gjør soning, fordi sjelen er i det.» (3 Mos. 17: 11) Ved at Jesu blod ble utgytt, ville han dø som et menneske. Det var menneskers synder det dreide seg om her, og derfor var det nødvendig at blodet fra et fullkomment menneskelig offer ble stenket på Guds alter, «for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder». (Heb. 10: 4) Jesus visste hva han måtte gjøre med sitt blod, for han kjente Guds lov: «Uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse.» — Heb. 9: 22.

(Fortsettes)

Spørsmål fra leserne

• Når boken From Paradise Lost to Paradise Regained på side 229 sier at trofaste Jehovas tjenere som dør nå, vil bli «ført tilbake i ’livets oppstandelse’ og få de samme velsignelser som de menneskene som overlever Harmageddon», menes det da at de kommer til å gifte seg og være med på å oppfylle forplantningsoppdraget? — F. B., U.S.A.

Med den uttalelsen det henvises til, som dreier seg om det som venter innvigde, døpte og trofaste Jehovas vitner som har håp om å få liv på jorden, menes det at de vil få de velsignelser som Bibelen sier at de er berettiget til. Det er ikke noe i Bibelen som antyder at de kommer til å gifte seg og være med på å oppfylle forplantningsoppdraget. Jesus sa ifølge Lukas 20: 35: «De som aktes verdige til å, få del i hin verden og i oppstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte.» Dette gjelder også dem som døde før Kristus trådte fram for Gud for å overlevere verdien av sitt menneskelige offer til gagn for sine trofaste etterfølgere her på jorden. Det gjelder altså også de trofaste fra Abel til døperen Johannes.

Derfor er det også slik at en kvinne som er blitt enke ved at hennes mann har dødd nå før Harmageddon, ikke er forpliktet til å vente på at hans oppstandelse fra de døde skal finne sted etter Harmageddon. Hun er fri til å gifte seg igjen med hvem hun vil, bare det skjer i Herren, og til å få barn med sin nye mann. Døden oppløser ekteskapsbåndet, som Romerne 7: 1—3 viser.

• Kan kristne mennesker la seg sterilisere for å unngå å få barn?

I dette spørsmål kan vi la oss lede av det prinsipp som ligger til grunn for den lov Gud ga gjennom Moses. Vi vet at hvis en som tilhørte Arons prestelige familie, hadde knuste stener, da kunne han ikke tjene som prest, og ingen som var seksuelt lemlestet, kunne komme inn i Jehovas menighet. Gud hadde så stor omsorg for de mannlige forplantningsorganer at hvis en kvinne som blandet seg opp i en slåsskamp mellom sin ektemann og en annen mann, grep fatt i den andre mannens kjønnsorganer for å udyktiggjøre ham, da skulle hånden hennes hugges av. (3 Mos. 21: 17—20; 5 Mos. 23: 1; 25: 11, 12) Når Gud hadde så stor omsorg for forplantningsevnen til sitt forbilledlige folk Israel, må han likeledes være interessert i sine åndelige israelitters forplantningsevne, for han gir dem rett til å være foreldre og oppdra barn i gudsfrykt.

Hvis et menneske var blitt sterilisert før han ble kjent med sannheten og han så fikk overleve Harmageddon, da måtte Gud ved menneskehetens Konge Kristus utføre et mirakel for å gjøre det mulig for vedkommende å få være med på å oppfylle forplantningsoppdraget.

Det blir i dag benyttet forskjellige andre metoder for å unngå svangerskap, og Selskapet uttaler seg ikke om disse metoder, men overlater det til hvert enkelt ektepar å treffe sin egen avgjørelse. (Se Vakttårnet for 1. oktober 1951, side 303; 1. august 1953, side 239.) Det er imidlertid absolutt galt av et menneske å tro at det er i orden at han lar seg sterilisere for å kunne ha større frihet til å tjene Riket og for å unngå de familieforpliktelser barn medfører. Hvis det er så om å gjøre for ham å unngå familieforpliktelser, bør han forbli ugift og på den måten, som Jesus sa, gilde seg selv for Guds rikes skyld. (Matt. 19: 12) Et menneske som lar seg sterilisere, gjør en urett mot sin ektefelle, som kanskje en gang kommer til å ønske å få barn, og som har rett til det. Vedkommende tenker kanskje