, er det noen ganger umulig å komme ut av situasjoner hvor et slikt motsetningsforhold eksisterer».

Noen vil kanskje i første omgang synes at dette høres ut som en hensynsfull ordning. Det en i første rekke bør ta hensyn til i slike spørsmål, er imidlertid ikke menneskenes måte å tenke på og deres normer. Monogami (det å ha bare en levende ektefelle) var den opprinnelige norm som Jehova Gud fastsatte for familien. Han tolererte senere polygami inntil hans tid var inne til å gjeninnføre denne opprinnelige norm. Dette gjorde han i den kristne menighet. Det ble følgelig krevd at eldste og menighetstjenere skulle være «en kvinnes mann». (1 Tim. 3: 2, 12) Apostelen Paulus sa dessuten: «Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever . . . Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann.» — Rom. 7: 2, 3.

I harmoni med disse guddommelige krav har personer som har levd i polygame forhold, men ønsket å innvie sitt liv til Jehova Gud, gjort slutt på disse forholdene. Slike menn har på rette måte sørget for de barn de har fått som følge av at de har levd i polygami. Men først etter at de har brakt sitt liv i harmoni med Guds rettferdige krav, har de kunnet innvie seg til Gud og bli døpt som et av Jehovas vitner.