En bemerkelsesverdig generasjon
Hvorfor er den uten sidestykke? Hva enden på den vil bety for deg
«SLEKT går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig,» sies det i Predikerens bok, kapittel 1, vers 4. Ifølge historieskriveren Lukas’ utregninger levde det 76 generasjonera mennesker i løpet av de 4024 årene som gikk mellom tiden for Adams skapelse og Jesu fødsel som menneske. (Luk. 3: 23—38) På den annen side vet vi ikke hvor mange generasjoner som har levd siden Jesu tid, for vi mangler nøyaktige data. Vi vet at det ikke er lett å avmerke en generasjon uten å henvise til en rekke omstendigheter eller en tidsperiode da bestemte personer levde.
Til hjelp for oss henleder Bibelen vår oppmerksomhet på en del velkjente generasjoner og identifiserer dem ved å forbinde dem med kjente personer. Vi leser for eksempel om den generasjon som druknet i vannflommen på Noahs tid. Mange vil også huske generasjonen på Lots tid, som ble ødelagt da det regnet ild ned over byene Sodoma og Gomorra. Vi leser også om den generasjon av mennesker som levde på samme tid som Jesus Kristus og var vitne til de mirakler han utførte, men likevel overså dem fullstendig. Denne generasjon fikk en tragisk ende i år 70.
Det er imidlertid en annen generasjon som er av langt større betydning, noe Jesus påpekte da han var her på jorden. Den skulle være det mest betydningsfulle slektledd i menneskehetens historie, en virkelig bemerkelsesverdig generasjon, for Jesus lovte at i denne generasjonens levetid skulle han vende tilbake og herske usynlig fra himmelen som konge i Guds rike. Jesus nevnte en rekke hendelser som skulle skille denne generasjon ut fra andre på en slik måte at de som ønsket det, kunne gjenkjenne den uten vanskelighet. Slå opp i din bibel i Lukas’ 21. kapittel, og merk deg noen av de kjennetegn som Jesus her oppga.
I vers 10 sier Jesus: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» Dette skulle ikke være alminnelige kriger, men hele forbund av nasjoner som skulle kjempe mot hverandre i verdenskriger! Jesus fortsatte med å si: «Og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der.» Alt dette — verdenskriger, store jordskjelv, pest, matmangel, verdensomfattende lovløshet og forfølgelse av de kristne — skulle i denne generasjonens levetid gjøre seg gjeldende i en grad som aldri før. Så uvanlige og fryktinngytende skulle forholdene bli, sa Jesus, at menneskene skulle falle i «avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike». — Luk. 21: 10—17, 25, 26; se også Matteus 24: 3—14.
Hva disse hendelsene betyr
Etter å ha beskrevet disse og andre kjennetegn som skulle vise at han var nærværende for annen gang, og da som konge i Riket, kom Jesus med denne illustrasjonen: «Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.» — Luk. 21: 29—31.
Trenger vi vel noen til å fortelle oss at sommeren er nær, når vi ser at knoppene på trærne springer ut? For folk som bor i landdistriktene, er dette signalet til å forberede seg til den travle tiden som ligger foran dem. Ja, Jesus understreket at akkurat som det at knoppene på trærne springer ut, har sin spesielle betydning, har også det at alle disse forutsagte tingene finner sted innenfor levetiden til én generasjon, sin spesielle betydning. Jesus sa at dette betydde at Guds rike, som en så lenge hadde bedt om måtte komme, var nær. Ja, det betyr at Jesus Kristus hersker midt iblant sine fiender, og at han på den nær forestående dag da Gud skal ta hevn, skal utøve sin makt og ødelegge alle motstandere av Guds rike. — Sl. 110: 1, 2; Heb. 10: 12, 13; Åpb. 12: 7—12; 17: 1—20: 3.
Hvilken generasjon?
Hvilken framtidig generasjon var det Jesus tenkte på? Kan det pekes på en generasjon siden hans tid som har opplevd verdensomfattende kriger, store jordskjelv, fryktelige farsotter, utbredt hunger, lovløshet i mye større grad en før, forfølgelse av de kristne, frykt som er så sterk at den lammer menneskene, og andre ting som han forutsa i sine profetier? Bonden kan se på trærne om våren og vite at sommeren er nær. Kan vi ved å undersøke hendelsene i vår generasjon vite at Guds rike er nær?
Betrakt forholdene i verden. Har du ikke lagt merke til at i vår tid har hele folk og riker mobilisert og kastet seg ut i kriger som har vært forskjellige fra alle tidligere kriger? Som en innrømmelse av den kjensgjerning at krigen 1914—1918 var forskjellig fra alle foregående kriger, kaller historikerne den for DEN FØRSTE VERDENSKRIG. Den var den første krig i sitt slag. Dette at ’folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike’, er imidlertid bare en del av tegnet. Har de andre delene av tegnet også vist seg i denne generasjon siden 1914?
Se på kjensgjerningene. Er det ikke sant at hele den siviliserte verden ble herjet av en influensaepidemi like etter den første verdenskrig, og at denne epidemien krevde flere menneskeliv enn krigen hadde gjort? Har ikke sykdommer av mange slag fortsatt å hjemsøke jorden siden da? Har det ikke oppstått stor hungersnød på grunn av ødelagte avlinger og mangel på arbeidskraft i jordbruket, ofte samtidig med dårlig årsvekst, fordi millioner av menn i sin beste alder er blitt tvunget ut i krigen? Men som Jesus sa, dette var bare begynnelsen til veene. — Matt. 24: 7, 8.
Etter den annen verdenskrig har vi opplevd at nasjonene truer hverandre med sine kjernefysiske arsenaler i en kald krig. Hele nasjoner skjelver i frykt for det de er sikre på vil bli en tredje verdenskrig, utkjempet med atomvåpen som er mye mer ødeleggende enn noen som er brukt hittil. På samme tid tar lovløsheten mer og mer overhånd. «Vi står overfor en tid da lovløsheten er mer utbredt enn noensinne før i nasjonens historie,» uttalte J. Edgar Hoover, sjefen for det amerikanske føderale politi. Autoriteter i andre land sier at situasjonen der er den samme. I en verden med slike forhold er det at Jehovas vitner forkynner Guds rike som menneskehetens eneste håp, og fordi de gjør dette, lider de under fryktelige forfølgelser, akkurat som Jesus forutsa.
Er ikke dette nettopp de ting som like tydelig som knopper på trærne skulle fortelle oss at «Guds rike er nær»? Jo, det er de. Det er tydelig at den generasjon som Jesus ba oss være oppmerksom på, er den som så begynnelsen til alle disse tingene i 1914!
Denne generasjons framtid
Hva vil det endelige resultat av disse hendelsene bli? Hva kommer til å skje med vår generasjon? Jesus antydet noe om dette da han sa: «Sannelig sier jeg dere: Denne generasjon [som har levd siden 1914] skal slett ikke forgå før alle ting skjer.» Det er absolutt nødvendig å få rede på hva disse «alle ting» som Jesus omtaler, innbefatter. — Luk. 21: 32, NW.
Det spørsmål som apostlene stilte Jesus for å få ham til å oppgi alle disse tegn, gir oss en pekepinn. Ifølge apostelen Matteus spurte de: «Når skal disse ting skje, og hva skal tegnet være på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» De ville vite noe om «avslutningen på tingenes ordning», eller «verdens ende» som noen oversettelser sier. Jesus sa blant annet at det gode budskap om riket skulle forkynnes tilstrekkelig mye, «og så skal enden komme». — Matt. 24: 3, 14, NW.
Den ende som Jesus snakket om, skulle ikke komme som et resultat av at nasjonene kastet seg ut i en katastrofal atomkrig — et såkalt kjernefysisk Harmageddon. Nei, «enden» sikter til den fullstendige ende for den nåværende onde tingenes ordning som skal ødelegges av Guds himmelske eksekusjonsstyrker. Da Jesus sa at ’denne generasjon ikke skulle forgå før alle ting skjer’, mente han derfor at denne generasjon skulle være vitne til at Gud tok hevn, og det på en måte som ville være like ødeleggende som vannflommen på Noahs tid, som utslettet en hel generasjon av onde mennesker. — Es. 61: 2; Matt. 24: 37—39.
Jesu profeti om en verdensomfattende ødeleggelse av det onde er virkelig bemerkelsesverdig, kanskje til og med utrolig for enkelte, men vi kan ha tillit til Jesu ord. Han fortsatte med å gi en forsikring om at vi kan stole på hans ord, for han sa: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» — Luk. 21: 33.
Det er Guds fiender i himmel og på jord som skal forgå når Gud fullbyrder dommen over denne onde tingenes ordning. Det er disse fiendene som utgjør «de himler som nå er, og jorden» som apostelen Peter sa er «spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt». Men selv om de nåværende onde himler og den onde jord skal forgå for å gi plass til ’nye himler og en ny jord’, skal ikke Jesu ord forgå, men bli oppfylt. Vi kan være fullstendig overbevist om at denne generasjon vil få oppleve at Gud demonstrerer sin makt over det onde på den mest storslagne måte siden Noahs tid. — 2 Pet. 3: 7, 13.
Det angår deg
Det at du tilhører denne bemerkelsesverdige generasjon, er noe som berører deg selv og din framtid. Du kan ikke komme utenom det. Du må treffe et valg, og du må gjøre det snart. Bevisene blir flere og flere, og de viser tydelig hva framtiden vil bringe, like tydelig som når knoppene på trærne varsler at sommeren kommer. Ettersom Jesus talte sin himmelske fars uforgjengelige ord, kan vi være forvisset om at alt som er forutsagt, skal bli oppfylt, innbefattet. Guds rettferdige krig som skal gjøre ende på alle hans motstandere.
Det er derfor nødvendig at du treffer et rett valg. Du ønsker sikkert ikke å få samme skjebne som den som rammet den ulydige generasjon på Noahs tid. Du ønsker ikke å bli ødelagt med ild slik Sodoma og Gomorra ble. Du ønsker ikke å bli fordømt av Gud i likhet med den generasjon av jøder som høstet fruktene av sine gjerninger i år 70. Det finnes bare en vei til frelse. Du må være villig til å la Gud bruke deg i samsvar med sine hensikter ved at du slutter deg til hans trofaste folk på jorden, hans vitner, og deltar i det arbeid som de utfører. De vil med glede hjelpe deg til å ta alle skritt som er nødvendige for å oppnå Guds godkjennelse og få overleve, slik at du kan komme inn i hans vidunderlige nye tingenes ordning.
[Fotnote]
a Dette kan en komme fram til ved å unnlate å regne Kenan i Lukas 3: 36 som et eget slektledd, men som et tilnavn til Arpaksad, mens en regner Hananja som et eget ledd. — 1 Krøn. 3: 19, 21.