Hva vil «Guds rikes komme» bety for deg?

«Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 9, 10.

 1. For hvem betyr ikke ordene «Guds rikes komme» noe i det hele tatt, men hvorfor må de nå bli gjort oppmerksom på hva det betyr?

FOR over to tredjedeler av menneskene i verden betyr ordene «Guds rikes komme» ikke noe i det hele tatt. Det er deres religion som gjør at det ikke betyr noe for dem. Ikke alle mennesker tilhører den samme religion, og det finnes også millioner av mennesker som sier at de er gudløse og ikke har noen religion i det hele tatt. Men uansett om menneskene bryr seg om hvorvidt Guds rike kommer, vil Guds rike komme. De vil bli stilt overfor dets styre når dets komme i nær framtid fullt ut finner sted. Det er grunnen til at menneskene over hele jorden nå trenger å bli gjort oppmerksom på dette som er av så stor betydning.

 2. a) Hvilke andre mennesker trenger også å bli gjort oppmerksom på dette, og hvorfor? b) Hvilken avgjørelse er tiden nå inne til å treffe i forbindelse med Guds rikes komme?

² Det er ikke bare de uvitende som trenger å bli gjort oppmerksom på dette. De fleste av de mennesker som er kjent med ordene «Guds rikes komme», trenger også til det. Hvorfor det? Jo, for selv om de kaller seg kristne og andektig ber: «Komme ditt rike,» taler de ikke og handler de ikke på en måte som viser at de forstår hva det er de ber om. Nei, de taler ikke og handler ikke i samsvar med denne bønnen. Hvis du spør dem om hva Guds rikes komme vil bety for dem selv og alle andre mennesker, vil de komme med mange forskjellige svar, og de kan ikke vise til noen autoritativ kilde som underbygger eller støtter deres svar. Når Guds rike kommer, vil det berøre alle mennesker, og det vil enten føre til deres evige beste eller til deres evige ødeleggelse. Hva vil derfor Guds rikes komme bety for hver enkelt av oss? Vi håper naturligvis at det vil bety det som er til evig gagn for oss. Hva kan vi gjøre for at det skal kunne bety det for oss? Det er nå vi må avgjøre om vi skal la det bety det. Nå er tiden inne til at vi gjør oss kjent med hva vi må gjøre for å oppnå en lykkelig framtid.

 3. Hvilken rase og nasjonalitet tilhørte han som lærte oss bønnen «komme ditt rike», og hvor ble han født?

³ Ordene «Guds rikes komme» er basert på den bønnen til Gud i himmelen hvor det blant annet heter: «Komme ditt rike.» Mange mennesker er ikke klar over den kjensgjerning at det var en asiat som lærte oss denne bønnen. Av de tre greiner av den menneskelige familie, nemlig den jafetiske, den semittiske og den hamittiske, tilhørte denne asiatiske mannen den semittiske grein. Hans slektslinje gikk helt tilbake til Sem, som var den andre av de tre sønnene til Noah, som alle mennesker stammer fra. (1 Mos. 10: 21; Luk. 3: 23—36) Blant de mange folkegrupper som er av semittisk avstamning, har vi hebreerne, israelittene eller jødene. Denne asiaten som lærte oss å be om at Guds rike måtte komme, var en slik hebreer, israelitt eller jøde. Han ble født i byen Betlehem i den jødiske provinsen Judea for nesten 2000 år siden, i den samme byen hvor hans berømte forfader var blitt født, nemlig David, isais sønn, som ble konge i Jerusalem.

 4. Hvilket navn fikk han, og hva understreker hans tittel «Davids Sønn»?

⁴ Endog før han ble født i Betlehem, hadde Gud bestemt hva han skulle hete, og han ble derfor etter sin fødsel kalt Jeshua av hebreerne eller Jesus av grekerne. Senere ble tittelen Messias eller Kristus føyd til hans navn, og han kom således til å bli kalt Jesus Messias eller Jesus Kristus. Han ble også kalt Jesus, Davids Sønn, for å understreke hans rett til det rike som hans forfader David engang hadde da han regjerte over Israels folk. — Matt. 1: 1, 18—25; Mark. 10: 47, 48; Luk. 1: 28—33; 2: 4—21; Joh. 7: 42.

 5, 6. a) Hva var bønnen «komme ditt rike» en del av? b) Hvordan ble det vi stadig ber om, understreket i denne forbindelse, og hvorfor ber vi derfor med rette denne bønnen?

⁵ Om våren i år 31 ifølge vår tidsregning, eller da Jesus Kristus var 31 år gammel, lærte han sine etterfølgere den berømte bønnen som i alminnelighet blir kalt Fadervår, og som innbefatter følgende anmodning til Gud i himmelen: «Komme ditt rike.» Det er få mennesker som later til å være klar over at denne bønnen var en del av hans berømte bergpreken. Denne prekenen åpner med de såkalte ni saligprisninger eller lykkeligprisninger, hvorav den første lyder: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» En annen av disse lykkeligprisningene lyder: «Lykkelige er dere fattige, for Guds rike er deres.» I den samme Bergprekenen kom Jesus Kristus også med den uttalelsen som er blitt kalt «den gylne regel», og som lyder: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.»

⁶ I denne prekenen sa også Jesus følgende angående våre materielle behov: «Eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 5: 1—4; Luk. 6: 20, NW; Matt. 7: 12; 6: 32, 33) Jesus viste således at Guds rike må gå foran alle våre materielle behov fordi det er av størst betydning. Han sa ikke at en først skulle søke et av denne verdens riker, for eksempel ved å søke å oppnå en betydelig stilling i denne verden, men at en først skulle søke Guds rike og Guds rettferdighet. Det er derfor helt tydelig at Guds himmelske rike må være det som har størst betydning, og vi gjør rett i å be om at det må komme, slik Jesus Kristus lærte sine sanne etterfølgere å gjøre.

En tilføyelse som er i strid med bønnen

 7, 8. Hvilke spørsmål oppstår så i forbindelse med Guds rikes komme, og hva må vi gjøre for å få nøyaktige svar nå dem?

⁷ Hvordan vil så Guds himmelske rike komme? Når vil Guds rike ha kommet som svar på denne bønnen som ble lært for 1900 år siden, og som helt siden den tid er blitt bedt av dem som har søkt Guds rike? Vil dets komme føre til ulykke for deg eller til velsignelse for deg, og hva må hver og en av oss gjøre for at ikke dets komme skal føre til ulykke for oss?

⁸ For at vi nøyaktig skal kunne vite dette, må vi undersøke saken i lys av Jesu lære og i lys av hele Bibelen, som Jesu lære bare er en del av. Mange hundre millioner mennesker har fått en gal forståelse av saken på grunn av noen ord som med urette er blitt føyd til den bønnen som Jesus Kristus opprinnelig lærte sine etterfølgere. Denne bønnen lyder ifølge de eldste bibelhåndskrifter:

 9, 10. Hvordan lyder denne bønnen ifølge de eldste bibelhåndskrifter?

⁹ «Vår Far som er i himmelen, helliget bli ditt navn. Komme ditt rike, din vilje bli gjort, på jorden som den blir gjort i himmelen. Gi oss denne dag vårt daglige brød; og tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere; og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.» — Matt. 6: 9—13, RS.

¹⁰ Denne bønnen blir gjentatt i Lukas 11: 2—4, og der lyder den: «Far, helliget bli ditt navn. Komme ditt rike. Gi oss hver dag vårt daglige brød; og tilgi oss våre synder, for vi tilgir selv enhver som er vår skyldner; og led oss ikke inn i fristelse.» — RS.

11. Hvordan ble det føyd noe til denne bønnen som gjorde den selvmotsigende, og hva består denne selvmotsigelsen i?

¹¹ Det ble lagt til noe som er i strid med denne bønnen, da en eller annen religiøs avskriver av de hellige skrifter føyde følgende ord til denne bønnen som er gjengitt i Bergprekenen: «For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.» (Matt. 6: 13, vanlig norsk overs., Martin Luthers tyske overs., KJ) Følgen av dette har vært at når de mange hundre millioner religiøse mennesker i kristenheten i århundrenes løp har bedt denne bønnen, har de føyd til disse uekte ordene som en avslutning eller en lovprisning. De har tydeligvis aldri tenkt over hvordan de i begynnelsen av bønnen kunne si: «Komme ditt rike,» og så avslutte den med å si: «Ditt er riket.» Hvis riket allerede var Guds, hvorfor skulle de da be i den samme bønnen: «Komme ditt rike»?

12. Hvilken ufornuftig handling som det blir advart mot i Ordspråkene 30: 5, 6, var dette?

¹² Dette viser hvor ufornuftig det er å føye noe til Guds inspirerte Ord med tanke på å forsøke å forbedre det eller utfylle det. I Ordspråkene 30: 5, 6 blir det advart mot dette, for det sies der: «Alt Guds ord er rent; . . . Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!» Guds rike hadde ikke kommet på Jesu tid.

13. Hvor var tydeligvis de ordene som ble føyd til, hentet fra?

¹³ De ordene som med urette ble tillagt Jesu bønn, var tydeligvis basert på de ordene kong David rettet til Gud, og som finnes gjengitt i 1 Krønikebok 29: 11. Det heter der ifølge den amerikanske standardoversettelse av Bibelen, American Standard Version: «Din, o Jehova, er storheten og makten og æren og seieren og majesteten, for alt det som er i himmelen og på jorden, er ditt; ditt er riket, o Jehova, og du er opphøyd som hode over alt.»a

14. Når var ordene «ditt er riket, o Jehova» sanne, og hvorfor sa David dem?

¹⁴ Disse ordene var sanne i år 1037 før vår tidsregning, i den siste tiden David var konge i Jerusalem. David var konge over det folket som besto av Israels 12 stammer, men han var klar over at han bare var den synlige, menneskelige representant for sin Gud, Jehova, som var den virkelige Konge, den usynlige, himmelske Konge over Israels folk. Den jordiske kongetrone som David satt på i 40 år, var i virkeligheten Jehovas trone, og på grunn av sin høye alder ga nå kong David avkall på denne tronen og overlot den til sin unge, men vise sønn Salomo. I sin avskjedstale til Israels menighet i Jerusalem bekjente derfor kong David at herredømmet over Israel i virkeligheten ikke tilhørte ham eller hans kongelige familie. Det tilhørte den Gud som han og hele Israel da tilba, nemlig Jehova.

15. a) Hvorfor var Israels rike da virkelig et Guds rike i miniatyr? b) Hvilket skriftsted støtter dette?

¹⁵ Det var Jehova Gud som hadde opprettet dette rike med menneskelige konger som skulle herske over Israels folk, og det gjorde han i år 1117 før vår tidsregning. Det var også han som lot David bli salvet til å være konge over alle Israels 12 stammer i 1070 f. Kr. Dette riket som Israels folk hadde på Davids tid, var følgelig et Guds rike i miniatyr eller liten målestokk på jorden. I overensstemmelse med dette kan vi lese i vers 23 i kapittel 29 i 1 Krønikebok om det som fant sted etter at David hadde overgitt tronen til sin elskede sønn Salomo: «Og Salomo satt på [Jehovas] trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med seg, og hele Israel var ham lydig.» Da dronningen av Saba senere besøkte kong Salomo i Jerusalem og så hans herlighet, sa hun: «Lovet være [Jehova] din Gud, som hadde velbehag i deg, så han satte deg på sin trone som Konge for [Jehova] din Gud!» (2 Krøn. 9: 8) I samsvar med det faktum at Jehovas synlige trone var i Jerusalem, sies det i følgende profeti i Jeremias 3: 17: «På den tid skal de kalle Jerusalem [Jehovas] trone, og alle folkene skal samle seg der, til [Jehovas] navn i Jerusalem.»

16. Hvordan lovte Jehova at David skulle ha en evig arving til tronen i Guds rike?

¹⁶ Flere år før kong Davids abdikasjon og død inngikk Jehova, hans Gud, en pakt eller høytidelig overenskomst med ham om at kongedømmet over Israel, dette Guds rike i liten målestokk, skulle tilhøre Davids kongelige familie for bestandig. Gjennom sin profet Natan sa Jehova Gud til kong David: «Nå forkynner [Jehova] deg at [Jehova] vil bygge deg et hus. Når dine dagers tall er fullt, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg etter deg oppreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. . . . Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid.» (2 Sam. 7: 11—16) På denne måten lovte Jehova at kong David skulle ha en evig arving til tronen i Guds rike. Denne arving skulle bli kalt Davids Sønn.

Rikets styre avbrutt

17. Fortsatte Guds forbilledlige rike å herske over Israel, og hvilken begivenhet i Israels historie bekrefter svaret på dette spørsmålet?

¹⁷ Kong David kunne på sin tid si til Gud: «Ditt er riket, o Jehova.» Men den tiden kom da det ikke lenger var noe Guds rike i miniatyr på jorden, ikke noe forbilledlig Guds rike som hersket over Israels folk. Når skjedde det? Jo, det skjedde i år 607 før vår tidsregning. I det året tillot den allmektige Gud at Babylons hærer fikk ødelegge den kongelige by Jerusalem hvor kongene av Davids ættelinje satt på Jehovas trone. Han lot kongen bli styrtet fra tronen, og de som overlevde beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem, ble ført av sted til det fjerne landet Babylon. Jerusalem og landet Juda ble lagt øde, for ingen mennesker eller husdyr oppholdt seg der lenger. I og med denne begivenhet var det ikke lenger noe Guds rike på jorden. — Esek. 21: 25—27.

18. a) Hvorfor kunne ikke stattholderne i Jerusalem si: «Ditt er riket, o Jehova» etter at de bortdrevne jøder var vendt tilbake til sitt hjemland? b) Hvilket spørsmål oppsto i betraktning av dette?

¹⁸ Da de bortdrevne israelittene 70 år senere vendte tilbake til sitt hjemland, var det ikke noen Jehovas trone i Jerusalem som stattholderne kunne sitte på. Det forbilledlige Guds rike ble ikke gjenopprettet i Jerusalem med en etterkommer av kong David som regjerte som Guds representant på Jehovas trone. «Hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» (NW) hadde begynt. (Luk. 21: 24) De jødiske stattholderne i Jerusalem som var underlagt de hedenske herskerne, kunne derfor ikke si til Jehova Gud det som kong David hadde sagt: «Ditt er riket.» Ifølge Guds pakt med David om et evig rike skulle det komme en evig arving til Guds rike som skulle herske over Israel. Dette betydde at Guds rike skulle bli gjenopprettet ved at denne evige arving ble satt på tronen som Jehovas representant. Det er ikke noe å undre seg over at de trofaste jøder så fram til at Guds rike skulle komme. Følgende spørsmål oppsto derfor: I hvor lang tid skulle Guds rikes styre fortsatt være avbrutt? Når skulle ifølge Guds løfte Guds rike komme?

19. Hvorfor motbeviser ikke det at Jesus kalte Jerusalem «den store konges stad», at denne tilstanden fortsatte i Israel?

¹⁹ I flere hundre år skjedde det ingen forandring i det gamle Israel. Like før vår tidsregning begynte, ble Jesus, Davids Sønn, født i Betlehem i Judea. Da Jesus holdt sin bergpreken, sa han riktignok: «I [skal aldeles ikke] sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.» (Matt. 5: 34) Disse ordene betydde imidlertid ikke at Guds rike hersket i Jerusalem. Jesus sa at Guds trone var i himmelen. Den var ikke en jordisk trone for menneskelige herskere i Jerusalem. Hele jorden var som en fotskammel for Guds føtter. (Matt. 23: 22) Da Jesus sa disse ordene, var Jerusalem og Judea en del av den romerske provinsen Judea. Den mannen som på det tidspunkt hersket som stattholder, var ikke en jøde, ikke en etterkommer av kong David, men en romer, nemlig Pontius Pilatus. — Luk. 3: 1.

20. Hva ventet de begeistrede jøder da Jesus red inn i Jerusalem, og hvordan framgår det av det de ropte?

²⁰ I den siste uken Jesus Kristus levde på jorden, red han inn i Jerusalem som i et triumftog. Begeistrede jøder som ventet at Guds rike skulle bli opprettet ved Jesus, ledsaget ham og ropte av glede: «Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» «Velsignet være vår far Davids rike som kommer!» — Matt. 21: 9; Joh. 12: 13; Mark. 11: 10.

21. Hvordan fortsatte denne tilstanden i Israel, slik at ingen i Jerusalem med rette kunne si: «Ditt er riket»?

²¹ Da Jesus var kommet inn i Jerusalem, gikk han til templet, men han ble ikke salvet av den jødiske yppersteprest til å være konge. Han satte seg ikke på en Jehovas trone i Jerusalem og begynte å regjere som Guds synlige, jordiske representant. Fem dager senere, på påskedagen, sto han overfor landshøvdingen Pontius Pilatus med fare for å bli dømt til døden. Jesus sa da: «Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridd for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av denne verden.» (Joh. 18: 36) Ikke engang mens Jesus var på jorden, kunne derfor noen i Jerusalem med rette si Davids ord i 1 Krønikebok 29: 11 (AS) til Gud, nemlig: «Ditt er riket.»

22. Hva lærte derfor Jesus sine disipler å be om i Fadervår, og hva sier de ikke i likhet med kristenheten når de framsier denne bønnen?

²² Da Jesus lærte sine disipler å be den bønnen som kalles Fadervår, føyde han derfor ikke disse ordene til denne bønnen. Jesus visste at det ikke var riktig å si disse ordene da. Jesus lærte derfor sine disipler å be om at Guds rike måtte komme, for Guds forbilledlige rike var blitt omstyrtet i 607 f. Kr. Jesu etterfølgere i vår tid som har fått en rett undervisning, sier ikke i likhet med kristenhetens religionsutøvere de uekte ordene: «For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.» De motsier ikke bønnen: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» De vet at Guds rike ennå ikke har kommet.

Hvordan kommer det?

23. Hvordan sier religiøse ledere i kristenheten at Guds rike skal komme?

²³ Hva vil så Guds rike komme til å bety for menneskene på jorden når det kommer? Hvordan vil Guds rike komme? Hvis du spør en av de religiøse lederne i kristenheten, vil han si: ’Det er ennå 50 000 år til Guds rike kommer, for det kommer først når verden er blitt omvendt til Kristus.’ Men er dette svaret riktig?

24. Hva viser de tallene for jordens befolkning som blir oppgitt i The World Almanac, med hensyn til hvorvidt verden blir omvendt til Kristus?

²⁴ Ifølge det som står på side 719 i The World Almanac for 1963 (New York-utgaven), er det 904 332 500 såkalte kristne på jorden. De forente nasjoners statistiske årbok som kom ut i mai 1962, viste imidlertid at verdens befolkning allerede i 1961 hadde passert tre milliarder, at den var på 3 104 000 000, og at den økte med 54 millioner mennesker hvert år. En undersøkelse av tallene for en rekke år tilbake viser også at den ikke-kristne del av jordens befolkning øker hurtigere enn den såkalte kristne del av den. Verden blir tydeligvis ikke omvendt til Kristus, men kristenheten blir stadig mindre sammenlignet med verdens befolkning. Kristenheten utgjør nå mindre enn en tredjedel av menneskeheten.

25. I hvilken rekkefølge kommer verdens religioner i henhold til hvor sterke de er tallmessig sett?

²⁵ Den sterkeste av alle religiøse organisasjoner på jorden er den romersk-katolske. The World Almanac viser at den har 550 350 000 medlemmer, et antall som innbefatter de nydøpte spebarn. Den nest sterkeste religiøse organisasjon er den muhammedanske, som har 433 740 000 tilhengere, og som er et ikke-kristent samfunn. Så kommer hinduismen i India, som har 335 802 500 tilhengere. Etter hinduismen kommer konfucianismen, som har 300 240 500 tilhengere. Deretter kommer følgende trossamfunn ordnet etter deres medlemstall: Protestantene, buddhistene, den ortodokse kirke, de primitive religionsutøvere i likhet med de innfødte i Afrika og Australia, shintoistene, taoistene, jødene eller hebreerne og Zarathustras tilhengere. The World Almanac opplyser også om at det finnes en gruppe på 552 771 500 religiøse mennesker som ikke er tilsluttet noe trossamfunn, og mennesker som ikke har noen religion, og de utgjør således et større antall enn det antall katolikker som er oppgitt.b

26. a) Hvordan står katolisismen i forhold til den internasjonale kommunisme? b) Hvordan påpekte en prest at det forholder seg slik i Sør-Amerika?

²⁶ Selv om den katolske kirke står sterkt tallmessig sett og dens pave hevder at han er stedfortreder for Kristus, som er Konge, taper den terreng for den internasjonale kommunisme. Den 14. desember 1963 ble det holdt et møte i Mexico City hvor om lag 200 protestantiske og gresk-ortodokse kirkeledere fra 48 land var til stede, og på dette møtet sa sekretæren for komiteen for den presbyterianske sammenslutning i Latin-Amerikac følgende:

«Det er ikke lenger noen som holder fast på den naive tanken» at Sør-Amerika er et «katolsk land». . . . «Mange kristne hvis samvittighet er blitt vakt ved forkynnelsen av evangeliet,» sa han, «har valgt å forlate kirken og bli kommunistledere.» — New York Times for 15. desember 1963.

27. Hva slags land er Amerikas forente stater i vår tid hva religion angår?

²⁷ Amerikas forente stater kan ikke lenger kalles et protestantisk land, men det kan heller ikke på noen måte kalles et katolsk land. Katolske prelater har kommet med fakta og tall som viser at den katolske kirkes utsikter er mørke i De forente stater.d

28. Når vil Guds rike komme trass i at kristenhetens håp er blitt til intet, og hvorfor?

²⁸ De religiøse menneskene i kristenheten som tror at Guds rikes komme er avhengig av at verden blir omvendt til kristendommen, kan ikke vente å få se det komme i deres tid, i denne generasjons levetid, nei, de kan ikke vente det i det hele tatt. Men selv om deres håp er blitt til intet fordi det er basert på en feilaktig fortolkning av Bibelen, betyr ikke det at Guds rike ikke vil komme i vår tid, i denne generasjons levetid. Bibelens profetier og tidsregning viser med all ønskelig tydelighet at hans rike vil komme i vår generasjons levetid, for det vil ikke komme ved at verden blir omvendt til kristendommen, og det har aldri vært meningen at det skulle komme på den måten. (1 Tim. 4: 1—3; 2 Tim. 3: 1—7; 2 Pet. 3: 3, 4, 7) Det vil ikke komme ved at verden på en fredelig måte blir omvendt. Hvordan vil så Guds rike komme og fullt ut ta makten over jorden?

29, 30. a) Hvilken rekke av verdensmakter fikk profeten Daniel se i det syn som er beskrevet i Daniel, kapittel 7? b) Hvordan blir Guds rikes komme framstilt i Daniels syn?

²⁹ Hvis du har en bibel, kan den besvare dette spørsmålet for deg, for Bibelen er Guds inspirerte bok. Slå opp i Daniels profeti, kapittel 7. Der finner vi en beskrivelse av hvordan Guds rike kommer, ved en som blir kalt en menneskesønn. Menneskesønnen er Jesus Kristus, Davids sønn, den evige arving til det evige riket som Davids kongelige familie var blitt lovt. Først får profeten Daniel se et symbolsk bilde av verdensmaktene fra den babyloniske verdensmakt og fram til det politiske system som den angloamerikanske verdensmakt utgjør i vår tid.e I sitt syn ser ikke Daniel at disse verdensmaktene på en fredelig måte blir omvendt til menneskesønnen, men at de blir rammet av en voldsom ødeleggelse. Etter at Daniel har sett dette, sier han:

³⁰ «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 13, 14.

31. Hvilket rike er det som blir gitt til Jesus, Davids Sønn, i dette synet?

³¹ Ettersom Jesus, Davids sønn, er den som her er omtalt som «en menneskesønn», er dette rike som Gud, «den gamle av dager», gir ham, det rike Jesus lærte sine etterfølgere å be om.

32. a) Hvordan blir ødeleggelsen av det siste politiske system som Gud, Dommeren, tillater å få være på jorden, billedlig framstilt? b) Hvordan ble de andre symbolske dyrenes herredømme tatt fra dem, og hvordan er deres levetid blitt forlenget?

³² Hva vil så det at denne regjering kommer i sin makt, bety for denne verdens politiske systemer? I det synet Daniel hadde, forklarer engelen for ham at det fjerde dyr og dets ti horn er et bilde på det siste av de politiske systemer som Gud, Dommeren, tillater å få være på jorden. Deretter beskriver engelen den voldsomme ende dette verdslige, politiske system kommer til å få, ved å si: «Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.» (Dan. 7: 26) Dette forklarer den billedlige omtale av dette siste dyriske, politiske system i versene 11 og 12, hvor det står: «Mens jeg så på dette, ble dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp ble tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes. De andre dyrs herredømme ble tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund [var forlenget for en tid og en stund, NW].» De andre dyrs herredømme er blitt tatt fra dem i tur og orden i den tid som har gått, og deres levetid er bare blitt forlenget til den tid da det fjerde og siste politiske system på en voldsom måte blir ødelagt ved at det blir drept og brent, for da kommer også de til å bli ødelagt.

33. Hvem er herredømmet over rikene under hele himmelen gitt til ifølge Daniel 7: 27, 28, og hvor lenge skal dette herredømmet vare?

³³ Det er dette det vil bety for denne verdens politiske systemer at Guds rike som er gitt til Menneskesønnen og hans trofaste disipler, kommer. I Daniel 7: 27, 28 avslutter engelen forklaringen ved å si: «Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høyestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det. Hermed er min fortelling til ende.»

34. a) Hvem er de som omtales som «den Høyestes hellige», og hvor mange er de? b) Kommer den åndelige levning til å delta i den voldsomme ødeleggelse av de politiske systemer på jorden?

³⁴ De som i denne profetien omtales som «den Høyestes hellige», er Herren Jesus Kristus og alle hans trofaste etterfølgere som sammen med ham arver det himmelske riket. Ifølge den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, som inneholder mange sitater fra Daniels bok, er tallet på disse etterfølgere som sammen med den herliggjorte Jesus Kristus skal arve det himmelske riket, bare 144 000. (Åpb. 7: 4—8; 14: 1—3) I dag er det bare en levning av disse åndelige arvinger til Guds himmelske rike som er tilbake på jorden, ifølge statistikken mindre enn 13 000. Disse vil imidlertid ikke ta del i noe opprør mot denne verdens politiske systemer. Dommeren, Jehova Gud, vil ved hjelp av sin himmelske Sønn, Jesus Kristus, Davids Sønn, sørge for at denne verdens politiske systemer blir fjernet.

35. Hvilken kjensgjerning i forbindelse med Guds rike blir understreket ved det at kristenheten har kommet til kort med hensyn til å omvende verden?

³⁵ De såkalte kristne som har hatt den tanke at de på fredelig vis skulle kunne omvende verden til kristendommen og på den måten selv kunne opprette Guds rike, vil kanskje synes at det er en forferdelig tanke at himmelens Gud skal føre en voldsom ødeleggelse over jordens politiske systemer. De burde også bli forferdet over at de kommer til kort i sine bestrebelser på å omvende verden. Det at de kommer til kort, viser bare hvor nødvendig det er at veien blir ryddet ved voldsomme midler fra himmelen for at Guds rike ved Kristus skal kunne herske over hele jorden. Andre bibelske profetier støtter denne tanken.

36. Hva så Daniel passere revy i det syn som er gjengitt i Daniel, kapittel 2?

³⁶ La oss igjen vende oss til Daniels profeti, kapittel 2. I dette kapitlet beretter Daniel om hvordan han i et syn så verdensrikene passere revy, helt fra det gamle babyloniske verdensrike og fram til det romerske verdensrike som senere gikk over i det angloamerikanske verdensrike i vår tid, den politiske allianse mellom Det britiske imperium og De forente stater.f

37. Hvordan vil det som er igjen av denne rekken av verdensriker, bli ødelagt, og hvordan blir dette billedlig framstilt i synet?

³⁷ Denne rekke av verdensriker er blitt tilbedt som et avgudsbilde. Ifølge Guds bestemmelse i Daniels profeti skal det som i dag er igjen av denne rekke av verdensriker, bli ødelagt av Gud på en voldsom måte. Det vil bli akkurat som i synet når den steinen som blir revet løs fra Guds fjell, rammer avgudsbildet og knuser det og maler det til støv som blir ført av sted med kraftige vinder så det ikke finnes spor etter det. — Dan. 2: 1—43.

38. Hva betyr i virkeligheten det at den symbolske steinen kommer mot den symbolske billedstøtten?

³⁸ Profeten Daniel viser at denne steinen er et symbol på Guds rike ved Jesus Messias, og sier: «Og i disse kongers [denne verdens nåværende politiske herskeres] dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Guds messianske rike blir her symbolsk framstilt ved denne steinen, og dets komme innebærer intet mindre enn den kamp som blir utkjempet i den endelige krig som er forutsagt i Bibelens siste bok, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som vanligvis kalles Harmageddon-slaget. — Åpb. 16: 14—16.

39. Hvordan har kristenhetens bibelkommentatorer fortolket det at steinen rammer billedstøtten, og når mener de at sammenstøtet fant sted?

³⁹ Enkelte av kristenhetens bibelkommentatorer, for eksempel dr. Adam Clarke, som levde i Storbritannia i det 19. århundre, har fortolket Daniel 2: 44 slik at steinen som ble revet løs fra fjellet, var det kristne evangelium, og når den rammet folkeslagene, ville de omvende seg, og både herskerne og deres undersåtter skulle bli kristne inntil hele menneskeheten i sin tid ville være kristen. En mente at den store forandringen skjedde med det hedenske Romerriket da keiser Konstantin den store i år 312 omvendte seg og den romersk-katolske kirke med dens blandingsreligion ble grunnlagt.g

40. Hva kan sies om kristenhetens religioners makt i vår tid, og hvordan frykter kristenheten den internasjonale kommunisme?

⁴⁰ Men nå i dag, over 60 år etter at vi kom inn i det 20. århundre, mister kristenhetens religioner mer og mer av sin makt. Det forekommer ikke lenger at politiske herskere blir romersk- eller gresk-katolske eller protestanter og tvinger sine undersåtter til å bli det samme. Som det ble meldt den 22. juni 1963 i Morning News (og også Times Herald), som kommer ut i Dallas i Texas, sa en presbyteriansk presth at kristenhetens religion ikke bare befinner seg i en kritisk stilling, men at «verden ler av oss. Her i De forente stater er det et enestående godt misjonsfelt for de andre religionene i verden». Han la en del av skylden for dette på den uvitenhet som kristenhetens kirkegjengere legger for dagen i religiøs henseende, og tilføyde: «Vi har gitt fra oss mange av våre plikter til en hedensk verden.» Ja, verden ler av de såkalte kristne på grunn av deres uvitenhet, og i tillegg til dette skjelver kristenheten under de slag den blir tilføyd av den internasjonale kommunisme. Kristenheten ønsker ikke, å bli begravd av kommunismen i nær framtid.

En advarende lignelse

41. Er håpet om at verden skal bli omvendt på fredelig vis, bibelsk, og hva viser Jesus Kristus kommer til å skje med Guds rikes fiender, i lignelsen om pundene?

⁴¹ Religiøse menneskers håp om på fredelig vis å omvende verden til kristenhetens religioner, er ikke bare ubibelsk, men det er også urealistisk i vår tid. I sin lignelse om pundene, som er gjengitt i Lukas’ evangelium, kapittel 19, advarte Herren Jesus Kristus om at Guds messianske rikes fiender skulle få en voldsom ødeleggelse ved at Messias selv gikk til handling.

42. Hvorfor fortalte Jesus denne lignelsen, og hva viste lignelsen med hensyn til den tid som ville gå før Guds rike kom?

⁴² I Lukas 19: 11 får vi vite hvorfor Jesus uttalte denne lignelsen: «Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulle komme til syne.» Jesus viste tvert imot at Guds rike dengang var langt borte. Hvordan det? Jo, ved at han sammenlignet seg selv med en rik mann av høy byrd som måtte reise til et land langt borte for å «få kongemakt», og som deretter skulle komme tilbake som konge. I betraktning av hvilke kommunikasjonsmidler en hadde på Jesu tid, måtte denne reisen til et land langt borte etterfulgt av hjemreisen som konge ta lang tid. Jesus skulle derfor komme til å være borte i lang tid.

43. Hva gjorde de landsmenn som hatet denne mannen av høy byrd, og hvordan har et slikt hat kommet til uttrykk som en oppfyllelse av lignelsen?

⁴³ Det var imidlertid noen mennesker som var imot at denne mannen av høy byrd skulle få kongemakt. Lukas 19: 14 sier: «Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn av sted etter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.» Lignelsen går ikke i detaljer ved å fortelle i hvor stor utstrekning disse menneskene ga uttrykk for sitt hat, eller om hvordan denne mannen kom fram til landet langt borte og fikk kongemakt. Men da lignelsen fikk sin oppfyllelse, sa de fleste av jødene: ’Vi vil ikke at denne Jesus Kristus skal herske som konge over oss.’ I et forsøk på å hindre ham i å bli konge over dem dømte jødene ham til døden og overga ham til de romerske myndigheter i Jerusalem for at han skulle dø en langsom død på en torturpel.

44. Hvordan kom Jesus til det symbolske «land langt borte», og hvordan fortsatte hans eget folk å vise at de hatet ham?

⁴⁴ Hvordan kom så Jesus til dette «land langt borte», det vil si til himmelen, som han sa var Guds trone? På den tredje dag etter hans grusomme død oppreiste den allmektige Gud Jehova sin Sønn fra døden og kalte ham 40 dager senere til himmelen, hvor han satte den oppstandne Jesus Kristus ved sin høyre hånd. (Ap. gj. 2: 22—36; 3: 13—21) Selv etter at Jesus Kristus hadde fart opp til «et land langt borte», til Gud i himmelen, fortsatte hans folk på jorden, jødene, å vise at de hatet ham, ved å forfølge hans trofaste etterfølgere. Ved denne handlemåte ga de enda tydeligere til kjenne overfor Gud at de ikke ønsket at hans Sønn skulle være konge over dem.

45. Hvor kan en ellers finne slike som hater Guds rike, og hvordan viser de sitt hat?

⁴⁵ Det er imidlertid ikke bare jøder som er fiender av Guds rike under hans Messias, men også mennesker av alle andre nasjoner i verden. Disse nekter også å ta imot Rikets budskap fra Kristi etterfølgere, og forfølger dem. De foretrekker denne verdens politiske,styreformer, innbefattet De forente nasjoners organisasjon med dens 113 medlemsland. Hva vil så det at Guds messianske rike skal komme, bety for dets fiender på jorden?

46. Hvordan viste Jesus i denne lignelsen hva Guds rikes komme vil bety for dets fiender, og hvilken forbilledlig oppfyllelse har funnet sted?

⁴⁶ Jesus ga svaret på dette i avslutningen av lignelsen om pundene. Denne mannen av høy byrd som hadde fått kongemakt, kom tilbake for å herske og sa: «Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!» (Luk. 19: 27) Dette betyr så visst ikke at de på fredelig vis skulle bli omvendt til den sanne kristendom. De ville få en voldsom ødeleggelse. Dette fikk en forbilledlig oppfyllelse i år 70, da de uomvendte jøder som hadde gjort opprør mot den romerske keiser, ble beleiret i sin hovedstad, Jerusalem, og byen etter en forferdelig beleiring omsider ble ødelagt. Det berettes at 1,1 million opprørske jøder ble drept, og 97 000 av de overlevende ble ført bort som slaver til forskjellige deler av Romerriket. — Luk. 19: 41—44; 21: 20—24.

47. Hva ber de kristne fortsatt om til tross for det som hendte i år 70, og hva vil det at denne bønnen blir besvart, bety sammenlignet med det som hendte i år 70?

⁴⁷ Guds messianske rike kom imidlertid ikke i år 70. I vår tid ber sanne kristne fremdeles disse ordene i Fadervår: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Bibelens tidstabell og oppfyllelsen av Bibelens profetier i og med de forskjellige tilstander og begivenheter i verden siden 1914 viser at Guds rikes komme, slik det er beskrevet i den ovenstående profetien, er nær. Den voldsomme ødeleggelse som dets komme vil bety for dets fiender på jorden, kommer til å bli større og mye verre enn romernes ødeleggelse av Jerusalem og deres nedhogging av de uomvendte jøder for 1900 år siden.

48. Hva forstår ikke menneskene i kristenheten at de ber om når de ber Fadervår?

⁴⁸ Ja, menneskene i kristenheten har liten forståelse av hva de ber om når de framsier denne bønnen i sine kirker: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» De er ikke klar over at de ber om ødeleggelse fra Guds hånd, om ødeleggelse av denne verdens tingenes ordning, ja, til og med om ødeleggelse av kristenheten, som er De forente nasjoners viktigste støtte, og som eier uhyre store lagre av atom- og vannstoffbomber og andre ødeleggelsesvåpen. Det er dette Guds rikes komme vil bety for dette rikes fiender både innenfor og utenfor kristenheten.

49. Hvilke dager sammenlignet Jesus Menneskesønnens dager med i sin lignelse om enden på denne verdslige tingenes ordning, og i hvilke henseender skulle de være like?

⁴⁹ Det Jesus sa i sin profeti om enden på denne verdslige tingenes ordning på jorden, har stor betydning i denne forbindelse: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være. Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer.» — Matt. 24: 37—39, 42.

50. Hva var det som fant sted i vannflommen på Noahs tid, og hva bebuder dette for jordens befolkning i vår tid?

⁵⁰ Denne vannflommen i Noahs dager var en voldsom utfoldelse av naturkrefter under Guds kontroll. Den feide over hele jorden og ødela alle de mennesker og dyr som befant seg utenfor arken, mens Noah og hans familie og de mange dyrene som oppholdt seg inne i arken, overlevde. Ettersom det i dag finnes over tre milliarder mennesker på jorden, hvilket blodbad, hvilken ødeleggelse vil ikke da komme til å finne sted i våre dager når Guds rike kommer! Det vil bli som det var da vannflommen kom i Noahs dager.

51. Hva vil Guds rikes komme bety for dem som elsker det, og hva betyr likheten mellom Menneskesønnens dager og Noahs dager for dem?

⁵¹ Men betyr det bare ødeleggelse når Guds rike kommer som hele jordens rettmessige regjering? For dem som er fiender av Guds messianske rike, vil det komme til å bety ødeleggelse. Men for dem som elsker Guds rike, og som søker først Guds rike og hans rettferdighet, vil det komme til å bety lykke, velsignelser, befrielse og frelse. Under vannflommen i Noahs dager ble Noah, hans sønner Sem, Kam og Jafet og deres fire hustruer, i alt åtte mennesker, bevart. Etter å ha oppholdt seg i arken et helt år kom de ut på en renset jord, hvor de igjen begynte å tilbe Jehova Gud. Det at de var under Guds beskyttelse og således overlevde vannflommen, har ført til at alle vi som er på jorden i dag, har fått livet. (1 Mos. 7: 1 til 9: 19) Ettersom Jesus forutsa at slik det var i Noahs dager, skulle det også være i Menneskesønnens dager, vil det være noen som overlever den voldsomme ødeleggelse som vil komme over denne tingenes ordning som er en fiende av Guds rike.

52. Hvordan viste Jesus i sin profeti at noen skulle få overleve?

⁵² I sin profeti om enden på denne tingenes ordning sa Jesus at trengselen skulle nå et høydepunkt som overgikk alt menneskene tidligere hadde opplevd. Han sa: «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matt. 24: 21, 22) Det vil således være noen som overlever enden på denne verdslige tingenes ordning, og som tilsvarer Noah og hans familie.

Trofaste tjenere

53. a) Hvordan ble ’de utvalgte’ som får overleve, billedlig framstilt i lignelsen om pundene? b) Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med den tjeneren som ikke kjøpslo med sin herres pund?

⁵³ De som overlever, innbefatter også dem som Jesus kalte ’de utvalgte’, og som forbilledlig omtales som de trofaste tjenerne i lignelsen om pundene. I denne lignelsen fortalte Jesus om en mann av høy byrd som før han dro til et land langt borte for å få kongemakt, kalte sine tjenere til seg og ga dem et pund hver. En av de ti tjenerne adlød imidlertid ikke sin herres påbud om å ’kjøpslå med pundene til han kom igjen’. De ni andre tjenerne gjorde fordelaktige forretninger med sitt pund, men det gjorde ikke den utro tjeneren. Han hadde sitt pund gjemt i et tørkle. Han hadde ikke gjort noe for at hans herre skulle få inntekt av det. Hva ville det komme til å bety for denne unyttige tjeneren når hans herre kom tilbake som konge, særlig i betraktning av at han bare ville gi ham igjen den samme sum penger som han hadde mottatt — hverken mer eller mindre? Ville det føre til velsignelse for ham eller til forbannelse? Hans egen handlemåte ville komme til å avgjøre dette!

54. Hva betydde kongens komme for den tjeneren som ikke hadde kjøpslått med sitt pund?

⁵⁴ Hans høye herre som nå var konge, kalte ham en dårlig tjener. Han ga ordre til at pundet skulle tas fra ham, for han hadde ikke arbeidet for sin herres rike. Han sto ikke på kongens side, og han ble derfor stilt i samme klasse som de undersåtter som hatet kongen og var imot ham. Han ble straffet sammen med disse fiendtlig innstilte undersåttene som på kongens befaling ble slått i hjel. (Luk. 19: 13, 20—27) I en annen av Jesu lignelser som forteller om noe lignende, ble den utro tjener kastet ut av sin herres hus, «ut i mørket utenfor» for å gråte og skjære tenner sammen med alle de andre som var der. (Matt. 25: 24—30) Kongens komme var ikke til glede for ham!

55. Hva betydde kongens komme for de tjenerne som hadde kjøpslått med sitt pund?

⁵⁵ I lignelsen om pundene skaffet de ni andre tjenerne fortjeneste for riket ved å gjøre forretning med sitt pund. Deres kongelige herre kalte dem gode tjenere og satte dem til å føre tilsyn med forskjellige byer utover hele sitt rike. De fortjente ikke å bli slått i hjel sammen med kongens fiender. For dem betydde kongens komme velsignelser og liv. (Luk. 19: 15—19, 24—26) Vil Guds messianske rikes komme bety noe lignende for oss?

56. Hvem var de tjenerne som Herren hadde overgitt pundene til, et bilde på?

⁵⁶ Da Jesus Kristus, forbilledlig framstilt ved mannen av høy byrd, forlot jorden og for opp til himmelen, overlot han sine verdier til sine etterfølgere som forbilledlig ble framstilt ved de tjenerne som hver fikk et pund som de skulle gjøre forretninger med. Disse tjenerne var ikke bare et bilde på Jesu Kristi 12 apostler og heller ikke bare på alle hans disipler på den tiden, men også på hans trofaste etterfølgere i vår tid, nemlig innvigde, døpte troende som Gud har kalt til å bli den messianske Konges medarvinger til det himmelske rike. — Rom. 8: 14—17.

57. a) Hvor mange av disse medarvingene til Riket er ennå på jorden, og hva gjør de med de symbolske pundene? b) Hvem har sluttet seg til dem, og hva vil Guds rikes komme bety for disse?

⁵⁷ En levning av disse medarvingene er fortsatt på jorden og er opptatt med å øke de verdifulle ting som er knyttet til Guds messianske rike. Dette gjør de ved å gjøre det som Jesus sa i Matteus 24: 14: «Dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» Hundretusener av mennesker som har hørt dette gode budskap om riket, og som har skilt lag med dem som hater Guds rike, har nå sluttet seg til denne levningen. De har vist at de elsker Guds rike ved at de nå også forkynner om dette rike og er med på å samle inn andre som elsker et rettferdig styre. De vil også oppnå kongens godkjennelse i likhet med levningen av Rikets arvinger. De vil imidlertid ikke bli ført inn i det himmelske rike som Jesu Kristi medarvinger, men de vil bli ført inn på en «ny jord», en jord som er blitt renset ved at alle Guds rikes fiender er blitt ødelagt. Det er dette Guds rikes komme vil bety for dem. — Åpb. 14: 1—5; 7: 4—17.

58. Hvorfor er dette en farlig tid å leve i i betraktning av Guds rikes komme, men hvilken anledning har vi også i denne tiden?

⁵⁸ Nå er tiden inne for oss til å treffe en avgjørelse ettersom ikke noen av oss kan unngå å bli stilt overfor spørsmålet: Hva vil «Guds rikes komme» bety for deg? Det kan bare bety en av to ting, nemlig enten ødeleggelse sammen med dem som hater eller ignorerer dette rettferdige, guddommelige styre, eller liv, fred, lykke og økte privilegier i tilknytning til dette rike. Den lange perioden mellom det tidspunkt da Rikets arving for 1900 år siden dro til et «land langt borte» og Guds rikes komme med Messias på tronen, er nå langt fremskreden. Jesus forutsa at Riket ville komme plutselig for å fullbyrde Guds dom over både venner og fiender av det himmelske styre. Vi lever derfor i en farlig tid. Men hvis vi oppriktig ønsker at Guds rikes komme skal bety velsignelse for oss, er det også nå at vi i et tidsrom av ubestemt lengde har anledning til å komme oss bort fra Guds rikes fiender, slik at vi ikke blir ødelagt sammen med dem.

59. Hvorfor er vår tid en tid som gir oss anledning til å ha del i store privilegier, og hvordan kan Rikets budskap bli gjort til et godt budskap for oss?

⁵⁹ Vår tid er også en tid som gir oss anledning til å ha del i store privilegier. I større utstrekning enn noensinne blir Jesu profeti oppfylt ved at dette gode budskap om Guds rike nå blir forkynt over hele jorden i minst 194 land og på 162 språk. Det blir forkynt for alle slags mennesker uansett rase, hudfarge eller nåværende religion. (Matt. 24: 14) La oss gjøre det gode budskap om Guds rike til et godt budskap for oss selv ved å ta imot det som sant og stille oss på Guds rikes side og forkynne dette budskapet for andre, slik at også de kan gjøre det til et godt budskap for seg selv. La oss således hjelpe dem til også å overleve «hevnens dag fra vår Gud». (Es. 61: 1, 2) Guds rike, som blir overgitt til kong Davids evige arving, er et evig rike, og vi kan få glede oss over Davids Sønns herredømme for evig hvis vi nå treffer den rette avgjørelsen.

60. Hvordan viser Esaias 9: 6, 7 at vi kan få nyte godt av fredsfyrstens, Davids Sønns, herredømme i all evighet?

⁶⁰ «For et barn er oss født,» sier profetien i Esaias 9: 6, 7 til Jehova Guds folk, «en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.»

61. Hvor lenge skal freden og hans herredømme vare?

⁶¹ Tenk på hvordan det vil bli å få leve på jorden under herredømmet til denne Sønnen som ble født i Betlehem i Judea for 1900 år siden! Han er nå herliggjort i himmelen, og han vil være alt det som de titlene Jehova Gud har gitt ham, tilkjennegir, nemlig rådgiver, veldig Gud, evig Fader og Fredsfyrste. Hans herredømme skal være uten ende. Hans undersåtter skal ha fred uten ende. Ja, hans herredømme skal til evig tid bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet. Hvilket herlig sted vil ikke jorden komme til å bli under hans herredømme!

62. Hva må vi gjøre for å få erfare den virkelige betydning av det englene sang i Lukas 2: 13, 14?

⁶² Når det rike kommer som Jehova Gud oppretter med sin Fredsfyrste på den himmelske trone, kan det bety evig fred for deg. Det vi må gjøre nå, er å følge en slik handlemåte at vi kan oppnå Jehova Guds godkjennelse. Da vil vi få erfare den virkelige betydningen av det englene sang dengang Guds Sønn ble født som menneske: «Ære i det høye der oppe til Gud, og på jorden fred blant mennesker av god vilje.» (Luk. 2: 13, 14, NW; Es. 61: 1, 2) Måtte dere derfor, dere våre lesere, handle slik at Guds rikes komme vil komme til å bety fred for dere!

[Fotnoter]

«6: 13 Den lovprisning som avslutter Fadervår, finnes ikke i de beste eldste greske manuskripter (Aleph, B, D, Z), den gamle latinske oversettelse og den latinske Vulgata, men den ble på et meget tidlig tidspunkt føyd til bønnen da den ble brukt i den offentlige tilbedelse. En form av den var godt kjent på Khrysostomos’ tid, det vil si i slutten av det fjerde århundre. Den er en liturgisk tilføyelse og er tydeligvis basert på 1 Krøn. 29: 11.»

I Zion’s Watch Tower for 15. januar 1898, side 31, avsnitt 2, het det: «’For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.’ Selv om disse ordene finnes i vår vanlige oversettelse og i noen av de greske manuskripter, finnes de ikke i de eldste greske manuskripter, det sinaittiske og det vatikanske. Det ser derfor ut til at dette er menneskers ord som er blitt føyd til vår Herres ord. Hva vår jord angår, har det i evangeliets tidsalder ikke vært slik som det sies i disse ordene; herredømmet over jorden har ikke vært Herrens; makten over jorden har ikke vært Herrens; og jordens herlighet har ikke vært Herrens. . . .»