Ødeleggelsen av det «hellige sted» — hva den innebærer i dag
«Kirkebygninger og templer over hele landet ødelagt som følge av antireligiøse voldshandlinger!»
TENK deg hvor sjokkert de fleste ville bli hvis nyhetsmediene en dag brakte slike meldinger! Dette er likevel ikke noe som bare kan skje; det er noe som med sikkerhet vil skje!
Hvordan kan det være mulig? Bibelens profetier viser tydelig at det er nettopp dette som snart vil skje i land etter land. Profetien i Matteus, kapittel 24, omtaler for eksempel ødeleggelsen av det «hellige sted». Selv om den fikk en oppfyllelse i det første århundre av vår tidsregning, vil den bli oppfylt i langt større målestokk i vår tid.
Denne profetien ble først uttalt over Jerusalem og dets storslåtte tempel, som jødene brukte i sin tilbedelse. Ved en anledning da Jesus Kristus snakket med sine disipler, sa han følgende om tempelbygningene: «Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.» — Matteus 24: 2.
Hvorfor ville Gud fullbyrde en slik ugunstig dom over dette «hellige» templet i det første århundre og over det religiøse system det representerte? Fordi jødene var blitt frafalne. De hadde vendt seg bort fra Guds lover, som de hadde fått gjennom Moses. De hadde dessuten avvist Guds representanter som ble sendt for å advare dem, og til og med utøst deres blod. Derfor sa Jesus: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! . . . Så hør: Huset deres blir forlatt!» — Matteus 23: 37, 38.
’Flykt opp i fjellene’
Jesus rettet disse ordene til dem som oppriktig tilbad Gud: «’Den ødeleggende styggedom’, som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted — forstå det, den som leser! Når dere ser det, må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset, og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. Stakkars dem om venter barn og dem som gir bryst i de dager!» — Matteus 24: 15—19.
Hvorfor oppfordret Jesus sine etterfølgere til å være så snare til å «flykte opp i fjellene»? Han forklarte: «For da skal det bli en nød så stor [så stor en trengsel, EN] som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli. Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld [på grunn av de utvalgte, NW] skal den tiden forkortes.» — Matteus 24: 21, 22.
Men hva mente Jesus egentlig da han snakket om «den ødeleggende styggedom» som skulle «stå på det hellige sted»? Hva mente han med den ’store trengsel’ og med de ’mennesker’ som skulle bli frelst? Hvorfor ville det være «på grunn av de utvalgte» at trengselen skulle «forkortes»?
Oppfyllelsen i det første århundre
Hvordan ble så denne profetien oppfylt i det første århundre? Legg først og fremst merke til den inntrengende advarselen om å flykte opp i fjellene ’når dere ser «den ødeleggende styggedom» stå på det hellige sted’.
Hva var denne «ødeleggende styggedom»? Historien forteller oss hvordan Jerusalem ble ødelagt: Byen ble inntatt av Romerrikets hærstyrker. Da disse store styrkene dukket opp rundt Jerusalem første gang, var det tegnet på at ’de som forstod det’ skulle komme seg ut av området. Dette skjedde i år 66 e. Kr. På det tidspunkt hadde de romerske hærstyrkene under general Cestius Gallus omringet Jerusalem og til og med angrepet tempelmuren ved å underminere den. De kunne uten vanskeligheter ha inntatt hele byen.
Der stod altså de romerske hærstyrker i «den hellige by». (Jevnfør Matteus 4: 5; 27: 53.) Til og med de frafalne jødene betraktet Jerusalem og det omkringliggende område som ’hellig’. Det at disse hærstyrkene befant seg på dette «hellige sted», var en «styggedom» for jødene.
Men så, av en eller annen grunn som historikerne ikke kjenner til, trakk general Gallus sine styrker tilbake og slo retrett. Dette var det tegnet som Jesus hadde forutsagt. Tiden var inne til at hans etterfølgere, de «utvalgte», skulle flykte. Ettersom de var klar over at det hastet, begav de seg straks ut av Jerusalem og hele Judea, slik Jesus hadde befalt dem. Historikeren Evsebios forteller at de krysset Jordan-elven og flyktet til traktene rundt Pella i den fjellendte delen av Gilead.
Jerusalem blir ødelagt
Noen få år senere, i år 70 e. Kr., kom de romerske hærstyrker under general Titus tilbake til Judea og omringet Jerusalem. Men da var alle de «utvalgte», de kristne, allerede ute av «den hellige by». Så da romerne nå omringet Jerusalem, fantes det ikke lenger noen mulighet til å komme seg i sikkerhet. — Lukas 19: 43, 44.
Etter en kort beleiring på fire måneder og 25 dager ødela de romerske hærstyrker byen og templet. Historikeren Josefus, som var øyenvitne til det hele, anslår at 1 100 000 mistet livet, og at 97 000 ble tatt til fange. Disse tallene ble så høye fordi de troløse jødene ikke gav akt på Jesu advarsel og flyktet. De gjorde det motsatte. Da det nærmet seg en religiøs høytid, strømmet de inn i Jerusalem og ble fanget som i en felle da romerne plutselig omringet byen.
Ettersom de «utvalgte» kristne ikke lenger var i Jerusalem, behøvde ikke Gud å tenke på deres sikkerhet. De hadde allerede flyktet vekk. Gud kunne derfor la romerne gå inn i Jerusalem og raskt fullbyrde Hans dom over byen. Så på grunn av at de utvalgte kristne allerede var ute av Jerusalem, kunne denne tiden med trengsler bli avsluttet tidligere; den ble «forkortet». Dette gjorde det mulig for noen ’mennesker’, de 97 000, å overleve.
Denne ’store trengsel’ i år 70 e. Kr. var den verste ulykke som noen gang hadde kommet over Jerusalem. Den gjorde for alltid ende på den jødiske byen med dens tempel og på det religiøse system som var knyttet til den.
Men har dette gamle stykke historie noen betydning for oss som lever nå i det 20. århundre? Ja, i høy grad.