Verden — Guds akerland

«Akeren er verden.» — Matt. 13: 38.

 1. a) Hva er hele den menneskelige familie en del av? b) Hvem er det som forestår bearbeidelsen av denne akeren, og hva kan sies om denne bearbeidelsen?

VISSTE du at du er en del av en aker som er under bearbeidelse? Enten du tror det eller ikke, så er du det, likså sikkert som at du er en del av den menneskelige familie. Denne bearbeidelse er ikke en del av en selvisk plan for å utnytte deg på en eller annen måte, slik denne verdens imperialistiske makter for selvisk vinnings skyld har utnyttet de folkene som de har underkastet seg, og hvis land de har hatt som kolonier. Den bearbeidelse som vi her skal gjøre rede for, er til vårt eget beste. Det er en bearbeidelse som Gud forestår, og som han sendte sin elskede Sønn for å ta hånd om og fullføre, og det rene motiv som drev Gud til å sende ham, var kjærlighet. Som en Guds medarbeider beskrev Sønnen dette arbeidet, denne bearbeidelsen, ved hjelp av en lignelse.

 2. a) Hvilken lignelse som Jesus kom med, vil vi nå ta for oss? b) Hvordan la husbonden visdom for dagen ved ikke å la sine tjenere straks få fjerne ugresset?

² I denne lignelsen sammenlignet Sønnen, Jesus Kristus, seg selv med en husbond på den tiden som sådde god sæd i sin aker. Om natten listet en fiende seg ut på akeren og sådde ugress på den. Da såkornene begynte å spire, kom også ugresset til syne. Husbonden ville ikke at hans tjenere straks skulle fjerne ugresset, for mens de gjorde det, kunne de også komme til å rykke opp mye av hveten, og husbonden ville således lide et tap. Han ventet til høsten, for da kunne en tydelig se hva som var ugress, og hva som var hvete. Da sendte han tjenerne ut for at de skulle rykke opp ugresset, slik at det bare ble stående hvete igjen på akeren. Ugresset ble bundet i bunter for å bli brent opp, og fienden oppnådde dermed ikke sin hensikt. Deretter lot husbonden sine tjenere samle den rene hveten, som nå var fri for alt giftig ugress, inn i sine lader. — Matt. 13: 24—30.

 3, 4. Hvordan tydet Jesus denne lignelsen da disiplene ba ham om det?

³ Selv ikke Jesu Kristi disipler forsto den profetiske betydning denne lignelsen hadde, og de ba ham derfor i enrom om å tyde den for dem. Vi siterer hans forklaring slik den er oversatt i den engelske autoriserte oversettelse av Bibelen, King James Version, som nå er over 350 år gammel, og som bruker ordet «klinte» i stedet for «ugress»:

⁴ «Han som sår den gode sæd, er Menneskesønnen; akeren er verden; den gode sæd er rikets barn; men klinten er den ondes barn; fienden som sådde den, er djevelen; høsten er verdens ende; og høstfolkene er englene. Liksom da klinten blir sanket og brent i ilden; således skal det være i denne verdens ende. Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alle ting som volder anstøt, og dem som gjør urett; og skal kaste dem i en ildovn: der skal være jammerrop og tenners gnissel. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike.» — Matt. 13: 37—43.

 5. Hvilke vanskeligheter støter vi på når vi leser denne tydningen i Kong Jakobs oversettelse eller i den vanlige norske oversettelsen?

⁵ Ifølge denne engelske autoriserte oversettelse av Bibelen, den såkalte Kong Jakobs oversettelse, heter det i lignelsen at «akeren er verden», at «høsten er verdens ende», og at «således skal det være i denne verdens ende». Ut fra denne oversettelsen [og også den vanlige norske oversettelsen] vil en som ikke har noe kjennskap til det greske språk som Bibelens kristne skrifter opprinnelig ble nedskrevet på, få den forståelse at ved høsttiden vil «akeren», som er «verden», komme til å ende, tydeligvis ved ild, ettersom ild blir nevnt som et middel til å ødelegge. Ut fra dette vil de som leser denne bibeloversettelsen som ble autorisert av kong Jakob i 1611, kunne få den forståelse at det er selve jordkloden under våre føtter som skal bli ødelagt ved en verdensomfattende ild og således bli oppbrent i likhet med ugresset eller klinten.

 6, 7. Hva var det Jesus sa ble ødelagt, og hva var der fremdeles?

⁶ Jesus sa imidlertid ikke i lignelsen at husbonden brente opp sin aker og ruinerte seg som bonde, hverken før eller etter at den ekte hveten var samlet inn i hans lader. Det var bare ugresset som ble brent opp, og det skjedde først etter at det var blitt fjernet fra akeren.

⁷ Akeren, som er et bilde på «verden», var der derfor fremdeles til fortsatt nytte for husbonden, selv om det fant sted noen forandringer på den. Den «verden» som akeren var et bilde på, består fremdeles, men den befinner seg i en renset tilstand. «Høsten», som kommer ved slutten av veksttiden, er derfor ikke et bilde på enden for «akeren» som symboliserer verden. Ifølge Kong Jakobs bibeloversettelse ser det ut til at Jesus motsa seg selv da han tydet denne lignelsen. Men ifølge Bibelens grunntekst kom ikke Jesus med noen selvmotsigelser. Den tilsynelatende selvmotsigelsen skyldes dem som laget Kong Jakobs bibeloversettelse.

 8. Hva er det som nå hjelper oss til å forstå denne lignelsen som Jesus kom med?

⁸ Problemet blir lett løst når vi ved hjelp av forskjellige bibelske hjelpemidler går tilbake til grunnteksten og finner ut at de to verdener ikke er en og samme ting. I Bibelens greske grunntekst er ordet for den «verden» som akeren er et bilde på, kósmos, mens ordet for den «verden» hvis ende kommer ved høsttiden, er aión. Vi leser aldri i de kristne greske skrifter om enden eller avslutningen på kósmos, men det er aión som skal komme til en ende eller avslutning. Vi leser i virkeligheten bare om enden på aión.

 9, 10. Vis hvordan Matteus 13: 38; 39 blir gjengitt i forskjellige bibeloversettelser.

⁹ Forskjellen mellom kósmos og aión blir vist i noen av de moderne bibeloversettelser, som gjengir kósmos og aión med forskjellige uttrykk.a I New English Bible, som ble utgitt i 1961, heter det for eksempel: «Akeren er verden; . . . Høsten er tidens ende. . . . ved tidens ende skal således Menneskesønnen sende ut sine engler.» [I Lyder Bruns oversettelse er det gjengitt slik: «Akeren er verden. . . . Høsten er verdensløpets ende. . . . således skal det gå til ved verdensløpets ende.»] — Matt. 13: 38—41.

¹⁰ I Revised Standard Version, som utkom i 1952, blir de samme setningene gjengitt på følgende måte: «Akeren er verden, . . . høsten er slutten på tidsalderen, . . . således skal det være ved tidsalderens slutt. Menneskesønnen skal sende sine engler.» Ifølge Alexander Campbells oversettelse, som ble utarbeidet i 1835, heter det: «Akeren er verden: . . . Høsten er avslutningen på denne tilstand; . . . således skal det være ved avslutningen på denne tilstand. Menneskesønnen skal sende sine engler.» I overensstemmelse med denne sist siterte oversettelsen sies det i New World Translation of the Holy Scriptures, som ble utgitt i 1961: «Akeren er verden; . . . Høsten er en avslutning på en tingenes ordning, . . . slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning. Menneskesønnen skal sende ut sine engler.»

11. Hvorfor har Kong Jakobs oversettelse skapt forvirring hva bruken av ordet «verden» angår?

¹¹ Av disse moderne oversettelsene framgår det at det ikke er noen selvmotsigelse i det som Jesus sa. Disse mer nøyaktige gjengivelsene lar ikke leserne få det inntrykk at de inspirerte kristne skribenter brukte det samme greske ordet alle de steder hvor ordet «verden» er brukt i Kong Jakobs oversettelse. I de inspirerte hebraiske skrifter i Bibelen er det hele fem forskjellige hebraiske ordb som i Kong Jakobs oversettelse blir gjengitt med det ene ordet «verden». I de inspirerte kristne greske skrifter er det fire forskjellige greske ordc som i Kong Jakobs oversettelse blir gjengitt med «verden». Ethvert fornuftig menneske kan se at resultatet av dette vil bli forvirring i de religiøse begreper. La oss yte Bibelen rettferdighet ved å få gjort ende på noe av denne forvirringen.

«Tre verdener»

12, 13. Hvilken bibeloversettelse benyttet forfatterne av boken Three Worlds (Tre verdener) seg av?

¹² For 87 år siden (eller i 1877) utga N. H. Barbour og C. T. Russell i Rochester i staten New York i fellesskap en bok på 197 sider, og på bokens tittelside sto det følgende:

TRE VERDENER og denne verdens høsttid. — En kort oversikt over Bibelens gjenløsningsplan, som omfatter tre verdener: «Den verden som var», «den verden som nå er» og «den verden som skal komme»; med beviser for at vi nå lever i «høsttiden» eller i den tiden da det avsluttende arbeid for evangeliets tidsalder finner sted.

¹³ Ordlyden på denne tittelsiden var basert på Kong Jakobs oversettelse, hvor vi leser i 2 Peter 3: 6, 7: «Den verden som da var, gikk under, idet den ble oversvømt av vann: men himlene og jorden, som nå er, er ved det samme ord bevart, spart i påvente av dommens og fortapelsens dag for ugudelige mennesker.» Det greske ordet som i vers seks er gjengitt med «verden», er kósmos, og apostelen Peter bruker ikke dette ordet igjen i de resterende 12 versene av sitt brev, selv ikke når han taler om «himlene og jorden, som nå er,» og de «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2 Pet. 3: 13.

14. Hvordan blir det greske ordet aión i Galaterne 1: 4 og Matteus 12: 32 gjengitt i Kong Jakobs oversettelse?

¹⁴ I Galaterne 1: 4 (KJ) leser vi imidlertid: «Som [det vil si vår Herre Jesus Kristus] ga seg selv for våre synder for at han kunne fri oss ut av den nåværende onde verden.» Her er det det andre greske ordet, aión, som er blitt gjengitt med «verden». I Matteus 12: 32 (KJ) sier Jesus: «Om noen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli tilgitt ham: men om noen taler imot den Hellige Ånd, det skal ikke bli tilgitt ham, hverken i denne verden eller i den kommende verden.» Her er det igjen det andre greske ordet, aión, som er blitt gjengitt med «verden».

15. Hva var tydeligvis grunnen til at C. T. Russell lot den boken han utga i 1886, bli kalt «Tidsaldrenes guddommelige plan»?

¹⁵ I de skriftstedene som ligger til grunn for det som står på tittelsiden til boken Three Worlds (Tre verdener), er altså kósmos brukt én gang, ikke alle tre gangene, og aión brukt to ganger. Det var utvilsomt av denne grunn at den boken som senere (i 1886) ble utgitt av den tidligere omtalte C. T. Russell alene, ikke het «Verdenenes guddommelige plan», men «Tidsaldrenes guddommelige plan», og dens fjerde kapittel het «De tidsperioder og anordninger som er avmerket i utviklingen av den guddommelige plan». Det redegjorde for «De tre store tidsperioder i verdenshistorien», «Deres særtrekk» og «Underavdelingene av de tre store tidsperioder». (Side 75 i den dansk-norske utgaven av boken, som ble utgitt i 1910, og som hadde tittelen «Tidsaldrenes Plan».) I denne boken, hvor den greske grunntekst ble vigd stor oppmerksomhet, valgte en således å tale om tidsaldrer eller tidsperioder, med deres respektive særtrekk og anordninger, framfor å tale om «verdener». Dette hindret at det oppsto forvirring i begrepene

16. Definer ordet aión.

¹⁶ Vi ønsker også i dag å få gjort ende på enhver forvirring når det gjelder Guds Ord, Bibelen. De oversettelsene vi siterte fra litt tidligere i denne artikkelen (side 246, avsnittene 8—10), viste oss at bibeloversettere i vår tid mener at det greske ordet aiónd betyr «tid», «tidsalder», «tilstand» eller «tingenes ordning». Ordet betyr ikke bare tid (det er et annet gresk ord for det), men betyr snarere en tidslengde eller tidsperiode, kort eller lang, i dens uavbrutte forløp. Ifølge definisjonen av ordet aión i en uttømmende gresk-engelsk ordbok betyr det derfor et «tidsrom som er nøyaktig bestemt og avmerket, epoke, tidsalder», og det kom etter hvert også til å bety «levetid, liv» eller «slektledd, generasjon». Som vi vet, kan en tidsalder eller epoke begynne og ende, og den kan også, hvis Gud vil, fortsette for bestandig. En tidsalder kan derfor være uendelig, selv om den har en begynnelse.

17. Hvilke to skriftsteder blir sitert for å vise hvordan aión blir brukt om tid?

¹⁷ Vi finner ordet aión brukt om tid i Markus 3: 29, hvor Jesus Kristus sa til dem som kritiserte ham: «Den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet [bokstavelig: for tidsalderen] ikke forlatelse, men er skyldig i en evig [aionios, tidsalderlang, varig, evigvarende] synd.» Dette ville bety at synderen hverken nå eller i noen kommende tid ville bli tilgitt, for han hadde begått en synd som aldri kunne utslettes. Hva var det Jesus senere sa da han forbannet det fikentreet som ga utseende av å bære frukt, men som ikke bar noen? Ifølge Matteus 21: 19 sa han: «Aldri i evighet [bokstavelig: for tidsalderen] skal det mer vokse frukt på deg.» Da han og hans disipler dagen etter gikk forbi fikentreet, så de at det hadde visnet. (Mark. 11: 12—14, 20—22) Dette fikentreet sluttet ikke å bære frukt bare for en tid, men på grunn av det Jesus sa til det, sluttet det å bære frukt for all tid. Ettersom en på den tiden i Det nære østen måtte betale skatt av frukttrær, ble det visnede fikentreet uten tvil hogd ned for at det ikke skulle bli krevd at en skulle betale skatt av det. Den tiden det skulle være uten frukt, var derfor uten ende, ja, det ville for all tid være uten frukt. En tidsalder kan således være uten ende.

18. Hvordan ble det samme ordet brukt av engelen som sa til Maria at hun skulle føde Jesus?

¹⁸ Noe som ytterligere viser dette, er det som engelen Gabriel sa til den jødiske jomfruen Maria: «Du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig [bokstavelig: for tidsaldrene], og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 26—33) Det at det ikke skulle være noen ende på hans kongedømme, betydde at han skulle herske over Jakobs hus eller folk for bestandig, for all tid.

Tilstand; tingenes ordning

19, 20. a) Hva annet kan ordet aión bli brukt om? b) Gjør ved hjelp av New World Translation rede for hva som derfor er den egentlige betydning av Galaterne 1: 4.

¹⁹ En tidsalder, en epoke eller en bestemt tidsperiode kan være preget av visse trekk som gjør seg gjeldende under dens forløp, eller preget av en bestemt strøm av hendelser, en vedvarende tingenes tilstand eller en spesiell tingenes ordning. Når det som her er nevnt, ender, ender derfor tidsalderen eller epoken. Det greske ordet aión kom således til å bli brukt mer med tanke på den tilstand eller tingenes ordning som eksisterte, enn på tiden. Apostelen Paulus skriver for eksempel i Galaterne 1: 4, ifølge Kong Jakobs oversettelse: «Som ga seg selv for våre synder for at han kunne fri oss ut av den nåværende onde verden etter Guds og vår Fars vilje.» Den amerikanske bibeloversettelsen Revised Standard Version bruker ikke uttrykket «den nåværende onde verden», men «den nåværende onde tidsalder». Apostelen Paulus og de kristne i Galatia som han skrev til, fortsatte imidlertid å leve i denne tidsalder, og vi lever fremdeles i den. Det kan derfor ikke ha vært tidsalderen eller den spesielle tidsperioden som Jesus Kristus ved å ofre seg selv fridde de kristne ut av, men det må snarere ha vært den tilstand eller tingenes ordning som eksisterte i denne tidsperiode, som han fridde sine kristne etterfølgere ut av.

²⁰ Galaterne 1: 4 er av den grunn gjengitt på en mer nøyaktig måte i New World Translation of the Holy Scriptures, for der er dette skriftstedet gjengitt på følgende måte: «Han ga seg selv for våre synder for at han kunne utfri oss fra den nåværende onde tingenes ordning etter vår Guds og Fars vilje.» Selv om de sanne, innvigde Jesu Kristi etterfølgere fremdeles lever i den tidsalder eller tidsperiode som begynte etter vannflommen på Noahs tid, er de ingen del av den tingenes ordning som gjør seg gjeldende i denne tidsalder, for de er blitt utfridd fra den onde ordning ved Jesu Kristi offer til soning for synd. De er ikke lenger underlagt den nåværende onde tingenes ordnings makt, men er i åndelig henseende frie til å gjøre Guds vilje.

21. Hvilken regel blir derfor fulgt i New World Translation, og hvordan er det som sies, i Lukas 20: 34, 35, i samsvar med dette?

²¹ Når det er særlige trekk og ikke tiden som er det mest framherskende i et spesielt skriftsted, blir det greske ordet aión gjengitt med «tingenes ordning» i New World Translation, noe som bidrar til å gjøre denne oversettelsen nøyaktig. Da Jesus talte om de dødes anledning til å få en oppstandelse til liv på jorden under Guds rike, brukte han ordet aión og sa: «Barna av denne tingenes ordning gifter seg og blir gitt til ekte, men de som er blitt regnet verdige til å vinne den kommende tingenes ordning og oppstandelsen fra de døde, hverken gifter seg eller blir gitt til ekte.» (Luk. 20: 34, 35, NW) I den nåværende tid er det altså «denne tingenes ordning» da menn og kvinner kan gifte seg, men etter denne, i framtiden, er det «den kommende tingenes ordning» da oppstandelsen av de døde vil finne sted. Denne tingenes ordning kommer derfor til å ende, men det vil følge en annen tingenes ordning, en ny tingenes ordning, etter denne.

22. Hvordan blir det vist at aión i Romerne 12: 2; 1 Timoteus 6: 17 og 2 Timoteus 4: 9, 10 blir brukt mer med tanke på særlige trekk enn på tiden?

²² Apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning [ikke etter denne tidsalder eller tidsperiode], men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje;» (Rom. 12: 2, NW) I overensstemmelse med dette rådet skrev Paulus til den kristne tilsynsmannen Timoteus og sa: «Byd dem som er rike i den nåværende tingenes ordning, at de ikke skal være hovmodige eller sette sitt håp til usikre rikdommer, men til Gud, som forsyner oss rikelig med alle ting som vi kan nyte.» En kristen som het Demas, fulgte ikke dette rådet, og i sitt siste inspirerte brev måtte Paulus gi Timoteus denne opplysning: «Gjør ditt ytterste for å komme snart til meg. For Demas har forlatt meg fordi han elsket den nåværende tingenes ordning [ikke den nåværende tidsalder, men dens tingenes ordning], og han har dratt til Tessalonika.» Han forlot derfor Paulus, som satt som fange i Roma. — 1 Tim. 6: 17; 2 Tim. 4: 9, 10, NW.

23, 24. a) I hvilken betydning blir aión brukt i Hebreerne 11: 3? b) Hva har derfor Jehova gjort til beste for sine tjenere?

²³ Et annet skriftsted hvor det tydeligvis ikke er tiden, men de spesielle trekk ved en tidsperiode det siktes til, er Hebreerne 11: 3. I New World Translation blir derfor dette verset gjengitt på følgende måte: «Ved tro skjønner vi at tingenes ordninger ble brakt i stand ved Guds ord, slik at det som ses, ble til av ting som ikke kommer til syne.» Se John Parkhursts A Greek and English Lexicon of the New Testament under Aión, side 17, spalte 2, under del VII. (London-utgaven av 1845)

²⁴ Det menes ikke her at Gud hadde latt en tidsperiode følge etter en annen, en tidsalder etter en annen, men at han hadde i tankene de synlige, spesielle trekk som ville gjøre seg gjeldende med hans tillatelse eller ifølge hans ordning. Han hadde således tingenes ordninger i tankene. Han lot ikke sine tjenere på jorden være i fullstendig uvitenhet om disse tingenes ordninger og den rekkefølge de skulle komme i. Ved sitt talte ord og i sitt skrevne Ord sørget han for ledetråder angående disse tingenes ordninger som skulle følge etter hverandre, og som hver og en var tilpasset hans hensikt. For å skjønne hva disse tingenes ordninger er, er det imidlertid ikke nok bare å høre hva Gud sier, eller lese Bibelen. Vi må også tro på dem og deretter innrette vårt liv i samsvar med dem. Det var det troens menn helt fra Abels tid gjorde. De ting som ikke kommer til syne for vantro mennesker, forutså derfor disse troens menn, ja, de så tilmed at de «ble til». De oppnådde Guds godkjennelse. — Heb. 11: 2, 6.

25—27. a) Hvem utøver herredømme over den nåværende onde «tingenes ordning», og hvilket bevis har vi for det? b) Hvem må derfor de kristne kjempe imot?

²⁵ Den nåværende tingenes ordning er nettopp det Paulus kaller den, nemlig ’ond’. Grunnen til det er at både de som utøver det synlige og de som utøver det usynlige herredømme over den, er onde. Den har selviske mennesker som i materialistisk henseende ofte er «forstandigere» enn «lysets sønner». (Luk. 16: 8, NW; 1 Kor. 3: 19) Den har både sine skribenter og ordkjemper med deres verdsligvise argumenter og fyrster eller herskere som ikke kjenner Guds visdom, slik den kommer til uttrykk i hans hellige hemmelighet. (1 Kor. 1: 20; 2: 6—8, NW) Men bak disse står en usynlig, intelligent skapning som forblinder dem i religiøs henseende, og som forsøker å friste og ødelegge sanne kristne som ikke er noen del av den nåværende ordning.

²⁶ Paulus skrev angående denne innflytelse som forblinder menneskene: «Om nå det gode budskap vi forkynner, virkelig er tildekket, da er det tildekket blant dem som går til grunne, blant hvem guden for denne tingenes ordning har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne gjennom.» (2 Kor. 4: 3, 4, NW) Jehova Gud, som sendte det gode budskap, er Gud for sitt folk på jorden i denne tidsalder eller tidsperiode, men han er ikke Gud for denne tingenes ordning. Satan Djevelen er dens gud. Han har onde engler, demoner, sammen med seg i sitt usynlige rike, og de kristne, som ikke retter seg etter denne ordning, må kjempe imot disse.

²⁷ Det er akkurat som Paulus skriver: «Vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer [kosmokratene] i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet.» For å kunne kjempe mot disse må vi ikle oss Guds fulle rustning. — Ef. 6: 11—13.

28. Hvilket forstandig råd gir Paulus angående det å holde seg atskilt fra den onde «tingenes ordning», og hvilket framtidshåp har de som holder seg atskilt fra den?

²⁸ Satan Djevelen er den ulydige ånd som utøver et usynlig herredømme som er større enn det herredømme som blir utøvd av mennesker som er ulydige mot Gud. Vi må ikke oppføre oss i samsvar med den ordning som vi nå kan se eksisterer, men må leve for den som ved Guds ufortjente godhet skal komme. Noe som øker vår forståelse av dette, er det som Paulus skriver: «Dere [vandret engang] i samsvar med tingenes ordning [aión] i denne verden [kósmos], i samsvar med herskeren over luftens makt, den ånd som nå virker i ulydighetens sønner. Men Gud, som er rik på barmhjertighet, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende sammen med Kristus selv da vi var døde i overtredelser — ved ufortjent godhet er dere blitt frelst — og han reiste oss opp sammen og satte oss sammen i de himmelske steder i forening med Kristus Jesus, for at hans ufortjente godhets overstrømmende rikdom i hans velvilje mot oss i forening med Kristus Jesus kunne bli lagt for dagen i de kommende tingenes ordninger.» — Ef. 2: 2, 4—7, NW.

29. a) Hva sikter vi altså til når vi taler om en ny verdens samfunn? b) Hvem tilveiebringer denne nye tingenes ordning og gjennom hvem?

²⁹ Ved tro ser vi derfor fram til at en ny tingenes ordning skal komme; og når vi bruker det så lenge benyttede og velkjente uttrykket «den nye verden» og omtaler oss selv som en ny verdens samfunn av Jehovas vitner, sikter vi i virkeligheten til denne kommende, nye tingenes ordning, denne nye tingenes tilstand, som det tales om i Bibelen ifølge den greske grunntekst. Denne nye ordning er en av de ordninger som Gud tilveiebringer ved hjelp av sin enbårne Sønn Jesus Kristus, som han også talte til menneskene gjennom for 1900 år siden. Det at Jesus talte, var selve høydepunktet på kunngjøringen av Guds frelsesbudskap til menneskeheten, noe som blir påpekt i Hebreerne 1: 1, 2 (NW), hvor det sies: «Gud, som for lenge siden talte ved mange anledninger og på mange måter til våre forfedre gjennom profetene, har ved enden av disse dager talt til oss gjennom en Sønn, som han har satt til arving over alle ting, og ved hvem han har gjort tingenes ordninger.»

30. a) Hvordan viser Alexander Campbells bibeloversettelse nøyaktig hva disiplene mente da de spurte Jesus angående hans nærvær og en bestemt ødeleggelse? b) Hvilket uttrykk blir benyttet i New World Translation?

³⁰ Etter at Guds Sønn hadde fortalt sine apostler om den kommende ødeleggelse av templet i den hellige byen Jerusalem, var det ikke angående ødeleggelsen av vår jordklode de stilte ham spørsmål. Alexander Campbellse «Oversettelse av Det nye testamente» (1835) gjør at vi ikke får den urette forståelse at det er jordkloden som skal ødelegges, for den gjengir Matteus 24: 3 på denne måten: «Da han satt på Oljeberget, henvendte hans disipler seg i enrom til ham og sa: Si oss: Når skal dette skje; og hva skal være tegnet på ditt komme og på avslutningen på denne tilstand?» Og Campbell gjengir Jesu misjonsbefaling i Matteus 28: 19, 20 på følgende måte: «Gå ut og omvend alle folkeslag idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alle de ting jeg har befalt dere; og se! jeg er alltid med dere, ja, helt til avslutningen på denne tilstand.» I stedet for uttrykket «avslutningen på denne tilstand» bruker New World Translation «avslutningen på tingenes ordning». Vi lever nå i tiden for denne «avslutningen». Vår tid er den høsttid som blir omtalt av Jesus i Matteus 13: 39.

31, 32. Hvilke velsignelser vil bli dem til del som forlater den nåværende tingenes ordning?

³¹ Det er ikke bare det at vi lever i avslutningen på en gammel ordning, men vi står også på terskelen til en ny ordning. Det er derfor forstandig å forlate alt som hører den nåværende tidsperiode til, for å oppnå liv i den kommende tingenes ordning. Jesus sa til sine apostler som hadde forlatt alt for å følge ham: «Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for det gode budskaps skyld som ikke skal få hundrefold nå i denne tidsperiode [denne kairós], hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer, under forfølgelse, og i den kommende tingenes ordning [aión] evig liv.» (Mark. 10: 29, 30; Luk. 18: 29, 30, NW) Dette vil bli et liv i forening med Jesus Kristus, som da skal ha en stilling og et navn som er over alle andre skapninger. Apostelen Paulus sier i denne forbindelse om Jesus:

³² Gud «oppreiste ham fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i de himmelske steder, langt over enhver regjering og myndighet og makt og ethvert herredømme og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne tingenes ordning, men også i den som skal komme». — Ef. 1: 19—21, NW.

33. Hvem tilkommer æren for denne kommende tingenes ordning?

³³ Vi har Jehova Gud å takke for at det skal komme en slik vidunderlig, ny tingenes ordning under Kristus, for han har gjort dette til sin evige hensikt. Vi slutter oss derfor til apostelen Paulus, som med følgende ord priste denne enestående, kjærlige Gud: «Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det som vi ber eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss, ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter [bokstavelig: tidsaldrenes tidsalder]! Amen.» — Ef. 3: 11, 20, 21.

[Fotnoter]

[Bilde på side 248]

Uten frukt for all tid (aión)

[Bilde på side 249]

Ikke formet etter denne tingenes ordning (aión)