Tiden er i ferd med å løpe ut!
Vi lever i en alvorlig tid. Hva bør du gjøre?
TIDEN er i ferd med å løpe ut! For hvem og for hva er den i ferd med å løpe ut? Den er i ferd med å løpe ut for den nåværende generasjon og for den nåværende onde tingenes ordning. Den tid da det har vært selviskhet, ondskap, urettferdighet og vold på jorden, er med andre ord i ferd med å løpe ut. Hvordan kan vi være sikker på det?
Vi kan være sikker på det fordi Skaperen, Jehova Gud, er en rettferdig, vis og kjærlig Gud. Han har tolerert disse urettferdige forhold i over 4000 år, men han vil ikke tolerere dem for bestandig, for «alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen». Det er en tid da han vil tolerere disse forhold, og det er en tid da han vil gjøre slutt på dem, og den tid da han vil gjøre slutt på dem, er nær, for vi leser: «Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer.» — Pred. 3: 1; Sl. 37: 10.
Hva vil det bety? Det vil bety en omveltning som er like ødeleggende som vannflommen på Noahs tid, som apostelen Peter skrev følgende om: «De himler som nå er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.» Det vil bety at den falske religions verdensrike, «Babylon, den store», og alle dem som støtter det, blir ødelagt. Det vil bety at nasjonene og deres militarisme, deres korrupte politikk og deres grådige kommersialisme blir fjernet. Vil det være noen mennesker som overlever dette? Ja, men det vil være forholdsvis få, akkurat som det var i Noahs dager. — 2 Pet. 3: 6, 7; Åpb. 18: 2.
Men noen vil kanskje innvende at ordene om at den ugudelige om en liten stund ikke er mer, ble skrevet for om lag 3000 år siden. Hvordan kan vi da vite at avslutningen på denne onde tingenes ordning er nær? Vi kan vite det fordi visse profetier i Bibelen nå går i oppfyllelse, blant annet den profeti Jesus Kristus kom med angående avslutningen på denne tingenes ordning.
Den siste generasjon i denne tingenes ordning
Da Jesus Kristus besvarte spørsmålene om når han skulle komme igjen, og når den nåværende tingenes ordning skulle ende, forutsa han en rekke begivenheter som alle skulle finne sted innenfor én og samme generasjon. I denne profetien forutsa han at det skulle bryte ut verdenskriger. Han forutsa også hungersnød, jordskjelv, tiltagende lovløshet og forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike, noe som har funnet sted i et omfang som aldri før i den tiden som har gått siden 1914, og dette viser tydelig at hans ord begynte å gå i oppfyllelse det året. Han sa videre at «denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer». — Mark. 13: 30; Matt. 24: 7—14.
Hvilken generasjon var det Jesus siktet til? Jo, han siktet til den generasjon som ville få oppleve de ting han forutsa, de ting som begynte å finne sted i 1914. Jesus forutsa at når disse ting nådde sitt høydepunkt, skulle det bli «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matt. 24: 21.
Det har nå gått over 55 år siden disse ting begynte å skje, og noen har på grunn av det latt seg lulle i søvn i den tro at det ennå er mange år igjen. Men det at årene har gått, betyr ikke at den forutsagte ødeleggelsen av denne onde tingenes ordning har kommet mer på avstand, men at den tvert imot har kommet mye nærmere. Ifølge Jesu ord skulle i det minste et representativt antall — ja, kanskje mange — av den generasjon som levde i 1914, da Jesu store profeti begynte å gå i oppfyllelse, se ‘alt dette skje’, innbefattet ødeleggelsen av den falske religion og verdens politiske systemer og alle deres venner og tilhengere. — Jak. 4: 4; Dan. 2: 44.
Et viktig trekk ved kristendommen
Det er en kjensgjerning at kristendommen helt fra begynnelsen av var en religion som tilskyndte sine tilhengere til handling. Jesus var klar over at hans arbeid var presserende. Han visste at den tid han hadde til å utføre sitt arbeid, var begrenset: «Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.» — Joh. 9: 4.
I sin store profeti angående vår tid viste han tydelig hvor viktig det er å være årvåken og aktpågivende. Han sa: «Liksom en mann som dro utenlands og forlot sitt hus og overga sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulle våke, således skal I våke — for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen — for at han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!» — Mark. 13: 33—37.
At de kristne alltid skulle være våkne, være klar over at tiden var kort, og være fylt av forventning, framgår også av det Jesu apostler skrev. Legg merke til følgende ord av apostelen Paulus: «Vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen. Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen!» — Rom. 13: 11, 12.
Apostelen Paulus kom også inn på dette da han ga råd til de ugifte og de gifte: «Tiden er kort, så at heretter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,. . . for denne verdens skikkelse forgår.» Og da han rådet kristne til ikke å unnlate å komme sammen, som noen hadde for skikk, men oppmuntre hverandre, tilføyde han: «Og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» — 1 Kor. 7: 29, 31; Heb. 10: 24, 25, NW.
Hvis de kristne på den tiden alltid skulle være klar over at tiden var kort, og være fylt av forventning, hvis de alltid skulle være årvåkne og på vakt, noe ovennevnte skriftsteder viser at de måtte være, må de kristne i vår tid være det i langt høyere grad, i betraktning av hvor vi nå befinner oss på tidens strøm ifølge oppfyllelsen av Bibelens profetier.
Lik Noahs og Lots dager
Det Jesus sa da han sammenlignet vår tid med Noahs dager, hjelper oss til å forstå at vi lever i en alvorlig tid, at tiden er i ferd med å løpe ut for denne generasjon. Han sa: «For liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» Det er ikke slik å forstå at det er noe galt i å gifte seg og bygge hus, men det Jesus ønsket å framheve, var at menneskene ville være så opptatt med disse tingene at de ikke ville legge merke til hvilken tid de levde i, før det var for sent. — Matt. 24: 38, 39.
Jesus sammenlignet også vår tid med den tiden da patriarken Abrahams nevø Lot levde. Da tiden var inne til at Jehova Gud skulle ødelegge de onde byene Sodoma og Gomorra, sendte han sine engler til Lot og hans familie for å oppfordre dem til å flykte: «Da nå morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå opp, ta din hustru og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort på grunn av alt det onde som er gjort her i byen!» Da Lot nølte, tok de ham og hans familie ved hånden og førte dem ut i all hast. De sa så: «Fly for ditt livs skyld, se deg ikke tilbake og stans ikke på hele sletten, fly opp i fjellene, for at du ikke skal bli revet bort!» Og husk at Jesus sa at den tid vi lever i, skulle være som Lots dager. Ja, så kritisk er den. — 1 Mos. 19: 15—17; Luk. 17: 28—30.
Noe annet som hjelper oss til å forstå at tiden er kort, er Jesu oppfordring til de kristne: «Da må . . . den som er på taket, ikke stige ned for å hente noe fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. . . . Men be at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!» (Matt. 24: 16—20) Hvor sterkt understreker ikke dette hvor kort tiden er! Vi lever i en tid som er like alvorlig som den Noah og Lot levde i.
Vær ikke lik Lots to vordende svigersønner. Da Lot fikk vite at byene på sletten snart skulle ødelegges, gikk han til sine svigersønner og kom med følgende oppfordring til dem: «Stå opp og gå bort fra dette sted! For [Jehova] vil ødelegge byen.» Men Lots svigersønner «tenkte at han bare spøkte», og de omkom derfor sammen med de andre onde innbyggerne i Sodoma og Gomorra. — 1 Mos. 19: 12—14.
Ja, la alle som vil, spotte den tanke at vi lever i en alvorlig tid, på samme måte som Lots svigersønner gjorde. Det at de spotter, beviser ikke at de har rett, men det viser i stedet at de tar feil, for det ble forutsagt at det skulle være noen som spottet i vår tid: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.» Men som vi nettopp har sett, har ikke alle ting fortsatt å være «som de var fra skapningens begynnelse». — 2 Pet. 3: 3—7.
Vokt deg for å innta en likegyldig holdning
Det er tydelig at vi i denne tiden ikke må innta en likegyldig holdning. Vi må i stedet være våkne og på vakt og utvise selvtukt, for Jesus sa videre i sin advarsel for vår tid: «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 34—36.
Hvor betimelige er ikke disse ordene av Jesus i betraktning av den materielle velstand i den vestlige verden! Denne velstand frister i sannhet folk til å spise og drikke for mye og bekymre seg for penger. Noen er kanskje tilbøyelige til å bruke mye tid til å skaffe seg materielle eiendeler, som om den nåværende tingenes ordning skulle bestå i mange år ennå. Jesus advarte imidlertid mot å være altfor opptatt av materielle ting: «Vokt dere mot alt begjær etter gods og penger! For selv om en har gods i overflod, kan han ikke med alt det han eier, trygge sitt liv.» «Livet er jo da mer enn maten, og legemet mer enn klærne.» Disse ordene er nå mer aktuelle enn noensinne, ettersom vi lever så nær avslutningen på denne tingenes ordning. Det vil mer enn noensinne være den rene dårskap å handle i strid med Jesu ord! — Luk. 12: 15, 23, LB; Matt. 6: 19—21.
Ja, mer enn noensinne tidligere er det forstandig å ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’ og å følge apostelens råd: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor forstå hva Herrens vilje er!» Kjøp tid på bekostning av ting som er mindre vesentlige, og bruk den til det som er av altoverskyggende betydning, nemlig til å studere Guds Ord og komme sammen med andre kristne. Følg så en handlemåte som er i samsvar med det du lærer er Guds vilje. — Matt. 6: 33; Ef. 5: 15—17.
Den kjensgjerning at tiden er i ferd med å løpe ut for denne generasjon og for denne tingenes ordning, bør få de kristne til å vokte seg for å bli altfor rotfestet i denne ordning. Akkurat som et forstandig menneske spiser for å leve og ikke lever for å spise, bør de kristne betrakte alle materielle ting som et middel til å nå et mål og ikke som et mål i seg selv. De bør også ha dette syn når de treffer avgjørelser med hensyn til hva slags verdslig arbeid de skal utføre, hva slags hus de skal bo i, hva slags klær de skal gå med, hva slags mat de skal spise, hva slags litteratur de skal lese, hva slags fjernsynprogrammer de skal se, og hvor mye tid de skal bruke til å se på fjernsyn. Som apostelen Paulus sa, skal «de som gjør bruk av verden, [være] som de som ikke bruker den fullt ut; for denne verdens skueplass forandrer seg». Ja, enden på den nåværende tingenes ordning er nær! — 1 Kor. 7: 31.
Guds Ord forteller om en tid da det skal komme ’nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet skal bo’. Gud skal da ’tørke bort hver tåre av menneskenes øyne, og døden skal ikke være mer, og sorg og sykdom skal heller ikke være mer’. Det vil bli en tingenes ordning uten vold, urettferdighet, ondskap og undertrykkelse. Det vil ikke lenger være noen fattigdom, men menneskene «skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt». Og hva mer er, de vil gjøre forberedelser til å ta imot og ønske velkommen tilbake fra gravene milliarder av mennesker som har dødd helt fra den tid da den første trofaste tjener for Jehova Gud, Abel, levde. Hele jorden skal bli et paradis. — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 4; Es. 65: 21; Åpb. 20: 13.
Dette er en ordning som det virkelig er verdt å håpe på, vente på og arbeide iherdig for, spesielt nå da tiden er i ferd med å løpe ut!