Har du «tro så sjelen blir bevart i live»?
«Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» — Heb. 10: 39, NW
1. Hvorfor tror de kristne på Jesu Kristi oppstandelse?
TERTULLIANUS, som ble omvendt til kristendommen i slutten av det annet århundre av vår tidsregning, skrev en gang angående Jesus Kristus: «Han ble begravd og oppreist fra de døde; dette er sikkert, for det er fullstendig usannsynlig.» Sett fra et menneskelig synspunkt er Kristi oppstandelse nettopp dette, nemlig «fullstendig usannsynlig». Likevel forsikrer Bibelen oss om at Kristi oppstandelse er en kjensgjerning. Bibelen gjengir for eksempel følgende ord av den kristne apostelen Peter angående «Jesus fra Nasaret»: «Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, ettersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den.» (Ap. gj. 2: 22—24) Kristi første disipler så den oppreiste Jesus, og noen av dem spiste og drakk til og med sammen med ham og snakket med ham. (Matt. 28: 5—10, 16—20; Ap. gj. 10: 40, 41; 1 Kor. 15: 3—8) De kristne i vår tid tror på Jesu Kristi oppstandelse fordi den er omtalt i Guds inspirerte Ord. De forstår dessuten at det som skjer i vår tid som en oppfyllelse av Bibelens profetier, bekrefter at Jesus Kristus lever og nå hersker i Guds himmelske rike. — 2 Tim. 3: 16, 17; Matteus, kapitlene 24 og 25.
2. Hvor viktig er det å ha tro?
2 Det kreves av Guds tjenere at de har tro. Jesus Kristus sa: «Ha tro til Gud!» (Mark. 11: 22) Den hebraiske profeten Habakuk gjenga hva Jehova hadde sagt, og sa: «Men den rettferdige skal leve ved sin tro.» (Hab. 2: 2, 4) Vi blir forsikret om at «den som tror på Sønnen [Guds Sønn, Jesus Kristus], har evig liv». (Joh. 3: 36) Alle som ønsker å oppnå Guds gunst og evig liv, må derfor vise sann tro.
3. Hva er tro?
3 Tertullianus’ uttalelse angående Jesu Kristi oppstandelse er blitt sitert som et eksempel på den «sterkeste form» for tro. Men hva er tro? Tro er blitt definert som «den sinnsinnstilling som betrakter en bestemt påstand som sann, uavhengig av hvorvidt dens sannferdighet er blitt fullstendig bevist». (The Encyclopedia Americana, 1956-utgaven, bind X, side 723) Apostelen Paulus, som ble en kristen etter at den oppreiste, herliggjorte Jesus Kristus på mirakuløs måte viste seg for ham (Ap. gj. 9: 1—19), har gitt følgende inspirerte definisjon av tro: «Tro er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses.» Ved sin tro «fikk mennesker i gammel tid vitnesbyrd» om at de hadde behaget Jehova. — Heb. 11: 1, 2, NW.
4. Hva var grunnen til at Abel hadde en «sikker forventning» om at Guds ord angående ’kvinnens ætt’ ville gå i oppfyllelse?
4 Den bibelske tro er en velbegrunnet forventning og ikke et grunnløst håp. Abel, som var den andre sønnen til de to første mennesker, Adam og Eva, viste tro. Abel var klar over at det Gud hadde sagt om at menneskene måtte dø som følge av den ulydighet de hadde vist da de spiste av frukten på «treet til kunnskap om godt og ondt», var sant. (1 Mos. 2: 16, 17) Han kunne merke de nedarvede, dødbringende virkninger av synden hos seg selv. (Rom. 5: 12) Han så også hvordan hans ulydige far, Adam, måtte arbeide hardt, slik Gud hadde sagt. Og i overensstemmelse med Jehovas dom over Eva opplevde hun stor møye i sitt svangerskap. (1 Mos. 3: 16—19) Disse kjensgjerningene viste at Gud er sannferdig, og de overbeviste Abel, de ga ham «den sikre forventning» om at også andre ting som Gud hadde sagt, ville gå i oppfyllelse, for eksempel de profetiske ordene som Jehova hadde rettet til Djevelen da han talte til slangen, som denne onde åndeskapningen hadde gjort bruk av for å få menneskene til å synde: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» — 1 Mos. 3: 15.
5. a) Hvordan viste Abel sin tro på at Guds ’kvinnes’ ætt skulle komme? b) På hvilken måte vitnet Gud om Abels gaver?
5 Abel viste sin tro på at Guds ’kvinnes’ ætt skulle komme, ved å frambære et dyreoffer til Jehova, et offer som på en billedlig måte skulle erstatte hans eget liv. Hans eldre bror, den troløse Kain, ofret bare blodløse grønnsaker. Kain utgjøt deretter sin brors blod og ble en morder, men Abel døde i vissheten om at han hadde behaget Jehova, idet «Gud vitnet om hans gaver» ved å godta det offer Abel hadde frambåret i tro. (Heb. 11: 4; 1 Mos. 4: 1—8) Kan din tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer sammenlignes med den tro som Abel ga uttrykk for ved sitt offer?
6. Forklar hvordan tro er «det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses».
6 Tro er også «det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses». Alt det som er skapt — solen, månen, stjernene og jorden — viser for eksempel tydelig de kristne at det finnes en Skaper, at han er virkelig, selv om det ikke er mulig å se ham med det menneskelige øye, ettersom han er en usynlig Ånd. (Joh. 4: 24; Rom. 1: 20—23) De kristne har derfor beviser for at Gud er til, og ved tro skjønner de «at tingenes ordninger ble brakt i stand ved Guds ord, slik at det som ses, ble til av ting som ikke kommer til syne». — Heb. 11: 3, NW.
Tro bevarer sjelen i live
7. Hva er en sjel, og hva kan skje med den?
7 Før Paulus definerte hva tro var, sa han angående de kristne: «Nå er vi ikke det slaget som viker tilbake til ødeleggelse, men det slaget som har tro så sjelen blir bevart i live.» (Heb. 10: 39, NW) Men hva er den sjel som en kan bevare i live ved å ha tro? Du er en levende sjel. Bibelen sier: «Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånd i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1 Mos. 2: 7) Det sies ikke her eller noe annet sted i Bibelen at mennesket har en udødelig sjel som er i stand til å fortsette å eksistere atskilt fra legemet etter døden. Jehova sa gjennom sin profet Esekiel: «Den sjel, som synder, den skal dø.» (Esek. 18: 4, eldre norsk overs.) Dette gjelder alle ufullkomne mennesker, «for det er ikke noe menneske som ikke synder», og «hvis vi sier: ’Vi har ingen synd,’ villeder vi oss selv, og sannheten er ikke i oss». — 1 Kong. 8: 46; 1 Joh. 1: 8, NW.
8. Hvilket håp om liv er det for de trofaste tjenere for Jehova som har vært døde i lang tid, og hvilket håp om liv har de som viser tro i dag?
8 De av Jehovas trofaste tjenere som har vært døde i lang tid, lever imidlertid i Guds øyne. Gud vil oppreise dem fra de døde og gjennom sin Sønn, Jesus Kristus, gjenreise dem til liv som levende sjeler. (Joh. 5: 28, 29) Abraham, Isak og Jakob vil være blant dem som blir oppreist. (Luk. 20: 37, 38) Ved å vise sin tro ved sine gjerninger kan en i dag være lik dem. Og ettersom det som skjer i vår tid som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at vi lever i de «siste dager» av denne tingenes ordning, er det nå mulig å vise en tro som vil bevare sjelen i live til evig tid. (2 Tim. 3: 1—5) Andre eksempler på menn fra fortiden som viste tro på Gud, vil hjelpe deg til å framelske «tro så sjelen blir bevart i live».
Tro i den patriarkalske tid
9. Hvordan ble Enok «bortrykt, så han ikke skulle se døden»?
9 I likhet med Abel viste Enok, «den sjuende fra Adam», tro på Jehova. Enok profeterte om fullbyrdelsen av Guds dom over de ugudelige. (Jud. 14: 15) I hvor høy grad må ikke Enoks ord ha pint hans religiøse fiender! De søkte uten tvil å drepe ham fordi han forkynte Jehovas dom. Men Gud «tok ham», slik at han ikke opplevde dødens veer. (1 Mos. 5: 24, NW) Enok ble således «bortrykt, så han ikke skulle se døden», men først «fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud». (Heb. 11: 5) Hvordan skjedde det? Det greske ordet som er gjengitt med «bortrykt» i Hebreerne 11: 5, betyr «overføre», «transportere» eller «skifte oppholdssted» og bringer tanken hen på det som hendte Paulus. Han ble på mirakuløst vis overført eller rykt inn i den «tredje himmel» og fikk et syn av den kristne menighets framtidige, åndelige paradis. (2 Kor. 12: 1—4) Enok, som ikke kjente noe til et åndelig paradis, var tilsynelatende i en lignende bortrykt tilstand og hadde et syn av det kommende, jordiske paradis, da Gud lot ham sove inn i døden, trygg for sine fiender. Gud har ikke lovt å gi deg et syn av det gjenopprettede paradis på jorden. Men tror du som en kristen at det vil komme? Det bør du. — 2 Pet. 3: 13; Heb. 11: 6.
10. Hva gjorde Noah i sin tid ved å vise tro?
10 I tro bygde Noah «i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus». Ved å vise en slik tro og i lydighet utføre rettferdige gjerninger fordømte Noah den vantro verden for dens onde gjerninger og viste at den fortjente å bli ødelagt. (Heb. 11: 7; 1 Mos. 6: 13—22) Men viser du en slik tro som Noah? I dag er forholdene slik de var på Noahs tid før den verdensomfattende vannflommen. Størsteparten av menneskene spiser, og drikker, gifter seg og fortsetter med sine daglige gjøremål uten å ta hensyn til Guds hensikter. De gir ikke akt på den kjensgjerning at Menneskesønnens, Jesu Kristi, lovte annet nærvær er en realitet. Men du behøver ikke å være lik dem. Vær i stedet åndelig våken og vis tro. Ditt liv avhenger av at du gjør det. — Matt. 24: 36—42.
11, 12. Til tross for at det å ta det lovte land i besittelse var en storslått framtidsutsikt, hvilke større ting ventet Abraham likevel på?
11 Abraham (Abram) hadde også stor tro. Hans hjemby, Ur i Kaldea, hadde mye å tilby av materielle ting. Men Abraham forlot Ur og bodde i telt i Kana’ans land. Dette gjorde han fordi han hadde tro på Jehova. Abraham ga akt på Guds påbud og stolte på hans løfte om å gjøre ham til et stort folk som skulle velsigne menneskene. Jehova lovte også å gi Abrahams ætt eller etterkommere et land. Abrahams sønn Isak og hans sønnesønn Jakob var ’medarvinger til det samme løfte’. — Heb. 11: 9; 1 Mos. 12: 1—9; 15: 18—21.
12 Det å kunne ta det lovte land i besittelse var en storslått mulighet. Men i tro så Abraham fram til noe som var enda større. «Han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.» Denne trofaste patriarken ventet på en himmelsk regjering hvis styre han skulle få leve under i framtiden. Abraham, Isak og Jakob ga ikke av mangel på tro avkall på sitt forhold til Jehova for å vende tilbake til Ur, noe som ville ha ført til ødeleggelse av deres sjel. Jehova ’skammer seg derfor ikke ved dem, ved å kalles deres Gud’. De bevarte sin tro på Gud like til sin død, og snart vil de bli oppreist til liv her på jorden, som utgjør en del av det område som denne ’staden’ eller himmelske regjering, Guds messianske rike, skal herske over. (Heb. 11: 10, 13—16, 20, 21) Gud har ikke pålagt deg å leve et slikt nomadeliv som Abraham, Isak og Jakob levde. Men er din tro sterk nok til at du ville være villig til å forlate materielle bekvemmeligheter hvis et oppdrag i den kristne tjeneste gjorde dette nødvendig? Er din tro av en slik art at det at du kanskje måtte lide materielle tap på grunn av forfølgelse, ikke ville få deg til å svikte Jehova?
13. Hva skjedde med Sara på grunn av hennes tro?
13 Noah, Abraham, Isak, Jakob og andre trofaste menn i gammel tid hadde hustruer som også bevarte sin tro på Jehova. Tenk for eksempel på Abrahams hustru Sara. Til tross for at hun var ufruktbar inntil hun var omkring 90 år gammel, og ’ikke lenger hadde det på kvinners vis’, ettersom hennes menstruasjon hadde opphørt, fikk hun ved tro «kraft til å grunnlegge en ætt, . . . da hun aktet ham trofast som ga løftet». Fra Abraham, som var så godt som død hva det å frambringe avkom angår, utgikk det en ætt. Sara fødte Isak, og gjennom ham ble det frambrakt barn, «så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle». — Heb. 11: 11, 12; 1 Mos. 17: 15—17; 18: 11; 21: 1—7.
14. Hva var det som gjorde det mulig for Abraham nesten å ofre Isak?
14 Abraham ble prøvd slik at han «så godt som ofret Isak», sin «enbårne sønn», det vil si, den eneste sønn han hadde med Sara, (Heb. 11: 17, 18, NW) Hva var det som gjorde det mulig for Abraham å gjøre dette? Det var tro på Jehova. Det er interessant å legge merke til at til tross for at oppstandelsen av de døde ikke er nevnt i beretningen i 1 Mosebok, hadde Abraham kjennskap til den og tro på at Jehova ville oppreise Isak, slik apostelen Paulus sier: «Men han regnet med at Gud var i stand til endog å oppreise ham fra de døde; og derfra fikk han ham også tilbake på en billedlig måte.» (Heb. 11: 19, NW) I løpet av et øyeblikk ville kniven i Abrahams hånd ha gjort ende på Isaks liv, men en engels røst hindret dette, slik at Abraham på en måte fikk sin sønn tilbake fra de døde. — 1 Mos. 22: 1—19.
15. Hva viste Josef tro på da han lå for døden?
15 I Egypt sa Jakobs sønn Josef mange år senere til sine brødre: «Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder opp fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob.» (1 Mos. 50: 24—26) Josef hadde tro på at israelittene skulle komme ut av Egypt, og nevnte det da han skulle til å dø. (Heb. 11: 22) Han hadde en urokkelig tro på Jehova like til sin død. Har du en lignende tro på Gud!
Tro på Jehova som en befrier
16, 17. a) Hvilken avgjørelse traff Moses i tro? b) Hvilken belønning så han fram til å få del i?
16 Den mannen Jehova benyttet i år 1513 f. Kr. da han utfridde israelittene av trelldommen i Egypt, var Moses. (2 Mos. 3: 1—10; 12: 37, 38) Etter at Moses var blitt født, hadde hans foreldre i tro holdt ham skjult i tre måneder. Deretter hadde de lagt ham i en kiste som var laget av papyrus, og satt ham ut i sivet i Nilen. Her fant Faraos datter ham. Hun «fostret ham og tok ham i sønns sted», slik at han «ble opplært i all egypternes visdom». Han ble også «mektig i ord og gjerninger». (2 Mos. 2: 1—10; Ap. gj. 7: 21, 22; Heb. 11: 23) Den egyptiske utdannelsen og materialismen ved det egyptiske hoff fikk imidlertid ikke Moses til å tilbe Egypts mange falske guder. «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk [israelittene] enn å ha en kortvarig nytelse av synden.» Hvorfor gjorde han det? Fordi han «aktet Kristi vanære [det privilegium å være Guds salvede] for en større rikdom enn Egypts skatter». (Heb. 11: 24—26) Som medlem av den kongelige familie kunne Moses ha forsøkt å oppnå en fremtredende stilling i Egypt. Men hvis han hadde gjort det, ville han antagelig nå ha vært glemt, i likhet med mange av Egypts faraoner som hovedsakelig er blitt kjent på grunn av sine rikt dekorerte gravsteder, som arkeologene har avdekket. I motsetning til dem blir Moses husket som en troens mann som Gud ga et enestående privilegium.
17 Moses viste tro og «så fram til lønnen», å bli oppreist og oppnå evig liv på jorden i Guds nye ordning. (Heb. 11: 26) I tro forlot Moses Egypt og vendte tilbake mange år senere. Der feiret han den første påsken sammen med sine israelittiske brødre og dro deretter ut av Egypt sammen med dem. «Ved tro gikk de gjennom det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.» Etter Moses’ død gikk israelittene i tro fra seier til seier i Kana’an og inntok blant annet byen Jeriko, hvor skjøgen Rahabs liv ble spart fordi hun hadde tatt imot de israelittiske speiderne med fred. (Heb. 11: 27—31) Har du en urokkelig tro på Jehova og på hans makt til å bringe utfrielse?
Andre eksempler på tro
18. Hva hjalp Jehova Gideon og Barak til å gjøre på grunn av deres tro?
18 Paulus sier at tiden ville bli ham for kort hvis han skulle fortelle om enda flere eksempler på tro (Heb. 11: 32), for eksempel om Gideon, som ved Jehovas makt og med en hær på bare 300 mann drev de undertrykkende midianittene på flukt og knuste deres militærmakt. (Dommerne, kapittel 7) En annen troens mann var Barak, som ble oppmuntret av profetinnen Debora. I tro møtte Barak Siseras overlegne hærstyrke, og Jehova ga ham seier, en seier som ble lovprist i Deboras og Baraks gripende sang. — Dommerne, kapitlene 4 og 5.
19. Hva besto Samsons siste troshandling i?
19 Et annet eksempel på tro var Samson, filistrenes veldige fiende. Trass i at filistrene til slutt tok ham til fange og blindet ham, førte han ødeleggelse over mange av dem da han selv døde, ved å rive ned stolpene i det huset hvor de var samlet for å ofre til den falske guden Dagon. Samson var ikke en sinnsforvirret selvmorder. Han forårsaket ikke at hele huset falt sammen fordi han var fortvilt og mente at han var fullstendig mislykket og derfor ønsket å gjøre ende på en elendig tilværelse. Nei, det krevde tro å be Jehova Gud om tilstrekkelig styrke til å ta hevn over de forsamlede filistrene, Jehovas og hans folks fiender. — Dom. 16: 18—30.
20, 21. a) Hvordan viste Jefta og hans datter tro? b) Nevn andre før-kristne eksempler på tro.
20 Jefta, som Jehova lovte seier over de undertrykkende ammonittene, viste også stor tro. Det gjorde han for eksempel da han oppfylte det løfte han hadde gitt Gud, nemlig å hellige sin datter, som var jomfru, til tjenesten for Jehova. (Dom. 11: 29—40) Er du like sterk i troen som Barak, Debora, Samson og andre før-kristne vitner for Jehova? Oppfyller du i likhet med Jefta og hans datter trofast ditt løfte til Gud om å tjene ham? — Sl. 50: 14; Pred. 5: 3, 4.
21 David beseiret i tro på Jehova filisterkjempen Goliat og ble en modig kriger og konge som kjempet for Jehovas folks interesser. På grunn av sin tro var han en mann etter Guds hjerte. (1 Sam. 17: 4, 45—51; Ap. gj. 13: 22) Samuel tjente Jehova helt fra barndommen av og ga aldri avkall på sin tro på Gud. (1 Sam. 1: 19—28; 7: 15—17) Det var naturligvis også andre profeter som viste stor tro på Jehova. Paulus omtaler dem som «ved tro seiret over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokte ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike». — Heb. 11: 33, 34.
22. a) I hvilken forstand vil den oppstandelse som noen før-kristne vitner for Jehova så fram til, bli en «bedre oppstandelse»? b) Hvordan blir de ikke «gjort fullkomne» uten de salvede kristne?
22 De trofaste profetene Elias og Elisa fikk kraft fra Jehova til å oppreise to kvinners sønner fra de døde (1 Kong. 17: 17—24; 2 Kong. 4: 17—37), og Paulus talte om kvinner som fikk sine døde igjen ved oppstandelse. Han fortsatte imidlertid med å si: «Andre ble utspent til pinsel og ville ikke ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse.» (Heb. 11: 35) Det er en «bedre oppstandelse» enn den som Gud iverksatte gjennom Elias og Elisa. Hvordan det? Jo, de som den gang ble oppreist, måtte dø igjen senere, mens trofaste før-kristne vitner vil bli oppreist på jorden i Guds lovte, nye ordning og ikke behøve å dø igjen. Paulus sier videre angående disse vitnene at «enda alle disse hadde fått vitnesbyrd på grunn av sin tro, fikk de likevel ikke se oppfyllelsen av løftet, for Gud hadde forutsett noe bedre for oss [Kristi salvede etterfølgere], for at de ikke skulle kunne bli gjort fullkomne uten oss». (Heb. 11: 39, 40, NW) Oppstandelsen av de 144 000 salvede kristne er en oppstandelse til liv i himmelen, og den begynte i 1918, etter at det himmelske rike var blitt opprettet i 1914. (Åpb. 12: 1—5; 14: 1, 4; 20: 4—6; 1 Kor. 15: 50—55) De kristne som har del i denne oppstandelsen, blir «gjort fullkomne» i himmelen før den jordiske oppstandelse av de trofaste før-kristne vitner for Jehova finner sted.
23. Nevn noen av de andre eksempler på tro som Paulus omtaler.
23 Paulus nevner også andre vitner som var eksempler på grunn av sin tro, og sier: «Andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel; de ble steinet, gjennomsaget [Esaias skal ifølge en usikker jødisk tradisjon ha dødd på denne måten på kong Manasses ordre], fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i geiteskinn, de led mangel, trengsel, hard medferd . . . De vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.» Når en tenker over den tro de viste ved sine gjerninger, må en være enig med Paulus, som sa: «Verden var dem ikke verd.» — Heb. 11: 36—38.
24, 25. a) Viste de første kristne tro? b) Finnes det noen i vår tid som viser en lignende tro på Jehova?
24 Det er trosstyrkende å tenke over den trofasthet som denne ’store sky’ av før-kristne vitner for Jehova viste. (Heb. 12: 1) Men de første kristne viste en lignende tro, slik det framgår av de kristne greske skrifter. Også om de første kristne er det blitt sagt: «Undertiden ble de torturert og kastet for sultne, ville dyr i arenaen for å underholde folk. Men forfølgelsen tjente bare til å styrke deres tro og fikk mange til å gå over til deres tro.» — From the Old World to the New av Eugene A. Colligan og Maxwell F. Littwin, 1932, sidene 90, 91.
25 En slik tro på Jehova Gud eksisterer imidlertid fortsatt. Jehovas vitner viser fryktløst en slik tro. (Matt. 10: 28) Genevieve de Gaulle, en niese av Charles de Gaulle, Frankrikes tidligere president, sa angående de kvinnelige Jehovas vitner som satt i nazistenes konsentrasjonsleir Ravensbrück: «Alle sammen viste et meget stort mot, og det endte med at selv SS-folkene fikk respekt for dem. De kunne ha sloppet fri øyeblikkelig hvis de hadde fraskrevet seg sin tro. Men de holdt ikke opp med å yte motstand. Det lyktes dem til og med å få bøker og traktater inn i leiren, og mange ble hengt for dette.» Eugen Kogan skrev i sin bok The Theory and Practice of Hell: «En kan ikke komme bort fra det inntrykk at SS-folkene psykologisk sett aldri var helt på høyde med utfordringen fra Jehovas vitner.» (Side 43) Og professor Ebenstein, som er knyttet til Princeton universitet, sa: «De lidelser Jehovas vitner måtte gjennomgå i leirene, var til og med verre enn dem som jødene, pasifistene eller kommunistene måtte gjennomgå. Enda så liten sekten er, synes hvert medlem å være som en festning som kan ødelegges, men ikke inntas.» — The Nazi State.
26. Hva vil den kristne tro føre til?
26 Hvis du har og bevarer en lignende tro på Gud, vil du oppnå evig liv. Apostelen Peter skrev om kristne som nådde fram til «målet for deres tro, deres sjelers frelse». (1 Pet. 1: 9, NW) Men du spør kanskje: «Hva kan jeg gjøre for å ha en sunn tro?» Vær forvisset om at det er mye du ved Jehovas hjelp kan gjøre.
[Bilde på side 438]
Kan din tro på Jesu gjenløsningsoffer sammenlignes med den tro som Abel ga uttrykk for ved sitt offer?
[Bilde på side 439]
I tro bygde Noah en ark til frelse for sitt hus. Har du en slik tro som Noah, trass i at mange i vår tid mangler tro
[Bilde på side 440]
Abraham viste tro ved å reise fra materielle bekvemmeligheter og bo i telt i Kana’an
[Bilde på side 441]
Har du tro på Jehova som en befrier? Det hadde Moses, og han opplevde å bli utfridd ved Rødehavet