Hvordan kan vi søke redning?
«Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen. — Luk. 21: 36.
1. Hvorfor tenker vi alltid på noe dramatisk når ordet redning blir nevnt, og hvordan kan dette belyses med et eksempel?
REDNING er et dramatisk ord. Vi bruker det bare i forbindelse med situasjoner da det er fare på ferde og det gjelder å handle raskt. Det kan for eksempel godt hende at vi er nødt til å skynde oss hjem etter et kristens møte i Jehovas vitners lokale forsamlingssal, men vi ville ikke si at vi måtte redde oss ut, med mindre vi plutselig oppdaget røk som tydet på brann. Eller vi kan bruke en annen illustrajon: Vi ser en boligblokk som brenner, og skynder oss til åstedet. I et vindu høyt oppe i etasjene står en skrekkslagen kvinne med et barn i armene. Hun er for høyt oppe til å kaste seg ut, og det ville være altfor risikabelt å kaste ned barnet. Finnes det noe håp om redning? Ja, brannmennene kan komme opp til dem med en redningsstige.
2. Hvilke momenter spiller inn når det er snakk om redning?
2 Det er alltid flere momenter som spiller inn når det er snakk om redning. De viktigste faktorene er følgende: 1) Et sted eller en truende situasjon som det haster med å flykte fra, 2) behovet for et tilfluktssted hvor vi kan finne beskyttelse og sikkerhet, og 3) nødvendigheten av å følge de instrukser som kommer fra en som forstår vår situasjon og kan anvise oss et trygt sted, og som er villig til å hjelpe oss dit. En slik person er av overmåte stor betydning.
EN «BEFRIER» og «REDNINGSMANN»
3. a) Hva kan overskriften til Salme 18 minne oss om? b) Hva blir fremhevet i Salme 18: 2—7?
3 Jehova Gud er en Befrier uten like. Han kan bringe redning. Overskriften til Salme 18 opplyser at denne salmen ble laget av David «da [Jehova] hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul». Når Saul, Israels første menneskelige konge, nevnes, blir vi kanskje straks minnet om hvor ofte David må ha følt at han stod ansikt til ansikt med døden. Tre ganger forsøkte kongen å spidde David til veggen med et spyd! (1. Sam. 18: 11; 19: 10) Deretter var David stadig på flukt gjennom flere år, mens Saul drev en innbitt jakt på ham. (1. Sam. 26: 20) Med dette i tankene kan vi sikkert forestille oss hvilke inderlige følelser David la i innledningsordene til Salme 18: «[Jehova], min styrke, deg har jeg kjær. [Jehova] er mitt berg og min borg, min befrier, min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til, mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern. Jeg kaller på [Jehova], han som lovsynges, og jeg blir frelst fra mine fiender. Dødens lenker sluttet seg om meg, undergangsstrømmene skremte meg . . . Da kalte jeg på [Jehova] i min nød og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop.» — Versene 2—7.
4. Hvilken storslagen tittel blir brukt om Jehova, og hvordan viser Salme 18 at det er en passende tittel?
4 Det er en storslagen og trøsterik tittel som her blir brukt om Jehova — Befrier. Viste det seg også at Jehova Gud handlet i samsvar med denne tittelen? Ja, for etter at David hadde beskrevet Jehovas mektige gjerninger, sa han videre: «Han berget meg fra min mektige fiende, fra motstandere som var for sterke for meg. De gikk imot meg på ulykkesdagen, men [Jehova] var en støtte for meg. Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, for han har meg kjær.» — Sal. 18: 18—20.
5, 6. a) Hvordan hjelper Salme 37 Jehovas folk til å sette sin lit til ham som befrier? b) Hvordan fremgår det av Salme 70 at det er snakk om et øyeblikkelig behov for hjelp?
5 David kom ofte tilbake til dette temaet i Salmene. I fire av Salmene kaller han Jehova for befrier eller redningsmann. (Sal. 18: 3; 40: 18; 70: 6; 144: 2) Når vi som Jehovas vitner snakker med andre om Jehovas fine egenskaper og hensikter, siterer vi ofte fra Salme 37. Legg merke til de opphøyde avslutningsordene i denne salmen: «De rettferdige får sin frelse fra [Jehova], han er deres vern i trengselstider. [Jehova] hjelper og berger dem, frir og frelser dem fra de onde; for de søker tilflukt hos ham.» (Versene 39, 40) Disse ordene bør få Jehovas folk til å sette sin lit til ham.
6 Salme 70 lar oss tydelig fornemme en situasjon hvor det er et øyeblikkelig behov for hjelp. David bad i sin fortvilelse: «Gud, kom og fri meg ut! [Jehova], skynd deg å hjelpe meg! Jeg er hjelpeløs og fattig. Skynd deg til meg, Gud! Du er min hjelper og redningsmann, dryg ikke lenger, [Jehova]!» — Sal. 70: 2, 6.
7. Med hvilken holdning kan vi passende be til Jehova når vi har behov for øyeblikkelig hjelp?
7 Har du noen gang hatt det på denne måten? Det er både trøsterikt og trosstyrkende å vite at vi som Jehovas tjenere kan ha tillit til at han vil ’skynde seg’ å hjelpe oss. Han kjenner våre behov og vet hvordan han kan dekke dem. Vår kjærlige himmelske Far er virkelig vår Befrier i nødens stund. Noen ganger kan vi i likhet med David bli klar over at våre egne feiltrinn har ført oss ut i en uheldig situasjon. Men i likhet med David kan vi også tre fram for Jehova i oppriktighet, kanskje med «en knust ånd», i tillit til at han vil høre og oppfylle vår bønn. Vi kan på samme måte som David rette denne inntrengende bønn til ham: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd!» — Sal. 51: 12, 19.
8. Hvilken rolle spiller Jesus Kristus i denne forbindelse?
8 Vi må også huske at vår Gud har skaffet til veie en Øversteprest som kan «ha medlidenhet med oss i vår svakhet», og at vi gjennom denne øversteprest kan tre fram for «nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid». Vi er dypt takknemlige for denne medfølende Øversteprest, Jesus Kristus, som under Faderens ledelse kan befri oss eller åpne veien til redning fra åndelig trelldom. — Hebr. 2: 15; 4: 15, 16.
9. a) Ved hvilken enkelt anledning snakket Jesus om å «komme velberget fra» noe? b) Hvilke to ting må vi være klar over når det gjelder å komme velberget fra en farlig situasjon?
9 Ifølge evangelieberetningene var det bare ved én anledning at Jesus Kristus, den større David, nevnte det uttrykket som er oversatt med å «komme velberget fra». Da han redegjorde for «verdens ende» eller «avslutningen på tingenes ordning» (NW), kom han med følgende oppfordring til sine disipler: «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Luk. 21: 36; Matt. 24: 3) Men før vi kommer nærmere inn på denne passus, skal vi repetere noen dramatiske beretninger om redning som finnes i de hebraiske skrifter, og merke oss hva vi kan lære av dem, og hvordan vi kan anvende det på oss selv. Når vi er i fare, er det alltid visse viktige skritt vi må ta, og visse handlinger vi må unngå, for å komme velberget fra situasjonen. Dette vil fremgå av de historiske eksemplene.
REDNING UNDER VANNFLOMMEN
10, 11. Hva var Noahs og hans families redning avhengig av, og når er det ikke mulig for folk å bli reddet?
10 Den første beretning vi skal ta for oss, er særdeles dramatisk, for den dreier seg om en verdensomfattende ødeleggelse av de onde. Kunne noen komme velberget fra en slik begivenhet? Var det mulig å bli reddet? Husk at Jehova sa til Noah: «Nå vil jeg la storflommen komme over jorden og utrydde alle skapninger som det er livsånde i. Alt som lever på jorden, skal omkomme.» (1. Mos. 6: 17) Men Jehova hadde allerede gitt Noah detaljerte instrukser angående byggingen av en ark. Gud kom først med et varsel om en verdensomfattende flom, og dernest satte han Noah inn i hva han og hans familie måtte gjøre for at de og visse andre levende skapninger skulle kunne bli bevart i live og unnslippe de ødeleggende vannmassene.
11 Hva var redningen avhengig av? Det fremgår tydelig av ordene: «Og Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» (1. Mos. 6: 22) Når Gud gir uttrykkelige pålegg eller retningslinjer, er det nødvendig å vise ubetinget lydighet. Hvis noen lukker øynene for detaljer i hans rettledning eller advarsel, blir det umulig for dem å oppnå redning. Resultatet blir da noe i likhet med det som skjedde med resten av menneskeheten på Noahs tid. Jesus sa følgende om deres holdning og hva den førte til: «De gav ikke akt før vannflommen kom og feide dem alle vekk.» (Matt. 24: 39, NW) Det var ikke mulig for dem å bli reddet, for de erkjente ikke den truende situasjonen, og de gav ikke akt på noen av de redningsinstrukser som Befrieren hadde gitt gjennom Noah.
12. På hvilken måte ble «åtte sjeler» reddet på Noahs tid ifølge 1. Peter 3: 20?
12 I denne beretningen er det også et annet moment som det spesielt er verdt å merke seg. På hvilken måte ble «åtte sjeler» reddet? Legg nøye merke til hvordan Peter besvarer dette. De ble «ført trygt gjennom vannet». (1. Pet. 3: 20, NW) De var midt i begivenhetenes sentrum og ble ikke reddet ved at de ble fjernet fra jorden, for eksempel ved å bli sendt en tur til månen. Som vi skal se, kan noe lignende komme til å skje med dem som tjener Jehova i vår tid.
LOTS REDNING FRA SODOMAS ØDELEGGELSE
13. Hvordan gikk det til at Lot slo seg ned i Sodoma?
13 La oss nå rette oppmerksomheten mot Lots redning fra ødeleggelsen av Sodoma. Husk bakgrunnen for det som skjedde. Den gang beitemarkene ikke strakk til for alle dyrene til Abraham og Lot, sa Abraham at Lot kunne få bestemme hvilken vei han ville gå. «Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover. . . . Lot slo seg ned i byene på sletten og flyttet med teltene sine helt ned til Sodoma. Folk i Sodoma var onde og syndet grovt mot [Jehova].» Lot må avgjort ha vært kjent med det dårlige rykte Sodomas innbyggere hadde. Men mulighetene til materiell velstand lå i det området han valgte, for hele sletten «var svært rik på vann, likesom [Jehovas] hage». — 1. Mos. 13: 5—13.
14. Hvordan reagerte følgende personer på en alvorlig advarsel: a) Lots svigersønner? b) Lot selv ved to anledninger? c) Lots kone?
14 I sin tid fikk Sodoma besøk av to engler som var materialisert som menn. De fortalte Lot at Jehova hadde besluttet «å ødelegge byen». Lot advarte straks sine tilkommende svigersønner. Men innså de situasjonens alvor og nødvendigheten av en rask flukt, noe som er en av de viktigste betingelser for enhver vellykket redning? Nei, «svigersønnene trodde han drev gjøn med dem». (1. Mos. 19: 12—14) Ved daggry «skyndte englene på Lot» for å få ham til å gå til øyeblikkelig handling. Hvordan reagerte han? «Han betenkte seg.» Men englene grep skyndsomt inn og førte Lot og hans kone og hans to døtre ut av byen, «for [Jehova] ville skåne ham». Deretter skyndte de på dem med ordene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, . . . Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!» Hva svarte Lot denne gang? «Men Lot svarte: ’Å nei, . . . [Jehova] ! . . . Se, den byen der er så nær at jeg kan flykte dit; det er ikke store stedet. Kjære, la meg få flykte dit — byen er jo så liten — så jeg kan berge livet!’» på grunn av Jehovas barmhjertighet ble Lots ønske oppfylt, og han flyktet til byen Soar. Men hvordan gikk det med Lots kone? Hun ignorerte med overlegg de uttrykkelige instrukser de hadde fått. «Hans hustru så seg om bak ham, og hun ble en saltstøtte.» — 1. Mos. 19: 15—26, vers 26 fra EN.
15. a) Var det Lots egen fortjeneste at han slapp å bli ødelagt? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv på bakgrunn av Lots redning?
15 Hva kan vi lære av alt dette? Var det bare Lots egen fortjeneste at han klarte å unnslippe? Nei. Abrahams inntrengende bønner om barmhjertighet spilte også inn. (1. Mos. 18: 20—23) Derfor heter det at «Gud kom Abraham i hu da han ødela byene på sletten. Han førte Lot midt ut av ødeleggelsen». (1. Mos. 19: 29) Da Gud befridde Lot, skjedde det dessuten fordi Lot var ’rettskaffen’ og på ingen måte bifalt den onde handlemåte som ble fulgt av «de hemningsløse menneskene han hadde bodd blant. (2. Pet. 2: 7) Men Lot forhastet seg likevel ikke med å komme seg ut av Sodoma, hvor han hadde visse interesser. Han måtte få inntrengende oppfordringer, og det var til og med nødvendig å ta ham ved hånden. (1. Mos. 19: 16) Når vi tenker over Lots redning, kan vi stille oss selv følgende spørsmål: Er det sikkert at vi på ingen måte holder med ugudelige, hemningsløse mennesker? Og betyr det så mye for oss å bli reddet at vi er villig til å legge større vekt på åndelige interesser enn på antatte materielle fordeler? — Matt. 6: 33.
16. Hvilken forskjell i reaksjonsmåte var det mellom Lot og Abraham?
16 Som en motsetning til Lot, som altså nølte med å foreta en rask flukt, kan vi ta for oss Abraham og se hva som skjedde da Gud ville «sette Abraham på prøve» og bad ham om å frembære sin elskede sønn Isak som et brennoffer. Dette hadde riktignok ikke noe med flukt og redning å gjøre. Men hvordan reagerte Abraham? Nølte han? Eller tryglet han om å få komme med et annet offer i stedet? Nei. «Morgenen etter stod Abraham tidlig opp» og la straks ut på den tre dager lange reisen med Isak ved sin side. Det gikk så langt at han «tok kniven for å ofre sin sønn», men da grep Gud inn, slik at Isaks liv ble spart. — 1. Mos. 22: 1—14.
17. a) Hva bør vi legge oss på hjertet etter å ha tenkt igjennom det ovenstående? b) Hvilke ord av Jesus hjelper oss som er hans etterfølgere, til å ha en rett holdning til den nåværende tingenes ordning?
17 Av dette kan vi lære noe vi bør legge oss på hjertet. La oss ikke bare passivt følge en rettferdig handlemåte og nøye oss med å unngå å ha en direkte dårlig oppførsel. Vi bør aldri være trege og se hvor nær vi kan bevege oss grensen for den nåværende onde tingenes ordning, for å stå på god fot med den og prøve å nyte alle dens materielle fordeler og få så mye «gøy» ut av den som mulig. Jesu etterfølgere skulle ikke ha en verdslig holdning. Dette fremgår tydelig av Kristi bønn til Gud: «Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» — Joh. 17: 14.
HVORDAN VI KAN SØKE REDNING
18. Hvordan knyttet Jesus sammen beretningene om Noah og Lot, og har det noen betydning for oss i vår tid?
18 Ved en anledning omtalte Jesus samtidig det som skjedde med Noah, og det som skjedde med Lot, og sa at begge deler var forbilder på «Menneskesønnens dager» som skulle komme. Disse forbildene fikk en oppfyllelse på den generasjon som levde på Jesu tid, men de får en større oppfyllelse i vår tid, i den nåværende «endetiden». (Luk. 17: 26—33, EN; Dan. 12: 1—4) Bibelens beretning viser at menneskene i Noahs dager spiste og drakk, mens de «i Lots dager» dessuten kjøpte og solgte, plantet og bygde. Dette minner sterkt om våre dager, for også nå er det lett å bli fullstendig oppslukt av livets sysler. Ja, det uheldige presset som skriver seg fra inflasjon og nasjonalisme, og den påvirkning som får folk til å gjøre som de selv vil og forsøke å komme seg fram i verden, er større enn noen gang før.
19. Hvilken beskrivelse av en truende situasjon gav Jesus i sin store profeti om forholdene på jorden; og hvilken formaning gav han i den forbindelse?
19 La oss nå se på Jesu store profeti som beskriver de begivenhetene som skulle prege vår tid, og som skulle føre til en meget truende og farlig situasjon som det ville være livsviktig å bli reddet ut fra. Han sa at folkene skulle «engstes i fortvilelse . . . mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». Dette skulle kulminere i den ’store trengsel’, da Satans ’himler og jord’ skal bli fjernet. (Luk. 21: 10—33, EN; Matt. 24: 21, EN; 2. Pet. 3: 7) Deretter følger denne betimelige formaningen: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» — Luk. 21: 34—36.
20. a) Hvordan kan det sies at Noah «vandret med Gud» til enhver tid? b) Hva bør vi på lignende måte være påpasselige med?
20 Hvordan kan vi så komme velberget fra dette? Ikke ved å bli ført vekk fra det sted hvor begivenhetene finner sted. Vi bør i stedet etterligne Noah, som passet nøye på å vise lydighet i forbindelse med byggingen av arken, og som deretter kom seg inn i dette guddommelige redningsmiddel sammen med sin familie. I alle disse vanskelige årene bevarte han en godkjent stilling innfor Jehova. «Noah vandret med Gud.» (1. Mos. 6: 9) I likhet med Noah må vi også innse at det foreligger en truende situasjon som vi må flykte fra, og vi må være klar over at det haster. Vi bør også etterligne hans tro ved at vi påpasselig adlyder Befrieren og følger Guds retningslinjer i denne farlige tiden. For det første må vi unngå å bli nytelsessyke og tilfredsstille vår appetitt til overmål eller bli tynget ned av dagliglivets bekymringer, noe som ville føre til en sløv og avventende holdning. Da ville vi bukke under når den dagen kommer som en uventet snare. Og for det andre må vi alltid være på vakt og holde oss åndelig våkne og be oppriktige bønner til Gud. Det må ikke finnes tvil i vårt sinn om hvilken side vi står på. Det må være helt klart at vi støtter Guds rike under ledelse av hans Konge, Kristus Jesus. — Matt. 6: 31—34.
21. Hvordan blir vi oppmuntret til å bevare en godkjent stilling til enhver tid?
21 Det er absolutt nødvendig at vi søker å bevare en godkjent stilling innfor Menneskesønnen, Jesus Kristus, gjennom hele denne kritiske tiden. Dette kan by på prøvelser for oss, men vanskelighetene vil ikke være større enn at vi kan bære dem hvis vi holder oss våkne og er lydige. Apostelen Paulus gir oss denne forsikring: «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet mer enn dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei, [ikke nødvendigvis slik at det blir mulig å slippe vekk fra situasjonen, men] slik at dere kan bli i stand til å utholde den.» Vi trenger derfor å utvikle vår utholdenhet, slik at vi kan overvinne fristelser og prøvelser og bli «stående» og være trofaste nå i «avslutningen på tingenes ordning». — 1. Kor. 10: 11—13; Matt. 24: 3, NW.
22. Hvor bør vi søke veiledning for å oppnå redning, og hvorfor?
22 Er det mer å si som svar på spørsmålene: Hvordan kan vi søke redning? Hvor skal vi flykte? Ja, og derfor bør vi fortsette å granske det Ord vi har fått fra vår Gud, Jehova, som kjenner våre behov, og som vil sørge for oss når vi ydmykt søker hans veiledning.— 1. Pet. 5; 6, 7.
[Bilde på side 18]
Noah og hans familie gav akt på Guds advarsel
[Bilde på side 20]
Lot og hans familie ble advart av engler