rettet til verden i sin alminnelighet. De var rettet direkte til Jesu disipler: «Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer. Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da ville han våke, og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.»

Det at vi ikke kjenner dagen, utgjør en prøve

Hva er grunnen til at Gud ikke lar de kristne få vite det nøyaktige tidspunktet for Herren Jesu Kristi komme som Jehovas domsfullbyrder? Grunnen er at alle som hevder at de er Kristi disipler, må bevise hvorvidt de er ekte kristne hele tiden. De kan ikke bli likegyldige og la seg engasjere i verdslige interesser og gjøremål for så i siste øyeblikk å ta på seg en form for gudhengivenhet. Det ville selvfølgelig ikke være mulig for dem å føre Jesus Kristus bak lyset ved å følge en slik handlemåte. Men Gud ønsker at alle tydelig skal kunne se at det er et skarpt skille mellom dem som virkelig tjener Gud, og dem som ikke gjør det. (Mal. 3: 18) De viser ved de frukter de frambringer, hvilken hjertetilstand de har. — Matt. 7: 17—20.

På bakgrunn av alt dette og Jesu profetiske ord vet vi med sikkerhet at millioner av mennesker som lever nå, kommer til å oppleve den «dag» da Kristus kommer for å fullbyrde dommen over denne tingenes ordning, over både dens religiøse, politiske og kommersielle del. Men å overleve denne domsfullbyrdelsen er noe ganske annet. Jesus sa: «Da skal to være ute på marken; én blir tatt med, og én blir latt tilbake. To kvinner skal male på kvernen; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.» (Matt. 24: 40, 41) Noen uker tidligere hadde Jesus kommet med en lignende uttalelse, noe som fikk disiplene til å spørre: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.» (Luk. 17: 37) De som «blir tatt med», er i åndelig forstand skarpsynte i likhet med ørner, og de samler seg om ham som de forstår er Messias, til det åndelige festmåltid som Jehova tilveiebringer innenfor sitt tilfluktssted. De vil komme sammen med Guds menigheter på jorden, som står under ledelse av hans sanne Messias. De som «blir latt tilbake», vil være slike som ikke holder seg åndelig våkne, og som av den grunn blir fullstendig oppslukt av en selvisk levemåte i likhet med menneskene på Noahs tid. Slike mennesker blir «latt tilbake» for å bli ødelagt sammen med denne verden eller tingenes ordning som de er en del av.

For å kunne overleve domsfullbyrdelsen som begynner på den «dag», kreves det virkelig tro. Det er bare ved å studere Bibelen at en kan få en slik tro. Vi må ’våke’ og passe nøye på at våre handlinger er i harmoni med Bibelens rette prinsipper, idet vi er klar over at den dagen da domsfullbyrdelsen skal begynne, helt sikkert kommer, ja, at den i virkeligheten er meget nær. (Hab. 2: 3) Hvis vi har «Jehovas dags nærvær i tankene», den dagen eller tidsperioden da Gud skal fullbyrde dommen over menneskene, kommer vi ikke til å bli likegyldige. Vi vil la Guds ånd få påvirke alle sider av vårt liv, slik at vi kan «bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred». — 2 Pet. 3: 12—14, vers 12 fra NW.

De lever i samsvar med Bibelen

● Det eneste en krigsinvalid i staten New York visste om Jehovas kristne vitner, var at de inntar et nøytralt standpunkt i krig og ikke hilser flagget. Dette er, som han sa, ting som «de fleste ikke liker». Men etter en samtale med en venn som studerte med Jehovas vitner, fikk han lyst til å finne ut mer om vitnene. Han skriver: «Jeg hadde ventet å finne en flokk ytterliggående fanatikere. I stedet har jeg funnet at Jehovas vitner er vennlige, hyggelige mennesker som på en rolig, men vektig måte framholder de trossetninger de lever etter, og de har en fornuftig og harmonisk tro.»