med disse frammøtene er ikke å få alle til å gå ut i tjenesten praktisk talt hver eneste dag i uken. Frammøtene til felttjeneste skal være en hjelp for oss.

Husmødre som har vantro ektemenn som vil at de skal være hjemme om søndagene, kan benytte seg av frammøtene om formiddagene eller ettermiddagene i løpet av uken. Noen kan ta del i tjenesten før bokstudiet om tirsdagen, men for andre passer det kanskje bedre å gå ut i tjenesten onsdag kveld. Noen kan kanskje ta del i bladarbeidet om lørdagen, mens andre bare kan ta del i tjenesten om søndagen. De mange frammøtene gjør det mulig for alle å ta del i tjenesten til de tider som passer dem, og ingen behøver å føle seg tvunget til å ta del i tjenesten når det ikke passer for dem.

Ikke alle er sterke og energiske. Noen kan kanskje bruke bare én eller to timer i tjenesten søndag formiddag eller ettermiddag, mens andre kan bruke tre timer. Det er bedre å bruke én time i tjenesten enn ikke å ta del i tjenesten i det hele tatt. I slike tilfelle kan det være oppmuntrende å tenke på enken med de to skjervene. Hun ga alt hun hadde. Grunnen til at hun ga så lite, var ikke at hun ikke ønsket å gi mer. — Luk. 21: 1—4.

Vi bør derfor alle granske oss selv. Hvis vi helhjertet tar del i tjenesten for Jehova, har vi grunn til å glede oss. Men hvis vi ikke tar del i tjenesten fordi vi heller vil gjøre noe annet, bør vi gjøre noe for å bli mer åndeligsinnet.

Nok åndelig føde til alle

Også når det gjelder det å lese Selskapet Vakttårnets publikasjoner må hver enkelt vurdere sin egen situasjon. Noen har bedre tid til å lese enn andre, og noen leser fortere eller har lettere for å oppfatte forskjellige ting enn andre. Vi kan sammenligne den åndelige føde vi får, med den føde som blir servert ved et stort gjestebud, og som alle gjestene, både unge og gamle, store og små, forsyner seg av. Ikke alle kan spise like mye, men det er nok føde til alle. Slik er det også når det gjelder den åndelige føde. — Es. 25: 6.

Det er kanskje ikke mulig for alle å lese alt som Selskapet utgir, men alle bør i hvert fall forsøke å få tid til å lese Bibelen regelmessig og lese Selskapets offisielle organ, Vakttårnet, fra første til siste side. Hvis vi ikke gjør dette, bør vi spørre oss selv om vi gjør forstandig bruk av den tid vi har til rådighet. Leser vi verdslige blad i stedet for Vakttårnet? Bruker vi unødvendig mye tid til å lese aviser eller til å se på fjernsyn?

Hva så med Våkn opp!? For at det skal kunne interessere mange slags mennesker, inneholder det artikler om mange forskjellige emner. En søster er kanskje ikke interessert i en artikkel om vedlikehold av biler, og en bror er kanskje ikke interessert i en artikkel om søm. Alle vil imidlertid finne noe som interesserer dem.

Vi må ikke undervurdere betydningen av å lese Våkn opp! Hvis det er mulig, bør vi lese alt som står i dette bladet. Våkn opp! beskytter oss mot den menneskedyrkelse som verdslige tidsskrifter oppfordrer til ved å framheve personer, og gir oss samtidig det rette, teokratiske syn på de ting som blir drøftet. I verdslige tidsskrifter kan det for eksempel stå om den «nye moral», men det står ikke noe om hvilket syn Gud har på den. Slike tidsskrifter har kanskje interessante artikler om hus hvor det spøker, men de kan ikke fortelle noe om årsaken til spøkeriene. Artiklene i Våkn opp! er utarbeidet av Guds organisasjon, som er interessert i vår åndelige velferd. — Rom. 8: 6.

Som Jehovas kristne vitner har vi virkelig mye å gjøre. Vi skal lese Bibelen og studere bibelsk litteratur, overvære møter og ta del i felttjenesten, men hvis vi forstår at grunnen til at vi har så mye å gjøre, er at vårt arbeid er så viktig, og at vi lever i en meget alvorlig tid, vil vi ikke klage. Det er en beskyttelse for oss at vi har så mye å gjøre. Og hvis vi bruker sunn dømmekraft, vil vi stille rimelige krav til oss selv, noe som vil være til vårt eget gagn og til ære for Jehova.

Gud har også skapt beinene

● Da Jehova nevnte for Job de vidunderlige ting han har skapt, sa han blant annet at flodhestens «bein er som kobberrør, dens knokler som jernstenger». (Job 40: 13) Det lille beinet i menneskets øre som kalles stigbøylen, er like fantastisk. Det er bare mellom 2,6 og 3,4 millimeter langt og veier bare mellom 2,0 og 4,3 milligram. Den Gud som har skapt flodhestens sterke knokler, har også skapt dette lille beinet.