Bønn nå i de «siste dager»
«Våk hver tid og stund, og be.» — Luk. 21: 36.
1. a) Hvor blir bønn først nevnt hos Lukas? b) Hvordan oppfylte Jesus følgende ønske: Lær oss å be»?
BØNN blir nevnt allerede i det første kapittel i Lukas evangelium (vers 13), i forbindelse med Sakarja, men det er ikke før i kapittel 11 Jesus kommer med en mer inngående drøftelse av emnet. Det begynner med at han oppfyller et ønske fra en av sine disipler: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» (Luk. 11: 1) Jesus svarte:
«Når dere ber, skal dere si: Far! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse.» — Luk. 11: 2—4.
2. a) Hvordan blir Guds navn æret, og i harmoni med hvilke skriftsteder? b) Hvordan forholder det seg med Guds navn i verden i vår tid, og hvordan vil det bli rådet bot på dette?
2 Legg merke til at Jesus først og fremst legger vekt på sin Fars navn, og at dette er i tråd med 1. Kongebok 8: 41—43 og Jesaja 56: 6—8, som er omtalt i foregående artikkel. Jehovas navn blir på ingen måte holdt hellig i verden i dag. Guds navn blir forhånt og vanæret eller fullstendig oversett på grunn av nasjonalismens ånd eller på grunn av egoisme og selvdyrkelse, noe som resulterer i at folk nøyer seg med gudsfrykt «i det ytre», mens de «fornekter dens kraft». (2. Tim. 3: 5) Gud må derfor selv helliggjøre sitt navn som et svar på denne bønnen. (Esek. 36: 23) Det vil bli rådet bot på den nåværende uverdige tingenes tilstand når Guds rike under Kristi Jesu ledelse skrider til handling mot nasjonene og deres herskere i overensstemmelse med den levende beskrivelsen i Salme 2.
3. Hvilken advarsel og hvilket løfte gir Peter i denne forbindelse?
3 Dette kommer til å skje på Jehovas dag, og at den er nær forestående, framgår tydelig av de bibelske profetier som nå holder på å gå i oppfyllelse. Vi bør derfor gi akt på Peters inspirerte formaning og advarsel:
«. . . mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.» — 2. Pet. 3: 12—14.
4. Hvordan er de to første bønnene i Fadervår nær knyttet til hverandre, og hvordan hjelper dette oss til å få en bedre forståelse av de øvrige bønnene?
4 Når alt dette er fullført, vil Guds navn være fullstendig renset og helliget. Derfor er de to bønnene i Lukas 11: 2 nær forbundet med hverandre, og derfor kommer de også først i Fadervår. De dreier seg om våre dagers og den nære framtids virkelig store begivenheter. Når vi alltid har dette i tankene, vil det hjelpe oss til å ha et mer likevektig syn på våre personlige daglige behov og problemer, som deretter blir nevnt i denne bønnen. I stedet for å bli selvopptatt, noe som lett kan skje, vil vi da først spørre oss selv: Hvilken holdning og handlemåte vil være i harmoni med Guds vilje, slik den kommer til uttrykk i hans Ord, og dermed til ære for hans navn?
PÅGÅENHET GIR RESULTATER
5. a) Hvordan forholder det seg i alminnelighet med de personer som er nevnt i Jesu lignelser? Nevn et eksempel. b) Hvilke personer kan vi lese om i Lukas 11: 5—8, og hvilken rolle spiller de?
5 Lukas går videre over til å fortelle en av Jesu lignelser som har en litt spesiell karakter. Vanligvis er det gjerne slik at den eller de som omtales i en lignelse, svarer ganske nøyaktig til den eller dem som de er et bilde på. Hvis det for eksempel blir gitt en beskrivelse av den himmelske Far, slik som i lignelsen om den fortapte sønn i Lukas 15: 11—32, har vi ingen vanskeligheter med å se at denne sønnens far i det han sa og gjorde, var et passende bilde på den himmelske Far. Men det samme kan ikke sies når det gjelder den følgende av Jesu lignelser:
«Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham. Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger.» — Luk. 11: 5—8.
6. Hvordan virker den ene mannen som en motsetning til Jehova, og hva ville Jesus derved understreke?
6 Her ser vi at den mannen som var i en slik stilling at han kunne dekke et behov hos den som kom med sin bønn, i første omgang helst ikke ville foreta seg noe, men si: «Ikke forstyrr meg!» Han følte motvilje og framtrer derved som en kontrast til den himmelske Far. Derved kommer lignelsens poeng desto tydeligere fram. Hvis denne mannen som allerede hadde gått til sengs sammen med sin familie, straks hadde vært villig til å stå opp og gi naboen det han trengte, ville det ikke ha vært noe behov for å være «pågående». Det var dette Jesus ville understreke.
7, 8. Hvordan blir dette bekreftet av det Jesus videre sier, og hvordan er dette til stor oppmuntring for oss?
7 Dette blir tydelig bekreftet av hva Jesus videre sa: «Jeg sier dere: Be [fortsett å be, NW] så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» (Luk. 11: 9) Deretter henviser han til det ovennevnte motsetningsforholdet når han kommer med sin konklusjon: «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til den som ber ham!» — Luk. 11: 13.
8 Prøv å se for deg den mannen som fikk det han trengte, midt på natten på grunn av sin pågåenhet. Det at han ikke ga seg, førte til resultater. Dette bør i høy grad oppmuntre oss til å følge den oppfordringen Jesus selv kom med som en konklusjon på denne lignelsen: ’Fortsett å be, lete og banke på.’ Hold ikke opp med å be og bli ikke svak i troen fordi du møter vedvarende motstand i ditt arbeid med å forkynne om Riket og gjøre disipler, fordi du lever i en splittet familie, eller fordi du må kjempe med en personlig svakhet som er mer inngrodd enn du var klar over.
9. Hvilke eksempler på utholdenhet i bønn og handling kan vi lese om i Apostlenes gjerninger 4: 24—30 og 5: 41, 42?
9 Fra den kristne menighets første tid har vi et fint eksempel på en slik vedholdenhet med hensyn til bønn, en vedholdenhet som ble ledsaget av en handlemåte som samsvarte med bønnen. Da Peter og Johannes berettet om den motstand de hadde møtt da de sto for Det høye råd, forente de seg i den bønn som blir gjengitt i Apostlenes gjerninger 4: 24—30. Legg spesielt merke til ordene i vers 29: «Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.» Ikke lenge etter ble alle apostlene framstilt for Det høye råd og deretter pisket. Apostlenes gjerninger 5: 41, 42 sier i den forbindelse: «De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld. Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.» Ingen av apostlene erfarte en mer vedvarende motstand enn apostelen Paulus, og han sa: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» — Fil. 4: 13.
NØDVENDIGHETEN AV ’ALLTID Å BE OG IKKE GI OPP’
10. Hva forteller Lukas at Jesus hadde sagt før han kom med en annen lignelse om bønn, og hvilken dobbel oppfyllelse skulle Jesu ord få?
10 Da Jesus nærmet seg slutten av sin tjeneste på jorden, fortalte han en lignelse hvor han gjorde bruk av en enda sterkere kontrast for å understreke det han ville ha fram. Lukas sier: «Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp.» (Luk. 18: 1) Men først skal vi se på bakgrunnen for at han fortalte denne lignelsen. (Lukas nevner ofte grunnen til at forskjellige lignelser ble fortalt, som vi kan se av Lukas 18: 9 og 19: 11.) Hvis vi går tilbake til Lukas 17: 22—37, ser vi at Lukas gjenga hva Jesus hadde sagt om de forhold som skulle råde da han ble «forkastet av denne slekt». (Luk. 17: 25) Disse Jesu ord, som delvis svarer til innholdet i Matteus, kapittel 24, fikk den gang en oppfyllelse som førte fram til enden på det daværende jødiske system, men de får en større oppfyllelse nå i vår tid, i «endetiden» for den nåværende tingenes ordning. — Dan. 12: 4.
11. a) Hvilke likhetspunkter er det mellom forholdene i vår tid og de forhold som rådet både i Noahs dager og i Lots dager? b) Hva bemerket Jesus spesielt, og har dette noen betydning for vår tid?
11 Hvordan er så forholdene stort sett blant menneskene i vår generasjon? Jo, de blir stadig mer lik forholdene på Noahs tid, da Gud så på jorden og fant at den var «fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier», og at jorden var ’fylt med lovløshet’. (1. Mos. 6: 12, 13) Likevel kom ikke Jesus inn på dette i denne forbindelse, men han nevnte noe annet som er av enda større betydning. Hva var så det? Menneskene på den tiden var travelt opptatt og hadde fullstendig nok med dagligdagse gjøremål, med ’å spise og drikke, gifte seg og bli giftet bort’. Om «Lots dager» står det likeledes at menneskene var opptatt av dette og dessuten av å kjøpe og selge, plante og bygge. (Luk. 17: 26—29) De var ikke bekymret og foruroliget over den store ondskapen og lovløsheten, men inntok i stedet en sløv og likegyldig holdning. Med hensyn til det store vitnesbyrd Noah avla både i ord og gjerning da han bygde arken, heter det at «de ga ikke akt» på det. (Matt. 24: 39, NW; 2. Pet. 2: 5) Det samme kan vi sannelig si om den holdning folk i sin alminnelighet inntar i vår tid, spesielt når det gjelder det intense, verdensomfattende vitnearbeid angående Guds rike som ble forutsagt i Matteus 24: 14. De fleste er fullstendig uinteressert. De har for mye annet å ofre sin tid og oppmerksomhet på. Legg også merke til hva Jesus sa om begge de ovennevnte perioder, nemlig at fullbyrdelsen av den endelige dom kom uventet og plutselig og «gjorde ende på dem alle». — Luk. 17: 27, 29.
12. Hva kan vi lære av Lukas 17: 31—37?
12 Du er antagelig en av de forholdsvis få som er opptatt av verdenssituasjonen i vår tid, og som er villig til å gi akt på hva Guds Ord har å si om disse tingene. Hvis du i overensstemmelse med Lukas 17: 31—37 forstår at det er nødvendig å slutte med å høre til eller støtte den nåværende tingenes ordning, og hvis du ikke lenger bare tenker på å berge ditt eget liv, har du ingen tid å miste. Ta standpunkt for Jehova og hans rike. Overgi ditt nåværende og framtidige liv til Jehova ved at du innvier deg til ham for å gjøre hans vilje. Se ikke med lengsel tilbake på det du har forlatt. «Tenk på Lots hustru!» (Luk. 17: 31) Bli heller en av dem som i samsvar med Jesu ord ikke er «av verden, likesom jeg ikke er av verden».
13. Hva er hovedpunktene i lignelsen i Lukas 18: 2—5?
13 Og så kommer vi til lignelsen i Lukas 18: 2—5. Den handler også om en som kommer med en bønn — denne gangen er det en enke som ber — og om en mann som er i en slik stilling at han kan dekke hennes behov. Han skildres som «en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske». Han sørget til slutt motstrebende for at hun fikk sin rett, men som han sa, bare fordi «hun plager meg». Det var ingen tvil om at hun var utholdende, og dette skulle vise oss at vi ’alltid må be og ikke gi opp’.
14. a) Hva sa Jesus at Gud vil gjøre i motsetning til den «uhederlige» dommeren? b) Hva kan dette lære oss med hensyn til tidspunktet for oppfyllelsen av Guds løfte?
14 Denne dommeren ligner den mannen det står om i Lukas 11: 7, for også i ham møter vi Guds rake motsetning. Legg videre merke til Jesu uttalelse om hva Gud vil gjøre i motsetning til denne «uhederlige» dommeren. Gud vil «hjelpe sine utvalgte til deres rett . . . Er han sen til å hjelpe dem?» Nei, han vil gjøre det «snart». (Luk. 18: 6—8) Vi kan lære mye av dette. Derfor må vi prøve å se alt fra Guds synspunkt, enten det dreier seg om personlige spørsmål eller om noe som har med hans hensikt å gjøre. Som Peter forklarte: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere [Guds folk], for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» Og en av profetene kunne meddele følgende ord fra Jehova om oppfyllelsen av framtidssynet: «Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke.» — 2. Pet. 3: 9; Hab. 2: 3; se også Åpenbaringen 6: 10, 11.
15. Hvordan gjelder dette personlige problemer, og hva må vi unngå?
15 Når det gjelder personlige problemer, kan vi være sikker på at det ikke skyldes manglende evne eller vilje hos Gud hvis det kan virke som om det drøyer før vi får svar på våre bønner. Hvis vi i likhet med enken lider på grunn av urettferdighet eller forfølgelse, hvordan kan vi da legge for dagen tro på at rettferdigheten kommer til å skje? Foruten å være vedholdende i bønn må vi også fortsette å ha en trofast handlemåte. Hvis vi svikter i denne henseende for å unngå forfølgelse, er det selvfølgelig ingen hjelp i å fortsette å be. Det ville ikke bare være et tegn på at vi manglet tro, men det ville også føre til at vi ikke lenger hadde det kjennetegn som viser at vi er en av Guds kristne tjenere. — 2. Kor. 11: 23—27; 2. Tim. 3: 12.
16. Hvordan kan vi med fordel betrakte spørsmålet i Lukas 18: 8 som en personlig utfordring?
16 Det kan virke underlig at Jesus avsluttet sine bemerkninger med følgende spørsmål: «Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk. 18: 8) Han lot det være et åpent spørsmål. Dette kan tyde på at troen ikke ville være så svært utbredt på denne tiden, men vi kan ikke trekke den slutning at det overhodet ikke ville finnes tro noe sted på jorden. Vi bør heller ta det som en personlig utfordring. Vi bør ikke ta noe for gitt når det gjelder oss selv, uansett hvor lenge vi har vært Jehovas innvigde tjenere. (1. Kor. 10: 12, 13) Vi må gi akt på formaningen i Lukas 11: 9 om å ’fortsette å be, lete og banke på’, og vi må dessuten huske at Jesus understreket at det ville være nødvendig for oss som lever nå, å ’være på vakt og våke’. Dette krever utholdenhet på alle områder, slik at vi kan motstå press som skyldes likegyldighet og motstand, og slik at vi kan overvinne våre egne svakheter. — Mark. 13: 32—37; 14: 38.
17. Hvordan og i overensstemmelse med hvilket eksempel bør vi be?
17 Fortsett å be i tro om at du må kunne forbli trofast og ikke trekke deg tilbake. (Hebr. 10: 39) Hvis du kommer ut for alvorlige prøvelser, må du be vedholdende om at Guds vilje først og fremst må skje, slik Jesus gjorde i nødens stund. (Matt. 26: 38—44) Gud har behag i slike bønner. Han lar oss vise hvor dypt vår interesse stikker, og hvor sterke våre ønsker og hvor oppriktige våre motiver er. Selv om han er tålmodig, vil han la rettferdigheten skje hastig når tiden er moden. — Sal. 55: 17, 18; Rom. 1: 9—12.
«VÅK HVER TID OG STUND, OG BE»
18. a) Hvilken advarsel og formaning kom Jesus med som en avslutning på sin profeti? b) Hvordan kan vi komme velberget fra «alt dette som skal hende»?
18 I tråd med det ovenstående forteller Lukas’ evangelium at Jesus som en avslutning på sin profeti om sin tid og vår tid advarte mot sløvende overdrivelser: «La dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen [den endelige dommens dag] plutselig kommer over dere som en snare.» Deretter sa han uttrykkelig: «Våk hver tid og stund, og be [om hva?] om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Luk. 21: 34—36) Dette betyr ikke at vi blir rykket bort fra skueplassen for begivenhetene, men at vi må unngå å havne i en snare eller på fiendens side. Det vi må gjøre, er å be oppriktig til enhver tid og bestrebe oss på å handle i overensstemmelse med våre bønner om at vi må bli «stående [godkjent] for Menneskesønnen».
19. Hvilke spørsmål kan vi med fordel stille oss selv i forbindelse med bønn, og hvordan kan Nehemjas eksempel være til hjelp for oss?
19 Med tanke på alle de påminnelser vi får om å være utholdende og ikke gi opp, kan du jo spørre deg selv hvor ofte du ber. Skjer det bare til bestemte tider, for eksempel ved måltider eller møter? Kommer dine bønner bare fra ditt sinn og gjennom dine lepper, eller ber du inntrengende av hjertet, av og til kanskje med «sukk som ikke kan uttrykkes i ord»? (Rom. 8: 26) Uansett hvilket behov som kan oppstå, kan du gjøre som Nehemja da han sto for kongen og ba ubemerket: «Da bad jeg til himmelens Gud.» (Neh. 2: 4) Den bønn han ba i tro, ble hørt. Husk også at selv om du kan bli hjulpet ved andres bønner, så er det egentlig ingen som kan be i stedet for deg.