Vil det noen gang bli slutt på urettferdighet?
«DET rettssystem som gjelder for deg, er annerledes enn det som gjelder for innflytelsesrike mennesker.»
Denne påstanden ble framsatt i fjor sommer av Maurice H. Nadjari, som i egenskap av offentlig anklager hadde fått i oppdrag å undersøke rettspleien i New York. Da han ble spurt: «Mener De at det er to sett normer i dette samfunnet, ett for overklassen og et annet for underklassen?», svarte han:
«Ja, jeg mener bestemt at det er det i vår rettspleie. Det finnes to rettssystemer — ett for dem som har politisk innflytelse, og et annet for Dem og meg.»
Er det også slik der hvor du bor? Det er det sikkert, for nesten overalt i verden forekommer det urettferdighet av dette slag. Du er kanskje selv blitt urettferdig behandlet eller har hørt mange eksempler på hvordan andre er blitt det.
Har du ikke hørt om tilfelle da fremtredende lovgivere, dommere eller politikere har tatt imot bestikkelser, benyttet seg av sin innflytelse eller overtrådt loven for å berike seg selv eller fremme sin karriere? Men blir de straffet? Eller blir de straffet like hardt som alminnelige mennesker blir for tilsvarende lovovertredelser? Hvis det for eksempel ble avslørt at en innflytelsesrik embetsmann hadde begått underslag mot staten på 250 000 kroner, tror du da at han ville få like streng straff som en av dine arbeidskamerater eller naboer ville få hvis han stjal så mange penger?
Faktum er at rettssystemet i mange land ikke kan sies å være rettferdig. En kriminalkommisjon i De forente stater rapporterer:
«De som blir rammet av systemet, er i overveldende grad de fattige, de lavere samfunnsklasser, medlemmer av minoritetsgrupper, immigranter, utlendinger, mindre intelligente personer og andre som på en eller annen måte er dårlig stilt. De som har gode utsikter til å komme seg unna systemet, er velhavende forbrytere, forbryterbander, hvitsnippforbrytere, profesjonelle forbrytere, organiserte forbrytere og intelligente forbrytere.»
Dette kan sies enda tydeligere. Ifølge én undersøkelse har ’svindlere fem ganger større sjanse enn andre for å slippe straff’. Ifølge en annen undersøkelse «får fremtredende hvitsnippforbrytere gjennomsnittlig omkring et år [i fengsel] for hver ti millioner dollar de stjeler. . . . I motsetning til dette har bankranere som kom seg unna med noen få tusen dollar, gjennomsnittlig fått 11 år, det vil si fem ganger mer enn bankfolk som begikk underslag for millioner».
Disse eksemplene er hentet fra De forente stater, men i mange andre land er situasjonen den samme.
De fleste av oss tenker kanskje at denne form for urettferdighet ikke vil komme til å berøre oss, for hvem av oss har planer om å rane en bank eller begå underslag? Men vi kan bli utsatt for urettferdighet på andre måter.
Har du for eksempel vært i den situasjon at du har sendt inn en søknad om visum, om byggetillatelse eller om noe annet til en eller annen offentlig myndighet? Du oppfylte kanskje alle de krav loven stiller, men fikk du en upartisk og rettferdig behandling? Hvor mye avhenger ikke av «bekjentskaper»?
Uansett hva slags urettferdighet det dreier seg om, eller i hvilken utstrekning vi er blitt berørt av den, er vi alle lei den. De fleste har derfor uten tvil spurt: «Vil det noen gang bli slutt på all urettferdighet?»
DET RETTE SYN PÅ PROBLEMET
De som har forsøkt å gjøre noe med de mest iøynefallende urettferdigheter i samfunnet, har lært at det er lettere sagt enn gjort. Hvis en spør mannen i gata hva som burde gjøres, får en blant annet følgende svar:
’Få lederne til å være ærlige og rettferdige, så vil resten av befolkningen også bli det.’ ’Sørg for at domstolene idømmer den samme straff for den samme forbrytelse og ikke lar storsvindlere eller politikere slippe lettere.’ ’Sørg for at de fattige i samfunnet får juridisk hjelp, slik at de kan bli rettferdig behandlet.’ ’Øk straffen for å ta imot bestikkelser, slik at de som har myndighet, ikke blir fristet til å forvende retten.’
De som framsetter slike synspunkter, overser imidlertid noen viktige ting i forbindelse med den utbredte urettferdighet. Disse ting blir belyst i Bibelen, i den beretning som vi finner i Lukas, kapittel 18. Når vi ganske kort gjennomgår denne beretningen, vil vi få se problemet i et visst historisk perspektiv, og det vil vise oss at saken også har andre sider, som ofte blir oversett.
Beretningen er en lignelse som Jesus fortalte på grunnlag av forhold som hans tilhørere var godt kjent med. Han sa:
«Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke unnså seg for noe menneske. Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over min motstander! Og lenge ville han ikke; men til sist sa han ved seg selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke unnser meg for noe menneske, vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør meg uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på meg.»
Deretter ga Jesus dette rådet:
«Hør hva den urettferdige dommer sier! Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? Jeg sier eder at han skal skynde seg å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» — Luk. 18: 2—8.
Jesus fortalte denne lignelsen for å vise hvor nødvendig det er å være vedholdende i bønn. (Luk. 18: 1) Men vi kan også lære noe om rettferdighet av den.
For det første bør lignelsen gi oss et likevektig syn på problemet. Den viser nemlig at det også for 1900 år siden kunne være vanskelig å bli rettferdig behandlet av myndighetene, for eksempel av en dommer som var utnevnt av romerne. Ja, urettferdighet er et gammelt problem. Hvem vet hvor mange forskjellige regjeringer og reformbevegelser som har forsøkt å gjøre slutt på urettferdighet? Og likevel finnes den ennå. Det at vi innser dette, kan være en beskyttelse for oss. Hvordan det? Det kan beskytte oss mot å bli revet med av enda et menneskelig forsøk på å endre forholdene, et forsøk som sannsynligvis ikke vil skille seg svært mye ut fra de forsøk som tidligere er gjort. — Ordspr. 24: 21.
Lignelsen bør også vise oss at menneskets Skaper ifølge Bibelen har omsorg for alle mennesker og er interessert i rettferdighet for alle, også for en ringe enke. (5 Mos. 10: 17, 18) Dette er i samsvar med den beskrivelsen salmisten gir av Gud: «Han elsker rettferdighet og rett.» — Sl. 33: 5.
Dessuten gir Jesu lignelse oss grunn til å tro at Gud en dag, når hans tid er inne, vil «la rettferdigheten skje fyllest».
«Ja,» vil noen kanskje si, «men hvordan vil det bli slutt på urettferdighet, og når vil det skje?»