TRE VERDIFULLE KRISTNE EGENSKAPER

Vi trenger følgelig å framelske egenskaper som vil hjelpe oss til å overvinne ønsket om å redde ansikt. Hvilke egenskaper er det? Ærlighet er en av dem. (Hebr. 13: 18, NW) Hvis vi setter ærlighet høyt, vil vi ikke ha noe ønske om å forstille oss, noe det å redde ansikt nesten alltid krever. Men det kan være vanskelig å legge en slik ærlighet for dagen. Derfor trenger vi også ydmykhet og mot til å være ærlige, både overfor oss selv og overfor andre. (Ordsp. 15: 33; 1. Kor. 16: 13) Ydmykhet vil dessuten hjelpe oss til å overvinne den falske stolthetsfølelse som kanskje får oss til å ville prøve å redde ansikt.

Ja, mot, ærlighet og ydmykhet vil hjelpe oss til å unngå den snare å ville redde ansikt. Paulus sa at noen foraktet ham og betraktet ham som en uforstandig mann. (1. Kor. 4: 10) Bryr du deg om at folk forakter deg, hvis du i ditt hjerte vet at du gjør Guds vilje? Eller lar du deg hindre i å gjøre det som er riktig, av frykt for hva andre mener? Særlig tenåringer trenger å være modige, ærlige og ydmyke for å kunne stå fast for rette prinsipper i stedet for å prøve å redde ansikt og følge mengden. — 1. Pet. 4: 4.

Jesus sammenlignet dem som tjente Gud, med «uverdige tjenere». (Luk. 17: 10) Betrakter du deg selv på den måten? Eller synes du at du er nokså betydningsfull? Paulus oppfordret oss til ’ikke å tenke høyere om oss selv enn det er nødvendig å tenke’. (Rom. 12: 3, NW) Han oppfordret oss også til ’ikke å gjøre noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men være ydmyke og sette de andre høyere enn oss selv’. — Fil. 2: 3.

Bibelen viser tydelig at de som tilhører den kristne menighet, ikke har noen grunn til å prøve å redde ansikt eller søke ære. Det er umulig å legge slike viktige kristne egenskaper som ydmykhet, mot og ærlighet for dagen og samtidig ville redde ansikt. Det er kanskje ikke så lett å legge av denne vanen, særlig ikke hvis vi har vokst opp i en kultur hvor det å redde ansikt blir sett på som det viktigste av alt. Men de kristne kan ved Guds hellige ånds hjelp forandre sin oppførsel. Selv «den kraft som virker på deres sinn» kan forandres hvis de virkelig vil at den skal det. (Ef. 4: 23, NW) Vær derfor på vakt mot den fare som ønsket om å redde ansikt utgjør. Vær klar over at det er en av det falne kjøds snarer. Sky den for enhver pris!

Assyriske annaler kaster lys over Hoseas regjeringstid

BIBELEN forteller at Hosea fikk i stand en sammensvergelse mot kong Pekah, og at han «ble konge i hans sted. Dette var i det tjuende året etter at Jotam, sønn av Ussia, ble konge». (2. Kong. 15: 30) Det 20. året betegnet tydeligvis hvor lang tid som hadde gått siden Jotam ble konge, for Jotam regjerte ikke lenger enn i 16 år. — 2. Kong. 15: 32, 33.

Selv om Hosea begynte å herske i det fjerde regjeringsåret til Jotams etterfølger, Akas, ble han tydeligvis ikke fullt ut anerkjent som Israels konge før noen år senere. Ifølge 2. Kongebok 17: 1 ble Hosea konge i det 12. året Akas var konge. Annalene til Tiglat-Pileser III kaster lys over det som kan være grunnen til dette. Et fragment av en innskrift fra denne kongens regjeringstid sier: «Alle dets innbyggere (og) deres eiendeler førte jeg til Assyria. De [israelittene] styrtet sin konge, Pekah . . . og jeg satte Hosea . . . til konge over dem.» (Ancient Near Eastern Texts, redigert av James B. Pritchard, 1955, side 284) Det kan derfor godt være at det var med støtte fra Assyria at Hosea fikk full kontroll over Israel fra hovedstaden, Samaria.