død, og fornektet med glede seg selv og ble døpt som et symbol på at de hadde innvigd seg til Jehova for å gjøre hans vilje. (Matt. 16: 24; 28: 19, 20) Det var ikke bare noen få som tok dette viktige skritt. I løpet av bare ett år var det i 181 land 297 872 som ble døpt av Jehovas vitner. Alle disse er mennesker som har studert Bibelen’ som vet hva den lærer, og som ikke unnlater å gi sin tro offentlig til kjenne. (Rom. 10: 9, 10) De gjorde seg iherdige anstrengelser for å bli kvalifisert til å bli døpt fordi de verdsetter et godt forhold til Gud. Har du også en slik verdsettelse? De som har det, kan vente å få del i store velsignelser, både nå og i framtiden.

Verdsett det som hører Gud til

1, 2. Hvilket fint eksempel på en som viste verdsettelse, henledet Jesus sine disiplers oppmerksomhet på i templet i Jerusalem?

DA JESUS en dag var i templet i Jerusalem, gjorde han sine disipler oppmerksom på en som viste verdsettelse av det som hører Gud til. I folkets påhør hadde Jesus nettopp advart sine disipler mot «de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la seg hilse på torgene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene». Disse hadde ikke virkelig respekt for Guds hus for tilbedelse. I stedet søkte de å utnytte det til sin egen fordel, idet de henledet oppmerksomheten på seg selv. I dette tempel så Jesus hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten. Han så også en fattig enke legge to små mynter av liten verdi i den, og han henledet sine disiplers oppmerksomhet på det som skjedde, idet han sa: «Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mer enn alle. For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.» — Luk. 20: 45—47; 21: 1—4.

² Det er interessant å legge merke til at Jesus sa at denne kvinnen, som la to mynter av liten verdi i tempelkisten, hadde «lagt mer enn alle». Jesus visste at denne kvinnen verdsatte templet. Hun visste at templet måtte vedlikeholdes, og hun kom derfor med sitt bidrag. «Hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.» Hva var det med dette tempel som fikk den fattige enken til å vise en slik verdsettelse?

 3. Hva var det enken verdsatte i forbindelse med dette tempel?

³ Det var til dette tempel at jøder fra alle områder i Israel kom minst tre ganger i året for å feire spesielle høytider i forbindelse med den sanne tilbedelse. Det var til dette tempel denne enken kunne komme med sine offer og be prestene om å frambære dem for Jehova, for at hun skulle få tilgivelse for sine synder, og for å gi uttrykk for sin takknemlighet. Det var her hun kunne få høre Guds Ord bli opplest og forklart. Det var her hun kunne få besvart sine spørsmål angående Jehova og hvordan hun kunne anvende hans lov. Her kunne hun ha fellesskap med de eldste i Guds menighet og med sine venner som også kom til templet for å tilbe Gud. Hun hadde stor verdsettelse av templet. Med tro på at Gud ville dekke hennes behov, satte hun tilbedelsen av ham på førsteplassen uten å bekymre seg om hvorvidt hun hadde det nødvendige til livets opphold. — Jevnfør Matteus 6: 31—33.

 4. Hva er Guds store, åndelige tempel, og hvordan bør vi betrakte det?

⁴ Dette templet i Jerusalem, som en gang var sentret for tilbedelsen av Jehova her på jorden, eksisterer ikke lenger. Fordi det